Gå til innhold
Hundesonen.no

Når få første mobil?


Guest Dratini

Recommended Posts

Guest Dratini

Nå har vi omsider fått spørsmålet fra Junior: Kan jeg få en egen mobil?

Hvilken alder synes dere at det er greit at unger får egen mobil (med kontantkort)?

Junior har akkurat gått ut av første klasse og jeg synes det er tidlig å få mobil, men han ønsker seg det så innmari til han begynner i andre klasse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi omsider fått spørsmålet fra Junior: Kan jeg få en egen mobil?

Hvilken alder synes dere at det er greit at unger får egen mobil (med kontantkort)?

Junior har akkurat gått ut av første klasse og jeg synes det er tidlig å få mobil, men han ønsker seg det så innmari til han begynner i andre klasse.

Tja. Har dere stort behov for det? Har han stort behov for mobil? Har alle vennene mobil? Er han ofte på steder hvor det er praktisk for dere eller han å kontakte hverandre på mobil? Man vet jo fremdeles ikke alle konsekvenser som f.eks. stråling mobilen kan påføre mennesker, så det er vel ikke så forferdelig å være litt restriktiv heller? Men noen ganger kan man jo lure på hvordan man overlevde i "gamle dager" uten mobil?! :wub:

Jeg synes at det er vanskelig å si en bestemt alder, det kommer vel litt an på individet. Jeg husker at som hestejente så var det jo veldig praktisk å kunne ha mobiltelefon når man var i en stall langt ute i gokk uten fasttelefon, men skulle man være hos venner så hadde de jo alltids en fasttelefon man kunne låne. Egentlig er det jo litt synd nå som alle bruker mobil, for jeg får jo ikke prate med foreldre og familie til venner på telefonen lengre. :wub:

Litt mye ot men... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider



  • Snakk med andre foreldre i klassen, hør hva de synes, eventuelt vær enige om at "ingen får mobil før ______.."
  • Når du synes det hadde vært praktisk at han har mobil, henting, bringing, venner, sen hjem til middag, osv...

Ellers synes jeg ikke barn på den alderen trenger mobiltelefon...

Det må være et praktisk behov, ikke et "status-krav"...

Uten at jeg vet opp eller ned på mentalitet og modenhet på barn.... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm. Jeg vet ikke? Jeg fikk ihvertfall mobil før "alle andre", fordi at jeg farta mye rundt da jeg var liten, og ingen visste noen gang hvor jeg var. Jeg tror ikke jeg gjorde noe med den, bortsett fra å ha den, også ble jeg ringt og kunne ringe hjem, hvis det trengtes. Så det var veldig greit for oss, sånn sett. Når det er sagt, så er det en stund siden jeg var så ung nå, så en mobil var en klatt med dingser som man kunne trykke på for å ringe noen. I dag er det jo om å gjøre å ha det nyeste, beste og dyreste, så kanskje det hadde vært greit, som Tore sier, å snakke med de andre foreldrene i klassen og høre hva som er best (å gjøre).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes, strengt tatt, at han ikke trenger egen mobil. Når han skal på aktiviteter så må vi kjøre han (vi bor ikke så veldig sentralt). På skolen så er det noen i klassen som har mobil, men ikke alle. Han tar buss til/fra skolen, så han trenger ikke mobil for å varsle at han skal hentes o.l.

Her i nærområdet så er det innen en radius på 2 km fra huset vårt kun en gutt på hans alder (året yngre enn junior). Ellers så er de minst 3-4 år eldre (og da er det mer "naturlig" at de har mobil). Junior er bare 6 år enda (blir 7 i november), så jeg synes det er veldig tidlig (men kanskje jeg som er "gammeldags"? :wub: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes, strengt tatt, at han ikke trenger egen mobil. Når han skal på aktiviteter så må vi kjøre han (vi bor ikke så veldig sentralt). På skolen så er det noen i klassen som har mobil, men ikke alle. Han tar buss til/fra skolen, så han trenger ikke mobil for å varsle at han skal hentes o.l.

Her i nærområdet så er det innen en radius på 2 km fra huset vårt kun en gutt på hans alder (året yngre enn junior). Ellers så er de minst 3-4 år eldre (og da er det mer "naturlig" at de har mobil). Junior er bare 6 år enda (blir 7 i november), så jeg synes det er veldig tidlig (men kanskje jeg som er "gammeldags"? :wub: ).

Hvis han ikke trenger den, så synes jeg at det bare er å vente litt til. Jeg er enig, og synes at 6 år er tidlig, så jeg er vel gammeldags jeg også... :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Det skinner vel gjennom hva jeg mener også. For hva skal en 6åring med egen mobil?

Jeg må ta en runde med Sambo angående dette, for det eneste Junior ser frem til nå er å begynne i andre klasse (og det største ønsket hans er egen mobil :wub: ).

Jeg var 22 år da jeg kjøpte min første mobil :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tro om jeg ikke fikk mobiltelefon siste året på barneskolen... Dette husker jeg faktisk ikke.... :wub:

Det finnes jo også slike moiltelefoner som man foreksempel kun kan ringe og sende sms til 3-4 forhåndsinnlagte nr med...

Men da blir det fort ikke så kult med mobil lengre, å heller ikke praktisk...

Nokia 1611

nokia_1611_1.jpg

Så ble det 5110, 6210, 6230 (fargeskjerm), w680i, iphone 3g, htc desire...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Niesa mi fikk da hun var ti. Hennes søster på seks må vente noen år til, uansett hvor URETTFERDIG det er :wub:

Jeg har ikke barn selv, men jeg syns ti år høres ut som en passende alder for mobil, samt "det de sier på reklamen er ikke alltid sant"-samtaler :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen har behov for mobil før konfirmasjonsalder.

Mobiltelefon før det har en del kjipe konsekvenser, særlig fordi barn er særdeles dårlige til å verne seg mot slemme voksne.

Selv fikk jeg ikke mobil før jeg kunne kjøpe den selv, noe jeg gjorde i 1994 i en alder av nesten 15 år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår yngste sønn fikk sin første nå siste jul og han ble nettopp ferdig på barneskolen. Vi ser helt klart at han ikke har det helt store behovet ennå og mobilen blir liggende mye inne pga ingen plass å putte den når han er ute og sparker fotball osv og han savner den ikke. Så det var mer lyst på mobil for at alle andre har det og ikke det helt store behovet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror eldstemann fikk mobil når han var åtte, jentungen fikk når hun var syv og minsten fikk når han var seks år.

Jeg synes det er glimrende at ungene har telefon for det er mye lettere å få tak i de, uansett hvor de er.

I mange tilfeller er det en trygghet. F.eks når vi er på steder med store folkemender og en kommer bort så er det faktisk bare å ringe de opp.

De bruker også telefonen for å ringe fra skolen og spørre om de kan være med venner hjem. Da gjør det at jeg slipper å kjøre de etter de kommer hjem.

Det er faktisk mest for min egen del at de har fått mobil. Jeg synes det gjør hverdagen mye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk mobil i 2. klasse, men det var mest fordi jeg "bodde" i stallen, og var avhengig av å bli hentet på forskjellige tider der. Brukte den kun når det gjaldt lokalisering og henting da...

Det var den gang da, nå kan jeg ikke bevege meg uten iphonen min, og dør av depresjon hvis uhellet skulle være ute og den blir tom for strøm el noe... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes, som mange av dere har skrevet, at 10 år er en grei alder for å få mobil.

Om vi er plasser hvor han kan rote seg bort, så kan han alltids låne min eller sambo sin (men junior er ikke så "surrehue" :ahappy: ).

I.o.m. at vi bor utenfor kollektivtrafikken så blir alle vennebesøk planlagt i forveien (er tross alt 18 km fra skolen og hit vi bor).

Som Tore skrev, det finnes vel mobiler som er låst til kun noen få nr (uansett så blir det "fri familie" eller noe lignende, slik at det ikke koster å ringe hjem eller til våre mobiler).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk selv mobil i 7. klasse, men tidene har jo forandret seg litt. Før det lånte jeg ofte mobil til enten mamma eller pappa vis jeg skulle bort og trengte henting el.

Datra fikk tlf til 8 års dagen sin. Synes kanskje det er litt tidlig, men det er en del praktiske fordeler med det da vi bor på landet og avstandene er store til alt. Blir mye henting osv. Men hun er flink til og ta vare på den, flinkt til og legge den fra seg og flink til og spare på kontantkortet sitt så da er det greit. Forskjell på unger der også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min søster fikk mobil når hun var rundt 11-12år minns jeg huske. Jeg fikk ikke lov til å få mobil, fikk beskjed jeg kunne få når jeg flyttet ut av huset. Men når jeg ble 13år så fikk jeg jobb. Jeg spurte om jeg kunne få mobil om jeg betalte abbonnementet selv og tlf selv. Jeg forklarte det også med at det hadde vært fint å kunne holde kontakt med mine venner fra avlastningsgården jeg var på. Hjemmetelefonen var jo ikke lov til å ringe med tross alt.. :whistle: Det fikk jeg. Hadde helst sett i ettertid at å hatt ett kontantkort ville vært bedre og lettere for meg. Min stefar fikk tlf via jobben og mente abbonnementet jeg fikk var bedre.. og billigere. Si det til en tenåring som ikke har hatt økonomisk ansvar på den måten... :wub:

Men jeg synes at om barnet er gammel nok til å ha en liten jobb (i hjemmet eller utenfor) og har en fast inntekt i måneden velfortjent så kan barnet få mobil. Men ikke under 10 år. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...