Gå til innhold
Hundesonen.no

Et siste boxerkull.


SoppenCamilla

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det snart ett år siden sist (føles ikke sånn, da!), og nå skal Nemi ha sitt siste kull før hun blir pensjonert til bare familiehund sammen med Lima og Baghera. Baghera begynte (snill som han er) å mase, klapre med tennene, jokke, pipe og diverse i slutten av april, og innen løpetida endelig kom nå i for litt over en uke siden, så trodde jeg jeg var nødt til å bli lagt inn. Men det gikk fint! På mandag dro Nemi til oppdretterene, og tirsdag tok de blodprøve. Det var for tidlig! Det har aldri skjedd før, ho har alltid blitt parret på dag ettellerannet, noe ganske tidlig i løpetiden ihvertfall, men ikke nå. Men i dag fikk jeg telefon om at det har vært foretatt en vellykket parring, og de prøver igjen til søndag!

Kullet er godkjent av norsk boxerklubb, noe dere kan se her.

Den heldige utkårede er den lekre NV-09 Geronimo Del Ducato Di Parma, og han ser sånn her ut:

gerryparring.jpg

Nemi Aya har dere sikkert alle sett bilder av før, men om dere trenger en reminder, så ser hun sånn her ut:

22367_355171981071_588296071_5319283_6233820_n.jpg

Dette blir som sagt det siste kullet til Nemi, og det var til vurdering om det i det hele tatt skulle bli noe kull, men siden ho hadde så få valper sist, og siden ho er i så fin form, så var det ikke negativt å gjenta suksessen. Nemi er en fantastisk boxermamma, og vi håper på mange friske, fine valper! Eierene til hannhunden sa at han aldri hadde hatt en så bra parring før, så det lover bra så langt!

Skrevet

Spennende da :icon_redface:. Lykke til med svangerskap og valpiser. Jeg regner vel i grunnen med at vi ikke trenger å mase for å holdes oppdatert ? *ler*.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Nemi var på ultralyd i dag, og ble bekreftet drektig. :)

Jeg vil fortsatt prøve å oppdatere dere, men dere får ikke noen bilder, for Nemi dro til Urban Legend i dag, selvom det kun har gått en mnd siden parringen. Dette er fordi jeg flytter til et hundepensjonat for en periode, og vi vil ikke ta sjansen på at Nemi ikke blir smittet av noe der.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Sååå.. Jeg har ikke oppdatert dere så mye som jeg skulle ønske, men det er fordi det ble flytting og slikt midt oppi alt her, så Nemi dro veldig tidlig til Urban Legend, for å slippe å bli smitta av noe her jeg bor. Hun har termin om litt over to uker, og i dag var jeg og besøkte gjengen i Son, og Nemi er en skikkelig tjukkebolle, altså! Denne gangen får hun også mindre mat enn forrige gang, og hun er fortsatt større! Håper på mange friske, fine valpiser!

Jeg glemte selvfølgelig kameraet i all hasten med å komme meg avgårde, men her er to mobilbilder!

38969_453416846071_588296071_6727604_7934734_n.jpg

40541_453416961071_588296071_6727605_7248572_n.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...