Hund i borettslag/sameie

[eple]

Vi er på jakt etter leilighet/rekkehus. Ser at i mange borettslag/sameier er det et generelt forbud mot kjæledyr, men at man kan søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Det skal være gode grunner som taler for at man ønsker et dyr, og det skal ikke være til ulempe for borettslaget/sameie eller beboere.

Noen her som bor i borettslag/sameie med dyr? Har dere søkt om dispensasjon? Erfaringer?

[lucy]

Vi bor i sameie og har to puser og en hund. Vi spurte da vi var på visning, og fikk til svar at dyr var null problem, eneste var at vi måtte informere naboene. Måtte ikke søke. Bodde en hund i huset da vi flyttet inn

[SFX]

Jeg var i snakk med flere styrer angående dette da vi var på boligjakt, og de aller aller fleste sa at de alltid ga dispensasjon, at paragrafen var mest pro forma - så de hadde noe å bruke om noen endte med et sjenerende hundehold. At en for eksempel kunne få tillatelse til den første hunden, men om den ble til sjenanse fikk en ikke disp. for hund nummer to. De jeg snakket med trengte ingen spesiell grunn utover at du hadde lyst på hund.

Der vi bor nå har det vært problemfritt hittil - vi vant budrunden, ble godkjent som kjøpere, søkte styret om hund (søkte samtidig om å utvide med en hund til, som vi skulle beholde fra eget valpekull, siden tispa skulle parres rett etterpå), og fikk søknaden godkjent. Men jeg hadde snakket flere ganger med styreleder først for å få bekreftet at en kunne få ha hund, og at en kunne ha et kull i ny og ne. Styret der jeg bor nå godkjenner generelt hundesøknader, og hva en velger å gjøre med hunden (parring, for eksempel) er opp til hver enkelt, så lenge det ikke er til sjenanse for naboene.

Dog har vi noen restriksjoner på at det ikke er lov til å lufte hunden på borettslagets eiendom, og de ønsker ikke hundegårder i hagen. Men det klarer jeg fint å leve med.

Ringer du styret det gjelder er de som regel mye rundere enn reglene virker - men de må ha ting sort på hvitt om det blir en konflikt. Hvis hunden din bjeffer ti timer i strekk fem dager i uka må de ha et regelverk som grunnlag for å gi deg advarsler eller nekte deg å kjøpe ny hund.

Så finnes det også regelverk på dette - det er i utgangspunktet ikke mulig å nekte noen å ha hund etter norsk lov, derfor må de formulere det med at det ikke er lov men de kan gi dispensasjon - for det er de som skal ha god grunn for å nekte deg å ha hund. Men om styret og borettslaget generelt er sur på hunder og synes det er til bry å ha i gata, er jo ikke det et sted en ønsker å bo med flokken sin.

[Gjest]

Vi har akkurat flyttet inn i et borettslag der det sto et generelt forbud mot dyrehold. Men vi ringte styret med en gang, og fikk beskjed om at det bare var en greie som hadde hengt igjen fra tidligere, og at de nå ikke hadde lov å forby deg å ha hund. En annen ting er jo at det kan være en overgang for en hund å flytte inn i et borettslag med folk rundt seg på alle kanter (litt avh. av hva slags hund) og man skal jo generelt (hund eller ikke) ikke være til sjenanse for andre. Og er du en plage for andre kan du vel få noen beskjeder om det... Her funker det ivertfall greit, det er allerede flere hunder og MANGE katter her.

Et annet sted vi var inne i en budrunde om, og ikke fikk, fikk vi beskjed om at det var helt greit, de ville bare vite om at hunden var der i tilfelle brann. For de sa at et hundeliv var like verdifullt som et menneskeliv. Og det er jo en fin holdning forsåvidt;)

[eple]

Takk for svar!

Jeg ringte styreleder til et borettslag hvor vi skal på visning. Han sa det var generelt forbud mot kjæledyr, og at man må søke om dispensasjon. Han sa at det ville være større sjanse for å få innvilget søknaden dersom man hadde hunden før man flyttet inn for da kunne man vise til at hunden allerede var blitt et familiemedlem. Virker som dette borettslaget var strengere enn de dere har vært i kontakt med.

[SiriEveline]

I sameiet jeg bor er det generelt strengt, altså samme regel som hos de fleste andre (som TS nevner her), men med en lite hundeglad person som styreleder, som i tillegg bor i samme oppgangen (og irriterer seg over skitne potemerker) så var det litt skummelt å søke.

Tiltross for uuuutrolig lang behandlingstid så fikk jeg ja tilslutt. Men det er da båndtvang overalt på eiendommen, inkludert i trappen (oppgangen). Det klarer jo jeg fint å leve med!

Jeg hadde Tinka før jeg flyttet hit, og i søknaden skrev jeg at dette var liksom hobbyen min, livet mitt rett og slett, og nesten det eneste jeg drev med, i tillegg til at hun var et familiemedlem.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for neste hund, men det er jo bare å søke, så får jeg se.

[SFX]

I sameiet jeg bor er det generelt strengt, altså samme regel som hos de fleste andre (som TS nevner her), men med en lite hundeglad person som styreleder, som i tillegg bor i samme oppgangen (og irriterer seg over skitne potemerker) så var det litt skummelt å søke.

Hadde jeg delt oppgang med noen, hadde jeg også kunnet irritere meg om én person bidro til mer rot og shit enn andre. Når en har hund må en være innstilt på å gjøre en pitteliten ekstra innsats for omgivelsene - på samme måte som at røykere må finne en søppelkasse til sneipene sine, også videre.

Og for the record så delte vi oppgang med seks leiligheter der vi bodde sist, og alle hadde trappevask hver sjette uke. Til tross for at så å si ingen andre tok sin trappevask, gjorde vi vår oppgave for at ingen skulle kunne bruke mot oss at hunden la igjen hår og dro inn skit. Så det var vi som vasket etter alle naboene våre også - men vi ønsket å ha et koselig naboforhold, særlig siden vi fikk beskjed fra naboen om at han var allergisk og kunne reagere om det lå hundehår i trappene.

Mennesker kan tørke av på beina på ei god dørmatte, det kan ikke hunder.

Bor en så tett som et borettslag kan tilsi, må en ta hensyn til hverandre - det være seg med hund, barn, musikk, snekring eller annet. Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, en skal ikke måtte stå med hatten i hånda og unnskylde sin eksistens. Og det finnes alltid noen som vil overdrive problem og finne katastrofer ingen andre ser.

[Pim]

De har faktisk knapt lov til å nekte noen å holde hund. Så de søke om tillatelse-greiene er en formalitet (og skremselspropaganda, får jeg følelsen av). I noen tilfeller må til og med alle i oppgangen skrive på en anonym lapp at det er ok at noen skaffer hund/katt, meeeen... jeg har nettopp flyttet til et sånt borettslag, og undersøkte masse på forhånd fordi jeg hadde helt angst, og det jeg fant ut var at ifølge norsk lov & rettspraksis er det praktisk talt umulig for dem å nekte - med mindre noen i oppgangen har legeerklæring på at de blir alvorlig syke av at en hund bor i samme oppgang. Og slike folk pleier kanskje stort sett å unngå borettslag fordi det er vanskelig å garantere at ingen holder dyr i samme oppgang. Faktisk sier loven at trass i dyreforbud skal dyr godkjennes dersom andelseier (som ønsker dyr) har god grunn - og rettspraksisen viser at god grunn kan være så enkelt som at man hadde lyst på dyr før man flyttet. Vi søker likevel på vanlig måte her, og har allerede snakket med alle i oppgangen (som bare syntes det var koselig), men det er mest fordi vi vil stryke borettslaget med hårene...

Nå i ettertid ser vi at det er ganske mange hunder i borettslaget vårt, og vi som var bekymra for sinna naboer fordi N kan komme til å bjeffe, er mer plaga av andres bråkebikkjer enn vår egen valpetulling...

[SiriEveline]

Hadde jeg delt oppgang med noen, hadde jeg også kunnet irritere meg om én person bidro til mer rot og shit enn andre. Når en har hund må en være innstilt på å gjøre en pitteliten ekstra innsats for omgivelsene - på samme måte som at røykere må finne en søppelkasse til sneipene sine, også videre.

Og for the record så delte vi oppgang med seks leiligheter der vi bodde sist, og alle hadde trappevask hver sjette uke. Til tross for at så å si ingen andre tok sin trappevask, gjorde vi vår oppgave for at ingen skulle kunne bruke mot oss at hunden la igjen hår og dro inn skit. Så det var vi som vasket etter alle naboene våre også - men vi ønsket å ha et koselig naboforhold, særlig siden vi fikk beskjed fra naboen om at han var allergisk og kunne reagere om det lå hundehår i trappene.

Mennesker kan tørke av på beina på ei god dørmatte, det kan ikke hunder.

Bor en så tett som et borettslag kan tilsi, må en ta hensyn til hverandre - det være seg med hund, barn, musikk, snekring eller annet. Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser, en skal ikke måtte stå med hatten i hånda og unnskylde sin eksistens. Og det finnes alltid noen som vil overdrive problem og finne katastrofer ingen andre ser.

Jeg er enig i det du skriver, og gjør jo selv det samme. Og tar en ekstra opptørking dersom det skulle trengs. Naboen rett over gangen (det er kun 4 i hver oppgang her) har også hund, og han gjør det samme.

Her snakker vi om en mann som virkelig irriterer seg over absolutt alt som har med hund å gjøre. Jeg ble også bedt om å holde hunden min i stramt bånd så den ikke tisset oppi brøytekantene (noe en 6kgs tispe ikke er kapabel til). Men han har jo ingenting å klage på, så hvorfor han irriterer seg forstår ikke jeg. Det eneste han merker til oss er når hundene går i bånd ut og inn, og evt. et eller to gledesbjeff fra nabohunden når eier kommer hjem, en gang om dagen (hvor han sjeldent er hjemme).

Det er sånne mennesker jeg ønsker å unngå med mitt hundehold, som irriterer seg før du har gjort noe. Type den personen som går bort til deg og sier at du må plukke opp etter hunden din når du står og venter på at den skal bli ferdig, med posen i hånden i lommen. Uff, nå ble det mye negativt her!

Kan jo si at den "gretne" naboen kan være veldig hyggelig når det gjelder andre temaer

[SFX]

Her snakker vi om en mann som virkelig irriterer seg over absolutt alt som har med hund å gjøre. Jeg ble også bedt om å holde hunden min i stramt bånd så den ikke tisset oppi brøytekantene (noe en 6kgs tispe ikke er kapabel til). Men han har jo ingenting å klage på, så hvorfor han irriterer seg forstår ikke jeg. Det eneste han merker til oss er når hundene går i bånd ut og inn, og evt. et eller to gledesbjeff fra nabohunden når eier kommer hjem, en gang om dagen (hvor han sjeldent er hjemme).

Det er sånne mennesker jeg ønsker å unngå med mitt hundehold, som irriterer seg før du har gjort noe. Type den personen som går bort til deg og sier at du må plukke opp etter hunden din når du står og venter på at den skal bli ferdig, med posen i hånden i lommen. Uff, nå ble det mye negativt her!

Kan jo si at den "gretne" naboen kan være veldig hyggelig når det gjelder andre temaer

Nå kjenner jeg ikke din styreleder, og jeg diskuterer på et generelt nivå - ikke din hund og bosted, men jeg tok ditt utsagn videre til en allmenn diskusjon.

Men det kan jo faktisk tenkes at denne personen har dårlige erfaringer og derfor er førevar - at andre har vært problematiske, og at en nå legger lista høyt med en gang for å unngå nye konflikter.

Eller at han oppriktig ikke liker hunder, og sliter med å forholde seg til hundeeiere, sånt skjer. Kanskje kan han ikke hund, vet ikke hva de kan og ikke kan.

Poenget mitt er at når en bor tett, må en ta litt hensyn, forsøke å forstå hverandre, kommunisere og finne en felles enighet. Og jeg tror det de fleste steder går greit, om en har fornuftige folk rundt seg og selv er fornuftig.

Så til trådstarter, du finner helt klart et sted å bo - men ring på forhånd, og hør hva tonen er. Om tonen er dårlig, velg et annet sted å bo. Men det går sikkert bra, det er i hvert fall vår erfaring så langt. En god hundeeier skal en være uansett om en bor i leid, andel eller selveier - en skal alltid ta hensyn til sine naboer.

[SiriEveline]

Nå kjenner jeg ikke din styreleder, og jeg diskuterer på et generelt nivå - ikke din hund og bosted, men jeg tok ditt utsagn videre til en allmenn diskusjon.

Men det kan jo faktisk tenkes at denne personen har dårlige erfaringer og derfor er førevar - at andre har vært problematiske, og at en nå legger lista høyt med en gang for å unngå nye konflikter.

Eller at han oppriktig ikke liker hunder, og sliter med å forholde seg til hundeeiere, sånt skjer. Kanskje kan han ikke hund, vet ikke hva de kan og ikke kan.

Poenget mitt er at når en bor tett, må en ta litt hensyn, forsøke å forstå hverandre, kommunisere og finne en felles enighet. Og jeg tror det de fleste steder går greit, om en har fornuftige folk rundt seg og selv er fornuftig.

Så til trådstarter, du finner helt klart et sted å bo - men ring på forhånd, og hør hva tonen er. Om tonen er dårlig, velg et annet sted å bo. Men det går sikkert bra, det er i hvert fall vår erfaring så langt. En god hundeeier skal en være uansett om en bor i leid, andel eller selveier - en skal alltid ta hensyn til sine naboer.

Det er jeg helt enig i, de fleste hundeeiere tar jo hensyn ellers også, så det skulle jo bare mangle om man ikke gjorde det hjemme. For det finnes jo tilogmed mennesker som er redd for hunder (mulig at min styreleder er det..).

Poenget med innlegget mitt var at det løser seg ganske sikkert, uansett hvor vanskelig det kan se ut. Vi tvilte lenge, men vi fikk jo ja.

[Pan]

Vi er på jakt etter leilighet/rekkehus. Ser at i mange borettslag/sameier er det et generelt forbud mot kjæledyr, men at man kan søke om dispensasjon i hvert enkelt tilfelle. Det skal være gode grunner som taler for at man ønsker et dyr, og det skal ikke være til ulempe for borettslaget/sameie eller beboere.

Noen her som bor i borettslag/sameie med dyr? Har dere søkt om dispensasjon? Erfaringer?

Gode grunner som taler for å ha hund er et legitimt krav.. Gode grunner er dog ikke et særlig strengt krav, og kan omfatte de fleste grunner til dyrehold.

Ulempe derimot, det er et ganske alvorlig juridisk begrep, og vil si at noen faktisk lider under ditt dyrehold. (eksempelvis vil en hund som bjeffer konstant medføre ulempe for naboene dersom det er dårlig lydisolering mellom deg og naboer)

Jeg kjøpte leilighet i borettslag for noen mnd siden, og var innstilt på å ta fighten, nå slapp jeg heldigvis det siden de tilpasset regelverket etter gjeldende husleielov dagen etter at jeg overtok leiligheten.

Jeg ville av prinsipp ikke levert noen søknad til styret, men sendt de en orientering om mitt dyrehold.

Ulempe kan ikke påvises før det har gått noen tid, så de kan ikke nekte deg i utgangspunktet, først etter at ulempe er påvist.

Det er da den som hevder at det foreligger ulempe som har bevisbyrden.