Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund som byhund?


Gjest

Recommended Posts

Eg har tenkt å skaffe meg min fyrste hund om nokre år, og har alltid hatt lyst på ein stor rase. Schäfer står framleis øverst på lista, men eg er også interessert i rottweiler og dobermann, samt dei aller største rasane som grand danois, irsk ulvehund og engelsk mastiff. Utover desse er eg også veldig fascinert av bullterrier.

Kva erfaringar har de med såpass store hundar som byhundar? Kjem til å bu i leiligheit sentralt i Oslo i fleire år framover. Eg er student, og vil difor kunne tilpasse timeplanen min etter hunden sine behov - spesielt i oppvekstfasen. Min framtidige hund vil få alt han treng av både fysisk og mental mosjon - men måtte fungere som innehund utover dette. Eg vil fyrst og fremst ha ein omgjengeleg hund til turkamerat og lydigheitstrening, men er nysgjerrig på andre former for hundesport også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellige raser du har sett på her da, virker som du først og fremst har gått etter utseende? Ikke noe galt i det altså, men først bør du tenke akkurat hvor mye du har tenkt å bruke denne hunden til, GD og schafer, doberman etc er jo vidt forskjellige, når det kommer til aktivitet og mentalitet fks. Ellers er det ikke noe problem med stor hund i byen nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får stadig høre at hunden må da ta mye plass, at vi må ha et stort hus, og jeg treffer flere som gjerne ville hatt rasen, men mener de ikke har plass så lenge de bor i leilighet.

Jeg mener det er delvis en misforståelse og delvis en innstillingssak.

En hund tar ikke nødvendigvis mye plass inne, hvis en ikke ønsker en lang gang til å trene fri ved fot eller ei stor stue til å sparke fotball.

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

Vi har bodd i to leiligheter med en berner sennenhund, tidvis to, uten problem. Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen.

At noen bor i leilighet i Oslo er for meg ikke et hinder for å få en valp av meg - hvis alt annet ellers stemmer og er på plass.

Nå har vi riktignok flyttet fra leilighet til rekkehus, og har mye mer plass, men hundens favorittplass er fremdeles det trange området mellom sofa og stuebord, liggende på rygg for å bli klødd på magen mens vi ser på TV. Jeg merker jo at vi levde tettere på hverandre i leiligheten som bare hadde halvparten av størrelsen, men vi har hund for å ha et familiemedlem som skal få være blant oss og være hos oss, og vi følte aldri at vi bodde trangt i leilighetene, selv om en levende skinnfell av og til blokkerte en dør eller sto rett bak der når du bråsnudde og snublet.

Men jeg vet jo de som bor i store eneboliger og føler hunden alltid er i veien, så det kommer jo an på hva en synes er greit. Men da handler det ikke om kvadrat, men om (feil?) type hund med dens ønske om grad av nærhet til familien, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt problemer med å ha mine GD'er i en leilighet :lol: De er rolige innendørs, så om det er 100 kvadrat eller et bitte lite krypinn spiller ingen rolle.

Kjenner også noen som har en ulvehund, stor hannhund, de har hus, men ikke stort :lol: Det funker helt fint :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en ganske stor hund, og det har aldri vært noe problem, til tross for at vi bor i leilighet praktisk talt i sentrum. Vi har ikke tillatt herjing innendørs med ham, men heller fokusert på at når vi er inne er det enten sove/kosetid, eventuelt litt klikking eller søk.

Utendørs, ihvertfall her vi bor, er det ikke noe problem å ha stor hund slik jeg ser det, og vi har hatt både GD'er og leonberger i parken her. Vi har mange fine turmuligheter i området med fengselsparken, vannspeilet, svartdalsparken og ekeberg rett i nærheten, i tillegg til at det ikke er vanskelig å komme seg til østmarka, så der er det ikke noe problem.

Jeg vil anbefale å fokusere mye på sosialisering når valpen er liten, både når det gjelder andre hunder, og når det kommer til ting som t-bane, trikk, folk, lyder, og alt det andre som inngår i et storbyliv, men å ha stor hund i byen ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Sikkert, alle har hørt om eller møtt "Balder fra Ila"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor hund og vi bor i en liten leilighet midt i Oslo, med en annen hund. Ikke noe problem. Denne karen her var faktisk ikke særlig vant til å bo i byen når vi flyttet hit (tror jeg), men han stortrives. Det skjer mye mer i byen, mer å snuse på, flere hunder, flere turveier etc. Så min erfaring er at de blir mye raskere mentalt slitne, noe som veier opp for mangel på boltreplass. Lokeliten gikk jo nesten aldri i bånd før vi flyttet hit, og nå er han 100% båndhund og like blid. Innendørs burde vel de fleste hunder stort sett sove, så lenge de får nok stimuli ute? Jeg har i hvertfall aldri følt at stor inneplas er et must for å ha hund. Men nå får ikke mine hunder lov å leke inne heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Eg har diskutert dette spørsmålet med opptil fleire, og det gjennomgåande svaret er at det ikkje er storleiken ein bør fokusere på, men rasevalet. Eg har alltid ynskt meg ein stor hund eg kan føle meg trygg saman med og ha som aktiv turkamerat. Eg har derimot byrja sjå vekk frå dei rasane eg alltid har ynskt meg mest - til dømes schäfer, dobermann og rottweiler. Det er ingen løyndom at desse har vore favorittane mykje på grunn av utsjånad. Det er framleis lenge til eg skal ta den faktiske avgjerdsla, men det er jo viktig å tenkje lenge og grundig gjennom dette spørsmålet. Dei siste dagane har eg lese mykje om sennen-rasane, og har inntrykk av at dette er hundar som kan passe meg betre. Eg heller mot grosser, mykje grunna den korte pelsen. Har nokon innspel til dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv. Du kan jo bo midt i Oslo sentrum på 35 kvm med tre bruksmaller og en hollandsk gjeterhund om du bare er aktiv nok innen hundemiljøet og driver på med hund hele dagen. Hvis man derimot har tenkt å ha hverdag, sosialt liv utenom hund og ikke trene hund 24/7 så er det som TS sier selv - ikke så mye størrelse, men RASEVALG det står på. Velg en rase først og framst etter hvor mye hundehold du vil ha - tenk på deg selv først. Det er bedre å være egoistisk FØR du kjøper hund, enn etter du har fått den.

Om grosseren, eneste jeg tenker er at en slik hund i et sentrumsområde kanskje vil plage naboene om du får varsling i bikkja (bjeffing når folk går forbi ute o.l). Men ellers er den nok et godt valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på 12 kvm med stor hund jeg, eller riktignok var han jo 6 mnd på den tiden, så ikke fullvoksen, men desto mer aktiv. Null problem, virkelig. Og nei, jeg driver ikke aktivt med noen form for hundesport egentlig. Etter det flyttet vi til ett annet sted, ganske liten leilighet det og, og der var vi ofte tre hunder, to golden og en dalmatiner. Igjen, null problem.

Berner sennen kunne nok passet deg tror jeg, vet ikke noe om grosser egentlig, annet enn at de er hakket mer krevende? Ellers foretrekker jeg også grosseren utseendemessig :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv.

Vil bare understreke at da jeg bodde i Bergen gikk jeg på skole, hundene var hjemme ca åtte timer pr dag og jeg brukte minimalt med tid på trening :getlost: De fikk tur og kos, that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

...Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv. <- Sånn er det hos oss, også. Deler en 51 kvm stor 2-roms med rottweilertispen med 65 cm i mankehøyde og mitt avkom på 180 cm. Hun velger om hun vil være med meg på stue/kjøkken, eller om hun vil ligge ifred bak en lukket dør i gangen. Noen ganger er hun sliten, mens jeg ser på TV eller har besøk, og da er det greit å ha muligheten til å la henne hvile i roligere soner i leiligheten.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo (stort sett - min tilføyelse, vi leker litt inne av og til, siden jeg ikke har en kjempe, men ei stor rottweilertispe. Mami) foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen. -> Heldigvis masse fine parker og spennende turområder i nærheten her. Og det gjelder stort sett for hele Oslo, syns jeg. Ser masse store hunder som ser ut til å ha det som plommen i eggen som leilighetsbeboere - som Emma sier - Hjemmet er først og fremst et sted for hvile og rolige aktiviteter :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :)

Rasemiljøet er ikke så stort i landet, men om du vil ha tips til personer å snakke med for å lære mer om rasen er det bare å si fra, jeg kjenner flere med rasen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...