Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund som byhund?


Gjest

Recommended Posts

Eg har tenkt å skaffe meg min fyrste hund om nokre år, og har alltid hatt lyst på ein stor rase. Schäfer står framleis øverst på lista, men eg er også interessert i rottweiler og dobermann, samt dei aller største rasane som grand danois, irsk ulvehund og engelsk mastiff. Utover desse er eg også veldig fascinert av bullterrier.

Kva erfaringar har de med såpass store hundar som byhundar? Kjem til å bu i leiligheit sentralt i Oslo i fleire år framover. Eg er student, og vil difor kunne tilpasse timeplanen min etter hunden sine behov - spesielt i oppvekstfasen. Min framtidige hund vil få alt han treng av både fysisk og mental mosjon - men måtte fungere som innehund utover dette. Eg vil fyrst og fremst ha ein omgjengeleg hund til turkamerat og lydigheitstrening, men er nysgjerrig på andre former for hundesport også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellige raser du har sett på her da, virker som du først og fremst har gått etter utseende? Ikke noe galt i det altså, men først bør du tenke akkurat hvor mye du har tenkt å bruke denne hunden til, GD og schafer, doberman etc er jo vidt forskjellige, når det kommer til aktivitet og mentalitet fks. Ellers er det ikke noe problem med stor hund i byen nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får stadig høre at hunden må da ta mye plass, at vi må ha et stort hus, og jeg treffer flere som gjerne ville hatt rasen, men mener de ikke har plass så lenge de bor i leilighet.

Jeg mener det er delvis en misforståelse og delvis en innstillingssak.

En hund tar ikke nødvendigvis mye plass inne, hvis en ikke ønsker en lang gang til å trene fri ved fot eller ei stor stue til å sparke fotball.

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

Vi har bodd i to leiligheter med en berner sennenhund, tidvis to, uten problem. Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen.

At noen bor i leilighet i Oslo er for meg ikke et hinder for å få en valp av meg - hvis alt annet ellers stemmer og er på plass.

Nå har vi riktignok flyttet fra leilighet til rekkehus, og har mye mer plass, men hundens favorittplass er fremdeles det trange området mellom sofa og stuebord, liggende på rygg for å bli klødd på magen mens vi ser på TV. Jeg merker jo at vi levde tettere på hverandre i leiligheten som bare hadde halvparten av størrelsen, men vi har hund for å ha et familiemedlem som skal få være blant oss og være hos oss, og vi følte aldri at vi bodde trangt i leilighetene, selv om en levende skinnfell av og til blokkerte en dør eller sto rett bak der når du bråsnudde og snublet.

Men jeg vet jo de som bor i store eneboliger og føler hunden alltid er i veien, så det kommer jo an på hva en synes er greit. Men da handler det ikke om kvadrat, men om (feil?) type hund med dens ønske om grad av nærhet til familien, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt problemer med å ha mine GD'er i en leilighet :lol: De er rolige innendørs, så om det er 100 kvadrat eller et bitte lite krypinn spiller ingen rolle.

Kjenner også noen som har en ulvehund, stor hannhund, de har hus, men ikke stort :lol: Det funker helt fint :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en ganske stor hund, og det har aldri vært noe problem, til tross for at vi bor i leilighet praktisk talt i sentrum. Vi har ikke tillatt herjing innendørs med ham, men heller fokusert på at når vi er inne er det enten sove/kosetid, eventuelt litt klikking eller søk.

Utendørs, ihvertfall her vi bor, er det ikke noe problem å ha stor hund slik jeg ser det, og vi har hatt både GD'er og leonberger i parken her. Vi har mange fine turmuligheter i området med fengselsparken, vannspeilet, svartdalsparken og ekeberg rett i nærheten, i tillegg til at det ikke er vanskelig å komme seg til østmarka, så der er det ikke noe problem.

Jeg vil anbefale å fokusere mye på sosialisering når valpen er liten, både når det gjelder andre hunder, og når det kommer til ting som t-bane, trikk, folk, lyder, og alt det andre som inngår i et storbyliv, men å ha stor hund i byen ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Sikkert, alle har hørt om eller møtt "Balder fra Ila"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor hund og vi bor i en liten leilighet midt i Oslo, med en annen hund. Ikke noe problem. Denne karen her var faktisk ikke særlig vant til å bo i byen når vi flyttet hit (tror jeg), men han stortrives. Det skjer mye mer i byen, mer å snuse på, flere hunder, flere turveier etc. Så min erfaring er at de blir mye raskere mentalt slitne, noe som veier opp for mangel på boltreplass. Lokeliten gikk jo nesten aldri i bånd før vi flyttet hit, og nå er han 100% båndhund og like blid. Innendørs burde vel de fleste hunder stort sett sove, så lenge de får nok stimuli ute? Jeg har i hvertfall aldri følt at stor inneplas er et must for å ha hund. Men nå får ikke mine hunder lov å leke inne heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Eg har diskutert dette spørsmålet med opptil fleire, og det gjennomgåande svaret er at det ikkje er storleiken ein bør fokusere på, men rasevalet. Eg har alltid ynskt meg ein stor hund eg kan føle meg trygg saman med og ha som aktiv turkamerat. Eg har derimot byrja sjå vekk frå dei rasane eg alltid har ynskt meg mest - til dømes schäfer, dobermann og rottweiler. Det er ingen løyndom at desse har vore favorittane mykje på grunn av utsjånad. Det er framleis lenge til eg skal ta den faktiske avgjerdsla, men det er jo viktig å tenkje lenge og grundig gjennom dette spørsmålet. Dei siste dagane har eg lese mykje om sennen-rasane, og har inntrykk av at dette er hundar som kan passe meg betre. Eg heller mot grosser, mykje grunna den korte pelsen. Har nokon innspel til dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv. Du kan jo bo midt i Oslo sentrum på 35 kvm med tre bruksmaller og en hollandsk gjeterhund om du bare er aktiv nok innen hundemiljøet og driver på med hund hele dagen. Hvis man derimot har tenkt å ha hverdag, sosialt liv utenom hund og ikke trene hund 24/7 så er det som TS sier selv - ikke så mye størrelse, men RASEVALG det står på. Velg en rase først og framst etter hvor mye hundehold du vil ha - tenk på deg selv først. Det er bedre å være egoistisk FØR du kjøper hund, enn etter du har fått den.

Om grosseren, eneste jeg tenker er at en slik hund i et sentrumsområde kanskje vil plage naboene om du får varsling i bikkja (bjeffing når folk går forbi ute o.l). Men ellers er den nok et godt valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på 12 kvm med stor hund jeg, eller riktignok var han jo 6 mnd på den tiden, så ikke fullvoksen, men desto mer aktiv. Null problem, virkelig. Og nei, jeg driver ikke aktivt med noen form for hundesport egentlig. Etter det flyttet vi til ett annet sted, ganske liten leilighet det og, og der var vi ofte tre hunder, to golden og en dalmatiner. Igjen, null problem.

Berner sennen kunne nok passet deg tror jeg, vet ikke noe om grosser egentlig, annet enn at de er hakket mer krevende? Ellers foretrekker jeg også grosseren utseendemessig :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv.

Vil bare understreke at da jeg bodde i Bergen gikk jeg på skole, hundene var hjemme ca åtte timer pr dag og jeg brukte minimalt med tid på trening :getlost: De fikk tur og kos, that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

...Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv. <- Sånn er det hos oss, også. Deler en 51 kvm stor 2-roms med rottweilertispen med 65 cm i mankehøyde og mitt avkom på 180 cm. Hun velger om hun vil være med meg på stue/kjøkken, eller om hun vil ligge ifred bak en lukket dør i gangen. Noen ganger er hun sliten, mens jeg ser på TV eller har besøk, og da er det greit å ha muligheten til å la henne hvile i roligere soner i leiligheten.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo (stort sett - min tilføyelse, vi leker litt inne av og til, siden jeg ikke har en kjempe, men ei stor rottweilertispe. Mami) foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen. -> Heldigvis masse fine parker og spennende turområder i nærheten her. Og det gjelder stort sett for hele Oslo, syns jeg. Ser masse store hunder som ser ut til å ha det som plommen i eggen som leilighetsbeboere - som Emma sier - Hjemmet er først og fremst et sted for hvile og rolige aktiviteter :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :)

Rasemiljøet er ikke så stort i landet, men om du vil ha tips til personer å snakke med for å lære mer om rasen er det bare å si fra, jeg kjenner flere med rasen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...