Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund som byhund?


Gjest

Recommended Posts

Eg har tenkt å skaffe meg min fyrste hund om nokre år, og har alltid hatt lyst på ein stor rase. Schäfer står framleis øverst på lista, men eg er også interessert i rottweiler og dobermann, samt dei aller største rasane som grand danois, irsk ulvehund og engelsk mastiff. Utover desse er eg også veldig fascinert av bullterrier.

Kva erfaringar har de med såpass store hundar som byhundar? Kjem til å bu i leiligheit sentralt i Oslo i fleire år framover. Eg er student, og vil difor kunne tilpasse timeplanen min etter hunden sine behov - spesielt i oppvekstfasen. Min framtidige hund vil få alt han treng av både fysisk og mental mosjon - men måtte fungere som innehund utover dette. Eg vil fyrst og fremst ha ein omgjengeleg hund til turkamerat og lydigheitstrening, men er nysgjerrig på andre former for hundesport også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellige raser du har sett på her da, virker som du først og fremst har gått etter utseende? Ikke noe galt i det altså, men først bør du tenke akkurat hvor mye du har tenkt å bruke denne hunden til, GD og schafer, doberman etc er jo vidt forskjellige, når det kommer til aktivitet og mentalitet fks. Ellers er det ikke noe problem med stor hund i byen nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får stadig høre at hunden må da ta mye plass, at vi må ha et stort hus, og jeg treffer flere som gjerne ville hatt rasen, men mener de ikke har plass så lenge de bor i leilighet.

Jeg mener det er delvis en misforståelse og delvis en innstillingssak.

En hund tar ikke nødvendigvis mye plass inne, hvis en ikke ønsker en lang gang til å trene fri ved fot eller ei stor stue til å sparke fotball.

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

Vi har bodd i to leiligheter med en berner sennenhund, tidvis to, uten problem. Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen.

At noen bor i leilighet i Oslo er for meg ikke et hinder for å få en valp av meg - hvis alt annet ellers stemmer og er på plass.

Nå har vi riktignok flyttet fra leilighet til rekkehus, og har mye mer plass, men hundens favorittplass er fremdeles det trange området mellom sofa og stuebord, liggende på rygg for å bli klødd på magen mens vi ser på TV. Jeg merker jo at vi levde tettere på hverandre i leiligheten som bare hadde halvparten av størrelsen, men vi har hund for å ha et familiemedlem som skal få være blant oss og være hos oss, og vi følte aldri at vi bodde trangt i leilighetene, selv om en levende skinnfell av og til blokkerte en dør eller sto rett bak der når du bråsnudde og snublet.

Men jeg vet jo de som bor i store eneboliger og føler hunden alltid er i veien, så det kommer jo an på hva en synes er greit. Men da handler det ikke om kvadrat, men om (feil?) type hund med dens ønske om grad av nærhet til familien, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt problemer med å ha mine GD'er i en leilighet :lol: De er rolige innendørs, så om det er 100 kvadrat eller et bitte lite krypinn spiller ingen rolle.

Kjenner også noen som har en ulvehund, stor hannhund, de har hus, men ikke stort :lol: Det funker helt fint :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en ganske stor hund, og det har aldri vært noe problem, til tross for at vi bor i leilighet praktisk talt i sentrum. Vi har ikke tillatt herjing innendørs med ham, men heller fokusert på at når vi er inne er det enten sove/kosetid, eventuelt litt klikking eller søk.

Utendørs, ihvertfall her vi bor, er det ikke noe problem å ha stor hund slik jeg ser det, og vi har hatt både GD'er og leonberger i parken her. Vi har mange fine turmuligheter i området med fengselsparken, vannspeilet, svartdalsparken og ekeberg rett i nærheten, i tillegg til at det ikke er vanskelig å komme seg til østmarka, så der er det ikke noe problem.

Jeg vil anbefale å fokusere mye på sosialisering når valpen er liten, både når det gjelder andre hunder, og når det kommer til ting som t-bane, trikk, folk, lyder, og alt det andre som inngår i et storbyliv, men å ha stor hund i byen ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Sikkert, alle har hørt om eller møtt "Balder fra Ila"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor hund og vi bor i en liten leilighet midt i Oslo, med en annen hund. Ikke noe problem. Denne karen her var faktisk ikke særlig vant til å bo i byen når vi flyttet hit (tror jeg), men han stortrives. Det skjer mye mer i byen, mer å snuse på, flere hunder, flere turveier etc. Så min erfaring er at de blir mye raskere mentalt slitne, noe som veier opp for mangel på boltreplass. Lokeliten gikk jo nesten aldri i bånd før vi flyttet hit, og nå er han 100% båndhund og like blid. Innendørs burde vel de fleste hunder stort sett sove, så lenge de får nok stimuli ute? Jeg har i hvertfall aldri følt at stor inneplas er et must for å ha hund. Men nå får ikke mine hunder lov å leke inne heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Eg har diskutert dette spørsmålet med opptil fleire, og det gjennomgåande svaret er at det ikkje er storleiken ein bør fokusere på, men rasevalet. Eg har alltid ynskt meg ein stor hund eg kan føle meg trygg saman med og ha som aktiv turkamerat. Eg har derimot byrja sjå vekk frå dei rasane eg alltid har ynskt meg mest - til dømes schäfer, dobermann og rottweiler. Det er ingen løyndom at desse har vore favorittane mykje på grunn av utsjånad. Det er framleis lenge til eg skal ta den faktiske avgjerdsla, men det er jo viktig å tenkje lenge og grundig gjennom dette spørsmålet. Dei siste dagane har eg lese mykje om sennen-rasane, og har inntrykk av at dette er hundar som kan passe meg betre. Eg heller mot grosser, mykje grunna den korte pelsen. Har nokon innspel til dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv. Du kan jo bo midt i Oslo sentrum på 35 kvm med tre bruksmaller og en hollandsk gjeterhund om du bare er aktiv nok innen hundemiljøet og driver på med hund hele dagen. Hvis man derimot har tenkt å ha hverdag, sosialt liv utenom hund og ikke trene hund 24/7 så er det som TS sier selv - ikke så mye størrelse, men RASEVALG det står på. Velg en rase først og framst etter hvor mye hundehold du vil ha - tenk på deg selv først. Det er bedre å være egoistisk FØR du kjøper hund, enn etter du har fått den.

Om grosseren, eneste jeg tenker er at en slik hund i et sentrumsområde kanskje vil plage naboene om du får varsling i bikkja (bjeffing når folk går forbi ute o.l). Men ellers er den nok et godt valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på 12 kvm med stor hund jeg, eller riktignok var han jo 6 mnd på den tiden, så ikke fullvoksen, men desto mer aktiv. Null problem, virkelig. Og nei, jeg driver ikke aktivt med noen form for hundesport egentlig. Etter det flyttet vi til ett annet sted, ganske liten leilighet det og, og der var vi ofte tre hunder, to golden og en dalmatiner. Igjen, null problem.

Berner sennen kunne nok passet deg tror jeg, vet ikke noe om grosser egentlig, annet enn at de er hakket mer krevende? Ellers foretrekker jeg også grosseren utseendemessig :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv.

Vil bare understreke at da jeg bodde i Bergen gikk jeg på skole, hundene var hjemme ca åtte timer pr dag og jeg brukte minimalt med tid på trening :getlost: De fikk tur og kos, that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

...Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv. <- Sånn er det hos oss, også. Deler en 51 kvm stor 2-roms med rottweilertispen med 65 cm i mankehøyde og mitt avkom på 180 cm. Hun velger om hun vil være med meg på stue/kjøkken, eller om hun vil ligge ifred bak en lukket dør i gangen. Noen ganger er hun sliten, mens jeg ser på TV eller har besøk, og da er det greit å ha muligheten til å la henne hvile i roligere soner i leiligheten.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo (stort sett - min tilføyelse, vi leker litt inne av og til, siden jeg ikke har en kjempe, men ei stor rottweilertispe. Mami) foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen. -> Heldigvis masse fine parker og spennende turområder i nærheten her. Og det gjelder stort sett for hele Oslo, syns jeg. Ser masse store hunder som ser ut til å ha det som plommen i eggen som leilighetsbeboere - som Emma sier - Hjemmet er først og fremst et sted for hvile og rolige aktiviteter :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :)

Rasemiljøet er ikke så stort i landet, men om du vil ha tips til personer å snakke med for å lære mer om rasen er det bare å si fra, jeg kjenner flere med rasen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
×
×
  • Opprett ny...