Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor hund som byhund?


Gjest

Recommended Posts

Eg har tenkt å skaffe meg min fyrste hund om nokre år, og har alltid hatt lyst på ein stor rase. Schäfer står framleis øverst på lista, men eg er også interessert i rottweiler og dobermann, samt dei aller største rasane som grand danois, irsk ulvehund og engelsk mastiff. Utover desse er eg også veldig fascinert av bullterrier.

Kva erfaringar har de med såpass store hundar som byhundar? Kjem til å bu i leiligheit sentralt i Oslo i fleire år framover. Eg er student, og vil difor kunne tilpasse timeplanen min etter hunden sine behov - spesielt i oppvekstfasen. Min framtidige hund vil få alt han treng av både fysisk og mental mosjon - men måtte fungere som innehund utover dette. Eg vil fyrst og fremst ha ein omgjengeleg hund til turkamerat og lydigheitstrening, men er nysgjerrig på andre former for hundesport også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt forskjellige raser du har sett på her da, virker som du først og fremst har gått etter utseende? Ikke noe galt i det altså, men først bør du tenke akkurat hvor mye du har tenkt å bruke denne hunden til, GD og schafer, doberman etc er jo vidt forskjellige, når det kommer til aktivitet og mentalitet fks. Ellers er det ikke noe problem med stor hund i byen nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder, en GD på 93 cm og 88 kg har vært byhund (Trondheim) i nesten 5 år uten prob. Det er hva eier gjør det til, samt mentaliteten på hunden.

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får stadig høre at hunden må da ta mye plass, at vi må ha et stort hus, og jeg treffer flere som gjerne ville hatt rasen, men mener de ikke har plass så lenge de bor i leilighet.

Jeg mener det er delvis en misforståelse og delvis en innstillingssak.

En hund tar ikke nødvendigvis mye plass inne, hvis en ikke ønsker en lang gang til å trene fri ved fot eller ei stor stue til å sparke fotball.

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

Vi har bodd i to leiligheter med en berner sennenhund, tidvis to, uten problem. Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen.

At noen bor i leilighet i Oslo er for meg ikke et hinder for å få en valp av meg - hvis alt annet ellers stemmer og er på plass.

Nå har vi riktignok flyttet fra leilighet til rekkehus, og har mye mer plass, men hundens favorittplass er fremdeles det trange området mellom sofa og stuebord, liggende på rygg for å bli klødd på magen mens vi ser på TV. Jeg merker jo at vi levde tettere på hverandre i leiligheten som bare hadde halvparten av størrelsen, men vi har hund for å ha et familiemedlem som skal få være blant oss og være hos oss, og vi følte aldri at vi bodde trangt i leilighetene, selv om en levende skinnfell av og til blokkerte en dør eller sto rett bak der når du bråsnudde og snublet.

Men jeg vet jo de som bor i store eneboliger og føler hunden alltid er i veien, så det kommer jo an på hva en synes er greit. Men da handler det ikke om kvadrat, men om (feil?) type hund med dens ønske om grad av nærhet til familien, tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde ikke hatt problemer med å ha mine GD'er i en leilighet :lol: De er rolige innendørs, så om det er 100 kvadrat eller et bitte lite krypinn spiller ingen rolle.

Kjenner også noen som har en ulvehund, stor hannhund, de har hus, men ikke stort :lol: Det funker helt fint :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har jo en ganske stor hund, og det har aldri vært noe problem, til tross for at vi bor i leilighet praktisk talt i sentrum. Vi har ikke tillatt herjing innendørs med ham, men heller fokusert på at når vi er inne er det enten sove/kosetid, eventuelt litt klikking eller søk.

Utendørs, ihvertfall her vi bor, er det ikke noe problem å ha stor hund slik jeg ser det, og vi har hatt både GD'er og leonberger i parken her. Vi har mange fine turmuligheter i området med fengselsparken, vannspeilet, svartdalsparken og ekeberg rett i nærheten, i tillegg til at det ikke er vanskelig å komme seg til østmarka, så der er det ikke noe problem.

Jeg vil anbefale å fokusere mye på sosialisering når valpen er liten, både når det gjelder andre hunder, og når det kommer til ting som t-bane, trikk, folk, lyder, og alt det andre som inngår i et storbyliv, men å ha stor hund i byen ser jeg i utgangspunktet ikke noe problem i :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Balder? Det hørtes da kjent ut...bodde i trondhetm en periode og da pleide vi å leke med en GD som het balder. Er det den samme? *hihi* Jeg hadde da en spansk galgo, og veninna mi en dalmantiner.

Sikkert, alle har hørt om eller møtt "Balder fra Ila"..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en stor hund og vi bor i en liten leilighet midt i Oslo, med en annen hund. Ikke noe problem. Denne karen her var faktisk ikke særlig vant til å bo i byen når vi flyttet hit (tror jeg), men han stortrives. Det skjer mye mer i byen, mer å snuse på, flere hunder, flere turveier etc. Så min erfaring er at de blir mye raskere mentalt slitne, noe som veier opp for mangel på boltreplass. Lokeliten gikk jo nesten aldri i bånd før vi flyttet hit, og nå er han 100% båndhund og like blid. Innendørs burde vel de fleste hunder stort sett sove, så lenge de får nok stimuli ute? Jeg har i hvertfall aldri følt at stor inneplas er et must for å ha hund. Men nå får ikke mine hunder lov å leke inne heller da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode svar! Eg har diskutert dette spørsmålet med opptil fleire, og det gjennomgåande svaret er at det ikkje er storleiken ein bør fokusere på, men rasevalet. Eg har alltid ynskt meg ein stor hund eg kan føle meg trygg saman med og ha som aktiv turkamerat. Eg har derimot byrja sjå vekk frå dei rasane eg alltid har ynskt meg mest - til dømes schäfer, dobermann og rottweiler. Det er ingen løyndom at desse har vore favorittane mykje på grunn av utsjånad. Det er framleis lenge til eg skal ta den faktiske avgjerdsla, men det er jo viktig å tenkje lenge og grundig gjennom dette spørsmålet. Dei siste dagane har eg lese mykje om sennen-rasane, og har inntrykk av at dette er hundar som kan passe meg betre. Eg heller mot grosser, mykje grunna den korte pelsen. Har nokon innspel til dette? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv. Du kan jo bo midt i Oslo sentrum på 35 kvm med tre bruksmaller og en hollandsk gjeterhund om du bare er aktiv nok innen hundemiljøet og driver på med hund hele dagen. Hvis man derimot har tenkt å ha hverdag, sosialt liv utenom hund og ikke trene hund 24/7 så er det som TS sier selv - ikke så mye størrelse, men RASEVALG det står på. Velg en rase først og framst etter hvor mye hundehold du vil ha - tenk på deg selv først. Det er bedre å være egoistisk FØR du kjøper hund, enn etter du har fått den.

Om grosseren, eneste jeg tenker er at en slik hund i et sentrumsområde kanskje vil plage naboene om du får varsling i bikkja (bjeffing når folk går forbi ute o.l). Men ellers er den nok et godt valg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bodd på 12 kvm med stor hund jeg, eller riktignok var han jo 6 mnd på den tiden, så ikke fullvoksen, men desto mer aktiv. Null problem, virkelig. Og nei, jeg driver ikke aktivt med noen form for hundesport egentlig. Etter det flyttet vi til ett annet sted, ganske liten leilighet det og, og der var vi ofte tre hunder, to golden og en dalmatiner. Igjen, null problem.

Berner sennen kunne nok passet deg tror jeg, vet ikke noe om grosser egentlig, annet enn at de er hakket mer krevende? Ellers foretrekker jeg også grosseren utseendemessig :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet, men det er kanskje verdt å nevne at mange her på forumet kanskje ikke er den beste "gjennomsnittlige" hundebefolkningen? Mange jobber med hunder og / eller har dager som er tilpasset et aktivt hundeliv.

Vil bare understreke at da jeg bodde i Bergen gikk jeg på skole, hundene var hjemme ca åtte timer pr dag og jeg brukte minimalt med tid på trening :getlost: De fikk tur og kos, that's it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...

En hund trenger ikke mange kvadrat for å kunne ligge og slappe av. Det som er viktig, er dog at det er mulighet for hunden til å trekke seg unna og ligge i fred, når den vil det.

...Hun velger fritt hvor hun vil være - ofte velger hun da å være tett sammen med oss, andre ganger legger hun seg for seg selv. <- Sånn er det hos oss, også. Deler en 51 kvm stor 2-roms med rottweilertispen med 65 cm i mankehøyde og mitt avkom på 180 cm. Hun velger om hun vil være med meg på stue/kjøkken, eller om hun vil ligge ifred bak en lukket dør i gangen. Noen ganger er hun sliten, mens jeg ser på TV eller har besøk, og da er det greit å ha muligheten til å la henne hvile i roligere soner i leiligheten.

Aktivisering og mosjonering og lufting skal jo (stort sett - min tilføyelse, vi leker litt inne av og til, siden jeg ikke har en kjempe, men ei stor rottweilertispe. Mami) foregå utendørs, og da er det viktigere med beliggenhet enn kvadratstørrelsen på boligen. -> Heldigvis masse fine parker og spennende turområder i nærheten her. Og det gjelder stort sett for hele Oslo, syns jeg. Ser masse store hunder som ser ut til å ha det som plommen i eggen som leilighetsbeboere - som Emma sier - Hjemmet er først og fremst et sted for hvile og rolige aktiviteter :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelege svar! Eg heller stadig meir mot grosseren - fantastisk nydeleg hund som eg trur vil passe meg bra. :)

Rasemiljøet er ikke så stort i landet, men om du vil ha tips til personer å snakke med for å lære mer om rasen er det bare å si fra, jeg kjenner flere med rasen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...