Gå til innhold
Hundesonen.no

Raseforvirring!


Heidihj

Recommended Posts

Jeg har lenge lett etter en rase som jeg kan skaffe meg som hund nr. 2. Det skjer ikke før om tidligst ett år. Vurderer å kjøpe valp til neste sommer, men sliter veldig med hvilke rase jeg bør velge! Fra før av har jeg ei golden retrievertispe.

Kriteriene jeg har satt er:

- stor, gjerne 60 cm + (ikke et must)

- jobber godt, lettrent, førerorientert

- utholden, kan gå lange turer i skog og på fjellet, kløv og trekk

- gjerne en hund jeg kan bruke til jakt, da tenker jeg jaktprøver(ikke et must)

- bruke til lp (konkurranse), spor, rundering og kanskje agility

- god av og på knapp

- kan brukes på utstilling (ikke must, men morsomt å kunne stille)

- helsemessig en frisk rase

- ikke for mye vokt eller gjeting

Om den skal være korthår eller langhår spiller egentlig ingen rolle, men ikke altfor mye pelsstell.

Rasene jeg har vurdert er: jaktgolden (øverst på lista), aussie, hovawart, hvit gjeterhund, også er jeg jo veldig glad i malamuten da, selv om det da blir mer turhund, kløv og trekk.

Noen som har noen forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jaktprøver?

Vorstehhund? Men de er ikke de mest førerorienterte. Evt jaktgolden og jaktlabrador.

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Men tror nok de to andre rasene er mer førerorienterte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme tenkte jeg, og hvis du jobber med dem fra starten så får du jo vorsteh ganske førerorientert, vel litt individuelt er det vel.

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan jakt kommer litt ann på rasen egentlig. Tenker jo på vorsteh, men tenkte også på det at dem har en stor radius, og kanskje ikke er så førerorienterte. Men veit egentlig ikke nok om rasen til å si no mer. Syns de er kjempeflotte!

Jaktretrieverne er helt klart på lista :)Flat er flotte, skal se mer på dem. Har hittil bare tenkt på golden av retrieverene, men skal titte litt på flat og labbisen også.

Takk for svar :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært så enkelt :lol: Førerorientet er veldig genetisk, og man kan alltids trene inn en god innkalling. Men vorstehhunder har en naturlig stor radius (selv om de gjerne arbeider mindre bredt enn f.eks settere) og med litt andre interesser enn å samarbeide like tett på fører som f.eks en gjeterhund eller retriever.

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var jo jakt bare et "gjerne", mens lp/bruks etc var et mer "konkret" ønske. Altså vil jeg dedusere at en Retriever passer perfekt til ønskene. De holder seg nært på tur, er flotte turkompiser som villig bærer kløv og går langt og jaktversjonene er friske (iallefall jakt og/eller dual purpose labbe og flat). De kan også brukes til små jaktprøver av Retrievertypen. Men best av alt er de flotte turhunder, som gjerne er det man sitter igjen med mest mersmak for - når man sammenlikner telttur med dritkjedelig LP-trening :lol: :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite sted i sogn og fjordane finnes det en irsk setter/gordon setter blanding som jobber med å rykke opp i klasse 2 lydighet. Var imponerende å se hunden i ringen. Selv så har jeg erfart at setterne heletiden vet hvor du er. Vår brukes både til jakt og spor, så ser ikke hvorfor den ikke skulle fungere i runderering også...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror kanskje det er en litt uheldig blanding å ha stående fuglehund i samme hunden som man skal bruke til spor, rundering og jakt. Jeg tror egentlig du tenker å bruke hunden til litt for mye, og bør vurdere om du kanskje skal spesialisere litt mer? Ett lite tips bare...

Vet ikke hvordan det er med retrieverjakt, om det passer bedre der å kombinere med andre grener? Har du en spesiell jaktform du er interressert i? Spesiell grunn til at du vil trene spor, rundering, lydighet? Trenger du alt? Ok, ferdig med å være vanskelig nå ville bare ha deg til tenke litt mer rundt det, for jeg tror kombihunden blir vanskelig.

Men blant de stående fuglehundene blir nok vorstheren det beste alternativet, og ingen av fuglehundene er vel spesielt førerorienterte om ikke de har en hundeorientert eier :lol: Det er ialelfall min erfaring.

Forøvrig imponert over at du etter ett år på Øytun ikke sikler etter en husky:P he he

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :lol:

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt lange svar ble borte :lol:

Med KvikkLunsj: Man kan fint trene en ikke-førerorientert hund til å holde kontakt med fører o.l., men det er faktisk en helsikkes jobb. Og tro meg, man blir veldig lei av å stadig trene på at hunden i det hele tatt skal gidde å være med en. En førerorientert hund vil naturlig elske å være inne hos fører og samarbeide. Får du en hund som ikke er førerorientert, så må du nok arbeide mye, mye mer for å utkonkurrere alt annet. Og det er ikke bare å belønne hunden for å holde seg inntil deg liksom, selv om det høres veldig lett ut. Min erfaring er hvertfall at det er noe som må trenes og terpes på gjennom hele hundens liv, og en hund er NATURLIG førerorientert. Det er noe som er vanskelig å trene frem. Jeg har to hunder som begge konkurrerer i lydighet, og den ene er litt førerorientert, og den andre er veldig førerorientert. Begge to kan fint holde kontakt med meg lenge, komme på innkalling (men labradoren, som er mindre førerorientert, er det en mye større jobb med) og gjøre et lp-program. Men aussien som er førerorientert gjør det gladelig og vil stadig samarbeide med meg. Labradoren vil derimot stadig finne andre mer interessante ting, og jeg må stadig forsøke å utkonkurrere dette. På tur holder jeg alltid et øye med sistnevnte, selv om hun sjeldent stikker av. Aussien holder derimot øye med meg, og uansett om vi er midt i sentrum eller hva, så vet jeg at hun holder seg innenfor en 3meters radius, og snur på flekken bare jeg gjør noe. Og dette er ikke innlært, men slik de er naturlig. Den ene må arbeides 100 ganger mer med når det kommer til å samarbeide på nært hold.

Jeg trener vorstehhunden også i lydighet innimellom, og det er en helt annen verden. Han har også god innkalling, men søker automatisk ut fra fører hele tiden. Han er mye mer selvstendig i arbeidet sitt, og er i tillegg trent til jakt, noe som trigger dette enda mer. Skal Hundeheidi velge vorstehhund, så ville jeg hvertfall ha fokusert mye mer på lydighetsbiten og tett samarbeid, enn jaktbiten.

Hundeheidi: Jeg tror du fint kan bruke en jaktretriever til mye forskjellig, i tillegg til jakt. Jeg vet om folk som gjør det, og jeg tror retrieverjakten bygger på et mye tettere samarbeid enn jakt for stående fuglehunder. Jeg ser heller ingen grunn til at du "må" spesialisere deg. Retrieverne er jo allroundere, og da skader det ikke å stikke et hode innom enhver gren heller :lol:

...Jeg sikler også på huskyer. Førerorienterte huskyer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner hva du mener ja. Det med jakt er ikke must, men om jeg ender opp meg en retriever f.eks. vil jeg prøve å bruke den til jakt i tillegg til lp og bruksarbeid.

Huskyen er jeg blitt veldig glad i, men den passer ikke inn i min livsituasjon som student. Kommer nok til å ende opp med en husky etterhvert, men ikke før jeg har mulighet til det :P

Ser at de fleste heller mot retriever her ja. Det er det jeg har høyest på lista selv også.

Takk for svar! :lol:

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :D Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :D

EDIT: Så at labbis svarte samtidig som meg, og må bare støtte labbis sitt innlegg. Jeg har en ikkefulltså- førerorientert setter, og gud av meg så slitsomt (og kjedelig) dyr å trene lydighet med. Han er førermyk og har alltid svært god kontroll på meg under jakt, han er veldig flink til å følge hvor jeg går og vet så godt som alltid hvor jeg er (mange jakthunder er ikke like gode her), men den kontakten som f.eks vennene mine med retrievre har med hundene sine kan jeg bare drømme om :) På hverdagsturene må jeg konstant (!) ha minst ett halvt øye på hvor han er, hvordan han beveger seg og i hvilken retning nesa går. Tre sekunder for sent ute og bikkja har dratt ut på jakt... Utrolig slitsomt, men har begynt å lese han godt så har relativ kontroll på når det går galent, og enda værre når jeg går med venner som har hunder som maks løper 70 m vekk og kommer tilbake. Min returnerer alltid innen 15 minutter, men har han først gått ut i søk, ja da søker han søket ferdig...

Og labbis: du får blande inn litt gjeterhund i en husky, så får du forhåpentligvis bare førerorienteringen med deg (og slipper unna jakt + gjeterinnstinkt ;))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser jeg hadde misforstått deg litt, trodde jakt var ett "must" :) Sorry forvirring, retrievere er knall hunder de også :D Og ikke minst mye mer behagelige å gå på tur med, trenger litt mindre bruk av hjernen med bikkja løs :lol:

Lompelus (artig navn forøvrig, hurra for det): Grunnen til at jeg mente at det å bruke hunden til så mange grener kunne kræsje er at jeg har sett eksempler på hvordan sporarbeid har ødelagt en lovende, stående fuglehund. Men det kommer jo helt ann på bruken, og det virker jo n som om trådstarter kanskje var mer opptatt av å bruke egenskapene til en jakthund om hun skulle anskaffe seg det, enne at hun skulle anskaffe seg jakthund for egenskapene.. om du skjønte det? :lol: Nu vel, tror vi er på nett. God natt :lol:

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja hva betyr egentlig førerorientert?

For meg har det alltid betydd at de er oppmerksomme på fører, noe som er spesielt tydelig med kontakt under f.eks. lydighet.

Den andre delen er at hunden faktisk følger med hvor du befinner deg, tross stor radius (kanskje ikke helt med setter radius, men definitivt disse tyskerne).

Altså så har alltid førerorientert betydd at hunden holder seg orientert om førers posisjon. Men godt mulig at dette er litt feil oppfatning i forhold til allmenheten.

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

som myndeeier må jeg bare få kommentere denne. Det er himmelvid forskjell på raser som er avlet for å jobbe for/sammen med en fører enn raser som skal arbeide mer selvstendig. Såklart finnes det individforskjeller men det er liksom ikke noe å satse på hvis man vet man vil drive med mye lydighet og annen trening som helt klart er lettere med en førerorientert hund. Hvis jeg skal definere førerorienterthet etter din mening så er jo egentlig de fleste raser sånn. Slipper du myndene dine i skogen og du ikke ser dem kan du allikavel banne på at de til enhver tid vet hvor de har deg liksom.

Bare min tanke om temaet.

Jeg ser den. Det er nettopp derfor jeg føler at min oppfatning faktisk blir litt feil. Har forresten laget ny tråd om akkurat det, for å dele erfaringer og for å få fikset på oppfatningen min.

For alle raser er jo ikke førerorienterte i den form av at de passer bra til lydighet og sånne ting. Selvom de fleste raser er orientert om hvor fører er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jaktgolden passer deg ypperlig :lol:

Jeg vil og si at jaktgolden virker som en god match. Det er en flott rase som elsker å jobbe og være med, uansett hva. Min onkel har en rå tispe som brukes i jaktprøver med STORT hell. Har også ei venninne som rasen, og den hunden er en av favoritthundene mine. Alltid klar til å jobbe, og skikkelig førerorientert. Han brukes i rundering, lydighet, spor, jakt osv. Han er fornøyd så lenge han får jobbet med eieren sin, og det er det jeg har inntrykk av at rasen er kjent for. Fornøyd så lenge de får jobbet / gått tur med eieren sin. Er en rase som skal brukes, men virker som om du har gode planer for det :lol: Men jeg har ikke mest kunnskap om rasen, så du kan jo ta kontakt med noen eiere eller oppdrettere? :lol:

- video av Trond Bustad som har oppnådd mye bra resultater med sin.

http://www.kenneldoubleuse.com/ - Utrolig bra kennel, møtt 2hunder der fra og har hørt bare bra om de. Trond Bustad sin er forresten der fra.

Videre kan jeg nevne korthåret collie, fra bruksoppdrettere i Sverige / Finland. Det er en flott rase som kan brukes til alt, med stort hell. Er gjeter, men ikke en utpreget en. Korthåret har også et "tøffere" gemytt, altså ikke slik sky som mange langhårs gjerne har blitt til siste årene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg nysgjerrig, hvordan har sportrening ødelagt en lovende fuglehund på jakt? Jeg tror det heller hører til sjeldenhetene. Min mor går spor med deres to vorstehhunder, og begge to er supre jakthunder. Det blir litt som å trene spor og si at det ødelegger for rundering?

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok fullt mulig at det er sjeldent, men blir litt som med labb for mange. Har man først sett det gale blir man skeptisk :lol:

Søket ble rett og slett ødelagt egentlig, istedenfor å jobbe med vind og lufta begynte hunden å fokusere alt for mye på bakken og bruke spor ol den fant der. Og det blir jo litt feil arbeidsmetodikk for en stående fuglehund, dette var en setter kanskje det har noe å si? Ikke vet jeg. Men godt å høre at du har gode eksempler på det motsatte, så er det kanskje ikke så galent alikevel? :lol:

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :lol: Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror nok ikke at det er et vanlig problem, nei! :) Hunder kjenner jo igjen sporsituasjoner og jaktsituasjoner, og vet når de skal gå etter spor og når de skal følge overvær. Men det er jo greit å være obs på det, helt klart.

Mulig det har mer å si på en skogshund enn en høyfjellshund, ikke vet jeg. Men hunder klarer jo å skille tur fra jakt, så da burde de jo klare å skille andre situasjoner også. Men nok OT :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens!

Er nok jaktgolden jeg ser mest på, og da skjønner jeg på dere også at det kanskje ikke er helt feil vurdering av meg heller. Kan tenke meg at Elwira blir fornøyd med en retriever som hun kan herje litt med også.

Men det jeg lurer litt på er om noen kan forklare forskjeller på engelske og amerikanske linjer hos jaktgolden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...