Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?


Bambi

Recommended Posts

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?

Er det pengene, interressen, søken etter rett familie for hunden?

Hva mener dere, hva tror dere?

Edit:

Nå tenker jeg på den ordinære familiehunden så det er sagt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at man kan selge f.eks. en ferdig trent ES med gode resultater på jaktprøver el.lig. som ferdig trent jakthund.

Det samme med ferdig trente hundekjøringshunder.

Mens man som regel omplasserer familiens ES fordi et av barna er blitt allergisk.

Dette er bare tilfeldige eksempler, men jeg har ikke noe konkret jeg kan si at er forskjellen.

Ved salg av hund foretas vel skifting av eier, hvordan er dette ved omplassering? Hva slags kontrakt har man da? Ved salg er vel NKK sin vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er salg litt mer planlagt. Dyret har man fått med baktanke om å selge det videre. Salget er det vesentlige.

Omplassering er mer en nødvendighet føler jeg. En utvei fra enten sykdom, hjemløshet o.l. Det er ikke noe som i utgangspunktet var planen eller ønsket for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, salg er når man får ett kull med valper, papirer og en minimums kvalitet på foreldrene, og selger valpene til full pris for rasen. Omplassering er det som skjer hvis noe ikke går etter planen, feks allergi, andre ting som ikke fungerer, valper som blir værende lenge hos oppdretter pga dårlig salgbarhet osv. Man kan godt ta en symbolsk sum for omplassering, men denne bør ligge på noe av det samme som prisen for en blandinghund, og til en viss grad gjenspeile utgifter man har hatt.

For yngre hunder kan grensene være noe flytende, hvis feks det er en seks måneder gammel valp med nedsatt pris, som kun har vært hos oppdretter, eller har vært hos en eier hvor den har hatt det godt . Med en gang hunden kommer over en viss alder, har adferdsproblemer, sykdom ol begynner jeg å føle at det er jeg som gjør dem en tjeneste ved å ta over hunden, og da betaler jeg ikke like mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det logisk at omplassering er gratis, fordi hunden trenger et nytt hjem på grunn av problemer hjemme, enten det er tid, allergi, sykdom etc. Salg blir mer "planlagt" synes jeg, som de to over meg. Man har på en måte gjort en jobb med for eksempel oppdrett, og selger resultatet av jobben som da er valpene.

Jeg ser flere og flere som omplasserer hund som velger å ta en symbolsk sum for hunden, gjerne for å luke ut de som vil ha hund fordi den er gratis, men jeg ser egentlig ikke på det som salg, mer som en ekstra forsikring på at hunden får et godt hjem hos rette eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Jeg er helt enig med 2ne. Jeg har aldri gitt bort en hund. Jeg har solgt eller satt ut på avtale. Jeg har også kjøpt alle mine hunder med unntak av en, det var min første egne hund. Han fikk jeg, selv om jeg tilbød meg å betale for han.

Jeg mener at omplassering er noe man velger å gjøre på lik linje med salg, uansett hva foranledningen er. Omplassering betyr i mine øyne kun at man ikke tar mer betalt for hunden en utgiftene, salg er styrt av markedspris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle få Chanti, spurte jeg om hun selges eller omplasseres, og jeg fikk svar at det var omplassering og hun skulle ikke ha noe penger. Så jeg tenker at ved salg er penger involvert og omplassering ikke. Men jeg spør uansett, for jeg har sett at hunder står oppført som omplassering, og så står det 3000 kr feks i annonsen. Så folk legger vel litt forskjellig i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :hmm:

Selvom jeg skrev det som et eksempel syntes jeg ikke at dyret behøver å ha spesielle meritter, men det hender hunder som har det blir solgt.

Ellers ser det ut til at det er mange litt forskjellige meninger her :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger inne i bildet, må det jo vitterlig være salg. Da mener jeg at omplassering blir (mis)brukt fordi det høres mindre brutalt ut. Jeg prøvde å omplassere en problemhund uten hell. Hadde aldri i tankene at jeg skulle ta betalt for den. Regner med at en eventuell overtaker ville fått en masse arbeid med å trene bort problematferden. Så egentlig burde jeg vel ha betalt den som ville jobbe med hunden.

En annen ting er at prisene for blandingshunder er ofte nesten like høye som rasehunder. Derfor kan de prisene ikke være veiledende for "omplasseringshunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål - hva er egentlig forskjellen om man tar seg betalt for begge?

JEG definerer det oftest slik:

Salg = da får kjøperen alle rettigheter på alle måter, inkl. avl, etc.

Omplassering = da er det underforstått at man ikke skal "bruke" den til noe, evt. tjener penger på den, etc. Man får heller ikke nødvendigvis med alle papirene (evt. bare del-eier forhold, e.l.), og at man som oppdretter vil ha mere "kontroll" (les: kontakt) med hunden videre i livet.

Men om det nødvendigvis ER eller blir slik er en helt annen sak, da...

Så tja - folk definerer nok dette veldig forskjellig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering definerer jeg som at hunden allerede har vært i et tidligere hjem. Det være seg at oppdretter egentlig skulle beholde hunden til avl - men at den ikke egnet seg, eller at den har vært i ett eller flere hjem siden den dro derfra. Alder, eventuell betaling, gemytt, helse etc har ingen betydning.

Forøvrig synes jeg det er en merkelig innstilling at man gjør en hund en "tjeneste" og at den dermed bør være gratis?

Belgeren her i huset var full av adferdsproblemer, ved dårlig helse og stygg når han kom i hus han. I tilegg hadde han vel fått mer enn 1 sjanse i tidligere hjem for å si det sånn.... Jeg betalte 5000,- for han (og han har kostet meg en formue i vetrinærutgifter etc siden) og 5 år etter føler jeg at han er den beste investeringen i mitt liv. Jeg føler at noen har gjort meg en tjeneste, ikke omvendt! Er du så lite intressert i bikkja at du synes den ikke er verdt en dritt og du gjør den en tjeneste ved å ta den til deg, så la heller være da...

Forøvrig er han Nuch nå, og i det store og det hele en ytterst behagelig hund.

Forøvrig GA jeg bort en særdeles lovende belgertispe på 8mnd for noen år tilbake, dette til tross for at de nye eierene gjerne ville betale full pris og mer til. Hun har senere infridd, hun er både cuftsvinner og gjør det bra i ag og bruks. Men når folk reiser helt fra Belgia til Sverige for å hilse på henne og de er kjent for å være særdeles oppegaående innen rasen, så er liksom ikke pengene det viktige.

Det viktige bør være at hunden får det bra der den kommer og at de nye eierene virkelig VIL ha DEN hunden og ikke bare en billig hund, og der kan man sikre seg mye ved å - i første omgang - kreve en viss sum penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...