Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?


Bambi

Recommended Posts

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?

Er det pengene, interressen, søken etter rett familie for hunden?

Hva mener dere, hva tror dere?

Edit:

Nå tenker jeg på den ordinære familiehunden så det er sagt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at man kan selge f.eks. en ferdig trent ES med gode resultater på jaktprøver el.lig. som ferdig trent jakthund.

Det samme med ferdig trente hundekjøringshunder.

Mens man som regel omplasserer familiens ES fordi et av barna er blitt allergisk.

Dette er bare tilfeldige eksempler, men jeg har ikke noe konkret jeg kan si at er forskjellen.

Ved salg av hund foretas vel skifting av eier, hvordan er dette ved omplassering? Hva slags kontrakt har man da? Ved salg er vel NKK sin vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er salg litt mer planlagt. Dyret har man fått med baktanke om å selge det videre. Salget er det vesentlige.

Omplassering er mer en nødvendighet føler jeg. En utvei fra enten sykdom, hjemløshet o.l. Det er ikke noe som i utgangspunktet var planen eller ønsket for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, salg er når man får ett kull med valper, papirer og en minimums kvalitet på foreldrene, og selger valpene til full pris for rasen. Omplassering er det som skjer hvis noe ikke går etter planen, feks allergi, andre ting som ikke fungerer, valper som blir værende lenge hos oppdretter pga dårlig salgbarhet osv. Man kan godt ta en symbolsk sum for omplassering, men denne bør ligge på noe av det samme som prisen for en blandinghund, og til en viss grad gjenspeile utgifter man har hatt.

For yngre hunder kan grensene være noe flytende, hvis feks det er en seks måneder gammel valp med nedsatt pris, som kun har vært hos oppdretter, eller har vært hos en eier hvor den har hatt det godt . Med en gang hunden kommer over en viss alder, har adferdsproblemer, sykdom ol begynner jeg å føle at det er jeg som gjør dem en tjeneste ved å ta over hunden, og da betaler jeg ikke like mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det logisk at omplassering er gratis, fordi hunden trenger et nytt hjem på grunn av problemer hjemme, enten det er tid, allergi, sykdom etc. Salg blir mer "planlagt" synes jeg, som de to over meg. Man har på en måte gjort en jobb med for eksempel oppdrett, og selger resultatet av jobben som da er valpene.

Jeg ser flere og flere som omplasserer hund som velger å ta en symbolsk sum for hunden, gjerne for å luke ut de som vil ha hund fordi den er gratis, men jeg ser egentlig ikke på det som salg, mer som en ekstra forsikring på at hunden får et godt hjem hos rette eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Jeg er helt enig med 2ne. Jeg har aldri gitt bort en hund. Jeg har solgt eller satt ut på avtale. Jeg har også kjøpt alle mine hunder med unntak av en, det var min første egne hund. Han fikk jeg, selv om jeg tilbød meg å betale for han.

Jeg mener at omplassering er noe man velger å gjøre på lik linje med salg, uansett hva foranledningen er. Omplassering betyr i mine øyne kun at man ikke tar mer betalt for hunden en utgiftene, salg er styrt av markedspris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle få Chanti, spurte jeg om hun selges eller omplasseres, og jeg fikk svar at det var omplassering og hun skulle ikke ha noe penger. Så jeg tenker at ved salg er penger involvert og omplassering ikke. Men jeg spør uansett, for jeg har sett at hunder står oppført som omplassering, og så står det 3000 kr feks i annonsen. Så folk legger vel litt forskjellig i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :hmm:

Selvom jeg skrev det som et eksempel syntes jeg ikke at dyret behøver å ha spesielle meritter, men det hender hunder som har det blir solgt.

Ellers ser det ut til at det er mange litt forskjellige meninger her :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger inne i bildet, må det jo vitterlig være salg. Da mener jeg at omplassering blir (mis)brukt fordi det høres mindre brutalt ut. Jeg prøvde å omplassere en problemhund uten hell. Hadde aldri i tankene at jeg skulle ta betalt for den. Regner med at en eventuell overtaker ville fått en masse arbeid med å trene bort problematferden. Så egentlig burde jeg vel ha betalt den som ville jobbe med hunden.

En annen ting er at prisene for blandingshunder er ofte nesten like høye som rasehunder. Derfor kan de prisene ikke være veiledende for "omplasseringshunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål - hva er egentlig forskjellen om man tar seg betalt for begge?

JEG definerer det oftest slik:

Salg = da får kjøperen alle rettigheter på alle måter, inkl. avl, etc.

Omplassering = da er det underforstått at man ikke skal "bruke" den til noe, evt. tjener penger på den, etc. Man får heller ikke nødvendigvis med alle papirene (evt. bare del-eier forhold, e.l.), og at man som oppdretter vil ha mere "kontroll" (les: kontakt) med hunden videre i livet.

Men om det nødvendigvis ER eller blir slik er en helt annen sak, da...

Så tja - folk definerer nok dette veldig forskjellig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering definerer jeg som at hunden allerede har vært i et tidligere hjem. Det være seg at oppdretter egentlig skulle beholde hunden til avl - men at den ikke egnet seg, eller at den har vært i ett eller flere hjem siden den dro derfra. Alder, eventuell betaling, gemytt, helse etc har ingen betydning.

Forøvrig synes jeg det er en merkelig innstilling at man gjør en hund en "tjeneste" og at den dermed bør være gratis?

Belgeren her i huset var full av adferdsproblemer, ved dårlig helse og stygg når han kom i hus han. I tilegg hadde han vel fått mer enn 1 sjanse i tidligere hjem for å si det sånn.... Jeg betalte 5000,- for han (og han har kostet meg en formue i vetrinærutgifter etc siden) og 5 år etter føler jeg at han er den beste investeringen i mitt liv. Jeg føler at noen har gjort meg en tjeneste, ikke omvendt! Er du så lite intressert i bikkja at du synes den ikke er verdt en dritt og du gjør den en tjeneste ved å ta den til deg, så la heller være da...

Forøvrig er han Nuch nå, og i det store og det hele en ytterst behagelig hund.

Forøvrig GA jeg bort en særdeles lovende belgertispe på 8mnd for noen år tilbake, dette til tross for at de nye eierene gjerne ville betale full pris og mer til. Hun har senere infridd, hun er både cuftsvinner og gjør det bra i ag og bruks. Men når folk reiser helt fra Belgia til Sverige for å hilse på henne og de er kjent for å være særdeles oppegaående innen rasen, så er liksom ikke pengene det viktige.

Det viktige bør være at hunden får det bra der den kommer og at de nye eierene virkelig VIL ha DEN hunden og ikke bare en billig hund, og der kan man sikre seg mye ved å - i første omgang - kreve en viss sum penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...