Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?


Bambi

Recommended Posts

Hva er forskjellen mellom å selge og omplassere en hund?

Er det pengene, interressen, søken etter rett familie for hunden?

Hva mener dere, hva tror dere?

Edit:

Nå tenker jeg på den ordinære familiehunden så det er sagt. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser for meg at man kan selge f.eks. en ferdig trent ES med gode resultater på jaktprøver el.lig. som ferdig trent jakthund.

Det samme med ferdig trente hundekjøringshunder.

Mens man som regel omplasserer familiens ES fordi et av barna er blitt allergisk.

Dette er bare tilfeldige eksempler, men jeg har ikke noe konkret jeg kan si at er forskjellen.

Ved salg av hund foretas vel skifting av eier, hvordan er dette ved omplassering? Hva slags kontrakt har man da? Ved salg er vel NKK sin vanligst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er salg litt mer planlagt. Dyret har man fått med baktanke om å selge det videre. Salget er det vesentlige.

Omplassering er mer en nødvendighet føler jeg. En utvei fra enten sykdom, hjemløshet o.l. Det er ikke noe som i utgangspunktet var planen eller ønsket for hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i det, salg er når man får ett kull med valper, papirer og en minimums kvalitet på foreldrene, og selger valpene til full pris for rasen. Omplassering er det som skjer hvis noe ikke går etter planen, feks allergi, andre ting som ikke fungerer, valper som blir værende lenge hos oppdretter pga dårlig salgbarhet osv. Man kan godt ta en symbolsk sum for omplassering, men denne bør ligge på noe av det samme som prisen for en blandinghund, og til en viss grad gjenspeile utgifter man har hatt.

For yngre hunder kan grensene være noe flytende, hvis feks det er en seks måneder gammel valp med nedsatt pris, som kun har vært hos oppdretter, eller har vært hos en eier hvor den har hatt det godt . Med en gang hunden kommer over en viss alder, har adferdsproblemer, sykdom ol begynner jeg å føle at det er jeg som gjør dem en tjeneste ved å ta over hunden, og da betaler jeg ikke like mye for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg virker det logisk at omplassering er gratis, fordi hunden trenger et nytt hjem på grunn av problemer hjemme, enten det er tid, allergi, sykdom etc. Salg blir mer "planlagt" synes jeg, som de to over meg. Man har på en måte gjort en jobb med for eksempel oppdrett, og selger resultatet av jobben som da er valpene.

Jeg ser flere og flere som omplasserer hund som velger å ta en symbolsk sum for hunden, gjerne for å luke ut de som vil ha hund fordi den er gratis, men jeg ser egentlig ikke på det som salg, mer som en ekstra forsikring på at hunden får et godt hjem hos rette eiere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har solgt en hund jeg har kjøpt en gang. Ikke for å tjene penger, men fordi hun og jeg ikke hadde helt de samme målene i livet. Jeg ser ingen grunn til å gi bort en voksen hund bare fordi den er voksen. Denne hunden var lydig, HD/AA fri, øyenlyst fri under et år i forveien (hun utviklet dessverre en øyesykdom senere, men det kunne hverken jeg eller kjøperen vite at hun ville gjøre), husrein, glad i barn, miljøsterk osv.. Hvorfor skulle jeg gi henne bort? Hunder mister da ikke all form for verdi bare fordi de har rundet året, liksom..

Jeg er helt enig med 2ne. Jeg har aldri gitt bort en hund. Jeg har solgt eller satt ut på avtale. Jeg har også kjøpt alle mine hunder med unntak av en, det var min første egne hund. Han fikk jeg, selv om jeg tilbød meg å betale for han.

Jeg mener at omplassering er noe man velger å gjøre på lik linje med salg, uansett hva foranledningen er. Omplassering betyr i mine øyne kun at man ikke tar mer betalt for hunden en utgiftene, salg er styrt av markedspris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg skulle få Chanti, spurte jeg om hun selges eller omplasseres, og jeg fikk svar at det var omplassering og hun skulle ikke ha noe penger. Så jeg tenker at ved salg er penger involvert og omplassering ikke. Men jeg spør uansett, for jeg har sett at hunder står oppført som omplassering, og så står det 3000 kr feks i annonsen. Så folk legger vel litt forskjellig i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt på dette.. Jeg trodde alltid at omplassere betydde at man ga bort hunden/dyret gratis mot et godt hjem.. men mange som omplasserer tar jo betalt. Er vel bare et finere ord tror jeg.. Omplassere, da plasserer man dyret i et nytt hjem, mens å selge høres ikke alltid like bra ut..

Synes ikke dyret behøver å ha spesielle meritter for å selges. :hmm:

Selvom jeg skrev det som et eksempel syntes jeg ikke at dyret behøver å ha spesielle meritter, men det hender hunder som har det blir solgt.

Ellers ser det ut til at det er mange litt forskjellige meninger her :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis det er penger inne i bildet, må det jo vitterlig være salg. Da mener jeg at omplassering blir (mis)brukt fordi det høres mindre brutalt ut. Jeg prøvde å omplassere en problemhund uten hell. Hadde aldri i tankene at jeg skulle ta betalt for den. Regner med at en eventuell overtaker ville fått en masse arbeid med å trene bort problematferden. Så egentlig burde jeg vel ha betalt den som ville jobbe med hunden.

En annen ting er at prisene for blandingshunder er ofte nesten like høye som rasehunder. Derfor kan de prisene ikke være veiledende for "omplasseringshunder".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant spørsmål - hva er egentlig forskjellen om man tar seg betalt for begge?

JEG definerer det oftest slik:

Salg = da får kjøperen alle rettigheter på alle måter, inkl. avl, etc.

Omplassering = da er det underforstått at man ikke skal "bruke" den til noe, evt. tjener penger på den, etc. Man får heller ikke nødvendigvis med alle papirene (evt. bare del-eier forhold, e.l.), og at man som oppdretter vil ha mere "kontroll" (les: kontakt) med hunden videre i livet.

Men om det nødvendigvis ER eller blir slik er en helt annen sak, da...

Så tja - folk definerer nok dette veldig forskjellig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Omplassering definerer jeg som at hunden allerede har vært i et tidligere hjem. Det være seg at oppdretter egentlig skulle beholde hunden til avl - men at den ikke egnet seg, eller at den har vært i ett eller flere hjem siden den dro derfra. Alder, eventuell betaling, gemytt, helse etc har ingen betydning.

Forøvrig synes jeg det er en merkelig innstilling at man gjør en hund en "tjeneste" og at den dermed bør være gratis?

Belgeren her i huset var full av adferdsproblemer, ved dårlig helse og stygg når han kom i hus han. I tilegg hadde han vel fått mer enn 1 sjanse i tidligere hjem for å si det sånn.... Jeg betalte 5000,- for han (og han har kostet meg en formue i vetrinærutgifter etc siden) og 5 år etter føler jeg at han er den beste investeringen i mitt liv. Jeg føler at noen har gjort meg en tjeneste, ikke omvendt! Er du så lite intressert i bikkja at du synes den ikke er verdt en dritt og du gjør den en tjeneste ved å ta den til deg, så la heller være da...

Forøvrig er han Nuch nå, og i det store og det hele en ytterst behagelig hund.

Forøvrig GA jeg bort en særdeles lovende belgertispe på 8mnd for noen år tilbake, dette til tross for at de nye eierene gjerne ville betale full pris og mer til. Hun har senere infridd, hun er både cuftsvinner og gjør det bra i ag og bruks. Men når folk reiser helt fra Belgia til Sverige for å hilse på henne og de er kjent for å være særdeles oppegaående innen rasen, så er liksom ikke pengene det viktige.

Det viktige bør være at hunden får det bra der den kommer og at de nye eierene virkelig VIL ha DEN hunden og ikke bare en billig hund, og der kan man sikre seg mye ved å - i første omgang - kreve en viss sum penger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...