Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reagerer hunden din på perioder med lite trening?


Blondiemamma

Recommended Posts

Av og til så kan det jo hende at man kommer i perioder hvor hundene får mindre tur og trening enn hva de vanligvis er vant med... Være seg sykdommer, eksamrn, overtid på jobb etc etc..

Hvordan reagerer da hunden deres? Hørt om mye forskjellige reaksjoner.. Noen reagerer ikke i det hele tatt ,mens andre stresser, ødelegger ting, blir pipete og masete.. etc...

Selv er jeg syk om dagen, og får ikke lov å gå tur. Blondie er på korte lufteturer med eldste sønnen min, men sliten bli hun jo langt i fra.. Og hun reagerer med å bli voldsomt klengete om hun ikke får ut nok energi.. Blir veldig opp i ansiktet på meg og skal ligge på fanget og ha oppmerksomhet hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min har fått lite trening og kortere turer enn vanlig de siste dagene pga flytting. Han reagerer igrunnen ikke, og er akkurat som vanlig. Hender at han kommer med en av lekene sine og maser om å leke, men det gjør han uansett, så det er ikke fordi han får mindre trening akkurat nå. Av natur er han veldig rolig, så det spiller nok også en rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn som nå, når jeg er midt i værste eksamenstid, så ligger hundene og snorker. En i sengen og to på gulvet, deriblant en mallevalp på 9 uker. Sistnevnte har prøvd å protestere litt, men jeg gir ikke etter for maset. Når hun ikke maser får hun litt mental stimuli (kong med godis i etc). Tror slikt blir veldig av hva man selv gjør det til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie legger seg hun også om hun får beskjed om det.. men jeg merker at hun er mye mere rastløs og vil helst bare sove ved siden av meg i sofaen og slår seg ikke til ro før hun får ligge ved siden av meg.. Er hun sliten og har fått nok stimuli så pleier hun å flate ut i hundesengen sin som står på gulvet. men det kan jeg bare glemme nå om dagen. Jeg lager ikke så mye stress ut av det jeg da. Vil hun sove i sofaen, så får hun lov til det. Så lenge hun ligger i ro, så må hun gjerne ligge ved siden av meg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knott, BC, blir noe mer intens, masete og slitsom. Hvis jeg ligger på sofaen, så ligger hun også og slapper av, men hun er mye mer på, og dessuten mer lett-antennelig. Den andre merkes ikke noe på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sorte er det ingen forskjell på, så lenge hun får være sammen med meg så er det ett fett hva vi gjør. Den røde blir en anelse elektrisk *kremt* Hun er rolig når det ikke skjer noe, men så er hun veldig med så fort det skjer noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den sorte er det ingen forskjell på, så lenge hun får være sammen med meg så er det ett fett hva vi gjør. Den røde blir en anelse elektrisk *kremt* Hun er rolig når det ikke skjer noe, men så er hun veldig med så fort det skjer noe..

Sånn er det med den sorte og de to røde her også. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppfører seg som vanlig innendørs(sover, leker litt med hverandre og sover litt mer), men er mer intense når jeg endelig tar frem båndet eller treningsutstyr. For tiden driver vi og pusser opp et hus og flytter ut av et annet, så de vanlige turene er kortere og treningen nærmest uteblir. De er dog med på alt, så slitne når kvelden kommer allikevel av alle inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dina har den siste tiden fått lite trening alene, fordi jeg har Midas, og Morten har hatt mange eksamener. Hun er rolig inne, hun maser ikke, men hun kan stå å se på meg. Det er hennes form for mas. Hun blir også veldig gira når hun hører at jeg åpner hundeskuffen. Merker på henne når vi er ute at hun har mye overskuddsenergi, men synes hun er flink til å være rolig. Hun er jo med på det meste jeg gjør med Midas, men det er klart at det er lite fysisk mosjon i forhold til det hun er vant til. Prøver å aktivisere henne med mental stimuli da, selv om vi ikke kan gå så langt, og gå spor og sånn. Jeg tror det er en viktig del av hundeholdet å lære hunder å ha noen rolige dager. Legg inn dager med lite aktivitet noen dager, selv om man ikke er syk eller opptatt. Det kommer godt med den dagen vi trenger det. Det værste for meg er dårlig samvittighet når jeg ikke kan gi henne det hun er vant til, men det er mitt problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg vært syk den siste tiden, og Rina har vært veldig rolig og behagelig å ha i hus. Sysselsetter seg selv med å leke litt med noen leker, gnager på beinet hun har, sover og koser med meg. Men merket godt da vi begynte igjen treningen at hun har savnet det. Da var hun rimelig høytflyvende :getlost:

Eneste forskjellen jeg merker er at hun skal passe mer på meg, vil aller helst ligge mye på fanget mitt og vaske meg på kinnet. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De roer helt ned og slapper av, og er snille og greie. Kosete og klengete er de som oftest hele tiden om de får lov.

Nettopp vært syk i halv annen uke, og da hadde jeg noen dager jeg var virkelig syk (det var et ork å gå de 20 meterne ut til hagen for å la de tisse). Beste hundene gjorde ikke noe annet enn å skulle kose. Jo dårligere jeg er, jo roligere er de...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun tigger og maser... En hviledag er nok, da går hun omtrent på veggene. Hun kan sove, men spretter opp med en gang hun hører en lyd eller hvis jeg flytter på meg. Hun kan trave rundt i leiligheten, legge seg ned å stirre på døra eller meg, hun kan sette seg helt oppi meg og tigge/mase og begynne å leke med armene mine når vi skal kose. Hu er rett og slett slitsom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er rolig selv. Jeg har bevisst lært han at inne skal vi slappe av hvis det ikke skjer noe. Så han ligger å purker :getlost: Nå er det skjeldent det blir mere enn 1-2 dager så han hadde sikkert vært litt mere masete hvis det hadde gått lang lang tid :hmm:

Men han er jo veldig klar når jeg sier vi skal gå tur ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De sover. :hmm: Eller leker litt med hverandre, men det gjør de jo stort sett alltid. Veldig rolige og avslappede hunder, og det er deilig. De sover stort sett når de er inne uansett, eller ligger og tygger på noe tygge-ting. (eventuelt sofaen min, eller skittentøy, dersom de finner på det..) :getlost: De krever veldig lite, faktisk, enda det jo skal være to ganske aktive raser. ;) Men etnahunden er helt med med hvis det skjer noe. Basenjien tar det litt mer med ro, hun gidder ikke å stresse med ting her hjemme. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blir det flere dager med lite trening hvis jeg er syk for eksempel, er hun i starten gjerne litt ekstra masete, og kommer med leker hun vil jeg skal kaste. Til vanlig er hun ikke så interessert i å herje inne, men ligger i kurven og tygger på lekene sine i fred og ro. Etterhvert roer hun seg, og sover for det meste. Vi har med vilje hatt dager der det ikke har skjedd noe utover tisseturer og litt mental stimulans, så jeg tror det har hjulpet henne å godta roligdager.

Men dersom det blir en periode med lite tur, prøver jeg å kompensere med litt ekstra hjernetrim, kanskje lære noen nye triks og slikt. Å servere frokosten i ei flaske er også en vinner her i huset :getlost: Vi kan også ordne en "playdate" med en hund hun kjenner godt, da får hun brukt mye energi!=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gårdshunden blir nok en smule mer pinnegal, og mer aktiv ute i hagen på egenhånd.

Merker etter dager med mindre aktivitet plukker han opp alt som kan ligne pinner på tur.

Går seg til etter en dag eller to med mere aktivitet og heftig ignorering nrå det gjelder pinnene av oss...

Shibaen utagerer ikke, men man merker at han er missfornøyd.

I stede for å sove, ligger han i kurven med et rimelig surt og bebreidende blikk.

Merker ingenting til det når vi kommer i gang med vanlig mengde mosjon igjen, null stress eller lopper i blodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi faktisk hatt en ganske lang rolig-periode grunnet masse ulike ting som har skjedd, og jeg har nå fått alle scenarier av Rex sin understimuelrte atferd utenom destruksjon tror jeg.

Det startet med at han ble rolig og deprimert (bare sover og synes generelt jeg er kjip, man ser det på blikket:P), etterfulgt av en masende hund som aldri blir fornøyd (selv etter lang tur, dressurtrening, jogging, apporttrening og triks + snusetur) og nå en hund som har akseptert sin skjebne og oppfører seg normalt (dvs rolig og grei inne, lettengasjert og alltid klar for tur og morro), men med ett brystkassemål som begynner å nærme seg stort nok for en egentlig aktiv hund.. he he, ble bare lunsj på han i dag gitt :lol:

Hunder er vel som mennesker, de reagerer forksjellig :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir begge to stort sett bare happy... Han ene (min) tror jeg bare blir dødsglad for å få litt fred og ro ( :lol: ), mens valpen (som jeg passer) synes det er helt OK. Begge aktiviserer seg selv med litt lek i hagen, litt gnaging på bein og leker, and so on, og jeg er imponert over at de er så rolige og greie inne som det de er :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...