Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på tog,


Ane

Recommended Posts

Alle kan ha dårlige dager på jobb. Ikke føl deg forpliktet til å forsvare dårlig oppførsel fra en av dine kollegaer. De fleste konduktørene jeg treffer på er blide og serviceinnstilte og har til tider en beundringsverdig tålmodighet med grinete kunder når det inntreffer feil med togsettet som fører til forsinkelser. Frustrasjonen min er at jeg hadde kjøpt billett til både meg og hunden god tid i forveien for å sikre meg en ok plass . NSB begikk en feil, og dette gikk ut over meg som kunde og konduktøren gjorde ingenting for å forsøke å rette opp i dette. Ikke en gang en beklagelse. Det er det minste man kan forvente. Det tok 2 år før jeg igjen reiste med tog. Jeg vil bare legge til at jeg ved to andre anledninger har opplevd det samme. Begge de to gangene har jeg fått lov til å bli sittende på den plassen jeg hadde billett til. Den ene gangen ble jeg gjort oppmerksom på at det egentlig ikke var lov med hund, men så lenge han/konduktøren ikke mottok noen klager, kunne jeg bare bli sittende.

Jeg innser at hunden min tar plass, er villig til å betale for at hunden min skal få plass, men hos NSB får ikke bestandig hunden min plass. Signaturtoger verst. Nå for tiden går det vedlig mye i Agendatog (Ole Tobias) og gamle skrangletog med god plass. Gammeltogene er genialt med hund , god beinplass, og bistrovogn har de også!

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med. Det innbyr ikke akkurat til en trivelig og avslappende reise. Grunnen til at jeg betaler for hunden på forhånd er det at jeg ha lest vilkårene og er klar over at reisende uten billett kan bortvises. Har jeg først billett, er jeg vanskeligere å bli kvitt.... Vil også legge til at jeg betalte for hund på t-bane da jeg bodde i Oslo og betaler nå for å ha med hund på buss og har ingen problemer med det . Jeg har også lest i vilkårene at midtgangen av sikkerhetsmessige årsaker (hvis jeg husker riktig) skal holdes fri for bagasje, en regel jeg gledelig overholder når NSB lar meg få lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

ame='Soley' date='08 June 2010 - 20:41 PM' timestamp='1276022511' post='920811']

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med.

Ja noen ganger virker det som at det å ha hund nesten blir sett ned på, at har man hund så får man bare ha det så godt da, og finne seg i at man ikke får samme service som alle andre. Føler meg nesten litt kasteløs noen ganger jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på spørre undersøkelse på div tog i både lokal trafikk og region;)

Jeg er posetivt overasket over hvor hyggelige folk er til tross for at NSB hadde en vinter med mye forsinkelser og diverse annet, de fleste skjønner jo at det ikke er vår feil at ting ikke er helt topp. Hadde spørsmål som ;

" hva forventer du av NSB?" Hva forventer du av konduktøren?" "er det noe du er missfornøyd med som du ønsker oss å ta vidre?"" hva forventer du av denne turen?"

Vi spurte de forskjellige alderstrinn, en rullestol bruker og ei med hund.. og alle var ganske posetivt innstillt, selvsagt litt på punktelighet og slikt var det jo, men allt i allt var det mer posetivt enn negativt;)

Har jo aldr før i tenkt på konduktør som et yrke og jeg har selv vært den som har vært grinete på at tog ikke kommer, bikkja ikke får ordentlig plass og at jeg at på til må stå når jeg har betelt for plassen, men nå ser jeg allt på en litt annen måte når jeg selv står i situasjonen i uniform og det er JEG som skal løse ellverdens problemer;)

Jeg ser utfordringen det er å ha med hund, jeg ser utfordringen med å løse alle situasjoner men det er en utfordring og en løsning er alltid på lur, dvs klarer ikke jeg så klarer noen andre. At løsningene ikke alltid blir like bra kan jeg selvfølgelig svare ja på for det er ikke alltid det er andre muligheter å løse ting på, man vi gjør så godt vi kan... Vi vil jo gjøre resien best mulig for kunden;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...