Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på tog,


Ane

Recommended Posts

Alle kan ha dårlige dager på jobb. Ikke føl deg forpliktet til å forsvare dårlig oppførsel fra en av dine kollegaer. De fleste konduktørene jeg treffer på er blide og serviceinnstilte og har til tider en beundringsverdig tålmodighet med grinete kunder når det inntreffer feil med togsettet som fører til forsinkelser. Frustrasjonen min er at jeg hadde kjøpt billett til både meg og hunden god tid i forveien for å sikre meg en ok plass . NSB begikk en feil, og dette gikk ut over meg som kunde og konduktøren gjorde ingenting for å forsøke å rette opp i dette. Ikke en gang en beklagelse. Det er det minste man kan forvente. Det tok 2 år før jeg igjen reiste med tog. Jeg vil bare legge til at jeg ved to andre anledninger har opplevd det samme. Begge de to gangene har jeg fått lov til å bli sittende på den plassen jeg hadde billett til. Den ene gangen ble jeg gjort oppmerksom på at det egentlig ikke var lov med hund, men så lenge han/konduktøren ikke mottok noen klager, kunne jeg bare bli sittende.

Jeg innser at hunden min tar plass, er villig til å betale for at hunden min skal få plass, men hos NSB får ikke bestandig hunden min plass. Signaturtoger verst. Nå for tiden går det vedlig mye i Agendatog (Ole Tobias) og gamle skrangletog med god plass. Gammeltogene er genialt med hund , god beinplass, og bistrovogn har de også!

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med. Det innbyr ikke akkurat til en trivelig og avslappende reise. Grunnen til at jeg betaler for hunden på forhånd er det at jeg ha lest vilkårene og er klar over at reisende uten billett kan bortvises. Har jeg først billett, er jeg vanskeligere å bli kvitt.... Vil også legge til at jeg betalte for hund på t-bane da jeg bodde i Oslo og betaler nå for å ha med hund på buss og har ingen problemer med det . Jeg har også lest i vilkårene at midtgangen av sikkerhetsmessige årsaker (hvis jeg husker riktig) skal holdes fri for bagasje, en regel jeg gledelig overholder når NSB lar meg få lov.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 77
  • Created
  • Siste svar

ame='Soley' date='08 June 2010 - 20:41 PM' timestamp='1276022511' post='920811']

Jeg er klar over at jeg godkjenner reisevilkårene når jeg bestiller reise hos NSB, men at jeg likevel skal synes at det er greit å bli dårlig behandlet og ofte ellers føle at en sitter på nåde og bør bukke og skrape ved dørene, og være takknemlig for at man aller nådigst får lov til å være med.

Ja noen ganger virker det som at det å ha hund nesten blir sett ned på, at har man hund så får man bare ha det så godt da, og finne seg i at man ikke får samme service som alle andre. Føler meg nesten litt kasteløs noen ganger jeg :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Idag har vi vært på spørre undersøkelse på div tog i både lokal trafikk og region;)

Jeg er posetivt overasket over hvor hyggelige folk er til tross for at NSB hadde en vinter med mye forsinkelser og diverse annet, de fleste skjønner jo at det ikke er vår feil at ting ikke er helt topp. Hadde spørsmål som ;

" hva forventer du av NSB?" Hva forventer du av konduktøren?" "er det noe du er missfornøyd med som du ønsker oss å ta vidre?"" hva forventer du av denne turen?"

Vi spurte de forskjellige alderstrinn, en rullestol bruker og ei med hund.. og alle var ganske posetivt innstillt, selvsagt litt på punktelighet og slikt var det jo, men allt i allt var det mer posetivt enn negativt;)

Har jo aldr før i tenkt på konduktør som et yrke og jeg har selv vært den som har vært grinete på at tog ikke kommer, bikkja ikke får ordentlig plass og at jeg at på til må stå når jeg har betelt for plassen, men nå ser jeg allt på en litt annen måte når jeg selv står i situasjonen i uniform og det er JEG som skal løse ellverdens problemer;)

Jeg ser utfordringen det er å ha med hund, jeg ser utfordringen med å løse alle situasjoner men det er en utfordring og en løsning er alltid på lur, dvs klarer ikke jeg så klarer noen andre. At løsningene ikke alltid blir like bra kan jeg selvfølgelig svare ja på for det er ikke alltid det er andre muligheter å løse ting på, man vi gjør så godt vi kan... Vi vil jo gjøre resien best mulig for kunden;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...