Gå til innhold
Hundesonen.no

Rhodesian Ridgeback


Vimsan

Recommended Posts

Ja...jag går i hundtankar :icon_redface: tittar runt på olika raser och nu fick jag upp ögonen för Rhodesian Ridgeback.

Har tittat runt på internet efter info men undrar om någon här på sonen har någon erfaring med rasen?

Skulle vara intressant att veta mer om rasen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det norske ridgebackforumet er stinn av info. Jeg har bodd der siste året, og venter forhåpentligvis på en liten rød klump i starten av august. :wub:

Så erfaring er det dessverre lite med. Derimot har jeg lest og spurt folk i det vide og det brede, og plukket opp litt. Noe spesielt du lurer på? Du har da akkurat misset den norske rr-spesialen, som var nå i pinsa.

Fine, flotte, store hunder med jaktinstinkt og egne meninger. Visstnok ikke de enkleste å trene. :icon_redface: Men som eurasier-eier kjenner du jo til den typen hund. :wub: Krever en god del fysisk aktivitet, mer enn mental. Lite sykdom, hunder med dermoid sinus avlives vanligvis ved fødselen.

Den norske rr-klubben har også mange gode artikler både om rasen, historie, sykdommer, trening mm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okej tusen tack för link :wub: den ska jag checka ut! Nåååh så spännande å se om det blir en rodde valpis på dig då :wub:

Hm... Ja alltså min Chowe Leo är ju inte precis lättlärd och har egna meningar han också ja haha så det känner jag till :icon_redface:

Men vet inte så mycket om de egentligen men det jag läst så låter det som att en Rhodesian hade passat fint tillsammans med mitt lejon :wub: Det jag läst är väl att de har sina egna meningar ja, att de inte är så lätränade men kan bli det med rätt metod.

Att de är lugna inne och inte skäller i tid och otid. Allround hund som är otroligt vacker i mina ögon i alla fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, vet ikke helt hvorfor jeg blandet hvilken rase du hadde. Kan det være den litt ugjenkjennelige avataren din? :icon_redface: Uansett, de er jo av samme ulla, bokstavelig talt! :wub:

De skal ha en god avknapp inne, og lyd er det ikke mye av, utenom når de leker/sloss. De er jo også vakthunder, men ikke akkurat gneldrebikkjer, nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira, du skriver de har jaktinstinkt, er det slik at de er vanskelige å ha løse fks., litt setter-radius på en måte? For jeg har trodd at de var ganske like dalmatineren, kanskje litt mer egne og litt roligere, og mer vakthund enn jakthund?

(nå har jeg veldig lite sammenligningsgrunnlag her og da).

Håper det er greit jeg spør her og, er nysgjerrig på rasen. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn hund har jeg og drømt om. :wub: Synes de er så utrolig nydelige, og etter det jeg har lest passer de best til fysiske aktiviterer som sykling, turer, skituerer osv. Og det er en sånn hund jeg vil ha. Håper det blir en på dere, da, så får jeg også vite litt om erfaringer. :wub:

Men hvordan uttaler vi rasenavnet egentlig? (jeg er altfor dårlig i engelsk... :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg uttaler det på engelsk, så "rådishn ridsjbækk", sånn-ish. :icon_redface:

Ja, de har en del jaktinstinkt. Det er også i mine øyne det største "minuset" med rasen, i forhold til våre behov, men vi vil jo såklart bruke det for det det er verdt i treningssammenheng. ("Vi", ikke fordi jeg har blitt kongelig siden sist jeg postet, men fordi jeg skal sameie hunden med gubben. Skummelt.) Det er litt individuell variasjon, men de kan godt finne på å stikke etter egnede byttedyr. Dog ikke i samme radius som f.eks. setter. Innkalling er noe vi skal trene MYE på, for å si det slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Simira, du skriver de har jaktinstinkt, er det slik at de er vanskelige å ha løse fks., litt setter-radius på en måte? For jeg har trodd at de var ganske like dalmatineren, kanskje litt mer egne og litt roligere, og mer vakthund enn jakthund?

(nå har jeg veldig lite sammenligningsgrunnlag her og da).

Håper det er greit jeg spør her og, er nysgjerrig på rasen. :getlost:

Vår RR er nå to år, hun har mye jaktinstinkt, så hun går stort sett fast på steder med en del vilt. Hun leter ikke etter noe å jakte, men hun fanger fort opp om det er noe jaktbart, mest med synet, men også med overvær og spor. Vi har henne også en del løs, men må passe på på tur slik at vi kan kalle henne inn akkurat i det hun får noe i nesa/blikket. Når vi ikke å kalle henne inn akkurat da så drar hun på jakttur. Det skal dog sies at hun ikke går til angrep på dyr, bare "oppholder" de til vi kommer...

Vår frøken er rolig inne og trives godt i sofaen, men hun er veldig ivrig på tur. Hun er også glad i lek og jeg er ganske sikker på at hun fint kunne konkurrert i lydighet (på lavere nivå i alle fall) om man hadde trent henne til det. Hun liker godt å gå blodspor og elsker snørekjøringsturer og sykkelturer. MEN, hun har ikke det stresset som mange arbeidsraser har, hun er likedan om man tar henne ut hver dag som om hun har måttet ha en uke ro pga sykdom eller annet. Derimot ser vi at hun trives best med vårt liv og mye aktivitet.

Her er en gammel tråd med en del info om rasen.

Som forandring fra Zima var 1år så kan jeg si at hun har fått mer jaktlyst. Hun har vakt, men ikke noe voldsomt eller problematisk for oss. Hun er herlig, men det jeg ser på som rasens største minus er at de ikke er noe polarhunder.. Hun blir påvirket av sterk kulde og vind på grunn av pelsen. Ellers er det en flott rase, om det er en sånn type hund man vil ha. Og som alle raser med vakt, jakt og andre sånne instinkter, så burde man tenke igjennom om det er det man vil ha i en hund før man skaffer seg det.

Edit: Når hun er løs har hun en ganske liten radius rundt oss, 20-50m eller så, alt etter landskapet (åpent= mer, tett=mindre). Når hun er på jakt derimot finnes det ikke noe radius.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite apropos... jeg vet ikke om chowchow og rr er den ideelle rasekombinasjonen å ha i hus, da førstnevnte kan lett minne om en liten løve, og sistnevnte er avlet for jakt på sådanne... :getlost:

Oj tack för att du sa det, hade inte alls tänkt på det :wub: hm...ja nej då ser det ut som jag bara får ha Rhodesian Ridgeback i drömmen hihi.

Det om jakinstinkten var bra fråga, för det har jag också undrat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar om jaktinnstinkt. Utifra det du skriver høres det ut som rr og dalmatiner ikke er så veldig forskjellige på vakt, pels og bruksområder. Min jakter også med synet, og løper etter om noe beveger seg. Men det er halvhjertet etter et lite stykke, og han kommer alltid tilbake. Så det lille der kan jeg fint leve med. Høres dog ut som rr er hakket over på jakt der ja.

Flotte hunder iallefall! :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...