Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med liten hund


Barney

Recommended Posts

Tja, en konkret utfordring er å lære henne at det er forbudt å hoppe på folk. Jeg har til gode å møte et fremmed menneske som vil hilse på henne, som har reagert på at hun har hoppet. Der tror jeg det blir annerledes med store hunder, for om man vil hilse på en stor hund og den hopper opp, er det jo en naturlig reaksjon å snu seg vekk. Men nå er det ikke det største problemet hos oss at hun hopper, for det er bare en gang i jubelåret at hun gidder å hilse på folk hun ikke kjenner.. :blink:

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :lol: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :hmm:

Men ellers kan jeg ikke komme på ting som er "vanskelig" på grunn av størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har liten hund, hvilken fordeler/ulemper ser dere ved dette?

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :blink:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :lol: Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :hmm:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Også trygghetsfølelsen. Sikkert feil grunnlag å kjøpe stor hund for, men som jente som bor alene så føler jeg meg tryggere med en riesen enn en griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at den største utfordringen er å lære hunden å ikke hoppe på folk. De får så mye positiv respons på det at det er umulig å være konsekvent. Men da får man kanskje heller sørge for at hunden ikke hopper opp i første omgang og belønne hvis den sitter pent. Ikke det at vi er helt i mål med den treningen ennå :blink:

En annen ting jeg syns kan være litt slitsomt med liten hund, spesielt når den er valp, er å forhindre at den blir rent i senk av større hunder. Særlig store, voldsomme og overentusiastiske hunder med digre labber som deiser ned i hytt og pine, og med eiere som tror at alt er greit så lenge hunden deres er snill og glad. Jeg har riktignok en av de mer robuste småhundrasene, men vil helst unngå kjempelabbeklask over ryggen. Skulle ellers ønske at jeg hadde en litt større hund når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten.

Ellers er det jo mange fordeler med liten hund. Den tar ikke stor plass i bil, kan sitte på fanget på bussen og er grei å ha med på besøk. Den er liten nok til at den kan håndteres av barn (unntatt de aller minste). Jeg syns også det er praktisk å ha en hund som har plass til å ligge komfortabelt foran på kajakken.

Når det gjelder trening, bruker jeg bra/klikk og kaster godbiten på bakken for å spare ryggen. Det går så fint så :hmm:

Edit: Har ikke noe problem med bjeffing/gneldring på min hund. Han bjeffer ikke noe mer enn de fleste store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har er at større hunder ikke tar hensyn til signalene hun sender ut når hun blir redd. De bare kjører på enda hardere og ser på det som lek :blink: Skjer aldri hvis hun er sånn med mindre hunder.

Hvis hunden gjør utfall mot f.ex. en sykkel som passerer, er det veldig vanskelig å holde hunden i kanten siden den er så lav. Blir til at den går bak eller foran beina mine og drar seg halvveis ut i veien. For at den ikke skal gjøre det må jeg løfte fronten til hunden opp i lufta, og det er jo ikke noe særlig.

Synes det er vanskeligere å lære den å gå pent i bånd. Med store hunder kjenner man med en gang den begynner å dra litt, men ser ofte jeg er i tvil når min drar eller tester hvor langt båndet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest negative må være at alle vil bort å hilse på hundene. Har vert borti en del voksne mennesker som også går direkte til hundene og klapper og løfter(!) hundene uten å spørre om lov først. Greit nok at folk syns de er søte , hadde forventet noe popularitet blandt folk, men at voksne mennesker trenger seg inn på den måten syns jeg er direkte frekkt :hmm:

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fordel er jo at den ikke tar så mye plass i bilen, huset osv. Større ting koster ofte mer enn mindre ting, som bur, skåler, senger osv. Og en mindre hund spiser mindre. Så økonomisk blir det jo litt billigere med liten hund. Hunden er også lettere å ta med seg, og det er lettere å håndtere en liten, vilter hund enn en stor, vilter hund. Det er også lettere å bære en mindre hund, foreksempel hvis hunden skal oppi båt. Og en liten hund er ikke så sterk sånn at de fleste barn (til en viss grad) kan gå tur med den. En en liten hund er ikke så stor (logisk) så den er lettere å holde inngjerdet i foreksempel en hage. Noen små hunder hopper jo lett over gjerder også, da.

Ulemper er vel (synes jeg) at jeg må bøye meg så veldig for å ta henne i halsbåndet osv. Når hunden har stukket av og jeg ikke har bånd så må jeg bøye meg veldig for å leie henne tilbake. Og en liten hund har vanskeligere for å holde følge med noen i stor fart. Når jeg sykler eller står på ski ned en bakke så har hun lett for å henge litt etter. Spesielt når jeg sykler så må jeg derfor sykle saktere og hvis hunden er i bånd i skibakker må jeg bremse for at jeg ikke skal dra henne overende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største ulempen jeg ser er at mange er så "åja, du har liten hund ja, sofasliter?" og diverse andre små komentarer fra andre..

Ellers er det også det at det er så langt å bøye seg for å gi godbit, men blir som oftest at jeg hiver den i lufta også får han heller ta den i lufta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :hmm:

Kjempebra at du vil bryte ned den stigmatiseringen! :lol: Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra folk som driver med lydighet. Har flere ganger opplevd at lydighetsfolk har kommet bort og begynt å spørre om rasen når de har sett oss trene, både med nåværende hund og tidligere hunder. Har ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor - i hvertfall ikke etter at folk har sett hundene i aksjon. Det er nok en del uvitenhet og fordommer ute og går, men da er det ekstra morsomt å motbevise dem :lol: Trente vanlig LP med forrige hunden, men har desverre ikke fått konkurrert noe pga sykdom. Trener rallylydighet med nåværende hund og har planer om å starte i konkurranse i løpet av året.

Ellers merker man at de vanlige LP-øvelsene i utgangspunktet er utformet for større hunder. Det er lettere å få en større hund til å gå klistret til låret ditt enn å få en liten hund til å gå helt inntil ved leggen. Man beveger leggene mer når man går, og små hunder har også en tendens til å bevege seg litt ut fra deg for å få bedre øyenkontakt. Øyenkontakten er ikke alltid like enkel hvis man skal stå helt rett i utgangsstilling heller. Man ser jo ikke lille knotten som sitter nede ved ankelen/leggen hvis man ikke bøyer seg litt til siden ( i hvertfall ikke hvis man har litt former :lol: ) I rallylydighet er ikke det noe problem da man har lov til å bøye seg litt, men jeg har fått kritikk for å ikke stå helt rett når jeg har trent vanlig LP, og hvis jeg har stått helt rett, har jeg fått kritikk for å ikke ha øyekontakt med hunden. Akkurat den er litt vanskelig å løse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer? Vel, de kan fort begynne å kompansere for størrelsen med lyd. Emma har ihvertfall funnet ut at det hjelper å bruke S T O R E B O K S T A V E R for å få hunder til å høre på det hun mener.

Det er også et herk om vinteren med små hunder, ihvertfall min lille hund på 2,5kg. Hun har dårlig pels og med den lille størrelsen sin i tillegg så holder hun ikke på varmen i det hele tatt på vinterstid. Så hun må kles på ullgenser, dekken osv. og selv da må turene legges an slik at man kan gå hjem fort i tilfelle hun hopper i en snøfonn og blir full av snø og blir våt og kald etc..

Pga de korte beina må jeg legge turene hvor hun er med til steder som er brøytet, og selv da kan hun slite pga snømengden siden det jo ofte snør litt igjen etter det har blitt brøytet... Så hun går aller helst mitt på veien hvor bilene kjører, for der er det jo alltid helt flatt og ikke noe snø å vasse i. Veldig stor utfordring vil jeg si..

Tja. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en hund på mindre enn rundt 7-10kg noen gang igjen. Det blir alt for smått med en gang de bikker under 7-10kg for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som plager meg grenseløst er at min lille Papillon ELSKER å si ifra når det skjer et eller annet.. jeg tørr påstå at det ofte er de små som er verst på dette plan, korriger meg om jeg tar feil, men slik opplever jeg det svært ofte.. de må liksom "vise" seg på en annen måte enn med størrelse, ergo gjennom lyd.. utrolig plagsomt :blink: Min store holder alltid munn.. (og han er bare et år..)

Ellers syns jeg det er, som flere her sier, ofte vanskeligere å være skikkelig konsekvent, fordi alle mennesker skal dille og dulle med han, og roser og koser når han hopper opp på to for å få oppmerksomhet.. *sukk*

Utenom det kan jeg vel egentlig ikke komme på grusomt mye upraktisk.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :hmm: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :lol:

Signerer den... Auuuu :lol:

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Nei de må ikke leke med store hunder men det er en stor fordel at de er trygge på store hunder.

Det er en av bakdelene for min del. Jeg er sammen med mange med store hunder (alle hunder er jo store i forhold til Demi) og det blir til at jeg passer veldig på hele tiden. Og er ikke jeg redd for at hun skal gå løs med store hunder så er eierne av de store hundene det :lol: .

Ellers er jo fordelene at de tar liten plass i bil, på fanget, i sekken hvis det er for høy snø om vinteren. Det er lettere å få barnevakt og lettere å ta henne med seg til folk. Dessuten spiser hun mindre enn katta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :icon_redface:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :) Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :wub:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :wub:

Signerer! Jeg gikk også fra stor (STOR, 67cm/34kg) storpuddel til dvergpuddel nå, og har akkurat samme oppfatning som Liv.

Eneste negative i tillegg til at godbiten skal inn så langt ned, at folk ikke skjønner alvor med mine regler (ikke hoppe, ikke hilse på når hun er overopphisset, ikke la henne klatre på seg i sofan osv) og at hun lettere kan få skader i lek med større hunder er at liten størrelse gir mindre fart, ved sykkelturer f.eks. Men på den annen side gir liten størrelse mulighet til å ha henne i sykkelveske/kurv/sekk osv ved behov, veldig praktisk!

Så jeg er overrasket over hvor lite negativt størrelsen har, jeg var litt skeptisk da jeg skjønte hvor liten hun faktisk var i starten.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom på en negativ ting til her mens jeg leste om godbiter som man må bøye seg for å gi. Små hunder blir fortere mett! Kortere treningsøkter for å holde belønningskvaliteten på topp. En mett hund er ikke like villig til å arbeide for godis..

Samtidig kan man jo dele en svensk kjøttbolle i 100 biter om man vil det...en kjøttbolle klarer vel de fleste små hunder å gafle i seg, og man har 100 belønninger på en økt :wub:

Det som er positivt med store hunder, er at de kan dra deg på ski, sykkel, rulleskøyter, pulk, spart osv...bære kløv. Det er vel en viss sikkerhet , for enkelte, men en hund som kanskje virker avskrekkende på evnt intrengere. Må også si at det er jo innmari flott å se svære hannhunder med kjønnspreg deluxe vandre med eier på tur. Kan gi litt WOW- effekt på meg i allefall

Dyrere med stor hund. Ca 500kr mnd med fòr når jeg hadde greyhound og BC, nå går det i underkant av 120kr mnd med powderpuff og shih tzu mix. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye utfordringer med Bajaz egentlig (lh chihuahua), han leker med store hunder uten problem, bjeffer ikke, har aldri trukket i båndet og egentlig alltid vært en utrolig enkel hund som er med på akkurat det samme som Turbo. MEN noe er det jo alltid. Belønning er en ting selvfølgelig, men har heldigvis en hund som er like glad i belønning fra meg som f.eks godbit så det gjør det enklere. Har også fått ett problem med nabounger som står i kø på døra for å gå på tur med han, selv om de vet de ikke får lov, dette slapp jeg når jeg bare hadde Turbo. Men den største utfordringen er at han har vært mye syk og spiser dårlig. Men igjen, det har nok mer med individed enn at det er en liten hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...