Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordringer med liten hund


Barney

Recommended Posts

Tja, en konkret utfordring er å lære henne at det er forbudt å hoppe på folk. Jeg har til gode å møte et fremmed menneske som vil hilse på henne, som har reagert på at hun har hoppet. Der tror jeg det blir annerledes med store hunder, for om man vil hilse på en stor hund og den hopper opp, er det jo en naturlig reaksjon å snu seg vekk. Men nå er det ikke det største problemet hos oss at hun hopper, for det er bare en gang i jubelåret at hun gidder å hilse på folk hun ikke kjenner.. :blink:

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :lol: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :hmm:

Men ellers kan jeg ikke komme på ting som er "vanskelig" på grunn av størrelse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har liten hund, hvilken fordeler/ulemper ser dere ved dette?

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :blink:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :lol: Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :hmm:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Også trygghetsfølelsen. Sikkert feil grunnlag å kjøpe stor hund for, men som jente som bor alene så føler jeg meg tryggere med en riesen enn en griffon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns også at den største utfordringen er å lære hunden å ikke hoppe på folk. De får så mye positiv respons på det at det er umulig å være konsekvent. Men da får man kanskje heller sørge for at hunden ikke hopper opp i første omgang og belønne hvis den sitter pent. Ikke det at vi er helt i mål med den treningen ennå :blink:

En annen ting jeg syns kan være litt slitsomt med liten hund, spesielt når den er valp, er å forhindre at den blir rent i senk av større hunder. Særlig store, voldsomme og overentusiastiske hunder med digre labber som deiser ned i hytt og pine, og med eiere som tror at alt er greit så lenge hunden deres er snill og glad. Jeg har riktignok en av de mer robuste småhundrasene, men vil helst unngå kjempelabbeklask over ryggen. Skulle ellers ønske at jeg hadde en litt større hund når jeg ser store rovfugler sirkle rundt i nærheten.

Ellers er det jo mange fordeler med liten hund. Den tar ikke stor plass i bil, kan sitte på fanget på bussen og er grei å ha med på besøk. Den er liten nok til at den kan håndteres av barn (unntatt de aller minste). Jeg syns også det er praktisk å ha en hund som har plass til å ligge komfortabelt foran på kajakken.

Når det gjelder trening, bruker jeg bra/klikk og kaster godbiten på bakken for å spare ryggen. Det går så fint så :hmm:

Edit: Har ikke noe problem med bjeffing/gneldring på min hund. Han bjeffer ikke noe mer enn de fleste store hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det største problemet jeg har er at større hunder ikke tar hensyn til signalene hun sender ut når hun blir redd. De bare kjører på enda hardere og ser på det som lek :blink: Skjer aldri hvis hun er sånn med mindre hunder.

Hvis hunden gjør utfall mot f.ex. en sykkel som passerer, er det veldig vanskelig å holde hunden i kanten siden den er så lav. Blir til at den går bak eller foran beina mine og drar seg halvveis ut i veien. For at den ikke skal gjøre det må jeg løfte fronten til hunden opp i lufta, og det er jo ikke noe særlig.

Synes det er vanskeligere å lære den å gå pent i bånd. Med store hunder kjenner man med en gang den begynner å dra litt, men ser ofte jeg er i tvil når min drar eller tester hvor langt båndet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det mest negative må være at alle vil bort å hilse på hundene. Har vert borti en del voksne mennesker som også går direkte til hundene og klapper og løfter(!) hundene uten å spørre om lov først. Greit nok at folk syns de er søte , hadde forventet noe popularitet blandt folk, men at voksne mennesker trenger seg inn på den måten syns jeg er direkte frekkt :hmm:

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som fordel er jo at den ikke tar så mye plass i bilen, huset osv. Større ting koster ofte mer enn mindre ting, som bur, skåler, senger osv. Og en mindre hund spiser mindre. Så økonomisk blir det jo litt billigere med liten hund. Hunden er også lettere å ta med seg, og det er lettere å håndtere en liten, vilter hund enn en stor, vilter hund. Det er også lettere å bære en mindre hund, foreksempel hvis hunden skal oppi båt. Og en liten hund er ikke så sterk sånn at de fleste barn (til en viss grad) kan gå tur med den. En en liten hund er ikke så stor (logisk) så den er lettere å holde inngjerdet i foreksempel en hage. Noen små hunder hopper jo lett over gjerder også, da.

Ulemper er vel (synes jeg) at jeg må bøye meg så veldig for å ta henne i halsbåndet osv. Når hunden har stukket av og jeg ikke har bånd så må jeg bøye meg veldig for å leie henne tilbake. Og en liten hund har vanskeligere for å holde følge med noen i stor fart. Når jeg sykler eller står på ski ned en bakke så har hun lett for å henge litt etter. Spesielt når jeg sykler så må jeg derfor sykle saktere og hvis hunden er i bånd i skibakker må jeg bremse for at jeg ikke skal dra henne overende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Største ulempen jeg ser er at mange er så "åja, du har liten hund ja, sofasliter?" og diverse andre små komentarer fra andre..

Ellers er det også det at det er så langt å bøye seg for å gi godbit, men blir som oftest at jeg hiver den i lufta også får han heller ta den i lufta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers har jeg hatt litt vansker for å bli tatt på alvor äv andre hundemenensker på lydighetstrening med min shih tzu/volpino blanding. Denne stigmatiseringen er egentlig driften bak målet om å konkurrere lydighet med storm. Syns jeg ser han i fellesdekken mellom en haug BC og shaferhunder. :hmm:

Kjempebra at du vil bryte ned den stigmatiseringen! :lol: Jeg har fått veldig mye positive tilbakemeldinger fra folk som driver med lydighet. Har flere ganger opplevd at lydighetsfolk har kommet bort og begynt å spørre om rasen når de har sett oss trene, både med nåværende hund og tidligere hunder. Har ikke opplevd å ikke bli tatt på alvor - i hvertfall ikke etter at folk har sett hundene i aksjon. Det er nok en del uvitenhet og fordommer ute og går, men da er det ekstra morsomt å motbevise dem :lol: Trente vanlig LP med forrige hunden, men har desverre ikke fått konkurrert noe pga sykdom. Trener rallylydighet med nåværende hund og har planer om å starte i konkurranse i løpet av året.

Ellers merker man at de vanlige LP-øvelsene i utgangspunktet er utformet for større hunder. Det er lettere å få en større hund til å gå klistret til låret ditt enn å få en liten hund til å gå helt inntil ved leggen. Man beveger leggene mer når man går, og små hunder har også en tendens til å bevege seg litt ut fra deg for å få bedre øyenkontakt. Øyenkontakten er ikke alltid like enkel hvis man skal stå helt rett i utgangsstilling heller. Man ser jo ikke lille knotten som sitter nede ved ankelen/leggen hvis man ikke bøyer seg litt til siden ( i hvertfall ikke hvis man har litt former :lol: ) I rallylydighet er ikke det noe problem da man har lov til å bøye seg litt, men jeg har fått kritikk for å ikke stå helt rett når jeg har trent vanlig LP, og hvis jeg har stått helt rett, har jeg fått kritikk for å ikke ha øyekontakt med hunden. Akkurat den er litt vanskelig å løse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Utfordringer? Vel, de kan fort begynne å kompansere for størrelsen med lyd. Emma har ihvertfall funnet ut at det hjelper å bruke S T O R E B O K S T A V E R for å få hunder til å høre på det hun mener.

Det er også et herk om vinteren med små hunder, ihvertfall min lille hund på 2,5kg. Hun har dårlig pels og med den lille størrelsen sin i tillegg så holder hun ikke på varmen i det hele tatt på vinterstid. Så hun må kles på ullgenser, dekken osv. og selv da må turene legges an slik at man kan gå hjem fort i tilfelle hun hopper i en snøfonn og blir full av snø og blir våt og kald etc..

Pga de korte beina må jeg legge turene hvor hun er med til steder som er brøytet, og selv da kan hun slite pga snømengden siden det jo ofte snør litt igjen etter det har blitt brøytet... Så hun går aller helst mitt på veien hvor bilene kjører, for der er det jo alltid helt flatt og ikke noe snø å vasse i. Veldig stor utfordring vil jeg si..

Tja. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha en hund på mindre enn rundt 7-10kg noen gang igjen. Det blir alt for smått med en gang de bikker under 7-10kg for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting som plager meg grenseløst er at min lille Papillon ELSKER å si ifra når det skjer et eller annet.. jeg tørr påstå at det ofte er de små som er verst på dette plan, korriger meg om jeg tar feil, men slik opplever jeg det svært ofte.. de må liksom "vise" seg på en annen måte enn med størrelse, ergo gjennom lyd.. utrolig plagsomt :blink: Min store holder alltid munn.. (og han er bare et år..)

Ellers syns jeg det er, som flere her sier, ofte vanskeligere å være skikkelig konsekvent, fordi alle mennesker skal dille og dulle med han, og roser og koser når han hopper opp på to for å få oppmerksomhet.. *sukk*

Utenom det kan jeg vel egentlig ikke komme på grusomt mye upraktisk.. :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting som er litt plagsomt, om ikke akkurat en utfordring, er at det er fryktelig langt ned til godbitinntaket når man trener! :hmm: Folk med dårlig rygg bør ikke kjøpe liten hund/basere treningen på klikk + godbit! :lol:

Signerer den... Auuuu :lol:

Folk med store hunder som sier "den må jo lære å leke med store hunder også". Næh - den må faktisk ikke det.

Nei de må ikke leke med store hunder men det er en stor fordel at de er trygge på store hunder.

Det er en av bakdelene for min del. Jeg er sammen med mange med store hunder (alle hunder er jo store i forhold til Demi) og det blir til at jeg passer veldig på hele tiden. Og er ikke jeg redd for at hun skal gå løs med store hunder så er eierne av de store hundene det :lol: .

Ellers er jo fordelene at de tar liten plass i bil, på fanget, i sekken hvis det er for høy snø om vinteren. Det er lettere å få barnevakt og lettere å ta henne med seg til folk. Dessuten spiser hun mindre enn katta :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Nå måtte jeg skikkelig tenke meg om, for det er forsvinnende lite som er problematisk ifht størrelsen på Sølve. Det er at jeg må knekke godt i knea for å gi han godbit er liksom ikke et problem synes jeg, kjedelig ja. Og at han hopper er liksom en del av det å ha puddel. Pudler hopper, går rundt på to og det er nærmest umulig å lære bort. Storpuddelen hoppet like mye som dvergen min, og jeg synes ikke det er problematisk siden ukjente mennesker er ikke så interessante å hoppe på og det er gjerne de som reagerer. En ting som sammenfaller med størrelse er lyd, den øker jo mindre hunden blir (hvertfall på puddel)- det kan bli et problem, men det er ikke noe jeg ikke viste om og har tatt konsekvensen av. Det at små hunder er mer utsatt for skader er noe jeg har lært "the hard way", kroppsbygning og vekt er klart en faktor, men så lenge jeg tar hensyn til det og andre hundeeiere respekterer mine regler for hund-hund omgang så er det ikke noe problem. Sånn sett er det største problemet at andre hundeeiere ikke respekterer min "ikke lek" regel med store hunder.. Ellers er det bare velstand :icon_redface:

Han er lett å ta med seg overalt, både på offentlig transport og på fanget i bilen til en venn, bilburet tar heller ikke stor plass. Det er lett få å pass - siden han er så liten og verken sikler eller røyter og ikke må ha verdens lengste tur - det er verre med meg som ikke liker å sende han vekk :) Han er billig i drift siden han ikke spiser stort, hundeseng, sele, matskåler osv er som regel billigere enn utstyr til større hunder. Det var en stor overgang fra storpuddel til dverg i fht økonomi, matbudsjettet forsvant omtrent.. Han er også billigere å klippe enn enn storpuddel. Også er det fantastisk koselig med en liten varmepute midt på fanget som ikke tar større plass enn at jeg kan lese bok og drikke brus samtidig som at han får sin velfortjente kos. :wub:

EDIT: Glemte - mindre hund = mindre pelsstell. Det tar mye mindre tid for å få et godt resultat og det er alltid positivt synes jeg. :wub:

Signerer! Jeg gikk også fra stor (STOR, 67cm/34kg) storpuddel til dvergpuddel nå, og har akkurat samme oppfatning som Liv.

Eneste negative i tillegg til at godbiten skal inn så langt ned, at folk ikke skjønner alvor med mine regler (ikke hoppe, ikke hilse på når hun er overopphisset, ikke la henne klatre på seg i sofan osv) og at hun lettere kan få skader i lek med større hunder er at liten størrelse gir mindre fart, ved sykkelturer f.eks. Men på den annen side gir liten størrelse mulighet til å ha henne i sykkelveske/kurv/sekk osv ved behov, veldig praktisk!

Så jeg er overrasket over hvor lite negativt størrelsen har, jeg var litt skeptisk da jeg skjønte hvor liten hun faktisk var i starten.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kom på en negativ ting til her mens jeg leste om godbiter som man må bøye seg for å gi. Små hunder blir fortere mett! Kortere treningsøkter for å holde belønningskvaliteten på topp. En mett hund er ikke like villig til å arbeide for godis..

Samtidig kan man jo dele en svensk kjøttbolle i 100 biter om man vil det...en kjøttbolle klarer vel de fleste små hunder å gafle i seg, og man har 100 belønninger på en økt :wub:

Det som er positivt med store hunder, er at de kan dra deg på ski, sykkel, rulleskøyter, pulk, spart osv...bære kløv. Det er vel en viss sikkerhet , for enkelte, men en hund som kanskje virker avskrekkende på evnt intrengere. Må også si at det er jo innmari flott å se svære hannhunder med kjønnspreg deluxe vandre med eier på tur. Kan gi litt WOW- effekt på meg i allefall

Dyrere med stor hund. Ca 500kr mnd med fòr når jeg hadde greyhound og BC, nå går det i underkant av 120kr mnd med powderpuff og shih tzu mix. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke mye utfordringer med Bajaz egentlig (lh chihuahua), han leker med store hunder uten problem, bjeffer ikke, har aldri trukket i båndet og egentlig alltid vært en utrolig enkel hund som er med på akkurat det samme som Turbo. MEN noe er det jo alltid. Belønning er en ting selvfølgelig, men har heldigvis en hund som er like glad i belønning fra meg som f.eks godbit så det gjør det enklere. Har også fått ett problem med nabounger som står i kø på døra for å gå på tur med han, selv om de vet de ikke får lov, dette slapp jeg når jeg bare hadde Turbo. Men den største utfordringen er at han har vært mye syk og spiser dårlig. Men igjen, det har nok mer med individed enn at det er en liten hund :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...