Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Det er godt mulig altså, dette med å ikke dra etter hunden. Jeg er litt usikker på hvor mye leting de egentlig driver med nå, de letet veldig mye i starten (naturlig nok), men så hadde de en periode hvor de var mer i ro, og prøvde å få hunden til å komme til de i stedet. Nå vet jeg ikke helt hva de gjør. Hunden er nå observert på Dokka, men det finnest visst flere steder som heter Dokka, og de er litt usikre på hvilken Dokka det er snakk om.. :ahappy: Hunden hadde blitt sett av en dame i/ved en bil, og hunden hadde faktisk nærmet seg damen, og det lover jo veldig bra! Men det er i alle fall tydelig at hunden rører veldig mye på seg enda, den streifer over et ganske så stort område på flere mil fra ende til annen - men igjen; det er jo egentlig ikke så langt for en hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Det finnes jo såkalte dyretolker, som kan sende både varme tanker til en hund for å hjelpe den å bli frisk. Tanten min hadde sin hund hos en healer, og selvom hun har utrolig store vanskeligheter for å tro på det, så var noe forandret ved hunden, og han er mye piggere nå.

Tja, det er jo verdt å be noen sånne mennesker sende i det minste varme tanker til hunden. Selv tror jeg ikke på det, men som hundeeier hadde jeg nok prøvd alt!

Uff, jeg får bare vondt i hjertet av denne tråden! Hver gang jeg går inn her så håper jeg å se at hun er kommet tilrette! :getlost::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva skjer videre nå da? :getlost:

Klarer ikke forestille meg hvordan dette må være.. Synd man bor 5932 mil unna.

Hvor i all verden bor du? (Norge er vel sånn rundt 360 mil langt liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :lol: Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig trist for eieren og alle andre som var glad i hunden..

Det er trist at hunden døde, men samtidig som Belgerpia sier, det er godt at det har fått en slutt.

Hunden må jo ha hatt det forferdelig den tiden hun har løpt rundt.. Nå lider hun ikke lenger!

Og til eierne: Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Jeg tror nok de fleste av oss ønsket en helt annen slutt enn at hunden skulle bli tatt av toget. At eier fikk tak i den igjen fx...

Har selv vært med om en hund som ble borte og suste rundt helt forvirret og vettskremt i ukjent terreng i nesten 14 dager før den forvillet seg inn i en innhegning den ikke fant veien ut av igjen, heldigvis. Både eier og oppdretter hadde flere ganger nesten kontakt med den, både sett og hørt og vært på 100 meters avstand før den ble skremt igjen og raste avgårde. Idag lever den hunden glad og lykkelig med familien sin uten tegn på traumer fra rømningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en forferdelig trist avslutning. På en måte kanskje en lettelse - man slipper å tenke på en sultende bisk som raser rundt i fortvilelse - men skulle så veldig gjerne sett en annen slutt.

Jeg tenker rett som det er på hun som kalte seg Toya eller noe sånt, som var her inne på sonen for noen år siden. Hun hadde en beagle/basenji mix som het Tarzan som slet seg fra svigerfaren på tur og forsvant med langline på seg i skogen midtvinters. Hun fant han aldri igjen såvidt jeg vet, dro land&strand rundt etter allverdens observasjoner av hunder som liknet. Også en skrekkelig sak.

Og det var en basenji i USA som de forsøkte å fange i 6 uker - han ble sett titt og ofte, men eier rakk aldri helt å ta han igjen - til slutt klarte eier å ta han igjen, hun så han fra bilen og av alle dumme ting - stoppet bilen stakk hodet ut av vinduet og ropte på han. Han var nok et av unntakene - for han kom styrtende mot henne da hun ropte - løp ut i veien og ble påkjørt 5 m fra henne.. han døde. Det var også sånn en uendelig følgetong av hvor han var sett etc, og så den avslutningen..

Nei.. dette var triste saker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...