Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Det er godt mulig altså, dette med å ikke dra etter hunden. Jeg er litt usikker på hvor mye leting de egentlig driver med nå, de letet veldig mye i starten (naturlig nok), men så hadde de en periode hvor de var mer i ro, og prøvde å få hunden til å komme til de i stedet. Nå vet jeg ikke helt hva de gjør. Hunden er nå observert på Dokka, men det finnest visst flere steder som heter Dokka, og de er litt usikre på hvilken Dokka det er snakk om.. :ahappy: Hunden hadde blitt sett av en dame i/ved en bil, og hunden hadde faktisk nærmet seg damen, og det lover jo veldig bra! Men det er i alle fall tydelig at hunden rører veldig mye på seg enda, den streifer over et ganske så stort område på flere mil fra ende til annen - men igjen; det er jo egentlig ikke så langt for en hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Det finnes jo såkalte dyretolker, som kan sende både varme tanker til en hund for å hjelpe den å bli frisk. Tanten min hadde sin hund hos en healer, og selvom hun har utrolig store vanskeligheter for å tro på det, så var noe forandret ved hunden, og han er mye piggere nå.

Tja, det er jo verdt å be noen sånne mennesker sende i det minste varme tanker til hunden. Selv tror jeg ikke på det, men som hundeeier hadde jeg nok prøvd alt!

Uff, jeg får bare vondt i hjertet av denne tråden! Hver gang jeg går inn her så håper jeg å se at hun er kommet tilrette! :getlost::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva skjer videre nå da? :getlost:

Klarer ikke forestille meg hvordan dette må være.. Synd man bor 5932 mil unna.

Hvor i all verden bor du? (Norge er vel sånn rundt 360 mil langt liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :lol: Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig trist for eieren og alle andre som var glad i hunden..

Det er trist at hunden døde, men samtidig som Belgerpia sier, det er godt at det har fått en slutt.

Hunden må jo ha hatt det forferdelig den tiden hun har løpt rundt.. Nå lider hun ikke lenger!

Og til eierne: Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Jeg tror nok de fleste av oss ønsket en helt annen slutt enn at hunden skulle bli tatt av toget. At eier fikk tak i den igjen fx...

Har selv vært med om en hund som ble borte og suste rundt helt forvirret og vettskremt i ukjent terreng i nesten 14 dager før den forvillet seg inn i en innhegning den ikke fant veien ut av igjen, heldigvis. Både eier og oppdretter hadde flere ganger nesten kontakt med den, både sett og hørt og vært på 100 meters avstand før den ble skremt igjen og raste avgårde. Idag lever den hunden glad og lykkelig med familien sin uten tegn på traumer fra rømningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en forferdelig trist avslutning. På en måte kanskje en lettelse - man slipper å tenke på en sultende bisk som raser rundt i fortvilelse - men skulle så veldig gjerne sett en annen slutt.

Jeg tenker rett som det er på hun som kalte seg Toya eller noe sånt, som var her inne på sonen for noen år siden. Hun hadde en beagle/basenji mix som het Tarzan som slet seg fra svigerfaren på tur og forsvant med langline på seg i skogen midtvinters. Hun fant han aldri igjen såvidt jeg vet, dro land&strand rundt etter allverdens observasjoner av hunder som liknet. Også en skrekkelig sak.

Og det var en basenji i USA som de forsøkte å fange i 6 uker - han ble sett titt og ofte, men eier rakk aldri helt å ta han igjen - til slutt klarte eier å ta han igjen, hun så han fra bilen og av alle dumme ting - stoppet bilen stakk hodet ut av vinduet og ropte på han. Han var nok et av unntakene - for han kom styrtende mot henne da hun ropte - løp ut i veien og ble påkjørt 5 m fra henne.. han døde. Det var også sånn en uendelig følgetong av hvor han var sett etc, og så den avslutningen..

Nei.. dette var triste saker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...