Gå til innhold
Hundesonen.no

Kaotisk ulykke


Huldra

Recommended Posts

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 92
  • Created
  • Siste svar

Når jeg studerte naturforvaltningsfag lærte vi at en hund etter ca 14 dager begynner å oppføre seg som en ulv i forhold til bevegelsesmønster ol (eksempelvis begynner en setter som egentlig bare gallopperer å trave rundt i stedet), så det tar ikke lange tiden før de blir like. Og etter noe sånt som dette skjønner jeg egentlig hunden godt i at den velger naturen fremfor menneskeverden...

Stakkar sliten, den er sikkert i sjokk enda. Lurer på om den får tak i mat på noe vis? om ikke bør den jo snart bli sliten?

Så at de hadde en sak i VG i går, håper bare de får den inn etterhvert. Mange jakthunder forsvinner jo på høsten og da kan det jo ta uker før de plutselig dukker opp i sivile strøk, og med en sprek hund og sommer har den iallefall mulighet til å klare seg desto lenger der ute. Men utslitende for eier å leve i en slik situasjon som denne.

Men har man vurdert å gi hunden litt tid i fred? Om de har sett den flere ganger, men den fortsatt ikke vil ha kontakt med mennesker så stresser kanskje den stadige jagingen den enda mer? Om den får tid til å roe seg ned, vekk fra mennesker, kanskje den selv trekker tilbake til befolkning? Sikkert umulig å klare som hundeeier, men tenkte bare at det kan hende hunden blir mer stresset, husker iallefall det fra hestedagene mine at ved de vanskelige hestene ble de ofte bare værre og værre å få inn det mer man jaget dem. Da hjalp det ofte gi dem tid til å roe seg ned og så prøve på nytt, kanskje det er overførbart til hunden også?`

Det er godt mulig altså, dette med å ikke dra etter hunden. Jeg er litt usikker på hvor mye leting de egentlig driver med nå, de letet veldig mye i starten (naturlig nok), men så hadde de en periode hvor de var mer i ro, og prøvde å få hunden til å komme til de i stedet. Nå vet jeg ikke helt hva de gjør. Hunden er nå observert på Dokka, men det finnest visst flere steder som heter Dokka, og de er litt usikre på hvilken Dokka det er snakk om.. :ahappy: Hunden hadde blitt sett av en dame i/ved en bil, og hunden hadde faktisk nærmet seg damen, og det lover jo veldig bra! Men det er i alle fall tydelig at hunden rører veldig mye på seg enda, den streifer over et ganske så stort område på flere mil fra ende til annen - men igjen; det er jo egentlig ikke så langt for en hund da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med det ikke er her Dokka du mener?? Det ville iallefall være en lang tur...

Håper virkelig den "gir seg" og lar seg fange inn snart! Enda noen kunne sende tanker inn i hodet hennes om hvor deilig det hadde vært å få god mat og krølle seg sammen i senga si, trygg...

Det finnes jo såkalte dyretolker, som kan sende både varme tanker til en hund for å hjelpe den å bli frisk. Tanten min hadde sin hund hos en healer, og selvom hun har utrolig store vanskeligheter for å tro på det, så var noe forandret ved hunden, og han er mye piggere nå.

Tja, det er jo verdt å be noen sånne mennesker sende i det minste varme tanker til hunden. Selv tror jeg ikke på det, men som hundeeier hadde jeg nok prøvd alt!

Uff, jeg får bare vondt i hjertet av denne tråden! Hver gang jeg går inn her så håper jeg å se at hun er kommet tilrette! :getlost::hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Hva skjer videre nå da? :getlost:

Klarer ikke forestille meg hvordan dette må være.. Synd man bor 5932 mil unna.

Hvor i all verden bor du? (Norge er vel sånn rundt 360 mil langt liksom )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lise måtte etter nesten to uker hjem. Moren hennes kom ned for å fortsette letingen. I dag ble Chanel tatt av toget, hun døde selvsagt. :lol: Sist gang hun var observert var i går, da hadde en dame sett henne og hun sa at hun så veldig pjusk ut; det var flere som trodde Chanel nå ville søke mot folk for mat, men det rakk hun dessverre ikke. En utrolig tragisk slutt på det hele, så ufattelig trist for Lise, og for de andre involverte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er utrolig trist for eieren og alle andre som var glad i hunden..

Det er trist at hunden døde, men samtidig som Belgerpia sier, det er godt at det har fått en slutt.

Hunden må jo ha hatt det forferdelig den tiden hun har løpt rundt.. Nå lider hun ikke lenger!

Og til eierne: Kondolerer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det bare jeg som tenker at det var godt at dette fikk en slutt?

Jovisst er det trist for eier, men hunden har rast vettskremt rundt i over ei uke, den er så livredd at den ikke engang vil snakke med eieren. Hvor enn ille eier har hatt det så har garantert den stakkars hunden hatt det mye mye værre. Nå slipper den i det minste å lide mer tenker jeg.

Jeg tror nok de fleste av oss ønsket en helt annen slutt enn at hunden skulle bli tatt av toget. At eier fikk tak i den igjen fx...

Har selv vært med om en hund som ble borte og suste rundt helt forvirret og vettskremt i ukjent terreng i nesten 14 dager før den forvillet seg inn i en innhegning den ikke fant veien ut av igjen, heldigvis. Både eier og oppdretter hadde flere ganger nesten kontakt med den, både sett og hørt og vært på 100 meters avstand før den ble skremt igjen og raste avgårde. Idag lever den hunden glad og lykkelig med familien sin uten tegn på traumer fra rømningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var en forferdelig trist avslutning. På en måte kanskje en lettelse - man slipper å tenke på en sultende bisk som raser rundt i fortvilelse - men skulle så veldig gjerne sett en annen slutt.

Jeg tenker rett som det er på hun som kalte seg Toya eller noe sånt, som var her inne på sonen for noen år siden. Hun hadde en beagle/basenji mix som het Tarzan som slet seg fra svigerfaren på tur og forsvant med langline på seg i skogen midtvinters. Hun fant han aldri igjen såvidt jeg vet, dro land&strand rundt etter allverdens observasjoner av hunder som liknet. Også en skrekkelig sak.

Og det var en basenji i USA som de forsøkte å fange i 6 uker - han ble sett titt og ofte, men eier rakk aldri helt å ta han igjen - til slutt klarte eier å ta han igjen, hun så han fra bilen og av alle dumme ting - stoppet bilen stakk hodet ut av vinduet og ropte på han. Han var nok et av unntakene - for han kom styrtende mot henne da hun ropte - løp ut i veien og ble påkjørt 5 m fra henne.. han døde. Det var også sånn en uendelig følgetong av hvor han var sett etc, og så den avslutningen..

Nei.. dette var triste saker..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...