Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du også kommet med dårlige unnskyldninger på hundens vegne?


ida

Recommended Posts

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Jeg tror ikke jeg pleier å være den "unnskyldende" typen, jeg har veldig lite myrsnipe i meg vanligvis (har en stygg tendens til å se feil på egne hunder) - men Garm har nok vært unnskyldt når han ikke fortjente det, fordi jeg trodde bedre om ham. :lol:

Det holder vel å si at han har vist seg å være litt mindre "harmløs" enn jeg trodde, når han ble ordentlig voksen så var det ikke bare lydeffekter lenger. :blink: Flaut å være en sånn "han vil bare <sett inn tullball her> altså!". :hmm:

Men JA - "han er schäfer" brukes flittig etterfult av :lol: , og jeg synes det er helt kurant. hide.gif

Jeg irriterer meg fortsatt grønn over alle de "han skal bare", "hun vil bare", "han er bare" - som om det er helt greit at bikkja får lov å være ufin med alt den treffer på fordi den "er sånn". Yes, jeg har fortsatt utysket mitt i bakhodet når jeg skriver dette, men han får ikke lov å å ha ukritisk hundeomgang. :lol:

"De synes bare det er så gøy" - agilityhunder som nibjeffer fra start til slutt

"H*n er reservert overfor fremmede" - hunder som står med tenna på tørk eller gjemmer seg under sofaen

"H*n skal bare vise hvem som er sjefen" - utagerende drittbikkjer

"H*n er bare snill altså" - hunder som kommer løs i hundreoghelvete med V8'ern på fullt og bust fra nese til haletipp

"De skal være sånn" - alskens anatomiske og gemyttmessige styggedommer hos rasehunder

"H*n liker ikke tisper/hanner" - og da er det åpenbart DIN skyld siden du har tispe/hann og går akkurat der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er bare glad" er vel den mest brukte frasen her om dagen. Snusern mener alle er hennes nye bestevenner, og de hun har sett før er long lost friends som hun bare elsker. Så når jeg surrer båndet fem ganger rundt hånda og prøver å føre en samtale med naboens mens 30 kg bartedyr hopper og spretter og piper så kommer visst "hun er bare glad" fort frem. Men hun er faktisk bare glad og lykkelig så (og uppdragen) så vet ikke om det går som unskyldning. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nå er det vel på tide å stikke ut en tur med: "Han vil så gjerne hilse på alle, skjønner du" og "Nei, hun er ikke så glad i å bli klappet av fremmede, hun" :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei.. Det jeg sier om mine hunder er sannheten det, ikke unnskyldninger :wub:

Ikke sant! Så kommentarene her med "Hun er jo bare blÅnd stakkar" og "ja, hun er blitt bortskjemt, omplasseringshund vettu" er jo dønn sant, og ikke noen dårlig unnskyldning. Bare en forklaring :)

Jeg er litt lei av unnskyldninger om skikkelig feite hunder som ble det når de ble kastrert.

Ja, denne irriterer meg også.... Man kan fortsatt holde bikkja i noenlunde vettug form og fasong selv om den er kastrert. (på kortison er det litt vanskeligere desverre, selv om jeg skammet meg hver gang jeg var ute på tur med en noe halvfeit Buffy i sin tid... :) )

Nå får jeg heller kommentarer på at hundene mine er for tynne. Og da kommer jeg ikke med noen unnskyldning, men kun "ja, jeg liker dem sånn". (ikke helt sant nå da.. Gry prøver jeg faktisk å få litt opp i vekt, hun er skinn og ben om dagen. Men bare jeg som må innse at hun faktisk TRENGER dobbelt så mye mat som Bridie det)

Ellers tror jeg ikke at jeg kommer med så mange dårlige unnskyldninger. Eller jo, sikkert.... Ang hoppinga på begge mine. "De er aussier" :) Men jeg følger som regel opp den kommentaren med at JEG ikke har giddet å trene det av dem da. De er jo så lykkelige der de bumper rundt og lager sølemerker på alle som er i nærheten. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her er det tre unnskyldninger som går igjen når fadderungehunden er med på tur:

han er litt tilbakestående (når Arcus flyr på snørra, løper på en vegg, sitter fast under verandaen, foretar sitt/dekk/rullrundt/gi labb/gi hals/opp på to/bli sammenhengende når du tar frem en godbit+++)

han har ADHD (når Arcus hopper å danser som en gal i sirkel rundt og rundt seg selv fordi han har såååå lyst å hilse på noen eller noe, når han graver et STORT hull i snøen for å være sikker på at han har dratt opp hele treet ved roten, når han sitter ved døra å piper og vil ut etter vi akkurat har kommet hjem fra en 3timers skitur)

han er ikke farlig, bare veldig veldig.... kosesyk! (når han logrer så han ramler, når han faller om på ryggen bare noen ofrer han et blikk, når han klartrer opp i fanget på fremmede mens han er løs(og han er ikke liten))

:getlost:

Ha ha, hvordan hund er Arcus? :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund lager mjaaaoewwaouw-lyder og nafser etter hendene til folk for å dempe seg.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund ikke bråsnur på innkallinga men fortsetter å leke eller snuse.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund legger seg ned, ruller seg rundt slik at hun kommer seg ut av halsbåndet sitt, hopper opp i lekestilling og gir meg et skikkelig ertende blikk før hun bråsnur og løper avgårde.)

"Hun er litt valpete av seg!" (Når min 6,5 år gamle hund er frekk og freidig og stjeler godbiter/mat av folk.)

Eventuelt:

"Hun er labrador..." (Når hun stjeler mat eller spiser heslige ting.)

"Hun har overbitt skjønner du..." (Når hun skal få godbiter og hugger tak i fingrene til godbitgiveren i samme slengen.)

Men stort sett er hun jo bare søt, snill og god, da. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Doffen har stjælt mat fra bordet mens gjester har sett han kommer det fort fra meg: * Han er en Whippet! helt håpløs og lære av med slikt... de forsyner seg de skjønner du.. * :rolleyes2: ( må legge til det er IKKE lov og ta fra bordet, men han gjør det likevel når han tror han ikke er sett )

Eller når sissi hopper rett opp i armene på ukjente så kommer det fort fra meg at hun er så skrekkelig glad i folk...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...