Gå til innhold
Hundesonen.no

Å oppdra to...


simira

Recommended Posts

Skrevet

Flere her har jo erfaring med det. Jeg har fra før en 4 år gammel relativt greit oppdratt hund. Han har i det siste vært litt ille på å hoppe opp når han blir veldig glad (når vi står opp, kommer hjem, eller det kommer gjester), men ellers er han ok på innkalling, gå i bånd, vente på dører, mat osv.

Nå har vi bodd i 4 dager sammen med en jevngammel labrador som mangler en del av den oppdragelsen vi selv finner naturlig. Hun er omtrent like sensitiv som en bulldoser når hun beveger seg, og trenger seg fram for å få kos, mat og oppmerksomhet. Hun slapper greit av i kurven når hun får beskjed om det, men man skal ikke røre så veldig mye på seg før man har en halv labrador i fanget.

Vi merker jo at dette har innvirkning på lille-dyret. I glede over at vi står opp om morgenen er det kamp om å komme seg fortest til oss de få centimeterene gjennom døra, og vi kan ikke si "Odin" uten at Elsa er oppå oss også. Heldigvis er det ikke like ille motsatt vei, vi kan gi henne oppmerksomhet uten at han bryr seg, men det er da også hun som er sjefen (vi bor i hennes hus).

Så... noen tips for ikke å ende opp med to uoppdragne hunder nå når vi får valp, heller enn to veloppdragne? Vil jo helst at Odin skal oppdra valpen, ikke omvendt. :rolleyes2:

Det blir såklart mye separat jobbing i starten, og antagelig mating, tur og sosialisering på egenhånd med valpen. Men hva mer enn det må til?

Skrevet

Her er helt klart den yngste mest uoppdragen. Men altså, her må de sette seg når jeg kommer fra jobb, så får de en godbit og SÅ hilser jeg. De kommer jo logrende og glade mot meg når jeg kommer, men det er egentlig bare koselig. Det er forresten bare han uoppdragne på tretten kilo som hopper, hun fluffy :rolleyes2: på tjue løper veldig fort inn på stua og setter seg. Matvraket. Her i huset trener jeg litt parallelt "gå pent", "sitt" og innkalling. Annen trening gjøres individuellt. Funker da greit, det. Den yngste har heller ikke blitt drittbikkje mot andre hunder når de går i bånd, selv om den eldste er det. Han syns nok at hun er litt teit.

Guest Dratini
Skrevet

Det blir såklart mye separat jobbing i starten, og antagelig mating, tur og sosialisering på egenhånd med valpen. Men hva mer enn det må til?

Separat trening, separat trening og atter separat trening. Dette slik at den eldste hunden får sin tid med deg/dere og det samme med valpen.

Her i huset praktiserer vi ikke at den ene hunden skal oppdra den andre. Her er det vi på 2 ben som bestemmer, mens våre 3 hunder (som vi har hjemme), får hver sin kvalitetstid sammen med oss samt hver sin treningstid med oss (da en og en 2-bent og flere av oss sammen). Utenom dette så har vi alle 3 hundene sammen med oss også, de fungerer veldig godt sammen, men med 2 tisper og en hannhund så er det selvsakt tider da ikke alle kan være fri sammen med oss uten at det blir for mye "tumulter".

Vi har også en hund som er satt ut på fôravtale. Når denne hunden er her hos oss, så får selvsakt hun sin separate kvalitetstid sammen med oss og sammen med resten av flokken :P

(for å presisere at det ikke er valper vi har, så er alderen på våre hunder fordelt slik: Hannhund 8 år, tispe 7 år, tispe 4 år og fôrtispe 2 år). Men vi praktiserer kvalitetstid (og egen treningstid) med alle hundene fra de er små.

Skrevet

Våre hunder er 5 og 3. Han på 3 er kjempeflink til å ta kontakt og få godbit når hun på 5 har vært flink og hoppet over en bom eller slikt i skauen :P:P Det har sine bivirkninger å ha flerre hunder samtidig, men det er helt klart flest fordeler.

Skrevet

Det blir ny hund på meg i nærmeste fremtid. Da jeg sannsynligvis må ta meg av alt alene, så blir jeg å la Tinka hjelpe meg med oppdragelsen. Litt defor så velger jeg å vente litt til, for Tinka er fortsatt veldig leken og tullete, selvom hun har begynt å få utrolig fine grenser etter å ha lekt med mine foreldres hund.

Nå leker hun kanskje i 5min med ham før hun hopper opp på et utilgjengelig sted (de leker ute). Og ellers så syntes jeg hun er en hund med utrolig godt språk og jeg stoler på henne til å hjelpe meg.

Men trening vil gjøres separat, om jeg da enten setter den ene inn på et rom i mellomtiden eller hva jeg gjør vet jeg ikke. Men det er jo veldig viktig at mye gjøres separat. Jeg vil si at de to tingene man kan gjøre sammen, er kun morgentur og kveldstur, samt foring.

Skrevet

jeg har en typisk hund nr 2 hund...mere opptatt av min første hund enn meg. Kommer ikke storm på innkalling så kommer ikke hun heller.. :P

Storm, som jeg hadde først har naturligvis en mye tettere relasjon til meg en bris har fordi det var bare oss to i hans oppvekst...

men jeg syns treningsrelasjonen til bris er sterkere enn storm sin...men det kan jo være fordi hun er fantastisk mye lettere å trene :P

ellers kommer det jo en del gratis med hund nr 2 som hermer etter hund nr 1,...på godt og vondt :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...