Gå til innhold
Hundesonen.no

Å oppdra to...


simira

Recommended Posts

Skrevet

Flere her har jo erfaring med det. Jeg har fra før en 4 år gammel relativt greit oppdratt hund. Han har i det siste vært litt ille på å hoppe opp når han blir veldig glad (når vi står opp, kommer hjem, eller det kommer gjester), men ellers er han ok på innkalling, gå i bånd, vente på dører, mat osv.

Nå har vi bodd i 4 dager sammen med en jevngammel labrador som mangler en del av den oppdragelsen vi selv finner naturlig. Hun er omtrent like sensitiv som en bulldoser når hun beveger seg, og trenger seg fram for å få kos, mat og oppmerksomhet. Hun slapper greit av i kurven når hun får beskjed om det, men man skal ikke røre så veldig mye på seg før man har en halv labrador i fanget.

Vi merker jo at dette har innvirkning på lille-dyret. I glede over at vi står opp om morgenen er det kamp om å komme seg fortest til oss de få centimeterene gjennom døra, og vi kan ikke si "Odin" uten at Elsa er oppå oss også. Heldigvis er det ikke like ille motsatt vei, vi kan gi henne oppmerksomhet uten at han bryr seg, men det er da også hun som er sjefen (vi bor i hennes hus).

Så... noen tips for ikke å ende opp med to uoppdragne hunder nå når vi får valp, heller enn to veloppdragne? Vil jo helst at Odin skal oppdra valpen, ikke omvendt. :rolleyes2:

Det blir såklart mye separat jobbing i starten, og antagelig mating, tur og sosialisering på egenhånd med valpen. Men hva mer enn det må til?

Skrevet

Her er helt klart den yngste mest uoppdragen. Men altså, her må de sette seg når jeg kommer fra jobb, så får de en godbit og SÅ hilser jeg. De kommer jo logrende og glade mot meg når jeg kommer, men det er egentlig bare koselig. Det er forresten bare han uoppdragne på tretten kilo som hopper, hun fluffy :rolleyes2: på tjue løper veldig fort inn på stua og setter seg. Matvraket. Her i huset trener jeg litt parallelt "gå pent", "sitt" og innkalling. Annen trening gjøres individuellt. Funker da greit, det. Den yngste har heller ikke blitt drittbikkje mot andre hunder når de går i bånd, selv om den eldste er det. Han syns nok at hun er litt teit.

Guest Dratini
Skrevet

Det blir såklart mye separat jobbing i starten, og antagelig mating, tur og sosialisering på egenhånd med valpen. Men hva mer enn det må til?

Separat trening, separat trening og atter separat trening. Dette slik at den eldste hunden får sin tid med deg/dere og det samme med valpen.

Her i huset praktiserer vi ikke at den ene hunden skal oppdra den andre. Her er det vi på 2 ben som bestemmer, mens våre 3 hunder (som vi har hjemme), får hver sin kvalitetstid sammen med oss samt hver sin treningstid med oss (da en og en 2-bent og flere av oss sammen). Utenom dette så har vi alle 3 hundene sammen med oss også, de fungerer veldig godt sammen, men med 2 tisper og en hannhund så er det selvsakt tider da ikke alle kan være fri sammen med oss uten at det blir for mye "tumulter".

Vi har også en hund som er satt ut på fôravtale. Når denne hunden er her hos oss, så får selvsakt hun sin separate kvalitetstid sammen med oss og sammen med resten av flokken :P

(for å presisere at det ikke er valper vi har, så er alderen på våre hunder fordelt slik: Hannhund 8 år, tispe 7 år, tispe 4 år og fôrtispe 2 år). Men vi praktiserer kvalitetstid (og egen treningstid) med alle hundene fra de er små.

Skrevet

Våre hunder er 5 og 3. Han på 3 er kjempeflink til å ta kontakt og få godbit når hun på 5 har vært flink og hoppet over en bom eller slikt i skauen :P:P Det har sine bivirkninger å ha flerre hunder samtidig, men det er helt klart flest fordeler.

Skrevet

Det blir ny hund på meg i nærmeste fremtid. Da jeg sannsynligvis må ta meg av alt alene, så blir jeg å la Tinka hjelpe meg med oppdragelsen. Litt defor så velger jeg å vente litt til, for Tinka er fortsatt veldig leken og tullete, selvom hun har begynt å få utrolig fine grenser etter å ha lekt med mine foreldres hund.

Nå leker hun kanskje i 5min med ham før hun hopper opp på et utilgjengelig sted (de leker ute). Og ellers så syntes jeg hun er en hund med utrolig godt språk og jeg stoler på henne til å hjelpe meg.

Men trening vil gjøres separat, om jeg da enten setter den ene inn på et rom i mellomtiden eller hva jeg gjør vet jeg ikke. Men det er jo veldig viktig at mye gjøres separat. Jeg vil si at de to tingene man kan gjøre sammen, er kun morgentur og kveldstur, samt foring.

Skrevet

jeg har en typisk hund nr 2 hund...mere opptatt av min første hund enn meg. Kommer ikke storm på innkalling så kommer ikke hun heller.. :P

Storm, som jeg hadde først har naturligvis en mye tettere relasjon til meg en bris har fordi det var bare oss to i hans oppvekst...

men jeg syns treningsrelasjonen til bris er sterkere enn storm sin...men det kan jo være fordi hun er fantastisk mye lettere å trene :P

ellers kommer det jo en del gratis med hund nr 2 som hermer etter hund nr 1,...på godt og vondt :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...