Gå til innhold
Hundesonen.no

Brukshundprøver


Midas

Recommended Posts

Jeg er litt nysgjerrig på brukshundsporten, og lurer på om dere som driver med dette kan fortelle litt om prøvene. Jeg har lest på NKK, men jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen. Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg er nysgjerrig, så bare fortell hvilken erfaring dere har med brukshundsporten. Hvor mye fokus må man ha på dette for å kunne delta på prøver? Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening? Fortell fortell :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg er litt nysgjerrig på brukshundsporten, og lurer på om dere som driver med dette kan fortelle litt om prøvene. Jeg har lest på NKK, men jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen. Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg er nysgjerrig, så bare fortell hvilken erfaring dere har med brukshundsporten. Hvor mye fokus må man ha på dette for å kunne delta på prøver? Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening? Fortell fortell :D

Flere av de jeg går kurs med nå har retrievere og de trener både jakt, lp og bruks. Noen trener agility også. :D

Jeg har jo ikke konkurrert enda, men jeg begynte vel å trene allerede da My var liten valpis. Vi begynte med korte (spontan) spor, og økte vanskelighetsgraden ganske fort. Pga vanskelig terreng der vi bodde måtte hun lære seg vinkler etc. med en gang, og på oss har det funket bra, for My tar vinklene veldig fort og konsentrert. Har ikke sett henne gå feil i en vinkel, hun løser dem alltid bra. Men uansett... Å kreve noe av hunden i sporet, syns jeg ikke man kan gjøre før hunden begynner å bli godt trent - kanskje når den er rundt året? Jeg vet vel ikke helt hva du mener med å kreve, da... Jeg kan jo kreve at hunden min ikke får gjøre noe annet når hun skal gå spor, men det trenger jeg jo ikke, for hun er ikke interessert i å gjøre noe annet da :P

Lydigheten begynte vi ikke med før en god stund etterpå, vi trente jo såklart enkle momenter etc. mens hun var valp, men det er etter hun ble rundt året at vi har tatt ordentlig tak i lydigheten.

Nå har vi snart alle LP-øvelsene i klasse D inne, og alle øvelsene i klasse 1 lydighet - men har enda ikke startet pga lite konkurransetreing og lite trening rundt andre hunder generellt.

De som trener mest spor og lite lydighet før de konkurrerer er det jo ofte at man kan se sprekker i lydigheten, og da er det jo ofte det man mister poeng for. Vil man ha en fin poengsum gjør man lurt i å trene på begge deler - og ikke overse en av de, for det merker man fort på konkurranse har jeg hørt.

Jeg blir å konk. i NBF siden jeg ikke har noen typisk IPO-rase og IPO-miljøet her oppe er rimelig smååååått med bare dobermenn, scäfere og maller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg lurer litt på hva dere fokuserer mest på under treningen

Hovedfokuset mitt er glede og rett attityd i alle øvelsene, både i skogen og på apellbanen. Inkudert hos meg selv. Jeg skal synes det er morsomt og hunden skal synes det er morsomt. Vi skal ha det bra sammen. Det er pri 1! Har vi det ikke gøy, kan vi gjøre noe annet. Attityden må stå i forhold til øvelsen. Intensitet der det skal være det og rolig konsentrasjon der det kreves.

Deretter legger jeg stor vekt på fysisk trening. Bruks er en krevende sport for hunden som fordrer at de er i god form. Både at de har god kondisjon, muskelstyrke og smidighet. Herunder ligger også trikstrening slik at hunden blir vant til å bruke hele seg. Selv prøver jeg også å holde meg i form, jeg synes det er greit at jeg greier å henge med i skogen uten å være som en hvalross på land :D

Det er meningen jeg skal legge omtrent like mye vekt på skogsøvelsene som på lydigheten, men jeg har en stor tendens til å være mest i skogen og la lydigheten seile sin egen sjø. Denne gang har jeg tenkt å gjøre noe med det.

Av ting jeg er ekstra oppmerskom på i treningen er gjenstandsinteresse og figurantinteresse. Hunden skal elske å plukke opp pinner i sporet, gjenstander i feltet og julaften å finne en figurant i skogen.

Ja, også er jeg veldig opptatt av at hunden skal kunne koble av og ta det med ro. Den skal oppføre seg pent frem til sporstart, den skal være kontrollerbar på midtlinjen, den skal kunne vente stille og pent på tur. Slike ting.

Hva starter dere med?

Jeg starter litt med alt, jeg :P Ofte er det mest praktisk og lett gjennomførbart å starte med spor og lydigheten og ikke runderingen som krever figuranter.

Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet?

Tja, det spørs hva du legger i dette? Jeg prøver å ikke kreve mer av dem enn det jeg har lært dem. Nå er spor noe hundene kan meget godt av seg selv, det er bare om å gjøre å få dem til å gjøre det etter våre premisser. Jeg lærer hundene våre spor ved godbitspor, noe som jo ikke er noe særlig krevende i det hele tatt. Fra starten av har jeg kort line og regulerer tempo og radius den får vimse (les: den får vimse lite). Ellers har det jo å gjøre med temperatur, terreng, om det har vært mye folk og dyr der sporet er lagt, lengde, alder...

Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering?

Som jeg skrev ovenfor så har jeg fokusert mest på spor og rundering, men det har mer å gjøre med mine preferanser -at jeg synes lydigheten kan være kjeeeedelig. Jeg kommer meg ikke noe særlig opp i klassene, eller ut på konkurransebanen i det hele tatt, om jeg ikke trener lydighet. Så forandrings på det fra høsten av når valpen kommer :P Hunden skal kunne begge deler like godt, altså være like god i skogen og på apellbanen.

Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg trener frem mot konkurranser i NBF + at jeg har trent redning. Har enda ikke pellet meg ut på konkurranser...

Er det dumt å blande brukshundsport med f.eks jakttrening?

Nei, det tror jeg skal gå helt fint. Blodspor og bruksspor krever litt mer tankegang og jeg kan tenke meg en fuglehund som er ute på søk etter fulg ikke vil gjøre det så bra på runderingen, men den kan du jo bare gå spor med. Nå vet jeg ikke hvilken jakt du trener og jeg kan ikke noe særlig om jakt, egentlig, så jeg skal ikke si så mye mer om det, tror jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I nbf-prøve, feks før start, mellom øvelsene osv.

Nei, hva som skjer FØR man setter hunden på sporet har ingen betydning - det er hvordan hunden jobber i sporet som blir bedømt. På lydighetsbiten kan du få trekk dersom hunden piper eller bjeffer under øvelsene, men det spiller ingen rolle hva som skjer mellom øvelsene. Det gis ingen karakter for helhetsinntrykk her :frantics:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva starter dere med? Hvor gammel bør valpen være før en kan kreve noe særlig av dem i sporet? Er det mest fokus på lydighetsdel eller spor/rundering? Hva konkurrerer dere i, NBF bruks eller IPO?

Jeg konkurrerer i NBF, men trente en god del IPO-spor tidligere. Foretrekker helt klart NBF-programmet :) Interessen min for NBF-programmet er noe som har kommet i det siste, men jeg har store planer for valpen som kommer etterhvert.

Jeg vet ikke hva du mener med å "kreve" noe i sporet? Jeg ville ha startet med små spontanspor og økt vanskelighetsgraden etterhvert som hunden får mer erfaring og blir dyktigere. Å kreve mye i sporet blir kanskje litt dumt, da et spor vi kan tro er kjempeenkelt egentlig er veldig vanskelig for hunden, og omvendt. Det blir også vanskelig å direkte kreve at hunden skal kunne gå et spor, da det er bikkjen som har nesen og ikke vi. Det blir ikke som å kreve at en hund skal sitte seg på kommando.

Jeg tror folk flest fokuserer på det de liker best. For min del elsker jeg lydighet, men spor er jammen ikke så ille det heller. Jeg ønsker også å score høyt i både lydighetsdel og spesialdel, så fokuset blir stort på begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...