Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressiv mot andre hunder


DronningSonja

Recommended Posts

Valpen min, som nå er 10 uker har begynt å vise agressivitet mot andre hunder.

Jeg har ikke vært borti dette før da de tidligere hundene min aldri var slik som valper, så tenkte jeg skulle spørre om litt råd på hvordan jeg takler dette.

Har prøvd å sosialisere henne masse fra dag 1, og hun har vært med og truffet masse mennesker og (trygge, snille, voksene) hunder.

Men hun er en skikkelig liten "tøffing" og når hun treffer andre hunder, både små og store og generelt hele spekteret, så knurrer hun, og "angriper".

Eksempel:

I dag var vi ute og traff på noen bekjente. De har en flott hannboxer, med gode signaler, og den er generelt trygg og grei.

Når valpen og boxeren skulle hilse reiste småen bust, og knurret. Boxeren gadd da ikke å bry seg noe med valpen, og snudde seg vekk og heller ble begynte å snuse på noe annet. Da hoppet rett og slett småen på boxeren og "angrep" den. Ikke noe lek.

Jeg sa nei og viste hun vekk.

Dette er langt i fra et engangs tilfelle, og ærlig talt vet jeg ikke hvordan jeg skal takle dette. Har ikke vært borti slikt før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valper buster ofte fordi de synes ting er veldig spennende; de får ganske enkelt "gåsehud" kan du si. Ikke legg noe som helst i den bustingen. Jeg har sett alle mine valper buste mye når de var små, også det kullet jeg hadde nylig; da i sammenheng med hundemøter.

Knurring: valpen synes nok at boxeren var veldig rar. Husk at boxere (og lignende hunder) ser og høres veldig annerledes ut enn andre hunder med mer "normal" snute. Det kan gjøre små valper (og voksne hunder) skeptiske/redd. Og når en valp blir redd, kan den knurre.

Jeg skulle gjerne sett dette "angrepet"; for jeg tviler sterkt på at valpen din angrep. Kanskje den bykset frem mot boxeren for å undersøke eller skremme den vekk, og den turte det først når boxeren hadde snudd seg bort?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hun gjorde når hun "angrep" var at hun hoppet på boxeren når den stod med siden mot henne. Hun hoppet opp med skuldrene og på en måte knurret den inn i øret bakfra og glefset... vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det.

Og når jeg dro henne vekke knurret og glefset hun etter den og prøvde å komme seg tilbake for å "ta den".

Er litt usikker på hvordan jeg skal takle det. Skal jeg bare la henne holde på og eventuelt lå de andre hundene irrettesette henne? Eller skal jeg irettesette henne selv og si nei? Eller bare overse hele greien og gå vekk med henne?

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og når jeg hilser på andre hunder, så kommer hun gjerne bort foran føttene min og begynner å knurre mot de?

Er dette hun som liksom tror hun eier meg eller noe? Vet ikke helt hvordan jeg skal formulere meg men...

Hvordan skal jeg forholde meg, og hva signaler skal jeg utrykke slik at jeg ikke forsterker denne oppførselen hennes?

Hun er nok usikker på fremmede hunder og setter seg foran føttene dine for å søke trygghet/støtte fra deg. Verden er ofte en skummel plass når man er 10 uker gammel. :rolleyes2: La henne fortsette å møte rolige og trygge hunder jevnlig, så finner hun nok fort ut at de ikke er farlige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok tatt dette med knusende ro. Hun er bare 10 uker. La henne møte andre voksne trygge hunder. Da kan heller de gi henne litt oppdragelse. Jeg ville ikke gjort mye utav dette. Hvis hun gjør det av litt usikkerhet så kan det forsterkes ved at du lager et "oppstyr" rundt det. Er enig i det Tulla sier om at de kan reagere på den type hunder, fordi de har et ansiktsuttrykk som kan oppfattes som sint av andre hunder. Jeg ville bare sett henne an jeg. Hvis hun blir helt vill og skal ta en annen hund kan du bare lokke henne med deg og gå en annen vei for å få henne ut av den greia. Husk at hun bare er en liten tass, og det hun viser nå er nok ikke agressiv atferd mot andre hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det "høres"ut som om boxeren oppfattet at valpen egentlig var usikker, for jeg tror oppførselen dens betyr "dempe, dempe, dempe", det vil si: "jeg er ikke farlig og denne situasjonen er ikke farlig". Denne boxeren har nok et godt språk. Så ble valpen modigere og våget seg på lek, som ofte kan se ganske rå ut. (Kanskje boxeren også måtte si til seg selv at valpen er ufarlig).

Dette er sånn som jeg tolker din beskrivelse uten å ha sett på. Fjerne seg, snu siden til og snuse-snuse i bakken = dempende atferd.

Så jeg er enig med de andre svarene. Ta det med ro. Voksne, sunne hunder tåler ganske mye fra en så liten valp. De gir tydelig beskjed når de har fått nok. Snart er det du som får samme behandlingen i form av "valpebiting". Forbered deg på at den henger knurrende i buksebena dine. Og da snur du ryggen til og ignorerer.

Det eneste jeg ville gjort annerledes, er å ikke gi den så mye sosialisering som du beskriver. De første 1-2 ukene har de jo nok med å bli kjent med sin nye nære familie og sitt nye hjem. Det kan være at den har behov for at du går saktere fram.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg tror ikke dette var noe angrep. Men en lek. Kanskje hun er usikker. Jobb masse med det. Men det finnes ikke aggresive valper på 10 uker altså. Tror ikke du vil slite med dette i senere tid.:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...