Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


DronningSonja

Recommended Posts

Hei. Jepp, her kommer enda en rasetråd. Men jeg synes dere her inne er så flinke med forslag og fortelle om de forskjellige rasene, så da tar jeg å spør om litt hjelp jeg også. hehe :rolleyes2:

Det er altså en venninne av meg som en stund nå har vurdert å skaffe seg hund. Det eneste det står på nå, er at hun ikke vet hvilken rase hun skal velge. Og det er jo ikke alltid like lett å vite, så da kan det jo være litt kjekt med forslag og meninger fra andre.

Så da har jeg tatt meg den friheten å opprette en rase-tråd for henne. :D

Litt om hun som skal ha hunden:

Hun er ikke nybegynner, hun har hatt div hunder før, blandt annet Dalmatiner, BC og blanding. Men hun er ikke noe ekspert heller i følge henne selv, og setter seg vel midt på treet når det kommer til hvor mye hun mener kan om hund og hundehold.

Tidligere vet jeg at hun har drevet litt med spor på tidligere hunder og det har hun lyst å forsette med.

Hun har ikke bil, så kanskje en liten til middels stor hund kunne vært noe med tanke på om det kanskje er litt stress å ta med seg en liten elg på buss og slik. Men hvis en større rase har de egenskapene hun ser etter er jo det ikke det som skal stoppe. Hehe

Hun vil gjerne ha en "potet", dvs en hund hun kan bruke til det meste. Prøve ut forskjellig typer hundesporter og slik. Men hun har tenkt å fokusere på spesialspor og freestyle.

Hunden kan godt være aktiv, men må tåle "fridager" der det kun blir noen mindre turer og litt småøvelser innendørs, siden hun som vurderer å kjøpe hund sliter litt med ryggen til tider og ikke alltid kan gå tur hver dag. Så kanskje ikke en av de mest bruskhund rasene.

Hva hunden kan tilbys:

Hunden får minst en times tur i skog og mark hver dag. Pluss mindre tisseturer. Litt mental trening får man vel også tid til om dagene, kanskje en halvtimes tid hver dag. Eller så får nok hunden være med på det meste, untatt jobb. Så det bør være en rase som klarer å være hjemme alene en stund på dagtid, ca 6 timer. Ellers så blir det jo sosialisering i lokal hundeklubb. Spor trening, freestyle trening og det å prøve seg i div andre hundesporter.

Ellers blir det jo gjerne litt ekstra i helger og slikt.

Ønskelige egenskaper hos hunden:

Lærevillig/lettlært

Førerorientert

God nese

Lavt til middels aktivitetsbehov

Lite jaktinnstinkt

Minimal bjeffing

Glad i vann/bading

Tåle noen "sofadager"

Hun har ingen spesielle referanser til pels og utseende. Og når det kommer til pelsstell er hun villig til å legge i noen timer i uken på slikt hvis rasen hun ender opp med krever det.

Hvis det er noe jeg har glemt å ta med så skrik ut. Og setter pris på alle forslag. :jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrievere og spaniels er det første som popper opp i mitt hode. Spesielt labradoren oppfyller samtlige krav, sett bort fra pelsstell - for det finnes ikke! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun vil ikke ha dalmatiner igjen skjønner jeg? Den passer godt til kriteriene hennes synes jeg, bare at den har høyre aktivitetsnivå da.

Hun vet jo sikkert hvordan det er å ha dalmatiner da, og at man nok ikke når helt til topps i noe, men man kan likevel nå langt om man er motivert. Ikke noen garanti at de er glad i vann, venninnen til Casper vil bare vasse, mens Casper svømmer og koser seg. Så det er individuelt. Men ellers, synes det høres ut som en dalmis ville hatt det topp hos henne. Men ja, det kommer selvsagt ann på ambisjonsnivået hennes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Hun er jo veldig glad i dalmatinere, og slik jeg har forstått det skulle hun gjerne hatt en igjen, men hun er litt redd for at hun ikke kan gi den det den trenger for å være fornøyd og ha det fint. Pluss, slik jeg forstod det på henne (kan godt være jeg har missforstått eller roter nå men,) så var det en del dalmatinere som ikke hadde de beste forustningene for spor og slik pga dårligere luktesans eller noe slik?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jooo en dalmatiner ville stortrivdes med det! En time i skogen pluss masse annet, er jo perfekt jo!

De dalmatinerne jeg kjenner har knall luktesans, og mange av dem brukes i spor. Så det er bare tull, dalmatineren elsker å spore :rolleyes2: (men jeg må innrømme at jeg aldri har fått ut fingeren og lagt ett til min hund) Vet også om folk som bruker den til freestyle.

Men som sagt, det kommer ann på ambisjonsnivået hennes her, centimeterlydighet er kanskje ikke rasens sterke side, men jeg vi definitivt kalle det en potetrase.

Hun hadde ikke de samme interessene sist hun hadde dalmatiner da altså? Trivdes ikke den med det hun gav den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Retrivere og spaniels har jeg også vært inne på, men det er jo et hav å velge mellom der, og jeg vet ikke så veldig mye om de forskjellige rasene der. Jeg tenkte litt på field spaniel, har hørt mye positivt om dem, men slik jeg har forstått det er det vel ikke så mange opdrettere av den rasen? Noen som vet noe mer om field spaniel eller oppdrettere?

Eneste field spanielen jeg har hilst på traff jeg i England. De er nok ikke særlig vanlige her i landet.

Fant en link om field spaniel i Norge: fieldens historie i Norge

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist hun hadde dalmatiner var hun mer aktiv, det var vel før hun fikk noe problemer med ryggen.

Og da gikk hun gjerne 3timer tur hver dag i tilleg til litt spor og mentaltrening.

Så hun er vel litt redd for at hun ikke kan tilby en dalmatiner nok nå i forhold til det aktivitesnivået både hun og tidligere hund hadde.

personlig har jeg aldri truffet noen Field Spaniel'er selv, men har jo hørt litt om dem.

Søkte på oppdrettere i norge og dette var eneste linken jeg fant. http://www.hasaty.com/

Men stod ikke så veldig mye informasjon om rasen der. Stod heller ikke (så vidt jeg fant) at det var field spaniel de drev oppdrett av heller, men ser jo slik ut. hehe :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe problem, hvis hunden får det som du skriver her, så er det kjempebra. 3 timer pluss spor er ikke nødvendig. Selvsagt er det jo helt supert, dalmatineren elsker jo å være aktiv, men det du beskriver vil en dalmatiner trives fint med. Men hun må jo tenke over hva hun likte med å ha dalmatiner og hva som var negativt da.

Men om hun er veldig usikker, hva med toller fks?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok sett på engelsk springer spaniel og welsh springer spaniel. Det er jo kanskje nesen spanielrasene er best kjent for (de brukes jo mye av tollvesen og sånt f.eks), og de har en hendig størrelse og et fint gemytt jevnt over, såvidt jeg har forstått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke alle dalmiser er har ADHD, så det trenger ikke venninnen din bekymre seg for.

Min dalmis tar gjerne 3-4 sofadager om det ikke er mulig å komme seg på turer, uten å bli det grann oppkavet av den grunn :rolleyes2:

Istedenfor klikkertreninger vi inne når vi ikke kan komme oss ut, og det holder i massevis.

Her i Lofoten hadde vi tidligere enn dalmis som var godkjent som redningshund, og var med på flere røde kors-oppdrag, så brukes til alt kan de virkelig!

Men jeg hiver meg på denne tråden, om jeg får lov?

(hvis ikke må du bare si ifra, så fjerner jeg bakenden min raskt som f***, og oppretter en egen tråd) :D

Ser cocker spaniel blir nevnt i denne tråden, og dette er en rase som jeg kikker litt på, nå som jeg spekulerer i å skaffe en hund nr 2 i huset...

Noen som kan fortelle litt mer om lynnet til denne.

Er det en hund som passer som familiehund, til en ikke-jaktende familie?

Er det stor variasjon mellom tisper og hannhunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt ikke, som sagt tror jeg en dalmatiner ville stortrives. Anser min som en av de mer aktive, men sofadager er heller ikke noe problem. MEN; er spor ambisjonen så er det nok raser som er nevnt her som faller seg mer naturlig, også er det jo dette med størrelsen da, lærer den seg ikke å gå fort i bånd før den blir stor og sterk så ryker vel ryggen :/

Julnil, jeg tror nok du kommer til å få flere svar om du lager en egen tråd :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...