Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan få hunden til å apportere?


LeneG

Recommended Posts

Skrevet

Prøver å trene Demi til å apportere men hun vil ikke løfte noe som er tyngre enn en bitteliten pinne.

Har jo ett bittelite håp om å drive litt med LP men da må hun jo kunne løfte apportbukken.

Er det noen måte å trene inn dette på?

Skrevet

Jeg ville fortsatt med pinnen, etterhvert så kan du øke til en større pinne osv osv. Og så former du pinnen litt som en apportbukk og til slutt så har du en apportbukk.

Tinka var lik, hun var ikke fan av apportbukken. Men jeg økte pinnestørrelsen, og nå er apportbukken grei. Men hun foretrekker å apportere rype :rolleyes2:

Skrevet

Løfter hun ikke tyngre gjenstander fra bakken, eller vil hun ikke holde de i det hele tatt?

Da jeg hadde problemer med å få hunden til å løfte apporten fra bakken(men han tok den fra hånden min), så hevet jeg den litt over gulvet(støttet opp med bøker i hver ende f.eks.), og bygget ned etter hvert. Det hjalp i hvert fall for oss.

Skrevet

Løfter hun ikke tyngre gjenstander fra bakken, eller vil hun ikke holde de i det hele tatt?

Da jeg hadde problemer med å få hunden til å løfte apporten fra bakken(men han tok den fra hånden min), så hevet jeg den litt over gulvet(støttet opp med bøker i hver ende f.eks.), og bygget ned etter hvert. Det hjalp i hvert fall for oss.

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Tinka-Tequila: Jeg skal prøve den metoden :rolleyes2:

Skrevet

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Tinka-Tequila: Jeg skal prøve den metoden :rolleyes2:

Kom på en liten ting til som kan flettes inn. Og det er jo å gjøre gjenstanden kul, ved å dra den bortover bakken som en slange :rolleyes2: Tenk leking, ikke trening :rolleyes2:

Skrevet

Hun vil ikke løfte i det hele tatt. Ikke hvis det er for tungt.

Hun har også problemer med å holde det i munnen helt frem til meg igjen.

Hun legger ting ifra seg halveis og forstår ikke at jeg skal ha det.

Kan det tenkes at det er fordi hun ikke har lært det? :rolleyes2: Hun kan det ikke om hun legger det fra seg, dermed har hun ikke lært det tilstrekkelig.

Jeg ville begynt helt på nytt. Lær inn alle delmomentene apportøvelsen består av. Løpe ut til, plukke opp, holde uten å tygge, løpe tlbake, sette seg på plass med apporten og avlevere. Deretter ville jeg kjedet de sammen til en hel øvelse. Det står veldig godt hvordan du kan gå fram i lydighetstrening i teori og praksis, om du har den boken? :rolleyes2:

Skrevet

Kan det tenkes at det er fordi hun ikke har lært det? :rolleyes2: Hun kan det ikke om hun legger det fra seg, dermed har hun ikke lært det tilstrekkelig.

Jeg ville begynt helt på nytt. Lær inn alle delmomentene apportøvelsen består av. Løpe ut til, plukke opp, holde uten å tygge, løpe tlbake, sette seg på plass med apporten og avlevere. Deretter ville jeg kjedet de sammen til en hel øvelse. Det står veldig godt hvordan du kan gå fram i lydighetstrening i teori og praksis, om du har den boken? :lol:

Ja det kan nok tenkes :rolleyes2: :rolleyes2: . Har foreløpig bare konsentrert meg om lek og å faktisk få henne til å holde fast i det jeg kaster.

Skrevet

Har du prøvd frishaping? Som Marie sier, så står det veldig kjekt forklart i lydighetstrening i teori og praksis. Ellers finnes det tusen metoder å lære inn apport på. Mange, inkludert meg selv, shaper inn øvelsen slik at hunden trekker i mot når fører holder i apporten. På den måten har jeg fått løst slippe-inne-hos-fører-problemet. http://www.klickerklok.se/apportering.php

Skrevet

Har du prøvd frishaping? Som Marie sier, så står det veldig kjekt forklart i lydighetstrening i teori og praksis. Ellers finnes det tusen metoder å lære inn apport på. Mange, inkludert meg selv, shaper inn øvelsen slik at hunden trekker i mot når fører holder i apporten. På den måten har jeg fått løst slippe-inne-hos-fører-problemet. http://www.klickerklok.se/apportering.php

Jeg har ikke den boken jeg. Skal se litt på klickerklok :rolleyes2:

Skrevet

Jeg har ikke den boken jeg. Skal se litt på klickerklok :rolleyes2:

Samme prinsipp som hos klickerklok, så det er bare å lese artikkelen :rolleyes2: En annen fordel med å lære hunden å dra imot, er at den blir bevisst på at den må bruke litt muskler og litt kraft i apporteringen. Mange hunder syns jo det er ekkelt og uvant å bære noe som veier litt, og som de må bruke litt kraft på. Derfor er det kanskje enklere å få hunden til å bære tyngre gjenstander om man har lært hunden at det bare er moro å ikke gi etter.

Edit: omformulerte meg

Skrevet

Ja der var det jo grundig forklart :rolleyes2:

Siden hun er så liten og den minste apportbukken er HUGE i forhold til henne, tror du det er mulig å begynne øvelsene med andre mindre gjenstander først? Eller skal dette kun trenes inn med apportbukken?

Skrevet

Ja der var det jo grundig forklart :rolleyes2:

Siden hun er så liten og den minste apportbukken er HUGE i forhold til henne, tror du det er mulig å begynne øvelsene med andre mindre gjenstander først? Eller skal dette kun trenes inn med apportbukken?

Du kan fint bruke mindre gjenstander, og så øke etterhvert. Poenget er jo at hun skal lære øvelsen.

Hvor gammel er hun igjen? Og hvor stor er hun blitt? Og hvordan ser den minste apportbukken du har funnet ut, for jeg har en veldig liten en. Kunne evt. sendt den til deg da vi ikke trenger den lenger.

Skrevet

Valpen vår har heller ikke helt forstått apportering. Hun løper som en gal etter alt som blir kastet, men når det er fanget skal det tygges på og løpes bort med. Halve moroa er jo å sloss med oss om hvem som får ha ballen/pinnen/frisbeen etc.

Om jeg sier "på plass" så kommer hun snikende, men tygger som en gal på veien bort og slipper motvillig fra seg byttet. Vi har mistet endel frisbeer og baller allerede fordi de blir tygd i stykker. Har ikke helt skjønt at hun må gi de fra seg for at de skal bli kastet igjen og heller ikke at de blir ødelagt når hun biter i de.

Noe gode tips til å stoppe bitingen?

Skrevet

Du kan fint bruke mindre gjenstander, og så øke etterhvert. Poenget er jo at hun skal lære øvelsen.

Hvor gammel er hun igjen? Og hvor stor er hun blitt? Og hvordan ser den minste apportbukken du har funnet ut, for jeg har en veldig liten en. Kunne evt. sendt den til deg da vi ikke trenger den lenger.

Hun er bare 7 mnd. Ikke veldig store saken :rolleyes2:

Hvor stor er apportbukken din da? I vekt tenker jeg på. Kan gjerne kjøpe den av deg men det koster vel mer å sende den enn å kjøpe en ny i butikken? Hvis din er mindre en vanlig så hadde det jo vært en ide.

Skrevet

Valpen vår har heller ikke helt forstått apportering. Hun løper som en gal etter alt som blir kastet, men når det er fanget skal det tygges på og løpes bort med. Halve moroa er jo å sloss med oss om hvem som får ha ballen/pinnen/frisbeen etc.

Om jeg sier "på plass" så kommer hun snikende, men tygger som en gal på veien bort og slipper motvillig fra seg byttet. Vi har mistet endel frisbeer og baller allerede fordi de blir tygd i stykker. Har ikke helt skjønt at hun må gi de fra seg for at de skal bli kastet igjen og heller ikke at de blir ødelagt når hun biter i de.

Noe gode tips til å stoppe bitingen?

Det høres ikke helt ut som at valpen har lært apportering. De fleste kan løpe etter noe som kastes bortover og bære det, men jeg ville ikke ha startet slik. Jeg ville ha trent mye inne hos deg med å holde fast og ikke tygge før du i det hele tatt tenker på å kaste den bortover, spesielt siden hun ikke vil komme inn med den. Å lære hunden å komme tilbake og bytte apportbukken bør du også fokusere mye på, men det kommer gjerne av seg selv dersom du lærer hunden at apporten skal holdes - og det gir belønning. Da bygger du også opp samarbeidet. Det er en forutsetning at hunden er villig med å komme tilbake med apporten før du begynner å kaste den ut. Da tenner man som oftest bare jakten i hunden, og apporten blir mer som en lek enn en øvelse. Du kan jo se på linken jeg viste ovenfor for å få tips til innlæring.

Skrevet

Hun er bare 7 mnd. Ikke veldig store saken :rolleyes2:

Hvor stor er apportbukken din da? I vekt tenker jeg på. Kan gjerne kjøpe den av deg men det koster vel mer å sende den enn å kjøpe en ny i butikken? Hvis din er mindre en vanlig så hadde det jo vært en ide.

Nei lille valpen, men tiden har gått fort siden hun først kom til dere da :jump:

Den veier 150g. Vet ikke hva de vanlige veier jeg?

Så nå at de har den på Canis til 49kr, så da er det kanskje likegreit å kjøpe den der :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...