Gå til innhold
Hundesonen.no

Bør katteeiere ha kontroll over dyrene sine?


Benedicte

Recommended Posts

Katter og barn kan vel ikke sammenlignes? Barn kan lære seg trafikkregler. Katter holder seg ikke til fotgjengerfelt. Jeg synes synd på kattene jeg. En annen katt kom inn etter å ha blitt liggende i grøften etter påkjørsel. Den var halveis oppspist av fluelarver. De kom ut av sår og kroppsåpninger ellers. Denne ble avlivet, og led nok fryktelig før den døde. Langt fra et unikt tilfelle.

Ja, så la oss nå sperre kattene inne hele livet, da får de det så mye bedre.... (Ehm ja, jeg er ironisk.)

Kanskje man ikke burde hatt katter i Norge? I hvert fall ikke i dette omfanget? Hvis man ikke kan tilby dem det de trenger ved å være innekatt, og alternativet er å la dem utrydde halve fuglebestanden, bruke nabohagene som do, vekke naboene med bråk når de hyler ved slåsskamper, og lide i trafikken, så burde man kanskje ikke ha katt?

Tja, det virker da som det er fåtallet her inne som har problemer med katter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 73
  • Created
  • Siste svar

tar seg inn i garasjer og dreper andres sikrede husdyr.

Unnskyld for at jeg spør. Men hvor godt sikret mener du dette dyret er, dersom "kattekreket" får tak i de sikrede dyrene?

Selvsagt er det ting i katteholdene som kan forbedres, og det er ikke snakk om å lage unnskyldninger, men å forholde seg til virkeligheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, så la oss nå sperre kattene inne hele livet, da får de det så mye bedre.... (Ehm ja, jeg er ironisk.)

Jeg sa også at hvis katter ikke får det de trenger ved å være inne, så bør man kanskje ikke ha katt.

Tja, det virker da som det er fåtallet her inne som har problemer med katter.

Har du spurt småfuglene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det virker da som det er fåtallet her inne som har problemer med katter.

Siden når ble hundesonen et godt bilde av samfunnet generelt? I call SERIOUS bias!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husdyr er ikke (godt nok) sikret så lenge et annet dyr får tak i det, eller dyret kommer seg ut! Vi mennesker kan si at det er så sikkert som bare det, men på slutten av dagen er det jo nettopp katten, hønsehauken eller reven som viser om vi har rett da, ikke sant? :rolleyes2:

Katten er dessuten bare en av flere fiender småfuglene har. En dråpe i havet. De utrydder aldeles ikke "halve småfuglbestanden". Om en katt får tak i en fugl, vil jeg tro den i de fleste tilfeller er enten syk eller skadet. Katten er uansett ikke den værste skadegjøreren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Djiiiz, for noen overdrivelser - utrydde halve fuglebestanden, bruke nabolaget som do, vekke naboene med bråk, samtlige blir visst påkjørt og lider i flerfoldige timer også :rolleyes2:

Nei, JEG har ikke katt, det er det huseieren som har. Den er 9 år gammel nå, har alltid vært utekatt. Den driter ikke i hverken vår eller naboens hage, den tar rett nok en og annen fugl (det gjør hunder også - ref. disse "chomp"-kommentarene som har vært i bl.a akkurat nå-tråden - men da var det jo bare "morsomt" var det ikke?) og en og annen mus, men jeg tror neppe den truer fugle- eller gnager-bestanden rundt om her, gitt. Det er fint lite kattehyl rundt huset her også, det var vel et par dager her i mars eller noe.

Det er omtrent like mange katter i nabolaget her som det er hunder, vi er tydeligvis veldig glad i dyr, her jeg bor. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av katteholdet dere tegner opp her i det hele tatt, det er fortsatt flust av fugler rundt om her også. Men jeg har jo fastslått det før og, da i diskusjoner om alle de gærne bikkjene som bor i nærheten av alle sonenfolkene, at jeg bor på et veldig idyllisk sted hvor alle stort sett er vettuge og oppegående, enten det er folk eller dyr..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så flott for deg 2ne, hadde det vært slik hos meg hadde jeg ikke hatt noe i mot katter. Men den gang ei, her er det et vanvittig irritasjonsmoment (som du kanskje merker ut ifra min irritable tone) - så selv om ting er flott hos deg så må dette oppleves før man hverken kan avskrive, ekskludere eller generelt uttale seg om slike situasjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sa også at hvis katter ikke får det de trenger ved å være inne, så bør man kanskje ikke ha katt.

Jeg kan ikke se for meg hvordan noen katter har de bra nok innendørs. I mine øyne skal katter være utedyr - uansett hvor mange klatrestativ og leker de har innendørs.

Har du spurt småfuglene?

Hvor stort problem er det egentlig? Det er andre ting som kan gjøres for å få opp bestanden til f.eks gråspurven, enn å forby katter utendørs. Dessuten har kattene vært såpass lenge i vårt samfunn, at jeg tror det vil sette økosystemet i ubalanse om disse fjernes.

Siden når ble hundesonen et godt bilde av samfunnet generelt? I call SERIOUS bias!

Så du og MrsPowers representerer et godt bilde av samfunnet eller? For det tror jeg ikke. Jeg har aldri hørt noen klage like mye over katter som dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke se for meg hvordan noen katter har de bra nok innendørs. I mine øyne skal katter være utedyr - uansett hvor mange klatrestativ og leker de har innendørs.

Jeg ser heller ikke for meg ei gaupe, ei løve eller ei annen villkatt bo inne hos noen. Strengt tatt skal slike dyr ikke holdes i fangenskap, ei heller vandre i bysmiljø løse. Siden katter nå er så lite domestiserte så burde de kanskje ikke holdes som kjæledyr om man ikke kan tilrettelegge nok for den? Som nevnt; jeg synes katter skal bo på gård - ikke i by.

For å sammenlikne med et annet husdyr som får gå fritt ute uten tilsyn; sauer. Tror dere det hadde gjort seg om sauer gikk rundt i bysmiljø? Spiste litt på treverket på hushjørnene og lagde krøtterstier med klauvene i hagene til folk? Ja det er urealistisk - men jeg prøver bare å komme fram til hva som gjør at katter skal unnskyldes for alt - når de tar seg uholdbart til rette i bysmiljøene. Hva er så spesielt med kattene, som gjør at de skal unnskyldes?

Og labbis, jeg veit om et helt nabolag (minus katteeiere) som er leie av katter, det handler om hvor man leter etter folk. Ei landsdekkende meningsmåling ville det nok endt opp anneledes enn de to ekstremer som vises på et forum (for dyr....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så selv om ting er flott hos deg så må dette oppleves før man hverken kan avskrive, ekskludere eller generelt uttale seg om slike situasjoner.

Ja, så alle som ikke får katter inn vinduet hver natt og trår i kattebæsj på vei ut døren hver morgen, har ingenting å si i denne diskusjonen.

Jeg ser heller ikke for meg ei gaupe, ei løve eller ei annen villkatt bo inne hos noen. Strengt tatt skal slike dyr ikke holdes i fangenskap, ei heller vandre i bysmiljø løse. Siden katter nå er så lite domestiserte så burde de kanskje ikke holdes som kjæledyr om man ikke kan tilrettelegge nok for den? Som nevnt; jeg synes katter skal bo på gård - ikke i by.

Hvorfor ikke? Det er ikke kattene som plages ute, det er en liten prosent nordmenn. En løve gjør nok litt mer skade i et bymiljø enn en katt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katter og barn kan vel ikke sammenlignes? Barn kan lære seg trafikkregler. Katter holder seg ikke til fotgjengerfelt. Jeg synes synd på kattene jeg. En annen katt kom inn etter å ha blitt liggende i grøften etter påkjørsel. Den var halveis oppspist av fluelarver. De kom ut av sår og kroppsåpninger ellers. Denne ble avlivet, og led nok fryktelig før den døde. Langt fra et unikt tilfelle.

Det kan sammenlignes i den forstand at verken barn eller katter ville levd et fullverdig liv innestengt eller i bånd. Og det hjelper forresten fint lite å kunne trafikkregler den kvelden du krysser veien på grønt lys og det kommer en som fyllekjører i 150km/t rundt svingen.. Eller når det faller en hammer fra lommen på bygningsarbeideren som tilfeldigvis sto på stillaset over der du gikk, som treffer deg i hodet. For å ta et par av uendelig mange eksempler. Folk dør, dyr dør, det er tragisk, men sånn er realiteten, og det er lite smart å forholde seg til noe annet enn akkurat det.

Det tilfellet med katten som ble liggende i grøften sier vel mer om den som kjørte bilen, enn eieren av katten.

Kanskje man ikke burde hatt katter i Norge? I hvert fall ikke i dette omfanget? Hvis man ikke kan tilby dem det de trenger ved å være innekatt, og alternativet er å la dem utrydde halve fuglebestanden, bruke nabohagene som do, vekke naboene med bråk når de hyler ved slåsskamper, og lide i trafikken, så burde man kanskje ikke ha katt?

Eller kanskje vi bare burde utrydde menneskeheten? Så ****** mye ondskap og ødeleggelse finner du hvert fall ikke hos noen annen dyreart..

Jada, veldig satt på spissen såklart, men bare for å påpeke hvor dumt det forslaget hørtes ut i hodet mitt. "Vekke naboen med bråk når de hyler". Har ikke ord :rolleyes2:

Ser forresten at du og Lagrange deler mye det samme synet som mange andre på andre norske forumer, bortsett fra at ordet "katt" er byttet ut med "hund" såklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke det at katten er for lite domestikert, og at den er for vill til å kontrolleres - det er måten den er domestisert på og formålet med å domestisere dette dyret. Det er ikke naturlig for en katt å bo inne hele livet. Katten får "forkjørsrett" fordi vi mennesker har gjort den til et dyr vi ikke eier, men som eier oss. Det er et ordtak som sier at hunden kommer når vi roper på den, mens katten kommer når det passer seg. Vi har selv skapt dagens huskatt, og må dermed forholde oss til hvordan det er å ha katter rundt oss. Ettersom det ikke er noe lovverk for katter, og ettersom normen for et kattehold er at katten kommer og går som den vil, hvor den vil og når den vil må man bare tolerere at det vil være katter tilstede. Dermed må man også tolerere at det kanskje ikke er katteeieren, men en selv som må sørge for at katten blir så lite skadegjørende og irriterende som mulig. Det kunne helt klart vært andre regler for kattehold, men at katten blir et permanent innedyr håper jeg aldri vil skje.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor er forskningsrapporten som bekrefter disse påstandene om at katten "bare må få lov"?

Sorry, jeg klarer bare ikke svelge at de "må få lov fordi at de bare er sånn". Da må jeg og bare få lov til å mislike katter og deres uansvarlige eiere, fordi det bare er sånn. Måten kattehold utføres på i dag har skapt meg og min holdning.

...jepp, det høres idiotisk ut. Det er for meg ganske tomt og meningsløst å si noe sånnt - på lik linje med å si at sånn er bare katter. Det er ikke et godt nok argument. Jeg har ikke vært med å skape katter, da må man igjen ta ansvar for dårlig avl - på lik linje med ansvar for dårlig hundeavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke hvordan det går an å unnskylde overtramp av folks private eiendom med at "det bare er sånn". Det ER katteholdet det er noe i veien med, for jeg hadde aldri hatt noe i mot katter hadde ikke katteholdet vært som det er i byene. Kan kanskje presisere at gårdskatter er meg en særs naturlig ting, da eier man gjerne hele området katta går på og det er langt mellom hvert hus. Hadde jeg hatt gård hadde jeg kanskje hatt et kattekrek, hvem vet. Men å ha kattehold på den måten som det gjøres i dagens BYSMILJØ - det er meg et fullstendig mysterium. Da ender det fort opp som med den katta som pissa på motorsykkelen til en kar (som stod i en garasje...) - fyren knerta katta. Man kan faktisk bli så lei av katter, og om det finnes ustabile individer uten etiske begreper så kan slikt skje.

Jeg leser dette som at du nesten forsvarer den handlingen, og jeg tror ikke jeg bør skrive hva det får meg til å føle.

Sånn ellers mener jeg at det største problemet med katter er at det er for mange av dem. Det fører til at det ikke finnes nok gode hjem i forhold til antall katter, og sikkert mye av det noen har problemer med. Selv har jeg flyttet mye og levd i forskjellige områder med mye katt uten å ha hatt noe problemer med det. Men jeg er enig i at katten kan være et problem for naturen i noen tilfeller, men det er ikke først og fremst kattenes egen feil at det har blitt slik, men problemer som kommer med oss mennesker. Det jobbes jo målrettet med å få kattebestanden ned, og det tror jeg vil være det beste for alle parter. Så kan de kattene vi har, få leve slik de er tilpasset å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her hvor jeg bor nå, er det 6 katter på en kort veistubb + høns i en hage. De med hønsene har tatt sitt ansvar og bygd tak over gården. De som plager meg mest er den fordømte hanen som har ting han skulle sagt så godt som hele døgnet :rolleyes2: Kattene plaget meg når de dreit i sandkassen, så den fjernet vi rett og slett. Utover det, så fint lite problemer med dem. Så jeg skjønner ikke helt problemet til enkelte jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete - artig at du nevner sandkasser. Vi hadde en stående utenfor hos oss vi også. Muttern hadde laget til et flott blomsterbedd, men tror du ikke kattene grov opp hele greia og dreit den ned? Så, sandkassen ble fjernet. Men neida! Kattene fortsetter å drite der de! Graver det ned i grusen, uansett hvor mye get off, pepper, appelsin, møllkuler og gud vet hva man ikke har prøvd. Så selv om det funket for deg, så fungerer det ikke hos alle...

Godt vi kan være enige i én ting da i hvert fall

Åja, så vi er enige at det er idiotisk å unnskylde seg med ansvarsfraskrivelse?! Så flott!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her i nabolaget er det minst 50 katter som går ute. Det er så fantastisk morsomt å våkne med katter INNE på rommet fordi dem hopper opp på verandaen og inn vinduet om det står oppe. Superdupert.

Ja, det der er spesiellt artig når man har barn med kraftig allergi, da må man bare ta utgiftene med å sikre soveromsvinduer med gitter så allergikere kan få lufte på natten uten å bli syke.

Det er ikke det at katten er for lite domestikert, og at den er for vill til å kontrolleres - det er måten den er domestisert på og formålet med å domestisere dette dyret. Det er ikke naturlig for en katt å bo inne hele livet. Katten får "forkjørsrett" fordi vi mennesker har gjort den til et dyr vi ikke eier, men som eier oss. Det er et ordtak som sier at hunden kommer når vi roper på den, mens katten kommer når det passer seg. Vi har selv skapt dagens huskatt, og må dermed forholde oss til hvordan det er å ha katter rundt oss. Ettersom det ikke er noe lovverk for katter, og ettersom normen for et kattehold er at katten kommer og går som den vil, hvor den vil og når den vil må man bare tolerere at det vil være katter tilstede. Dermed må man også tolerere at det kanskje ikke er katteeieren, men en selv som må sørge for at katten blir så lite skadegjørende og irriterende som mulig. Det kunne helt klart vært andre regler for kattehold, men at katten blir et permanent innedyr håper jeg aldri vil skje.

Greit at katter bør gå fritt, jeg er helt enig. Å holde katter som innedyr er ikke greit på noe vis synes jeg. MEN- må man på død og liv ha katter i byen og tettbygde byggefelt? Der jeg bodde da sønnen min var helt liten var det en skikkelig plage med katter overalt. Når da guttebarnet eeelsker katter og har kraftig allergi og kattene dilter etter barnet, så er det litt tungvindt. I tillegg er det ikke hyggelig med lukt av kattedrit og å forsøke å lage blomsterbed som bare blir til kattedoer.

Katter bør få gå fritt, men de bør holdes der de ikke plager andre. Gjør katter til ett gårdsdyr som gris og ku, så kan de fange mus og løpe i skogen uten å være til plage for andre.

Her vi bor nå er vi heldigvis ikke plaget med andres kattehold. Det hender det tasser en og annen katt forbi her, men de driter ikke i min hage og stikker når vi kommer ut :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det der er spesiellt artig når man har barn med kraftig allergi, da må man bare ta utgiftene med å sikre soveromsvinduer med gitter så allergikere kan få lufte på natten uten å bli syke.

Greit at katter bør gå fritt, jeg er helt enig. Å holde katter som innedyr er ikke greit på noe vis synes jeg. MEN- må man på død og liv ha katter i byen og tettbygde byggefelt? Der jeg bodde da sønnen min var helt liten var det en skikkelig plage med katter overalt. Når da guttebarnet eeelsker katter og har kraftig allergi og kattene dilter etter barnet, så er det litt tungvindt. I tillegg er det ikke hyggelig med lukt av kattedrit og å forsøke å lage blomsterbed som bare blir til kattedoer.

Katter bør få gå fritt, men de bør holdes der de ikke plager andre. Gjør katter til ett gårdsdyr som gris og ku, så kan de fange mus og løpe i skogen uten å være til plage for andre.

Her vi bor nå er vi heldigvis ikke plaget med andres kattehold. Det hender det tasser en og annen katt forbi her, men de driter ikke i min hage og stikker når vi kommer ut :rolleyes2:

Yes, der må jeg si meg enig altså :rolleyes2:

Aller først, jeg liker katter godt og hadde det ikke vært for allergi så kunne jeg tenkt meg katt selv. MEN... Det er sånn at mange skaffer seg katt fordi "det er jo ikke noe jobb med dem". Dette hører jeg ofte. Vel, hvis folk hadde prøvd å jobbe litt med oppdragelse på kattene så hadde det kanskje ikke vært et så stort irritasjonsmoment for folk?! Jeg veit ikke, det er jo ingen som gidder å prøve, for katter "bare gjør som de vil de!". Jeje, bikkja mi kan også gjøre som hu vil hu hvis hu aldri hadde hatt noen regler å forholde seg til...

Ettersom jeg har hørt rundt så er det mange som plages av kattene med tanke på at de tar seg til rette overalt. Men grunnen til at man kanskje ikke hører om det like mye som man hører om de som klager på bikkjene er vel det at "katter skal få gjøre som de vil"... For det er jo bare sånn det er, så da er det jo ikke noe vits i å klage alikevel. Hunder derimot, der er det regler å forholde seg til og derfor lettere å "ta" folk som gjør en liten feil.

En gang i tiden var det helt naturlig at hundene også gikk løs, men et sted på veien ble det regler for hundene.. Hvorfor ikke lage noen regler for kattene?

Og har virkelig kattene det så vondt hvis de er under kontroll? Kjenner innekatter jeg, som luftes i bånd/ under kontroll. Har aldri sett at de kattene har noen problemer...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Djiiiz, for noen overdrivelser - utrydde halve fuglebestanden, bruke nabolaget som do, vekke naboene med bråk, samtlige blir visst påkjørt og lider i flerfoldige timer også :rolleyes2:

Nei, JEG har ikke katt, det er det huseieren som har. Den er 9 år gammel nå, har alltid vært utekatt. Den driter ikke i hverken vår eller naboens hage, den tar rett nok en og annen fugl (det gjør hunder også - ref. disse "chomp"-kommentarene som har vært i bl.a akkurat nå-tråden - men da var det jo bare "morsomt" var det ikke?) og en og annen mus, men jeg tror neppe den truer fugle- eller gnager-bestanden rundt om her, gitt. Det er fint lite kattehyl rundt huset her også, det var vel et par dager her i mars eller noe.

Det er omtrent like mange katter i nabolaget her som det er hunder, vi er tydeligvis veldig glad i dyr, her jeg bor. Jeg kjenner ikke igjen beskrivelsen av katteholdet dere tegner opp her i det hele tatt, det er fortsatt flust av fugler rundt om her også. Men jeg har jo fastslått det før og, da i diskusjoner om alle de gærne bikkjene som bor i nærheten av alle sonenfolkene, at jeg bor på et veldig idyllisk sted hvor alle stort sett er vettuge og oppegående, enten det er folk eller dyr..

Ja, jeg er litt sånn jeg også - skjønner at jeg har bodd på noe odde plasser der dyrehold av ymse slag aldri har vært plagsomt.

Jeg har hatt katt i alle år også, frem til for to år siden - heldigvis har jeg aldri hatt naboer som har fått rabies av å se en katt.

Mine foreldre har alltid hatt katt, og de er også svært så ivrige på fore småfugler - rett nok har nok en og annen fjærkledd venn havnet i gapet på de små tigrene men langt fra så mange som man skulle tro. Kanskje en til to pr. sesong. Har ikke vært særlig støy med kattene heller, dvs. andres katter - og der jeg vokste opp var det katter omtrent i hvert hus.

Her hvor jeg bor nå, er det 6 katter på en kort veistubb + høns i en hage. De med hønsene har tatt sitt ansvar og bygd tak over gården. De som plager meg mest er den fordømte hanen som har ting han skulle sagt så godt som hele døgnet :rolleyes2: Kattene plaget meg når de dreit i sandkassen, så den fjernet vi rett og slett. Utover det, så fint lite problemer med dem. Så jeg skjønner ikke helt problemet til enkelte jeg.

Bare i lille veistubben inn til der jeg bor nå er det tre katter, hvorav en må betegnes som katten fra ******* - den er bare ordentlig ilsk i forhold til hunder og hun kommer trampende etter dem. Både Noah, Lilli og Sassy fikk en brutal velkomst av det dyret - *ler* - og hun er så gal at det er nesten ikke råd å gå forbi henne med hund om hun er ute. Noah er dritredd for henne og vil helst snu å gå en annen vei om hun sitter i innkjørselen *fnise*

Jeg synes imidlertid katten er kul jeg, det er dame med personlighet og selvtillit - både hun og samboeren hennes (en tigret kastrat) går på do i blomsterbedet mitt - men jeg tar det bare bort med bæsjepose jeg så er vi ferdig med det liksom.

Har flere venner jeg som har hunder,katter og høner...

Har aldri hørt om at kattene har tatt høner,men hunder derimot.... :rolleyes2:

Ja, jeg er vil også si at høner lever farligere rundt hunder enn katter - det er skjelden katter går på noe på den størrelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis dere har så vanvittig store problemer i nabolaget deres med katter som driter i bed og sandkasser og pisser overalt (ja, jeg skjønner det er irriterende), så synes jeg dere skal ta det opp med katteeierne med nabolaget, og ikke forlange at alle katter som bor i byen skal bli behandlet på samme måte som hunder.

Og hvis katter ikke hører hjemme i byer, så gjør da vitterlig ikke høner det heller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på hvordan man tenker at man skal holde gnagerbestanden nede jeg, om man fjerna katter fra alt som ikke var bondegårder.

Åh, stemmer det ja - gnagere holder seg jo også på bondegårder, eller i skoger, der ville dyr burde bo...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å nevne det først, så bor jeg altså "på landet" med hunder, katter, geiter og høns. Alle går løse innenfor gjerde sammen, ingen blir spist.

Jeg har tre katter, alle sammen jakter. Likevel er det så mye småfugl her at kvitteret tidvis blir plagsomt støyende! At kattene tar en og annen fugl i tillegg til mus og eventuelle rotter er bare bra, for det er jo snart ikke rovdyr igjen her i landet til å beskatte bestanden av noenting.

Den ene katten har bestemt seg for å flytte til naboen, fordi hunden hans har dødd og katten foretrekker å bo hundefritt. Naboen synes det var helt toppers, fordi katten jakter ned skadedyr der borte. Jeg ser ikke helt hvordan jeg skulle overtalt katten til å flytte tilbake? Den finner sin egen mat liksom.

At katter knerter halve småfuglbestanden er bare vås. Jeg husker den artikkelen som flere tydeligvis har festet lit til - det er tullprat. SÅ mange og effektive katter finnes ikke i Norge, enkelt og greit.

Jeg har bodd i by, og aldri vært plaget med andres katter. Dog forstår jeg ikke de som velger å få seg katt og så slipper den løs når nærmeste nabo er trafikkert vei. Det ER for mange katter som blir påkjørt, og dessverre ser ikke bilførere ut til å bry seg stort (senest i forgårs fant vi en overkjørt katt på veien - bilføreren foran bremset ned litt for så å kjøre rett over den, den hadde jo kramper så det var vel ikke så farlig :rolleyes2: ). Det må man ta konsekvensen av. Klart katter bør ha frihet, jeg har mistet smaken på innekatt etter å ha sett hvor annerledes de blir av å bo fritt - men de skal da virkelig få lov å ha en viss trygghet for farer likevel. Hvis jeg mot formodning skulle bli nødt til å flytte til by igjen, så tar jeg ikke med meg kattene - fordi det er ikke trygt å være utekatt i by, og å gjøre innekatter av dem ville vært dårlig gjort.

Forøvrig har jeg sett med egne øyne hva folk kan finne på å gjøre mot katter. Min Lupus kom hjem grovt mishandlet, hun har fortsatt to listespiker i kroppen. Hun fikk ikke lov å gå utenfor døra igjen før vi flyttet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvis katter ikke hører hjemme i byer, så gjør da vitterlig ikke høner det heller?

Nei, de gjør ikke det.

Lurer på hvordan man tenker at man skal holde gnagerbestanden nede jeg, om man fjerna katter fra alt som ikke var bondegårder.

Åh, stemmer det ja - gnagere holder seg jo også på bondegårder, eller i skoger, der ville dyr burde bo...

Her på butikken har de en genial oppfinnelse som de kaller musefelle, den er allergivennlig og driter ikke ut blomsterbedene mine :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...