Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan trene bort bjeffing?


Tuskelusken

Recommended Posts

Luna har lett for å varsle en del, på fugler, katter og ikke minst folk. Av og til går det bare ikke ann å ha henne ved et vindu fordi hun bare står og gneldrer. Vi har til nå tatt henne bort og rose henne fordi hun blir rolig, men hun bjeffer like mye enda. Og vi må alltid gå bort til henne å flytte henne vekk når hun står å bjeffer ved et vindu fordi hun ikke hører når vi snakker til henne.

Help? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er kanskje ikke "politisk korrekt" å si her inne, men hvis hunden min stod å bjeffet på fugler ute, så hadde den nok fått seg en liten dusj med vann.

Det er jo mange hunder som har endel varsling i seg, og at de varsler når det kommer folk for eksempel, må man bare finne seg i. Jeg hadde ikke orket å høre på bjeffing for at fugler beveget seg utenfor, så da ville jeg fylt opp en liten spray flaske med vann, og overrasket henne med en dusj med en gang du ser at hun skal starte. Så kan du kommandere henne vekk fra vinduet og rose. Eventuelt rose hvis hun klarer å stå ved vinduet uten å bjeffe. Å kjefte er det ingen vits i, men bjeffingen forsterker seg selv, så jeg ville vært litt mer bestemt, men også gitt belønning med en gang hun er flink.

Takk for svar, men det er litt vanskelig å gjøre noe rett før hun bjeffer, for hun kan ligge helt avslappet for så å plutselig fare opp og ule.. Av og til kan hun stå litt å knurre i forkant, da.

Paradoksalt nok er den beste måten å lære hunder og slutte å bjeffe, nettopp å lære dem å bjeffe….Hehe… Altså: Lær hunden å bjeffe på kommando (burde ikke være så vanskelig med en hund som bjeffer i tide og utide..), og deretter når den VET hva som forventes av den når den får kommando om å bjeffe og har kontroll på denne atferden, lærer du den hva det betyr å holde kjeft og legger på en kommando på dette også… Vips har du en hund som forstår forskjellen på å bråke og være stille, og gir den forutsetninger for å forstå hva den gjør riktig/ galt, samtidig som du setter deg selv i stand til å kontrollere bråket og forsterke ønskelig atferd..Lykke til! :-)

*skeptisk* Jeg lærte faktisk den forrige hunden vår å bjeffe fordi jeg syntes det var kult, det endte med at hun hele tiden bjeffet når hun ville ha mat osv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg fikk litt dårlig samvittighet når jeg skrev det også... Det trenger ikke å funke. Min gamle hund bjeffet, og da tok jeg enten han bare vekk fra situasjonen og avledet han, eller så "overrasket" jeg han ut av bjeffetransen ved å skvette litt vann på han. Det er jo overraskelsen som gjør at det kan funke, men samtidig er det vanskelig når dere ikke er hjemme da, om hun står å bjeffer. Hva om dere dekker til så hun ikke kan se ut/komme bort til vinduet slik at hun kanskje glemmer det etter en periode å passe på så veldig der?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buhund er typiske bjeffehunder, og det er veldig vanskelig å unngå det. Det må tas helt ifra valpestadiet for at man skal ha en sjangs for å unngå det mest mulig. Når det først har satt seg, er det vanskelig på slike raser å få det vekk.. Spørs om sprute vann på eller noe i den duren(ubehag) kan hjelpe, men det er jo ikke alle som er komfortable med det. Og så er det å være veldig kosekvent å unngå å sette hunden i situasjoner hvor den kan bjeffe (feks la den stå ute alene, stå i vinduet å se osv) Og så gjelder det å avbryte eller avlede med en gang hunden lager lyd, og ikke vente til hunden har bjeffet noen minutter før man begynner å skal bryte inn.

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående bjeffing og vannsprut så kan det virke i ganske intense situasjoner.

Jeg prøvde det ved en tilfeldighet på Bonnie når vi var på en badestrand.

Hun var helt desperat etter å komme ut i vannet men måtte pent finne seg i å sitte bundet noen ganger også.

Det resulterte i intens bjeffing og det var helt umulig å bryte henne ut av bjeffetransen.

En gang hadde ungene med seg vannpistolene sine. Slike bittesmå vannpistoler som så vidt spruter ut en tynn stråle.

Jeg siktet på Bonnie midt i ett bjeffeanfall, traff henne midt i ansiktet og maken til forundret ansiktsutrykk har jeg aldri sett maken til.

Hun la seg rett ned og roet seg. Helt utrolig :blink:

Måtte gjenta en del ganger for hun glemte det rett som det var, men så stor effekt av en liten vannskvett hadde jeg aldri trodd jeg skulle få.

Jeg følte meg ikke slem heller. Hun måtte da ha det mye bedre selv når hun lå der rolig og fornøyd enn å kave seg opp til de grader i lange tider.

Må tilføye at jeg aldri prøvde det når hun bjeffet av frykt. Synes ikke det var helt humant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skal jo ikke lære hunden å bjeffe…det kan den allerede! Du skal lære å få kontroll på bjeffingen slik at du også kan stoppe den ved behov.. MAO hjelper det ikke bare å lære den å bjeffe på kommando, det mest sentrale (for din målsetting) er vel nettopp å lære hunden ”stille”- kommandoen..altså 50% av overnevnte løsningsforslag. Hvis hunden VET hva den gjør når den bjeffer og VET hva du mener når du sier ”stille”, så er det sånn jeg ser det lettere å kontrollere atferden, uavhengig om det er en rase som er disponert for bjeffing eller ei…. Men selvsagt ikke eneste løsning..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv skeptisk til å lære hunden å bjeffe, for jeg har sett flere tilfeller av hunder som lærer det, og det blir et problem for hunden bjeffer for å oppnå noe og gjør det i tide og utide, og det har vært vanskelig å lære inn hysj kommando. Jeg ville ikke tatt sjangsen rett og slett.

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heia "Djervekvinnen", - dette slutter jeg meg til. Rådet florerer, men så dukker til tider opp i hundelitteratur kommenatarer som denne" myten om at hunder kan læres å slutte å bjeffe ved å først bjeffe på kommando..osv" - men begrunnelser har det vært tynt med.

Den gangen jeg var ny og ville prøve dette, tok opplegget en brå slutt da hunden begynte å vise tegn til å kjede- jeg hadde så nær sagt både framlengs og baklengs - og dett var dett.

Så - er dette designet bare en myte? (Når jeg tenker meg om - kan jeg ikke huske å ha lest en beskrivelse av at noen har gjort det - fått det til..bare om strategien liksom.... eller?

Øh? Øvelsen hals/ stille er bla. et konkurransemoment...Så ja, det er nok en del som har fått til dette jo...Har selv kommando på å avbryte bjeffing på mine, både treningsrelatert og uønsket bjeffing/ vokting... So much for that myth... Men for all del, konspirer så mye du orker;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting er å bjeffe i trening, og en ting er å bjeffe pga vokt eller instinkter. Da er det ikke alltid man klarer å nå inn til hunden. Spesiellt hvis det er halsehunder av natur type spisshunder og jakthunder. Og det å lære en hund hals, og så etterfulgt av en STOPP kommando, krever litt kunnskap for å gjøre, og hvermannsen som ikke er de mest aktive innen lydighet vet ikke hvordan det gjøres, og da kan man lett "ødelegge" ved å skal prøve å lære inn hals (noe som er ganske enkelt), spesiellt på de som har lav terskel for å bjeffe. Har sett flere eksempler på dette. Hunden bjeffer i tide og utide for å få oppmerksomhet, eieren blir sur og sier hysj hysj, hunder blir litt forvirret egentlig og det hele blir en ond sirkel.

Jeg mener at man må ta det helt ved rota for å skal få unngått dette best mulig. Tenker da på i hjemmet. Særlig når man vet at rasen er en vokter og kan ha mye lyd. Min første dobber var jeg veldig nøye med fra valpetiden, og hun bjeffet veldig lite. Når jeg da skulle trene RIK og hunden skulle halse, ble det noe man måtte lokke frem og vi brukte litt tid på å få frem lyd fra ho. Husker den første tiden kom det et bjeff og hunden snudde seg og så på meg, som om det var grei liksom :blink: Og da jeg ikke sa noe, gikk det ikke så lang tid før hun klarte å slippe løs bjeffingen på treningen. De burde klare å skille mellom hjem, trening eller jakt, hvis man er kosekvent og begynner med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å være konsekvent er cluet... Det er hardt, men man "må" bare og det tar tid... Collie tispen min er en hund med MYE lyd i, og jeg var absolutt ikke streng nok med henne- Som resulterte i at hun bjeffer endel i situasjoner der hun er alene ute i lek, om hun ser noe, når hun er glad, "kjefter på" osv osv... Og den beste måten nå å få henne til å slutte har rett og slett bare vært å være konsekvent. Bjeffer hun ute og ikke slutter, så tar jeg henne inn til hun har sluttet- Før vi prøver igjen. Bjeffer hun under lek, så hanker jeg henne inn og står med henne til hun har blitt rolig, før det prøves igjen. Hun HAR blitt bedre, men det tar tid :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som har funka på mine er å ikke la dem ha tilgang til plasser der de vokter. Ikke ha tilgang til vinduer, ikke stå ute alene osv. Så kan man etterhvert la dem ha tilgang men fjerne dem med en gang dem bjeffer og ikke la dem få tilgang igjen på en stund. Det har jeg drevet med mye med Kahlo, hun er riesen, hun er programforpliktet til å varsle og vokte. Så nå har jeg en hund som varsler kjapt om det er noe skummelt som går forbi på veien, eller andre hunder, eller naboen skal fore bikkjer. Men siden hun er vant med å bli tatt inn med en gang hun bjeffer så holder hun seg til kjapp varsling, og det syns jeg er helt greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Om du får til å taime vekkerklokke og morgenrutine sånn at valpen sover når dere forlater bilen den første tiden, så får du mer tid til å trene den mer forsiktig og gradvis på å være alene.  Meninger om tyggesaker uten tilsyn er delte mellom teoretikere og praktikere. (Det meste KAN i verste fall drepe hunden ved kvelning eller blokkering av tarm, men barn kan brekke nakken av å falle skeivt ut av en høy seng også, og en bekjent snublet på en skogssti og døde momentant av å lande med hodet på en stein. Det er mye potensielt veldig farlig som veldig sjelden skjer.) Fra flere tiår med skadefri altmuligtyggere våger jeg banne i kirka og trosse de mest forsiktige ved å anbefale en fordøyelig tyggesak, f.eks. okse*****, eller en fryst Kong, så har valpen noe annet å fokusere på enn at den er forlatt alene. Beste er selvsagt om den sover i bilen i starten, så du får mer tid til å venne den til å være i buret alene.   
    • Ved henting tenker jeg at stoffburet er helt greit. Når dere kommer hjem ville jeg hatt transportburet inne, hjemme, med et mykt pledd og noen godbiter i. La valpen utforske buret og oppfordre den til å være der litt, uten å lukke. Så ville jeg prøvd å ta med buret i bilen allerede første dag, og kaste noen godbiter eller legge inn en god tyggeting de 10 minuttene du skal levere. Hvis valpen kommer fra en skikkelig oppdretter bør den har erfaring med bilkjøring fra før, selv om det ofte er med mor og/eller søsken. Hvis valpen IKKE er trygg alene de 10 minuttene så er den tryggere i et solid bilbur enn et stoffbur den kan tygge seg ut av... Hvis det viser seg å være et problem ville jeg fått noen til å sett etter den den korte tiden leveringen tar.
    • Jeg får valp imorgen. Vi er godt forberedt og skal ha fem uker fri.    Det jeg stresser med er at barnet mitt skal i barnehagen neste uke for å gi valpen litt mer ro den første uken. Det jeg bekymrer meg for er at jeg må ha den med i bilen når jeg leverer i barnehagen. Er det innafor å la den være i bilen de 10 minuttene det tar å levere barnet?    til vanlig skal jeg ha hunden i et transport bur bak i bilen, men tenker at den skal få være i et Stoffbur i passasjersetet ved siden av meg når jeg henter den imorgen og den første uken.  
    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...