Å gjøre opp seg imellom

[Guest 2ne]

Men kok dette ned til gode og klare argumenter da dama! Om du er førstnevnte type som synes hunder skal slåss seg ferdige så er et argument om at det er fordi du er dum og ikke kan noe kanskje ikke så virksomt... Heller ikke "jammen det KUNNE gått dårlig!"...?

Hvis man ikke forstår argumenter som at det kan bli alvorlige skader av at to hunder banker opp den tredje, da er man - sorry - så teit at det ikke finnes "gode og klare" argumenter som kan overbevise, gjør det vel?

Men, for all del:

1. Ikke alle hunder er trygge, stødige, språksikre og rettferdige, ergo er det ikke nødvendigvis rettferdig å la de ordne opp selv. To mot en er neppe noe man kan kalle rettferdig, ikke engang i hundeverden. Det er mer sannsynlig at en konflikt mellom hunder eskalerer ved å la de sloss, enn at de klarer å "ordne opp" - å få juling har aldri løst noe for mennesker, så hvorfor skulle det gjøre det for hunder?

2. Skader. Man kan ha flaks og slippe unna med småskader, men det skal ikke mer til enn at en tann treffer litt feil, så har man f.eks en blind hund. Etterhvert som konflikten eskalerer, kommer også skadene til å bli mer alvorlige.

3. Det finnes ikke en eneste GOD grunn til å la hunder sloss. Det er så innmari enkelt som det..

[Meg]

Hvis man ikke forstår argumenter som at det kan bli alvorlige skader av at to hunder banker opp den tredje, da er man - sorry - så teit at det ikke finnes "gode og klare" argumenter som kan overbevise, gjør det vel?

Men, for all del:

1. Ikke alle hunder er trygge, stødige, språksikre og rettferdige, ergo er det ikke nødvendigvis rettferdig å la de ordne opp selv. To mot en er neppe noe man kan kalle rettferdig, ikke engang i hundeverden. Det er mer sannsynlig at en konflikt mellom hunder eskalerer ved å la de sloss, enn at de klarer å "ordne opp" - å få juling har aldri løst noe for mennesker, så hvorfor skulle det gjøre det for hunder?

2. Skader. Man kan ha flaks og slippe unna med småskader, men det skal ikke mer til enn at en tann treffer litt feil, så har man f.eks en blind hund. Etterhvert som konflikten eskalerer, kommer også skadene til å bli mer alvorlige.

3. Det finnes ikke en eneste GOD grunn til å la hunder sloss. Det er så innmari enkelt som det..

enig! hunder skal ikke få sloss!

[simira]

Interessant tråd, men jeg har hittil sett veldig få konkrete argumenter for det ene eller andre utover at "de kan bli skadet". Ellers er det veldig mye dersom, hvis og forutsatt...

Dersom vi definerer det å sloss med at to eller flere hunder barker sammen med seriøs hensikt å skade hverandre, så ønsker man vel ikke å la dem gjøre det. Å lære hunden at "å skade andre er greit" er vel dumt. Men man bør vite hva man gjør når man bryter inn i en slik kamp, og ikke bare kaste seg inn i det (da er du igrunn like ille som hundene selv ).

Litt knurring og glefsing for å finne ut av rangen mener jeg kan avspenne en spent situasjon, så lenge hundene har god nok kommunikasjon til at det ikke eskalerer.

[Carma]

Men hva om det IKKE blir greit etterpå ? Jeg hadde to tisper sammen for mange år siden. Den ene var 4 år da jeg fikk valpen i hus. Da valpen begynte å bli 2-3 år gikk ikke dette særlig bra lenger. Hjemme var det ikke noe problem, innendørs greide de å oppføre seg, men på tur og med den minste lille antydning til stress, så fløy den yngste på den eldste. Dette skjedde spesielt på skiturer når vi begynte å ane hjemtur... Siden jeg som regel da stod med ski og staver og var litt "handicappet" selv, så rakk hundene "å gjøre opp" før jeg rakk å gripe inn... og de fortsatte med "å gjøre opp" på omtrent hver enda bidige tur vi var på... De ble mao ALDRI ferdig med denne fighten, de to. Enden på visa var jo at eldstetispa flyttet hjem til mine foreldre.

Ja, det er risikoen det altså... og jeg har opplevd begge deler. Buffy/Bridie ble ferdige og der er det aldri noe tull nå. Buffy/Carma ble aldri ferdige. Selv om det aldri var store skader der heller (faktisk, utrolig nok! Hørtes fælt ut innimellom, men Carma er schæfer da og da følger det jo en del lyd med... Kun jeg som havnet på legevakta der, de var aldri i nærheten av å måtte dra til vet for slåssing). Må innrømme at jeg av og til tenkte tanken på å la dem slåss og så fikk det gå som det gikk (veldig sliten meg på den tida!), men endte opp med omplassering isteden.

Om hunden har forsvar slik at den krangler om andre om baller vill jeg ikke kastet ball til den med andre i nærheten, men forsøkt å trent vekk dette først.

Ja, det var løsningen vi også valgte. Men som sagt ikke bare ting vi hadde med oss som skapte problemer, da de slåss siste gangen så var det ingen ball med i bildet. Den gangen endte det opp med et par hull i Bridie (passet bra siden det ikke var så lenge før utstilling... ), men ingenting alvorlig da heller. Nå er det ingen problemer mellom dem.

Vil ikke si at det bare er gammeldagse meninger, heller uerfarne hundeeiere som sikkert hadde trengt litt råd og tips ang hundehold.

Ja, enig, men man skal være forsiktig når man tvinger på folk råd de ikke har bedt om... Iallefall viktig å velge sine argumenter med omhu. Om man vil at folk skal høre etter da...

Hvis man ikke forstår argumenter som at det kan bli alvorlige skader av at to hunder banker opp den tredje, da er man - sorry - så teit at det ikke finnes "gode og klare" argumenter som kan overbevise, gjør det vel?

Men tror du at noen som i utgangspunktet ikke har bedt om hverken råd eller synspkt fra deg ville hørt etter om du brukte det som argument da? "Er du så teit at du ikke skjønner at hundene kunne blitt skadet så kan det bare være"? Jeg vet hvor mye jeg ville hørt etter da iallefall... Særlig siden det faktisk ikke skjedde noe veldig ille, litt sår gror jo liksom...

Men, for all del:

1. Ikke alle hunder er trygge, stødige, språksikre og rettferdige, ergo er det ikke nødvendigvis rettferdig å la de ordne opp selv. To mot en er neppe noe man kan kalle rettferdig, ikke engang i hundeverden. Det er mer sannsynlig at en konflikt mellom hunder eskalerer ved å la de sloss, enn at de klarer å "ordne opp" - å få juling har aldri løst noe for mennesker, så hvorfor skulle det gjøre det for hunder?

Våre hunder er selvfølgelig både trygge og stødige og rettferdige og alt det der! Mener ikke alle det da...? Men ja, to mot en er et argument. At de sannsynligvis kommer til å slåss igjen har jeg allerede sagt, men tror det har liten verdi før det evnt skjer igjen...

2. Skader. Man kan ha flaks og slippe unna med småskader, men det skal ikke mer til enn at en tann treffer litt feil, så har man f.eks en blind hund. Etterhvert som konflikten eskalerer, kommer også skadene til å bli mer alvorlige.

Også argumenter som kan virke når det skjer igjen... Men altså, skal sies at jeg så ikke hva som skjedde, jeg var ikke der, jeg har ikke hørt noen utfyllende detaljer... Aner ikke omfang av sår eller noe, men "full av blod" ble sagt. Og da har de vel slåss slåss... Buffy har forøvrig et sår på våtkanten av det ene øyet etter ei tann fra Carma, veeeeldig nære! *grøsse*

Edit: ehm arr selvfølgelig, ikke sår! Får da være måte på dårlig grokjøtt...

3. Det finnes ikke en eneste GOD grunn til å la hunder sloss. Det er så innmari enkelt som det..

Joda, de skal ordne opp! Bli venner! Finne rangen! Hvem er sjef! Ååååsssåvidere...

[Guest 2ne]

Interessant tråd, men jeg har hittil sett veldig få konkrete argumenter for det ene eller andre utover at "de kan bli skadet". Ellers er det veldig mye dersom, hvis og forutsatt...

Dersom vi definerer det å sloss med at to eller flere hunder barker sammen med seriøs hensikt å skade hverandre, så ønsker man vel ikke å la dem gjøre det. Å lære hunden at "å skade andre er greit" er vel dumt. Men man bør vite hva man gjør når man bryter inn i en slik kamp, og ikke bare kaste seg inn i det (da er du igrunn like ille som hundene selv ).

Litt knurring og glefsing for å finne ut av rangen mener jeg kan avspenne en spent situasjon, så lenge hundene har god nok kommunikasjon til at det ikke eskalerer.

Ok, for å snu problemstillingen - gi meg en god, konkret grunn til at hunder skal få lov til å "gjøre opp seg i mellom", utover det at det KAN avspenne en spent situasjon?

[simira]

Ok, for å snu problemstillingen - gi meg en god, konkret grunn til at hunder skal få lov til å "gjøre opp seg i mellom", utover det at det KAN avspenne en spent situasjon?

Jeg synes det er argument godt nok (for hunder som har en grunn til å burde gå sammen), hvis det å ikke la dem sloss er med på å bygge opp en frustrasjon som ender i et kjempesmell på et uheldig tidspunkt. Det er ikke veldig ofte at hunder blir faktisk skadet i slosskamp, selv om de KAN bli det.

Jeg synes ikke at det er greit at hunder sloss i hytt og pine, men prøvde å svare på TS' spørsmål... og "Hunder skal ikke sloss" er egentlig ikke et argument, det er en påstand.

[Carma]

Interessant tråd, men jeg har hittil sett veldig få konkrete argumenter for det ene eller andre utover at "de kan bli skadet". Ellers er det veldig mye dersom, hvis og forutsatt...

Dersom vi definerer det å sloss med at to eller flere hunder barker sammen med seriøs hensikt å skade hverandre, så ønsker man vel ikke å la dem gjøre det. Å lære hunden at "å skade andre er greit" er vel dumt. Men man bør vite hva man gjør når man bryter inn i en slik kamp, og ikke bare kaste seg inn i det (da er du igrunn like ille som hundene selv ).

Litt knurring og glefsing for å finne ut av rangen mener jeg kan avspenne en spent situasjon, så lenge hundene har god nok kommunikasjon til at det ikke eskalerer.

Jeg tror ikke jeg vil definere slåss som seriøs hensikt å skade hverandre. Om det er definisjonen så tror jeg alle vil være enige i at det må de ikke få lov til! Problemet er kanskje litt at vi ikke forstår hensikten med slåsskampene, hadde vi gjort det hadde vi jo visst hvilke som kunne vært konstruktive (ordne opp) og hvilke som bare er destruktive (eksalere, skader etc). Så hvordan kan man vite hva som ifølge din def er "slåssing" og hva som er "litt knurring og glefsing"?

Og hvordan skal man gjøre det for å ikke være like ille som hundene selv? Hvordan skal man bryte inn i en pågående slåsskamp på riktig måte?

Ellers etterlyser jeg også fremdeles gode, klare, forståelige argumenter for hvorfor... Hvordan forklarer man noen som ikke "bor" på sonen dette? Noen som i utgangspunktet er såre fornøyd med sine synspunkter om at hunder bør få gjøre opp selv?

Edit: Jeg er også enig med Simira i at "det kan avspenne en situasjon" er et fullgodt argument for hvorfor vi SKAL la dem slåss ferdig. "Det kan føre til at hundene slåss mer en annen gang" er et vagere argument faktisk...

[Guest 2ne]

Jeg synes det er argument godt nok (for hunder som har en grunn til å burde gå sammen), hvis det å ikke la dem sloss er med på å bygge opp en frustrasjon som ender i et kjempesmell på et uheldig tidspunkt. Det er ikke veldig ofte at hunder blir faktisk skadet i slosskamp, selv om de KAN bli det.

Jeg synes ikke at det er greit at hunder sloss i hytt og pine, men prøvde å svare på TS' spørsmål... og "Hunder skal ikke sloss" er egentlig ikke et argument, det er en påstand.

Og jeg syns det er argument nok - SÆRLIG for hunder som skal gå sammen, og SPESIELT når vi snakker om tisper - at de IKKE skal få sloss fordi at vold stort sett bare avler vold, at frustrasjoner bygger seg opp til tross for såkalte "utblåsninger", disse "utblåsningene" stort sett øker frustrasjonen, og frustrasjonen øker antall "utblåsninger", og antall utblåsninger øker alvorlighetsgraden på skadene.

"Hunder skal ordne opp selv" er like lite et argument som "hunder ikke skal sloss". Forskjellen ligger i at når hunder må ordne opp selv, så kan de bli skadet. Men klart - det er nok langt mindre jobb å kunne gjemme seg bak "dette ordner de selv", da slipper man jo både å følge med og lære seg noe om hundespråk, samt å gå i mellom og risikere at man blir bitt når de barker sammen..

[Carma]

Og jeg syns det er argument nok - SÆRLIG for hunder som skal gå sammen, og SPESIELT når vi snakker om tisper - at de IKKE skal få sloss fordi at vold stort sett bare avler vold, at frustrasjoner bygger seg opp til tross for såkalte "utblåsninger", disse "utblåsningene" stort sett øker frustrasjonen, og frustrasjonen øker antall "utblåsninger", og antall utblåsninger øker alvorlighetsgraden på skadene.

"Hunder skal ordne opp selv" er like lite et argument som "hunder ikke skal sloss". Forskjellen ligger i at når hunder må ordne opp selv, så kan de bli skadet. Men klart - det er nok langt mindre jobb å kunne gjemme seg bak "dette ordner de selv", da slipper man jo både å følge med og lære seg noe om hundespråk, samt å gå i mellom og risikere at man blir bitt når de barker sammen..

Nå må du ikke hisse deg opp her!

Hvordan ville du så forklart disse tingene til en person du kjente, som du ikke ville at skulle ta ting "på feil måte" (altså som at du synes h*n er en uvitende idiot), som du ville seriøst at skulle ta det inn over seg og forstå hva du mente, noen som ikke hadde bedt om råd og som mente de gjorde rett?

[Huldra]

Kom til å tenke på denne tråden når jeg leste innleggene her. Interessant.

Slik Carma beskriver situasjonen, så virker det i grunnen hårreisende at tre mer eller mindre fremmede tisper skal få lov å slåss - det har overhodet ingen hensikt. At de skal klare å omgås hverandre på tur (i bånd fortrinnsvis siden de jo har tendenser til å slåss), bør man forvente at skal gå bra med litt tilvennlig/tilsnakk, men at de skal få slåss for å "gjøre opp" er jo bare helt spinnvilt. Selvsagt skal ikke hunder få slåss, og slåssing skal avbrytes på en passende måte.

Når det er sagt, finnes det jo ting som kan grense mot slåssing - som for eksempel situasjoner lik den i tråden jeg linket til. Når det er snakk om hunder som kjenner hverandre godt fra før, og hvor det bare er snakk om å "si fra" (selv om det kan høres litt brutalt ut til tider), så tror jeg at det i en del tilfeller kan være greit. Men for å avgjøre om det er en slik situasjon eller ikke, bør man kjenne hundene og man bør være knakende god på å lese språk og situasjoner. Har sett det selv noen ganger i flokker; de mer ranghøye hundene har sagt tydelig ifra til de mer ranglave hundene; lagt de i bakken med bulder og brak, men selvsagt gitt seg når diskusjonen er ferdig. Skader forekommer selvsagt ikke under slike diskusjoner, og den som "vinner" gir seg og går sin vei. For vanlige dødelige folk er det nok ikke å anbefale at hunder får lov til sånt heller kanskje, men jeg kan sabsolutt se nytten i en større flokk.

Eget eksempel: da valpene var mindre og skulle flyttes, la jeg de i en balje og satte de inn på det nye rommet de skulle være på. Aynï hadde hele tiden vært veldig vàr på Tullas signaler om å ikke være for nærgående, så jeg tenkte ikke noe mer over at hun også var der, hun var flink å holde god nok avstand. Kanskje visste hun ikke at de lå i baljen og skjønte ikke at hun måtte holde avstand, men uansett var i alle fall Aynï så nær baljen at Tulla måtte si fra (min feil, selvsagt). Det høres jo forferdelig voldsomt ut, og Tulla er grov nok i målet som det er liksom.. Altså; Tulla "brøler" mot Aynï og går på for å forsvare valpene sine. Aynï tar selvsagt poenget kjapt, bøyer unna og underkaster seg, men blir stående i en slik posisjon i forhold til ting at hun ikke klarer å gå ut av badet uten å gå mot valpene, og er dermed helt låst fast i situasjonen. Begge to står helt fryst i stillingen; Tulla over Aynï, Aynï i underkastende positur. Når jeg da skulle fjerne Aynï, var jeg nødt å løfte henne opp, og det er jo helst ikke noe man bør gjøre i slike litt stramme situasjoner. Jeg løfter henne opp, ser jo at Tulla reagerer på at Aynï flytter på seg, bærer henne ut av rommet og setter henne ned. Da går Tulla frem, stiller seg litt over henne og ser litt mistenksomt på henne, Aynï fremdeles i en underkastet stilling. Men vips; Tulla rister seg og går ned trappen til første etasje. Aynï rister seg, og situasjonen er over, og det er tydelig at Tulla stoler såpass på Aynï at hun faktisk kan gå sin vei, så langt unna at hun ikke lenger kan følge med på valpene som hun nettopp har passet på.

Jeg tror at hvis jeg hadde brutt inn i den situasjonen og skulle fjernet Tulla fra det, ville det ikke endt så bra som det gjorde. Jeg tviler sterkt på at Aynï kjente mye av Tullas tenner, men hadde jeg begynt å styre og kave og bestemme at de "ikke skulle slåss" (noe de forsåvidt ikke gjorde, men det kunne jo kanskje se sånn ut), så ville det kanskje endt stygt. Mine hunder kjenner jo hverandre inn og ut, og jeg mener at i slike situasjoner er det helt greit at hundene diskuterer og blir enige. Jeg vet hvordan mine hunder er, og de kjenner hverandre og vet hvor de har hverandre, og jeg vet at de vil diskutere rettferdig med hverandre. Det blir selvsagt noe helt forskjellig fra situasjonen hvor det er snakk om fremmede hunder. Det blir jo problematisk når folk får høre at det er "bra at hunder ordner opp selv", for det er så utrolig stor forskjell på situasjoner! Man kan ikke være så bombastisk å si at "alle hunder bør alltid får ordne opp selv" eller "ingen hunder bør noen gang få ordne opp selv"; det finnes nyanser her som er veldig viktige.

[Carma]

Interessant tråd, Huldra! For min del så tror jeg at det som vil hindre at jeg kan gjøre som denne damen vil være da mitt handikapp... Jeg snakker alt for dårlig hundsk til at jeg kan påberope meg å ikke misforstå, iallefall i en stresset situasjon som slåssing/nesten slåssing er. Men altså, Buffy har et veldig bra språk (ingen handikapp der til tross for håpløs eier! ) og det er temmelig lett å se hva som skjer når hun omgåes hunder stort sett. Hun har meget talende både blikk og leppe (høh høh) og kanskje har jeg skjønt litt for det er veldig lenge siden noe tull har skjedd med henne nå. Dvs kanskje har jeg skjønt litt, kanskje har hun blitt eldre og kanskje har en hel del tilfeldigheter skjedd. Sist bråk med henne var da hun ble nestenspist av før nevnte hannhund og det var knappest hennes skyld (uten at jeg skal si det helt sikkert...).

Når det gjelder tispene som er utgangspkt for tråden så er to av dem veldig godt kjent, de har nærmest vokst opp sammen (dvs den ene er ca 2 år eldre enn den andre) og omgåes ofte (eies av søstre). Dobertispa eies av slektning av disse og siden de bor et stykke unna så bor de ofte hos en av de andre eierne når de er på besøk, da gjerne flere uker i strekk. Nå husker jeg ikke akkurat hvor gammel doberen er, men eldre enn boxeren tror jeg (kanskje 5?) så de har jo kjent hverandre ei stund. Jeg tror absolutt at hunder husker hverandre selv om det kan gå flere mnd mellom hver gang de treffes så vil ikke si at de er ukjente for hverandre. Gjetter på at dette var en tur med løse hunder lik det de har hatt mange ganger før, men vet ikke om det har vært tendenser til bråk før da...

Hva er en "passende måte" å avbryte en slåsskamp på?

[Benedicte]

Nå har jeg ikke lest hele tråden, men jeg går alltid mellom mine og setter grenser. Det gjelder ikke bare slosskamper, som kanskje er desto viktigere å forhindre syns jeg. Den ene hunden min er en typisk mobber, og senest i går sa noen på huset her at jeg ikke burde gå og sjefe såpass over henne, men la henne og en gærn labradorunghund ordne opp selv. Nei takk, det hadde ført til at hunden min hadde fått enda flere erfaringer med at det er kult å være voldelig, stressnivået hadde ikke akkurat blitt mindre og dessuten hadde unghunden løpt og gjemt seg med halen under beina til slutt. Samme prinsipp gjelder når vi møter innpåslitne hannhunder, hvor min ene hund ikke tør å si fra. Jeg tøyer ikke strikken hennes til hun blir voldtatt.

Er det snakk om ressursforsvar, så får vokteren heller ikke drive på med sitt. Min tar gjerne en slosskamp, og det kan bli blodig, og hun får bare mer ressursforsvar av det. Jeg vil ikke utsette mine egne eller andres hunder for dette fordi de på død og liv skal gjøre opp seg imellom.

[Guest 2ne]

Nå må du ikke hisse deg opp her!

Hvordan ville du så forklart disse tingene til en person du kjente, som du ikke ville at skulle ta ting "på feil måte" (altså som at du synes h*n er en uvitende idiot), som du ville seriøst at skulle ta det inn over seg og forstå hva du mente, noen som ikke hadde bedt om råd og som mente de gjorde rett?

Jeg syns at en som syns at hunder kunne ordne opp sjøl, er en uvitende idiot, og jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at det er det jeg mener. For meg er det utrolig naivt å tro at hunder er flinkere til å "snakke sammen" enn hva mennesker er, eller at hunder er noe snillere med hverandre enn hva mennesker er, og i all den tid vi ikke lar mennesker "ordne opp" med hverandre som de selv lyster, så ser jeg ihvertfall ikke hvorfor hunder skal få lov til å ordne opp, i all den tid de faktisk ER mindre intelligente enn hva vi mennesker er.

[simira]

Jeg syns at en som syns at hunder kunne ordne opp sjøl, er en uvitende idiot, (....) så ser jeg ihvertfall ikke hvorfor hunder skal få lov til å ordne opp, i all den tid de faktisk ER mindre intelligente enn hva vi mennesker er.

?

Forøvrig er jeg slett ikke overbevist om den siste påstanden din...

[Kutta-kio]

Hvorfor la hunder gjøre opp seg imellom uten at vi mennesker ødelegger?

Hvorfr ikke la hunder gjøre opp seg imellom uten at vi mennesker stopper dem?

(vet vi har diskutert litt dette før, men finner ikke igjen tråden og mener vi ikke diskuterte akkurat dette...?)

Dette virker ikke som en sak der hunder gjør opp seg imellom. Dette er en sak der 2 hunder som kjenner hverandre godt - prøver å legge flat inntrengeren ! Sånn adferd kommer det som regel intet godt ut av og da burde virkelig menneskene være voksne nok til å "ødelegge" !

[Guest 2ne]

?

Forøvrig er jeg slett ikke overbevist om den siste påstanden din...

Jeg veit ikke hvem det sier mest om jeg, deg eller hundene dine.

[Huldra]

Dette virker ikke som en sak der hunder gjør opp seg imellom. Dette er en sak der 2 hunder som kjenner hverandre godt - prøver å legge flat inntrengeren ! Sånn adferd kommer det som regel intet godt ut av og da burde virkelig menneskene være voksne nok til å "ødelegge" !

Enig.

Carma: ang dette med at hundene kjenner hverandre; jeg fikk høre av en meget dyktig atferdsterapeut at hunder ikke kjente hverandre skikkelig før de hadde bodd sammen i to mnd. Det syntes jeg hørtes voldsomt ut da, og forsåvidt litt enda, men jeg skjønner hva hun skulle frem til. Jeg ble også derfor anbefalt å feks ikke være krisehjem for hunder til omplassering, fordi hundene aldri ville bli skikkelig kjent med hverandre, og det ville bare føre til stress, spesielt hos Tulla som var den eneste hunden jeg hadde da. Så selv om hunder kjenner igjen hverandre og omgås på turer (og kanskje innendørs) flere uker i året, så betyr ikke det at de kjenner hverandre så godt at jeg synes de kan få ordne opp selv. Det må uansett vurderes i hver enkelt situasjon. Mine hunder, som får lov å ordne opp i ting selv i stor grad (det skjer forresten fryktelig sjeldent, kun to ganger faktisk), får heller ikke lov å være ekle med hverandre (hvis de hadde prøvd på det). Jeg går imellom og forteller de at de ikke får oppføre seg sånn, tilløp til mobbing osv er ikke lov eksempelvis. Nå har ikke jeg slike problemer med mine to voksne tisper, men altså rent hypotetisk sett.

Når det er sagt; ikke alle hunder går overens, og sånn er det bare. Mulig disse bekjente av deg hadde hatt fint av å innse det? Kanskje kan de to som omgås ofte være sammen, men ikke med den tredje. Eller kanskje kan den tredje være sammen med de andre, men kun en om gangen? Foreldrene mine sin hund og mine hunder går ikke overens, og mine hunder takler det på forskjellig vis: Aynï finner seg noe å vokte fordi hun ikke tør å vokte seg selv og har ikke tyngden og språket til det, mens Tulla vokter seg selv og vil overhodet ikke ha noe med den andre hunden å gjøre. Konsekvensen: de får ikke være sammen. Litt slitsomt når hele slekta må klatre over kompostgrinder rundt jul og andre høytider, men mye bedre for hundene. Ergo: de får ikke "ordne opp selv" i denne situasjonen, fordi de ikke kjenner foreldrene mine sin hund så godt, og jeg vet det nok ville endt med en slåsskamp som ikke hadde endt godt..

[Carma]

Jeg syns at en som syns at hunder kunne ordne opp sjøl, er en uvitende idiot, og jeg ser ingen grunn til å legge skjul på at det er det jeg mener. For meg er det utrolig naivt å tro at hunder er flinkere til å "snakke sammen" enn hva mennesker er, eller at hunder er noe snillere med hverandre enn hva mennesker er, og i all den tid vi ikke lar mennesker "ordne opp" med hverandre som de selv lyster, så ser jeg ihvertfall ikke hvorfor hunder skal få lov til å ordne opp, i all den tid de faktisk ER mindre intelligente enn hva vi mennesker er.

Vel... nå er jeg av den oppfattelsen at å være nedlatende og kalle folk for uvitende idioter er en utrolig dårlig måte å få folk til å se eget synspunkt på jeg da... Temmelig lite konstruktivt svar på det jeg spurte om også. Du har mao ingen "humane" argumenter da...

Dette virker ikke som en sak der hunder gjør opp seg imellom. Dette er en sak der 2 hunder som kjenner hverandre godt - prøver å legge flat inntrengeren ! Sånn adferd kommer det som regel intet godt ut av og da burde virkelig menneskene være voksne nok til å "ødelegge" !

Kanskje? Eller kanskje ikke? Vanskelig å si ut fra den informasjonen jeg har. Jeg heller vel mot å tro det samme som deg, at de to gikk sammen mot the new guy, men kan jo ikke si det sikkert. Mitt spørsmål var jo også litt generelt i tillegg, altså skal man eller skal man ikke. Og hvorfor skal man/skal man ikke?

Enig.

Carma: ang dette med at hundene kjenner hverandre; jeg fikk høre av en meget dyktig atferdsterapeut at hunder ikke kjente hverandre skikkelig før de hadde bodd sammen i to mnd. Det syntes jeg hørtes voldsomt ut da, og forsåvidt litt enda, men jeg skjønner hva hun skulle frem til.

Ja, skjønner... hmmm... godt poeng!

Når det er sagt; ikke alle hunder går overens, og sånn er det bare. Mulig disse bekjente av deg hadde hatt fint av å innse det? Kanskje kan de to som omgås ofte være sammen, men ikke med den tredje. Eller kanskje kan den tredje være sammen med de andre, men kun en om gangen? Foreldrene mine sin hund og mine hunder går ikke overens, og mine hunder takler det på forskjellig vis: Aynï finner seg noe å vokte fordi hun ikke tør å vokte seg selv og har ikke tyngden og språket til det, mens Tulla vokter seg selv og vil overhodet ikke ha noe med den andre hunden å gjøre. Konsekvensen: de får ikke være sammen. Litt slitsomt når hele slekta må klatre over kompostgrinder rundt jul og andre høytider, men mye bedre for hundene. Ergo: de får ikke "ordne opp selv" i denne situasjonen, fordi de ikke kjenner foreldrene mine sin hund så godt, og jeg vet det nok ville endt med en slåsskamp som ikke hadde endt godt..

Det er også et godt poeng, at utfallet kunne vært et helt annet med en og en av de andre hundene. Men over de siste åra så har de jo sikkert prøvd det også. Har ikke tenkt så mye over hva som evt har skjedd før dessverre. Kan helt sikkert finne det ut, men det er ikke helt relevant for mitt spørsmål.

Det aner meg at det blir vanskelig å få klare argumenter som kan fungere på noen som ikke spør om råd her.... Får følge med litt på hva som skjer og håpe at alt er bare fryd og gammen etter dette! *krysse fingre*

[Guest 2ne]

Vel... nå er jeg av den oppfattelsen at å være nedlatende og kalle folk for uvitende idioter er en utrolig dårlig måte å få folk til å se eget synspunkt på jeg da... Temmelig lite konstruktivt svar på det jeg spurte om også. Du har mao ingen "humane" argumenter da...

Det var en interessant måte å ordlegge seg på, syns jeg - at jeg ikke har noen "humane" argumenter å komme med. Hva er humant med å la levende vesner sloss?

Hvis det ikke er et "humane" nok argument at det a) neppe/lite sannsynlig/sjeldent - stryk det som ikke passer - demper en konflikt å la hunder ordne opp selv, eller b) kan gi alvorlige skader, så er jeg ikke helt sikker på hva som er "humant". At det ikke nødvendigvis går galt, gjør det ikke mer humant, gjør det vel?

For meg så er det vel mer snakk om totalt forskjellige synspunkter - jeg har ingen tro på at det å være språksikker, høflig og rettferdig er en medfødt egenskap i alle hunder som finnes. Hunder er faktisk regelrett stygge med hverandre de, innimellom. Jeg kan gi flere eksempler på det om du ønsker det, men jeg ser ikke helt poenget i å prøve å overbevise noen som mener at hunder ordner opp best selv kun basert på at de er hunder, om at hunder ikke nødvendigvis er hyggelige, for min erfaring er at samme hva jeg sier, så vil den jeg diskuterer det med påstå at det er individbasert og ikke en generell greie.. Så da holder jeg meg til å være nedlatende og synes du er en uvitende idiot..

[Flyfilla]

Nå var dette egentlig et spørsmål på generelt grunnlag, men synes det er greit å bruke disse hundene som eksempel. Dette er ikke hunder som går sammen daglig, men eier av dober er i perioder mye sammen med eiere av de andre hundene (da de er nær slekt) så om hundene ikke kan være sammen så vil jeg tro dette kan utgjøre et problem for dem. Vil tro det er litt det som ligger bak tanken om at de skal få gjøre opp, så alt er greit etterpå... Og for å ta egne erfaringer så holdt jo Buffy og Bridie på og hadde noen småfighter innimellom ganske lenge, til de smalt sammen og vi ikke rakk å stoppe dem. Etter det har alt faktisk vært fint, for de gjorde opp!

Nå glemte jeg å quote dere her før jeg begynte å svare, men synes generelt at dere svarer veldig vagt. Nei, dere vil ikke la hundene slåss, men hvorfor??

Flyfilla: Større skader om mennesker blander seg inn. Ok, kan se den. Så du ville latt hundene slåss ferdig? Har prøvd løpe vekk-taktikken fullstendig uten at noen av involverte hunder brydde seg... Men har jo også helt klart sett at idet eier(e) "hiver seg inn i kampen" så øker intensiteten. Så hva om de ikke slutter om du løper vekk?

Margrete: Gode tanker. Men om ikke hundene er de som kan avgjøre om det er rettferdig eller ikke, er da vi istand til det? Antar du mener at vi skal stoppe alt i tilfelle da... Jeg vil også gjerne være den som styrer slåssingen, dvs jeg vil ikke at det skal skje, men er ikke alltid de er enige... Har en ekkel følelse av at bikkjene ser på meg som noen som snakker ekstremt gebrokkent og som også har store problemer i språkforståelse! Jeg er handikappet! *sukke*

Debbie: Ikke lære å slåss og dårlig bitekontroll. Skjønner!

Meg: Men hvorfor? Nå er jo ikke dette hunder som er alene sammen da, dette skjedde på tur. Mesteparten av turen gikk uten bråk, men de hadde da to fighter, altså "uhell" som de fleste av oss har opplevd. Er det greit at de ordner opp om det IKKE blir bittskader? Erfaringsmessig så vet jeg at det er vanskelig å vite om det er bittskader eller ikke før etterpå, er ofte mye mer lyd enn handling...

SusanneL: Igjen, hvorfor (sorry at jeg maser altså, men der er liksom der jeg sliter. Ikke slåss, ok, men hvorfor ikke? Særlig siden jeg har sett at det har hatt heldig utfall tross alt...)? Er vel ikke mange som med viten og vilje plasserer to hunder sammen som de vet kommer til å slåss? Vil tro de aller fleste slåsskamper er tilfeldige og under kategorien "ulykker skjer" som du kalte det. Mener du at tisper som ikke må omgåes daglig aldri skal gå tur løs sammen feks, sånn i tilfelle de kommer til å slåss...?

MarieR: Ikke hunder som har slåss sammen i hundegård, nei den er jeg absolutt med på. Men det blir litt utenom problemstillingen her.

RTL: Synes at alle hunder skal få si fra at de ikke liker å bli snust i hufsa jeg da, men "si fra" og "slåss" bør virkelig ikke være samme ting, da snakker vi dårlig kommunikasjon eller saftig overreaksjon her... Men du synes altså at eiere ikke skal blande seg om to hunder slåss, mao bør de få slåss seg ferdig? Hvorfor?

Marit&Dina: Ja, stoppe før de begynner er fint, men med løse hunder på tur er det ikke alltid en mulighet. Jeg er som sagt handikappet og med hunder 30m borte så er jeg tom bortimot blind (da altså i betydningen at jeg ikke ser hva de "sier", om det da ikke er snakk om veldig fysiske signaler). Men hva når de først slåss? Skal de slåss ferdige eller skilles? Og ehmm... hvorfor??

Hvorfor hvorfor hvorfooooor??

Jeg hadde ikke sluppet mine hunder om de andre hundene ikke hadde bitthemninger eller sosiale antenner. Hunder som sloss for å ødelegge andre er vel ikke stort å samle på.

Men må si jeg skiller hunder selv. Selv om jeg mener det ikke er ideelt. Er bare fort gjort i "kampens hete".

Og ja, noen hunder stoler jeg jo ikke på.

[Guest Gråtass]

For meg er det att argument som overgår alt av potensielle skader eller de skal ikke eller bør ikke eller hva enn; og det er at jeg svekker tillitten som min hund har til meg som veileder/flokkleder/sjef/hva enn man definerer det som hvis jeg ikke stopper en annen hund fra angrep enten det er reellt eller skinnangrep.

[Carma]

Det var en interessant måte å ordlegge seg på, syns jeg - at jeg ikke har noen "humane" argumenter å komme med. Hva er humant med å la levende vesner sloss?

Hvis det ikke er et "humane" nok argument at det a) neppe/lite sannsynlig/sjeldent - stryk det som ikke passer - demper en konflikt å la hunder ordne opp selv, eller b) kan gi alvorlige skader, så er jeg ikke helt sikker på hva som er "humant". At det ikke nødvendigvis går galt, gjør det ikke mer humant, gjør det vel?

For meg så er det vel mer snakk om totalt forskjellige synspunkter - jeg har ingen tro på at det å være språksikker, høflig og rettferdig er en medfødt egenskap i alle hunder som finnes. Hunder er faktisk regelrett stygge med hverandre de, innimellom. Jeg kan gi flere eksempler på det om du ønsker det, men jeg ser ikke helt poenget i å prøve å overbevise noen som mener at hunder ordner opp best selv kun basert på at de er hunder, om at hunder ikke nødvendigvis er hyggelige, for min erfaring er at samme hva jeg sier, så vil den jeg diskuterer det med påstå at det er individbasert og ikke en generell greie.. Så da holder jeg meg til å være nedlatende og synes du er en uvitende idiot..

Hehe, kom bare ikke på et annet, mer passende ord i farten. Men sånn generelt, ikke bare i denne saken, er ikke poenget med å argumentere for noe eller diskutere noe at du skal prøve å få motstridende part til å se ting fra din side? Å få overbevist andre om at det du sier er rett fordi...? Isåfall så er det en meget dårlig ide å kalle noen en uvitende idiot fordi dette automatisk fører til shut down hos den man snakker til, veldig få som blir mottakelige når "sender" er ei nedlatende bitch liksom (jadda, det er jo deg da vettu! ). Men om poenget med å diskutere med noen bare er å fortelle dem hvor håpløst idiotiske de er som har andre synspunkter enn en selv så er det jo en fin hersketaktikk om ikke annet! Men det er da det første som er mitt utgangspunkt, iallefall når jeg snakker til venner.

Jeg hadde ikke sluppet mine hunder om de andre hundene ikke hadde bitthemninger eller sosiale antenner. Hunder som sloss for å ødelegge andre er vel ikke stort å samle på.

Men må si jeg skiller hunder selv. Selv om jeg mener det ikke er ideelt. Er bare fort gjort i "kampens hete".

Og ja, noen hunder stoler jeg jo ikke på.

Nei, klart man skiller. Jeg slipper heller ikke mine hunder løs med hunder jeg vet de ikke fungerer sammen med eller hunder jeg kan med stor sikkerhet si det blir bråk med. Men av og til så skjer det jo ting uansett da... Jeg har vel vært heldig på den måten at de største sårene mine hunder har fått har vært små sår i et og annet øre, men prøver jo heller ikke å ta unødvendige sjanser.

Flere enn deg har sagt veldig vagt at man gjør det beste, man avslutter på passende måte osv og jeg lurer jo på hva dette betyr. Hvordan avslutter man en slåsskamp mellom to hunder på annen måte enn å skille dem? Dette kan øke intensitet, det kan føre til at hundene føler de får støtte osv. Men hva gjør dere som tydeligvis har andre metoder som jeg ikke forstår...?

Min strategi når hunder bråker er at man gjør det man må. Hva det måtte være. Men man skiller hundenen!

For meg er det att argument som overgår alt av potensielle skader eller de skal ikke eller bør ikke eller hva enn; og det er at jeg svekker tillitten som min hund har til meg som veileder/flokkleder/sjef/hva enn man definerer det som hvis jeg ikke stopper en annen hund fra angrep enten det er reellt eller skinnangrep.

Uhum, enig i den. Også det som gjør meg mest trist med denne saken. Hva synes hunden som muligens ble angrepet av to hunder om at matmor sto og så på og lo (?) sånn at hun måtte klare seg selv...?

[Guest 2ne]

Hehe, kom bare ikke på et annet, mer passende ord i farten. Men sånn generelt, ikke bare i denne saken, er ikke poenget med å argumentere for noe eller diskutere noe at du skal prøve å få motstridende part til å se ting fra din side? Å få overbevist andre om at det du sier er rett fordi...? Isåfall så er det en meget dårlig ide å kalle noen en uvitende idiot fordi dette automatisk fører til shut down hos den man snakker til, veldig få som blir mottakelige når "sender" er ei nedlatende bitch liksom (jadda, det er jo deg da vettu! ). Men om poenget med å diskutere med noen bare er å fortelle dem hvor håpløst idiotiske de er som har andre synspunkter enn en selv så er det jo en fin hersketaktikk om ikke annet! Men det er da det første som er mitt utgangspunkt, iallefall når jeg snakker til venner.

Tusen takk for et godt råd, det skal jeg virkelig ta til meg, altså

For at det skal være noe å diskutere, så må den du diskuterer med være mottakelig for argumentene dine, "det går jo som regel bra" er et idiotsvar på "hunden kan bli skadd om den sloss" - det går som regel bra å sette fra seg drinken sin på et utested også, men det er utrolig kjipt den gangen noen putter noe i den. Det går som regel bra å flise forbi en barneskole i 100 km/t midt i morrarushet også, men det er utrolig kjipt den dagen det ikke gjør det. See my point? Noen risikoer er ikke verdt å ta, selv om det som regel går bra.

Jeg har hatt hund som fløy på alt han ikke kjente, det var uten betydning om det var tispe eller hannhund, voksen eller valp. Han var helt klart ikke bedre på hundespråk enn hva jeg er. Han var ikke noe enestående tilfelle, hunder har ikke nødvendigvis sosiale egenskaper bare fordi de er hunder, like lite som at mennesker nødvendigvis har det. Fryktaggresjon og aggresjon mot samme kjønn er heller ikke helt ukjent blant hunder, er det vel? Og da blir argumenter som "hunder er bedre på hundespråk enn mennesker" og "hunder er mer intelligente enn mennesker" akkurat litt for naivt og uvitende til at jeg gidder å ta det alvorlig..

Og hvis det er nedlatende, så kan jeg fint leve med det. At folk velger å se bort fra mine råd og meninger, holder meg ikke oppe om natta. Jeg styrer mine hunder, og det finnes ikke ett eneste argument i hverken denne diskusjonen eller den som det ble linket til tidligere, som får meg til å tenke at "ok, jeg tar feil, og fra nå av skal mine hunder få ordne opp selv".

[Flipp]

Jeg synes det er veldig situasjonsbetinget jeg, om man skal la dem gjøre opp seg i mellom. Tisper ville jeg i utganspunktet vært skeptisk til å la gjøre det, noe skyldes vel kanskje at jeg er vant til hanhunder, så jeg føler meg litt på usikker grunn med tisper, men utifra hva jeg har lest er ikke tisper like flinke til å underkaste seg/stoppe når noen underkaster seg, og da kan det jo fort blir mye styggere skader.

Og jeg ville aldri latt tre hunder slåss sammen, for da blir det brått to mot en, og det kan jo fort ende med ren henrettelse, fordi de da blir så opphisset at selvom de normalt ville sett signaler om underkastelse ender opp med å overse dem.

En annen sak er at hvis man ikke er hundre prosent sikker på at rangen er satt etter et slikt oppgjør, så har slike oppgjør ikke har noen varig verdi om hundene ikke treffes daglig, går det mer enn en uke i mellom vil de komme til å ville avgjøre rangen på nytt når de treffes, og dermed vil det ikke være rangen de husker, men det at de slåss med hverandre og forventningene om en kamp som de har i hodet når de treffes igjen. Og i en slik kamp som beskrives her med tre hunder er det ikke en rangkamp man arrangerer, men en teritoriekamp.

Men ellers er jeg i utganspunktet åpen for å la hunder av jevnbyrdig fysikk ordne opp seg i mellom om de skal omgås regelmessig. Det er sjeldent det blir noen større skader en et par rift så sant man har hunder med godt språk.

Men om de ikke skal omgås jevnlig ser jeg ingen grunn til å gå gjennom prosessen, jeg tar i mot hunder i pensjon, og om gjestene ikke går overens med mine holder jeg dem adskilt heller enn å sette rangen selv. (særlig siden jeg kan jo ikke gamble med andres hunders helse uten at eier er "med på notene" heller da)

[Carma]

Tusen takk for et godt råd, det skal jeg virkelig ta til meg, altså

Neinei, var overhodet ikke ment som råd! Var bare en forklaring på hvorfor jeg ikke kunne følge dine argumenter i min situasjon!

For at det skal være noe å diskutere, så må den du diskuterer med være mottakelig for argumentene dine

Ja, det er vel egentlig sakens kjerne på mange måter her. Men blir liksom bare for dumt å komme etter at en eller annen hund er skadet og si "ja, hva vaaaar det jeg sa, du skulle ikke latt dem gjøre opp selv!"... Dobertispa har forresten dratt hjem igjen med eier og ingen flere hull så da møtes de vel på neste korsvei...

Jeg synes det er veldig situasjonsbetinget jeg, om man skal la dem gjøre opp seg i mellom. Tisper ville jeg i utganspunktet vært skeptisk til å la gjøre det, noe skyldes vel kanskje at jeg er vant til hanhunder, så jeg føler meg litt på usikker grunn med tisper, men utifra hva jeg har lest er ikke tisper like flinke til å underkaste seg/stoppe når noen underkaster seg, og da kan det jo fort blir mye styggere skader.

Og jeg ville aldri latt tre hunder slåss sammen, for da blir det brått to mot en, og det kan jo fort ende med ren henrettelse, fordi de da blir så opphisset at selvom de normalt ville sett signaler om underkastelse ender opp med å overse dem.

En annen sak er at hvis man ikke er hundre prosent sikker på at rangen er satt etter et slikt oppgjør, så har slike oppgjør ikke har noen varig verdi om hundene ikke treffes daglig, går det mer enn en uke i mellom vil de komme til å ville avgjøre rangen på nytt når de treffes, og dermed vil det ikke være rangen de husker, men det at de slåss med hverandre og forventningene om en kamp som de har i hodet når de treffes igjen. Og i en slik kamp som beskrives her med tre hunder er det ikke en rangkamp man arrangerer, men en teritoriekamp.

Men ellers er jeg i utganspunktet åpen for å la hunder av jevnbyrdig fysikk ordne opp seg i mellom om de skal omgås regelmessig. Det er sjeldent det blir noen større skader en et par rift så sant man har hunder med godt språk.

Men om de ikke skal omgås jevnlig ser jeg ingen grunn til å gå gjennom prosessen, jeg tar i mot hunder i pensjon, og om gjestene ikke går overens med mine holder jeg dem adskilt heller enn å sette rangen selv. (særlig siden jeg kan jo ikke gamble med andres hunders helse uten at eier er "med på notene" heller da)

Vi hadde faktisk en situasjon i går hvor dette var en aktuell problemstilling. Dreide seg her om to hanner på rundt 2 år, begge litt sånn ubestemmelige i rang og begge uten slåsserfaring (om det skulle være viktig). Ca like store (+/- 5kg). Altså sånn i utgangspunktet rimelig jevne. Det hadde vært meget ønskelig om disse kunne gå fint sammen da eiere gjør det (lite slåssing der mao! ). De har vært sluppet sammen en gang før, da var vi flere folk med flere hunder som gikk på et større område. Den gangen gikk det rimelig bra, litt busting på vei forbi hverandre, men ingenting mer. Dette er kanskje et halvt år siden. Hundene har sett hverandre mange mange ganger siden (trening på hundeklubb osv), men ikke vært løse sammen. I går var vi på litt mindre område (altså ikke lite, men mindre enn stooort) og vi sto stille. Kanskje ingen perfekt utgangspunkt, men verdt et forsøk. Hundene gikk forbi hverandre noen ganger før den ene kom nærmest "bumpende" i rumpa på den andre i litt for stor fart. De snudde da seg mot hverandre og ble stående og brøle, ca 1/2m fra hverandre. Det ble da valgt å fjerne begge. Men kanskje dumt...? Kanskje lurt..? Kanskje håpløst...? Kanskje smart å prøve igjen på større område? Med færre hunder? Med flere hunder? Gode råd er velkomne!