Gå til innhold
Hundesonen.no

Å gjøre opp seg imellom


Carma

Recommended Posts

Har en liten samtale med ei venninne på facebook akkurat nå. Hunden hennes har i kveld vært i kamp med to andre tisper. Hunden, en dobersak, har vært på tur med to hunder i familien (ser hverandre ikke så ofte da de bor på forskjellig kant av landet), tisper, en bc og en boxer, disse to kjenner hverandre godt. Dobersaken "tapte", iallefall på den måten at det ble mest blod og hull på den, boxeren et lite sår i munnen og bcen hullfri.

De har da latt hundene slåss seg ferdig (slåss 2 ganger) og er fornøyde med at de har ordnet opp selv... Jeg gjetter jo at de ikke har det da, men håper jo sef det!

Jeg lar ikke selv hunder "slåss seg ferdig", men vil ikke begi meg på noen diskusjon med min venninne her da jeg på en måte ikke har så mange vanntette argumenter. Hvorfor bør de ikke gjøre opp selv? En klar positiv ting er jo at om de faktisk blir ferdige så er de kanskje ferdige for ettertiden (selv opplevd det). Men.. det skurrer liksom i meg, men hvorfor..?

Hvorfor la hunder gjøre opp seg imellom uten at vi mennesker ødelegger?

Hvorfr ikke la hunder gjøre opp seg imellom uten at vi mennesker stopper dem?

(vet vi har diskutert litt dette før, men finner ikke igjen tråden og mener vi ikke diskuterte akkurat dette...?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Det beste er jo å passe på så hunden ikke kommer i en slik situasjon at den begynner sloss.

Ellers, om det først smeller, så kan det gjøre vondt verre om folk begynner blande seg, og dra i hver sin hund. Er da skadene kommer. Normale hunder har enorm bittkontroll, så de fleste fights pleier ende bra.

Å løpe VEKK fra hundene syns jeg er en bedre metode enn å gå inn å prøve å skille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfr ikke la hunder gjøre opp seg imellom uten at vi mennesker stopper dem?

Løse tanker:

- fordi vi ikke helt vet om dette var rettferdig eller om den andre egentlig bare ventet på en grunn til å denge den andre.

- fordi tisper av og til kan gå med nag til den andre. Hannhunder er ikke så ufine med hverandre og gjør fortere opp. Har jeg inntrykk av. Selv om min siste hannhund var tispete der, hadde han først bråkt med en hund, var den fiende resten av livet.

- fordi jeg vil være den som styrer slåssingen og ikke vil utsette den andre for den utryggheten av at jeg enten bare står der, eller går min vei. Det er jeg som slåss om nødvendig her i huset, jeg er o'den store beskytter.

Nå kommer jeg ikke på flere i farten, men det kommer nok :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at de ikke skal få ordnet opp selv pga de årsakene som allerede er listet opp, og fordi jeg ikke vil lære min hund at slåssing lønner seg eller er en utvei..OG det finnes utrolig mange hunder der ute med veldig dårlig kroppspråk, og bitekontroll(min er ikke feilfri den heller).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

NEI! de skal ikke ordne opp selv om det blir så allvorlig at det blir bittskader. Ser heller ikke poenget med at hunder som ikke bor sammen må "ordne opp selv", det er da bare å forlange at de kan oppføre seg i nærheten av hverandre når folk er til stede (det kan man trene på), men ikke sette dem sammen alene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Margrete her.

Tisper KAN raskt skade hverandre stygt, og jeg hadde aldri utsatt tispen min for noe slik med viten og vilje. At "ulykker skjer" er en annen sak.

Men med mer eller mindre fremmende tisper som min ikke "MÅ" omgås - hvorfor ta risikoen på skader og kanskje til og med død for noe slikt??

Min tispe er ikke spes. hyggelig mot andre tisper, og derfor får hun heller ikke "sjefe" som hun vil med fremmende. Jeg sier ifra til henne, setter henne i bånd om det er nødvendig, stenger henne vekk innendørs, etc - hvis jeg har besøk av valpekjøpere med tisper. Jeg hadde stolt 110 % på henne med valper av begge kjønn, men voksne tisper VET jeg at hun ypper til bråk med hvis hun får holde på lenge nok...

Hun kommer aldri noensinne å få lov til å sloss av meg - never, ever - så lenge jeg kan forhindre det fysisk eller psykisk.

Skulle jeg kjøpe/beholde en ny hund som vokser opp sammen med henne, håper og tror jeg at hun vil kunne sette seg i respekt på helt andre måter enn å bite hull i den, liksom... (forhåpentligvis...)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig i alt det de andre sier her. Etter at Pondus angrep Ask den gangen, og Ask svarte, har vi ikke tatt sjansen på å ha dem sammen i hundegården, selv om det virker som alt er greit mellom dem på tur osv. Grunnen til at vi ikke vil ta sjansen på å sette dem sammen og risikere at de fortsetter der de slapp, er at jeg er stygt redd for at den kampen ikke hadde endt før en av dem var så hardt skadet at det ville endt med avliving. Terrier som står på sin sak og vil utfordre Ask, og en buhund som er hannhundaggresiv, som skulle forsvare sin rolle som "leder" i hundeflokken og ikke sier nei til en fight - jeg vil rett og slett ikke vite om de hadde klart å ordne opp selv, og hva prisen for det ville vært. :ahappy: Det hadde sikkert ikke gått så ille som jeg tror, men som sagt, jeg vil ikke finne ut av det. Da er det enklere å skille dem i hundegården, og holde begge i bånd på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar ikke bikkja mi ordne opp selv i hvert fall.

Betty er sånn at "enten så liker hun dem, eller så setter hun opp en blokking og ignorer", dersom hun ignorerer - og den andre hunden egler seg innpå, så kan det smelle fra Betty sin side, derfor er jeg alltid påpasselig med hvem som får lov å omgås henne. Hannhunder i jokkeperiode (noen har jo den hele livet) får ikke lov å omgås henne løs, eller komme bort til henne i bånd. Hun er av typen som ikke liker å bli sniffet i hufsa, og da skal hun heller slippe det.

Jeg tror egentlig det viktigste i en slik sak er å være rolig og avbalansert overfor hundene og ikke gjøre et stort rabalder ut av ting, det er etter min erfaring da det ofte smeller ,- når eiere begynner å blande seg.

Dersom bikkja er løs, har hun selv mulighet til å "flykte", og klarer somregel å ordne opp selv. Er hun i bånd blir straks jokking og hufse lukting en værre ting. Spør meg ikke hvorfor hun ikke liker slike ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis alle hunder hadde hatt et så fintfølende kroppspråk som for eksempel ulvene så hadde det vært ok å la de finne ut av det. Jeg lar IKKE min tispe finne ut av dette selv. Jeg tar henne ut av situasjonen før det blir slossing. Hunder kan misforstå hverandre, og hvis en hund treffer en annen hund sporadisk som i dette tilfellet, så er de ikke avhengig av en rangordning på samme måte som en flokk som bor sammen. Istede for å gå imellom å risikere å bli bitt er det en mulighet å spyle vann på de for å få de ut av det. Det kan hjelpe å løpe, men de gangene jeg har sett Dina sloss, så bryr hun seg katta om jeg løper... Det er vanskelig å skille når de først har begynt, derfor er det lureste å se signalene før de begynner og ta det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var dette egentlig et spørsmål på generelt grunnlag, men synes det er greit å bruke disse hundene som eksempel. Dette er ikke hunder som går sammen daglig, men eier av dober er i perioder mye sammen med eiere av de andre hundene (da de er nær slekt) så om hundene ikke kan være sammen så vil jeg tro dette kan utgjøre et problem for dem. Vil tro det er litt det som ligger bak tanken om at de skal få gjøre opp, så alt er greit etterpå... Og for å ta egne erfaringer så holdt jo Buffy og Bridie på og hadde noen småfighter innimellom ganske lenge, til de smalt sammen og vi ikke rakk å stoppe dem. Etter det har alt faktisk vært fint, for de gjorde opp!

Nå glemte jeg å quote dere her før jeg begynte å svare, men synes generelt at dere svarer veldig vagt. Nei, dere vil ikke la hundene slåss, men hvorfor??

Flyfilla: Større skader om mennesker blander seg inn. Ok, kan se den. Så du ville latt hundene slåss ferdig? Har prøvd løpe vekk-taktikken fullstendig uten at noen av involverte hunder brydde seg... Men har jo også helt klart sett at idet eier(e) "hiver seg inn i kampen" så øker intensiteten. Så hva om de ikke slutter om du løper vekk?

Margrete: Gode tanker. Men om ikke hundene er de som kan avgjøre om det er rettferdig eller ikke, er da vi istand til det? Antar du mener at vi skal stoppe alt i tilfelle da... Jeg vil også gjerne være den som styrer slåssingen, dvs jeg vil ikke at det skal skje, men er ikke alltid de er enige... Har en ekkel følelse av at bikkjene ser på meg som noen som snakker ekstremt gebrokkent og som også har store problemer i språkforståelse! Jeg er handikappet! *sukke*

Debbie: Ikke lære å slåss og dårlig bitekontroll. Skjønner!

Meg: Men hvorfor? Nå er jo ikke dette hunder som er alene sammen da, dette skjedde på tur. Mesteparten av turen gikk uten bråk, men de hadde da to fighter, altså "uhell" som de fleste av oss har opplevd. Er det greit at de ordner opp om det IKKE blir bittskader? Erfaringsmessig så vet jeg at det er vanskelig å vite om det er bittskader eller ikke før etterpå, er ofte mye mer lyd enn handling...

SusanneL: Igjen, hvorfor (sorry at jeg maser altså, men der er liksom der jeg sliter. Ikke slåss, ok, men hvorfor ikke? Særlig siden jeg har sett at det har hatt heldig utfall tross alt...)? Er vel ikke mange som med viten og vilje plasserer to hunder sammen som de vet kommer til å slåss? Vil tro de aller fleste slåsskamper er tilfeldige og under kategorien "ulykker skjer" som du kalte det. Mener du at tisper som ikke må omgåes daglig aldri skal gå tur løs sammen feks, sånn i tilfelle de kommer til å slåss...?

MarieR: Ikke hunder som har slåss sammen i hundegård, nei den er jeg absolutt med på. Men det blir litt utenom problemstillingen her. :ahappy:

RTL: Synes at alle hunder skal få si fra at de ikke liker å bli snust i hufsa jeg da, men "si fra" og "slåss" bør virkelig ikke være samme ting, da snakker vi dårlig kommunikasjon eller saftig overreaksjon her... Men du synes altså at eiere ikke skal blande seg om to hunder slåss, mao bør de få slåss seg ferdig? Hvorfor?

Marit&Dina: Ja, stoppe før de begynner er fint, men med løse hunder på tur er det ikke alltid en mulighet. Jeg er som sagt handikappet og med hunder 30m borte så er jeg tom bortimot blind (da altså i betydningen at jeg ikke ser hva de "sier", om det da ikke er snakk om veldig fysiske signaler). Men hva når de først slåss? Skal de slåss ferdige eller skilles? Og ehmm... hvorfor?? :ahappy:

Hvorfor hvorfor hvorfooooor?? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var dette egentlig et spørsmål på generelt grunnlag, men synes det er greit å bruke disse hundene som eksempel. Dette er ikke hunder som går sammen daglig, men eier av dober er i perioder mye sammen med eiere av de andre hundene (da de er nær slekt) så om hundene ikke kan være sammen så vil jeg tro dette kan utgjøre et problem for dem. Vil tro det er litt det som ligger bak tanken om at de skal få gjøre opp, så alt er greit etterpå... Og for å ta egne erfaringer så holdt jo Buffy og Bridie på og hadde noen småfighter innimellom ganske lenge, til de smalt sammen og vi ikke rakk å stoppe dem. Etter det har alt faktisk vært fint, for de gjorde opp!

Nå glemte jeg å quote dere her før jeg begynte å svare, men synes generelt at dere svarer veldig vagt. Nei, dere vil ikke la hundene slåss, men hvorfor??

Flyfilla: Større skader om mennesker blander seg inn. Ok, kan se den. Så du ville latt hundene slåss ferdig? Har prøvd løpe vekk-taktikken fullstendig uten at noen av involverte hunder brydde seg... Men har jo også helt klart sett at idet eier(e) "hiver seg inn i kampen" så øker intensiteten. Så hva om de ikke slutter om du løper vekk?

Margrete: Gode tanker. Men om ikke hundene er de som kan avgjøre om det er rettferdig eller ikke, er da vi istand til det? Antar du mener at vi skal stoppe alt i tilfelle da... Jeg vil også gjerne være den som styrer slåssingen, dvs jeg vil ikke at det skal skje, men er ikke alltid de er enige... Har en ekkel følelse av at bikkjene ser på meg som noen som snakker ekstremt gebrokkent og som også har store problemer i språkforståelse! Jeg er handikappet! *sukke*

Debbie: Ikke lære å slåss og dårlig bitekontroll. Skjønner!

Meg: Men hvorfor? Nå er jo ikke dette hunder som er alene sammen da, dette skjedde på tur. Mesteparten av turen gikk uten bråk, men de hadde da to fighter, altså "uhell" som de fleste av oss har opplevd. Er det greit at de ordner opp om det IKKE blir bittskader? Erfaringsmessig så vet jeg at det er vanskelig å vite om det er bittskader eller ikke før etterpå, er ofte mye mer lyd enn handling...

SusanneL: Igjen, hvorfor (sorry at jeg maser altså, men der er liksom der jeg sliter. Ikke slåss, ok, men hvorfor ikke? Særlig siden jeg har sett at det har hatt heldig utfall tross alt...)? Er vel ikke mange som med viten og vilje plasserer to hunder sammen som de vet kommer til å slåss? Vil tro de aller fleste slåsskamper er tilfeldige og under kategorien "ulykker skjer" som du kalte det. Mener du at tisper som ikke må omgåes daglig aldri skal gå tur løs sammen feks, sånn i tilfelle de kommer til å slåss...?

MarieR: Ikke hunder som har slåss sammen i hundegård, nei den er jeg absolutt med på. Men det blir litt utenom problemstillingen her. :ahappy:

RTL: Synes at alle hunder skal få si fra at de ikke liker å bli snust i hufsa jeg da, men "si fra" og "slåss" bør virkelig ikke være samme ting, da snakker vi dårlig kommunikasjon eller saftig overreaksjon her... Men du synes altså at eiere ikke skal blande seg om to hunder slåss, mao bør de få slåss seg ferdig? Hvorfor?

Marit&Dina: Ja, stoppe før de begynner er fint, men med løse hunder på tur er det ikke alltid en mulighet. Jeg er som sagt handikappet og med hunder 30m borte så er jeg tom bortimot blind (da altså i betydningen at jeg ikke ser hva de "sier", om det da ikke er snakk om veldig fysiske signaler). Men hva når de først slåss? Skal de slåss ferdige eller skilles? Og ehmm... hvorfor?? :ahappy:

Hvorfor hvorfor hvorfooooor?? :ahappy:

kanskje litt bortskjemt som har raser med tydelig språk. Det er lett å se hva slags intensjoner de har, og jeg kan gripe inn før det blir for alvorlig. Jeg mener de kan ordne opp såfremt det går relativt rolig for seg. Gjelder for hunder i flokk. SLåssing tolereres ikke. slåss hunder på tur har jeg en enkel løsning: hold dem i bånd fra hverandre .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Margrete: Gode tanker. Men om ikke hundene er de som kan avgjøre om det er rettferdig eller ikke, er da vi istand til det? Antar du mener at vi skal stoppe alt i tilfelle da... Jeg vil også gjerne være den som styrer slåssingen, dvs jeg vil ikke at det skal skje, men er ikke alltid de er enige... Har en ekkel følelse av at bikkjene ser på meg som noen som snakker ekstremt gebrokkent og som også har store problemer i språkforståelse! Jeg er handikappet! *sukke*

Du er ikke alene om det handikappet.

Jeg stopper alt tilløp til det ja.

Hvorfor hvorfor hvorfooooor?? :ahappy:

Fordi vi sier det :ahappy: Neida Men stiller ett motspørsmål; hvorfor skal de få lov til å slåss?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i huleste skal disse tispene få lov til å sloss og gjøre seg ferdig ? Noe av det dummeste jeg hørt, merker jeg blir litt forbannet faktisk! Tisper kan virkerlig gjøre skader på hverandre og i dette tilfellet høres det ut som det var 2 mot 1!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det et lurespørsmål? Hvorfor skal de få lov til å sloss? Hva godt kommer ut av det?

Jeg mener.. Skal man stille spørsmål om hvorfor hunder ikke burde få sloss ferdig, så ser jeg jo ingen grunn til å stoppe mobbing i skolegården, slosskamp på byen eller litt god gammeldags gladvold i heimen.. De kan sikkert ordne opp selv - det er jo tross alt mennesker, de skal jo i utgangspunktet både være mer intelligente enn hunder, OG løse ting med ord fremfor "kroppsspråk".

Men for all del - skal du ha gode grunner for at de ikke skal få lov til å sloss, så kan vi jo begynne med en grunn man ikke trenger all verdens av sympati og empati for å forstå - økonomi. Hunder som sloss kan skade hverandre stygt. Stygge skader er dyrt å reparere. Stygge skader kan bli langvarige. I verste fall kan de ta livet av hverandre - SÆRLIG når det er snakk om to mot en..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det gikk litt fort for seg. Nei, man skal ikke la dem ordne opp seg imellom, man skal gripe inn før de braker sammen. Om ikke det går, så ja, bryter mann inn. Man ser rimelig tidlig når ting er på vei til å skje, og da kan det være lurt å bryte adferden allerede da, før de får muligheten til å se hvor langt de kan dra det.

Hilsen hun med feber og fantasier :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

kanskje litt bortskjemt som har raser med tydelig språk. Det er lett å se hva slags intensjoner de har, og jeg kan gripe inn før det blir for alvorlig. Jeg mener de kan ordne opp såfremt det går relativt rolig for seg. Gjelder for hunder i flokk. SLåssing tolereres ikke. slåss hunder på tur har jeg en enkel løsning: hold dem i bånd fra hverandre .

De tingene Buffy har slåss for har stort sett vært plutselige ting som har skjedd, feks en ball eller noe som har landet mellom to hunder eller at en annen hund har "kollidert" med henne, hoppet over henne etc. Altså ting som ikke er planlagt fra noen (tror jeg da, med mitt handikapp! :ahappy: ), hun har aldri såvidt jeg kan huske noensinne yppet til bråk ved stive bein etc, altså aldri "nå kommer jeg og tar deg" hendelser. Bånd er selvfølgelig en løsning, men er nå ikke spesielt løsninger jeg er ute etter siden jeg er så vanskelig! *flire*

Men det du sier er da altså at hunder aldri skal få slåss, om det er den minste sjanse til at de skal kunne gjøre det så skal de være i bånd? Hvordan griper du forresten inn, uten at din inngripen gjør en nesten-slåsskamp til en slåsskamp? Buffy har blitt angrepet av en hannhund som sleit seg fra båndet sitt. Hun sto med ryggen til og han kom gående mot henne bakfra (tydelige intensjoner). Både jeg og eier sto og holdt pusten for ikke å utløse noe. Nå angrep han likevel da, men hun svarte ikke (stakkars skjønte ingenting hun... :ahappy: )og jeg tror at om hun følte hun fikk støtte av meg i kampen så kunne det blitt verre. Det hadde neppe gjort noen som helst forskjell på om han angrep eller ikke, men det var det umulig å vite på forhånd. Fighten ble selvfølgelig fysisk stoppet (holdt å fjerne hannhunden). Av en eller annen grunn synes denne hannen at Buffy bør dø og jeg tror faktisk han ville prøvd om han ikke ble stoppet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er ikke alene om det handikappet.

Jeg stopper alt tilløp til det ja.

Fordi vi sier det :wub: Neida Men stiller ett motspørsmål; hvorfor skal de få lov til å slåss?

Hehe, fordi vi sier det er alltid et godt argument! Ja, svaret på hvorfor de skal få lov er jo selvfølgelig fordi de skal gjøre opp og alt skal bli fint etterpå!

Hvorfor i huleste skal disse tispene få lov til å sloss og gjøre seg ferdig ? Noe av det dummeste jeg hørt, merker jeg blir litt forbannet faktisk! Tisper kan virkerlig gjøre skader på hverandre og i dette tilfellet høres det ut som det var 2 mot 1!

Jepp, det tenkte jeg også. En dober som silblør og to andre hunder som ikke har skrammer.. Men både eier og slektningene mente hundene hadde godt av det og var vel fornøyde... Jeg ble mest bare paff og visste ikke helt hva jeg skulle si. Og hva gjør man da? Jo, man går på sonen! :ahappy:

Er det et lurespørsmål? Hvorfor skal de få lov til å sloss? Hva godt kommer ut av det?

Nei, ingen lurespørsmål. Er mange som mener at hunder skal få gjøre opp seg imellom. At det er vi mennesker som ødelegger...

Jeg mener.. Skal man stille spørsmål om hvorfor hunder ikke burde få sloss ferdig, så ser jeg jo ingen grunn til å stoppe mobbing i skolegården, slosskamp på byen eller litt god gammeldags gladvold i heimen.. De kan sikkert ordne opp selv - det er jo tross alt mennesker, de skal jo i utgangspunktet både være mer intelligente enn hunder, OG løse ting med ord fremfor "kroppsspråk".

*humre av gladvoldutsagn*

I utgangspunktet så burde det jo være sånn at vi mennesker var for intelligente til å slåss for ingenting, men jeg tror nok faktisk dyr ofte er mer intelligente enn oss da... Jeg er ikke helt enig i sammenligningen egentlig, to hunder med bra språk som er uenige om hvadetnåmåttevære vil ikke ligne noen av de over... Mer ligne en saftig 50-talls slåsskamp mellom likeverdige menn om ei dame eller noe isåfall. Men forsåvidt enig i at hunder heller ikke er rettferdige og "fine" mot hverandre alltid...

Men for all del - skal du ha gode grunner for at de ikke skal få lov til å sloss, så kan vi jo begynne med en grunn man ikke trenger all verdens av sympati og empati for å forstå - økonomi. Hunder som sloss kan skade hverandre stygt. Stygge skader er dyrt å reparere. Stygge skader kan bli langvarige. I verste fall kan de ta livet av hverandre - SÆRLIG når det er snakk om to mot en..

Ja, skader og veterinær forstår alle. Men det ble ikke så store skader på hundene her, så dette gikk bra... Et hull i et øre og sår i hodet og litt sånn bare... Heldigvis stor hund mot de to litt mindre... Sitter her med skikkelig uggen følelse for eier sa at hunden fikk se at hun ikke fikk hjelp så hun måtte klare seg selv.

Det gikk litt fort for seg. Nei, man skal ikke la dem ordne opp seg imellom, man skal gripe inn før de braker sammen. Om ikke det går, så ja, bryter mann inn. Man ser rimelig tidlig når ting er på vei til å skje, og da kan det være lurt å bryte adferden allerede da, før de får muligheten til å se hvor langt de kan dra det.

Hilsen hun med feber og fantasier :ahappy:

Hehe, bare jeg som er vanskelig! Jeg gjør det samme, stopper før det skjer noe og griper inn om jeg ikke rekker det. Men argumentene...? :ahappy:

Jeg tror jo at disse hundene kommer til å slåss igjen (selv om jeg som sagt håper de ikke gjør det) og ønsker meg noen gode, ikke nedlatende, argumenter for hvorfor de ikke skal la dem gjøre det. Og dermed også gode argumenter for at det er greit. Alltid best å ha begge siders argumenter og motargumenter... Og jeg ser godt argument for, siden jeg har opplevd det selv, selv om det ikke var meningen... Har opplevd nok slåssing til at jeg likevel vet at jeg aldri kommer til å la hunder slåss ferdig, men hvorfor vil jeg ikke det når jeg vet at det kan gå bra...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen lurespørsmål. Er mange som mener at hunder skal få gjøre opp seg imellom. At det er vi mennesker som ødelegger...

*humre av gladvoldutsagn*

I utgangspunktet så burde det jo være sånn at vi mennesker var for intelligente til å slåss for ingenting, men jeg tror nok faktisk dyr ofte er mer intelligente enn oss da... Jeg er ikke helt enig i sammenligningen egentlig, to hunder med bra språk som er uenige om hvadetnåmåttevære vil ikke ligne noen av de over... Mer ligne en saftig 50-talls slåsskamp mellom likeverdige menn om ei dame eller noe isåfall. Men forsåvidt enig i at hunder heller ikke er rettferdige og "fine" mot hverandre alltid...

Jeg tør vedde på at de som påstår at hunder skal få gjøre opp seg i mellom og at det er vi mennesker som ødelegger, har fint lite greie på hund og antageligvis er uerfarne. Alle hunder er ikke rettferdige, ikke alle hunder er gode på hundespråk, det er mange hunder som sliter med fryktaggresjon i forhold til andre hunder.

Men klart, tror man på krig, fred og religion og sånt, så er verden et vakkert sted hvor alle hunder har godt språk og alltid er rettferdige.. Den logiske bristen her er jo at hvis det virkelig var sånn at alle hunder hadde et godt språk, alltid var rettferdige og var mer intelligente enn oss, så hadde de heller ikke sloss..

Ja, skader og veterinær forstår alle. Men det ble ikke så store skader på hundene her, så dette gikk bra... Et hull i et øre og sår i hodet og litt sånn bare... Heldigvis stor hund mot de to litt mindre... Sitter her med skikkelig uggen følelse for eier sa at hunden fikk se at hun ikke fikk hjelp så hun måtte klare seg selv.

Ikke denne gangen nei. Men de kan jo alltids spørre en veterinær om det aldri blir store skader av hundeslosskamper, jeg antar de kan komme med et par eksempler der det ikke bare ble et hull og litt blod..

Jeg har f.eks sett ei schäfertispe med halve leppa avrevet - og da mener jeg fra leppekant og opp til neseryggen - etter et ublidt møte med en løshund på tur. Det ble 27 sting INNVENDIG bare det. Eller ei rottistispe som fikk revet av et øre i en slosskamp. Eller en huskyhannhund med hull inn til skjelettet på forbeinet etter en kort diskusjon om hvem som skulle spise maten hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tør vedde på at de som påstår at hunder skal få gjøre opp seg i mellom og at det er vi mennesker som ødelegger, har fint lite greie på hund og antageligvis er uerfarne. Alle hunder er ikke rettferdige, ikke alle hunder er gode på hundespråk, det er mange hunder som sliter med fryktaggresjon i forhold til andre hunder.

Men klart, tror man på krig, fred og religion og sånt, så er verden et vakkert sted hvor alle hunder har godt språk og alltid er rettferdige.. Den logiske bristen her er jo at hvis det virkelig var sånn at alle hunder hadde et godt språk, alltid var rettferdige og var mer intelligente enn oss, så hadde de heller ikke sloss..

Ikke denne gangen nei. Men de kan jo alltids spørre en veterinær om det aldri blir store skader av hundeslosskamper, jeg antar de kan komme med et par eksempler der det ikke bare ble et hull og litt blod..

Jeg har f.eks sett ei schäfertispe med halve leppa avrevet - og da mener jeg fra leppekant og opp til neseryggen - etter et ublidt møte med en løshund på tur. Det ble 27 sting INNVENDIG bare det. Eller ei rottistispe som fikk revet av et øre i en slosskamp. Eller en huskyhannhund med hull inn til skjelettet på forbeinet etter en kort diskusjon om hvem som skulle spise maten hans.

Men kok dette ned til gode og klare argumenter da dama! Om du er førstnevnte type som synes hunder skal slåss seg ferdige så er et argument om at det er fordi du er dum og ikke kan noe kanskje ikke så virksomt... Heller ikke "jammen det KUNNE gått dårlig!"...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, fordi vi sier det er alltid et godt argument! Ja, svaret på hvorfor de skal få lov er jo selvfølgelig fordi de skal gjøre opp og alt skal bli fint etterpå!

Men hva om det IKKE blir greit etterpå ? Jeg hadde to tisper sammen for mange år siden. Den ene var 4 år da jeg fikk valpen i hus. Da valpen begynte å bli 2-3 år gikk ikke dette særlig bra lenger. Hjemme var det ikke noe problem, innendørs greide de å oppføre seg, men på tur og med den minste lille antydning til stress, så fløy den yngste på den eldste. Dette skjedde spesielt på skiturer når vi begynte å ane hjemtur... Siden jeg som regel da stod med ski og staver og var litt "handicappet" selv, så rakk hundene "å gjøre opp" før jeg rakk å gripe inn... og de fortsatte med "å gjøre opp" på omtrent hver enda bidige tur vi var på... De ble mao ALDRI ferdig med denne fighten, de to. Enden på visa var jo at eldstetispa flyttet hjem til mine foreldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Inviter denne venninen din inn hit på sonen er du snill, Carma!

Lyst til å ta en alvorsprat med denne jenta :ahappy:

Hehe, nei stakkars, det tør jeg ikke! Jeg kjenner alle de involverte eierne og de er veldig opptatt av hundene sine og at de skal ha det bra, men de er liksom typen "vi har hund og den går vi tur med og den heter fido og maten på felleskjøpet har jeg hørt er billig og bra" om du skjønner. Ikke noe galt i det, men neppe at noen av dem har lyst til å komme hit og forsvare eller forklare sine synspkt, for sånn er det jo bare.... Og utrolig fine personer alle tre da! :ahappy: (man trenger ikke være ond for å ha "gammeldagse" meninger vel...? :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tingene Buffy har slåss for har stort sett vært plutselige ting som har skjedd, feks en ball eller noe som har landet mellom to hunder eller at en annen hund har "kollidert" med henne, hoppet over henne etc. Altså ting som ikke er planlagt fra noen (tror jeg da, med mitt handikapp! :ahappy: ), hun har aldri såvidt jeg kan huske noensinne yppet til bråk ved stive bein etc, altså aldri "nå kommer jeg og tar deg" hendelser. Bånd er selvfølgelig en løsning, men er nå ikke spesielt løsninger jeg er ute etter siden jeg er så vanskelig! *flire*

Men det du sier er da altså at hunder aldri skal få slåss, om det er den minste sjanse til at de skal kunne gjøre det så skal de være i bånd? Hvordan griper du forresten inn, uten at din inngripen gjør en nesten-slåsskamp til en slåsskamp? Buffy har blitt angrepet av en hannhund som sleit seg fra båndet sitt. Hun sto med ryggen til og han kom gående mot henne bakfra (tydelige intensjoner). Både jeg og eier sto og holdt pusten for ikke å utløse noe. Nå angrep han likevel da, men hun svarte ikke (stakkars skjønte ingenting hun... :ahappy: )og jeg tror at om hun følte hun fikk støtte av meg i kampen så kunne det blitt verre. Det hadde neppe gjort noen som helst forskjell på om han angrep eller ikke, men det var det umulig å vite på forhånd. Fighten ble selvfølgelig fysisk stoppet (holdt å fjerne hannhunden). Av en eller annen grunn synes denne hannen at Buffy bør dø og jeg tror faktisk han ville prøvd om han ikke ble stoppet.

Har hatt to tisper som var litt småkranglete før de fant rangen. Men da løste jeg det ved å forlange at de ikke krangla da jeg var til stede. Brøt inn så fort kroppsspråket ble litt for stivt. Hadde dem i forskjellige gårder når jeg ikke var der. Det ble aldri slåsskamp, jeg grep inn FØR det fikk utvikle seg. (må lese hundene godt og kjapt). Jeg snakker nå om hunder som skal leve i flokk, ikke om tilfeldige møter. Men har jeg en hund som jeg vet er kranglete (det har jeg hatt tidligere), så har jeg den i bånd der andre hunder ferdes. Om hunden har forsvar slik at den krangler om andre om baller vill jeg ikke kastet ball til den med andre i nærheten, men forsøkt å trent vekk dette først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva om det IKKE blir greit etterpå ? Jeg hadde to tisper sammen for mange år siden. Den ene var 4 år da jeg fikk valpen i hus. Da valpen begynte å bli 2-3 år gikk ikke dette særlig bra lenger. Hjemme var det ikke noe problem, innendørs greide de å oppføre seg, men på tur og med den minste lille antydning til stress, så fløy den yngste på den eldste. Dette skjedde spesielt på skiturer når vi begynte å ane hjemtur... Siden jeg som regel da stod med ski og staver og var litt "handicappet" selv, så rakk hundene "å gjøre opp" før jeg rakk å gripe inn... og de fortsatte med "å gjøre opp" på omtrent hver enda bidige tur vi var på... De ble mao ALDRI ferdig med denne fighten, de to. Enden på visa var jo at eldstetispa flyttet hjem til mine foreldre.

jeg tror det er som mellom oss mennesker, alle liker ikke alle. Er det virkelig "skjærings" som her, er den beste løsningen det du gjorde vil jeg si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(man trenger ikke være ond for å ha "gammeldagse" meninger vel...? :ahappy: )

Vil ikke si at det bare er gammeldagse meninger, heller uerfarne hundeeiere som sikkert hadde trengt litt råd og tips ang hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...