Er jeg virkelig SÅ elendig på å trene hund?

[Midas]

Jeg føler jeg har prøvd mye forskjellig med Dina. Jobber med å gjøre treningen gøy og bruker mye stemme og belønning. Problemet er at hun bryr seg liksom ikke. Hun synes ikke jeg er en døyt spennende mer enn et par minutter i gangen. Hva gjør jeg feil?

Bruker jeg for mye stemme underveis i treningen? Vi kommer ikke videre i øvelsene. For eksempel, utgangsstilling, uansett om jeg alltid ber henne komme i utgangsstilling når vi trener innkalling og andre ting, så klarer hun ikke å skjønne hvor det er. Hun får aldri godbiten før hun sitter riktig, men likevel så setter hun seg feil neste gang. Er det liksom bare for meg å innse at Dina ikke er en hund jeg kan trene lydighet med? Eller er det jeg som er helt på trynet? Jeg blir jo litt bekymra da, for nå skal jeg begynne å trene valp, og hvis jeg er helt på jordet, så kommer jeg jo til å komme like langt med den som med Dina.

Hun er jo bare to år, men vi har trent ganske mye, og det meste vi trener synes hun er dritt kjedelig etter ti-tyve min. Jeg skal på sporkurs neste helg med henne, og skal samle all motivasjon og energi jeg kan til det kurset for å holde intensiteten gjennom helgen... Håper dette er noe hun kan like, hvis ikke blir hun bare turkamerat etterhvert, uten krav til lydighet eller spor eller utstilling eller noe som helst.. Bare tusle med muttern på tur... Litt frustrert

[Huldra]

Velkommen til terrier-verden!

Neida, det finnes terriere som er enklere å trene enn andre, men noen ganger er man ganske enkelt litt uheldig med individet. Aynï kommer fra linjer som er kjent for å være lett-trente, men det virker ikke som om hun vet det - i alle fall ikke når det er jeg som trener, haha.. Jeg har innsett at i stedet for å gå å frustrere meg over henne, så får hun bare være. Hun er grei nok som hun er, nok lydig, nok ulydig. Og vil jeg trene, har jeg jo alltids en (eller to) som har lyst til det -hele tiden! Gled deg til du får en gruppe 8 - valp, som digger å trene, og som bryr seg om hva du mener! Du skal se det går SÅ mye bedre!

[trulte]

Har mange ganger følt det som som du har det nå. Jeg har terrier sånn som du, og tror man trenger ett ekstra tålmodighetsgen, eller noe som kanskje ikke andre trenger...

Men fra spøk ttil alvor, det som har funka for meg, er å huske på å ta ofte nok pauser når vi trener. Jeg prøver å ta ett par minutters pause mens han ennå vil jobbe mer. Da jobber han bedre på neste økt, og er "med".

Hvis han går lei, og begynner å snuse/gå sin vei har jeg trent for lang økt (og det var mange færre økter som skulle til en jeg trodde i begynnelsen)

[Arkan]

Tenk på at dette er en rase som ikke har vært brukt til å jobbe sammen med mennesker på den måten du trenger når du skal trene lydighet.

Er du sliten og lei av å jobbe så mye for å få hun med så slutt med det. Se om dere finner noe hun synes er gøy, kanskje blodspor? Hvis ikke så la hun 'bare' bli en familiehund. Nå skal du jo snart få en helt annen type hund så legg heller igjen energien din der. Du vil merke hvor mye deiligere det er når du får svar tilbake på den jobben du gjør.

Jeg har en mini bulle som jeg har trent mye lysighet, og hun funker mye bedre enn 'normalen'. Jeg tror egentlig det veldig mye skyldes at noe av det hun synes er råest i denne verden er å leke. Derfor har jeg en belønning som kan hente frem mye i hun.

Men ingen grunn til å la seg lure. Det går ikke an å få hun til å dekke hvis det er skikkelig vått eller regner, da går hun sin vei. Hun kan også fint finne på å være mere opptatt av å flørte med dommeren enn å følge med på hva hun egentlig skal gjøre. For å sammenlikne opplevde jeg aldri noe sånt med schæfergutten min. Han var alltid klar for å jobbe med meg.

Det er klart disse terrier dyrene også skal få sitt. Men det er ikke sikkert det beste for dere er at du sliter deg ut for å gi hun noe hun egentlig ikke vil ha.

[Mika]

Jeg føler jeg har prøvd mye forskjellig med Dina. Jobber med å gjøre treningen gøy og bruker mye stemme og belønning. Problemet er at hun bryr seg liksom ikke. Hun synes ikke jeg er en døyt spennende mer enn et par minutter i gangen. Hva gjør jeg feil?

Bruker jeg for mye stemme underveis i treningen? Vi kommer ikke videre i øvelsene. For eksempel, utgangsstilling, uansett om jeg alltid ber henne komme i utgangsstilling når vi trener innkalling og andre ting, så klarer hun ikke å skjønne hvor det er. Hun får aldri godbiten før hun sitter riktig, men likevel så setter hun seg feil neste gang. Er det liksom bare for meg å innse at Dina ikke er en hund jeg kan trene lydighet med? Eller er det jeg som er helt på trynet? Jeg blir jo litt bekymra da, for nå skal jeg begynne å trene valp, og hvis jeg er helt på jordet, så kommer jeg jo til å komme like langt med den som med Dina.

Hun er jo bare to år, men vi har trent ganske mye, og det meste vi trener synes hun er dritt kjedelig etter ti-tyve min. Jeg skal på sporkurs neste helg med henne, og skal samle all motivasjon og energi jeg kan til det kurset for å holde intensiteten gjennom helgen... Håper dette er noe hun kan like, hvis ikke blir hun bare turkamerat etterhvert, uten krav til lydighet eller spor eller utstilling eller noe som helst.. Bare tusle med muttern på tur... Litt frustrert

Du har terrier

Og løsningen står faktisk i teksten du har skrevet...

Jeg vil tro at hvis du tenker etter så har du lært henne masse, som hun gjør i hverdagen og du tar som en selvfølge.

Jeg tror at grunnen til at vi klarer å lære hundene våre normal "folkeskikk" er at vi forventer at de skal gjøre det, det er "normalt" at hunden ikke hopper på bordet, stjeler mat fra oss når vi spiser, går og legger seg når vi ber om det osv...

Straks vi kommer over på LP øvelser øker også presset på oss som "trenere". I begynnelsen tar vi det med ro, og skal lære hunden dette på en ordentlig og "artig" måte. Når vi etter en stund ikke ser noen fremgang, hunden virker ikke å forstå hva vi vil, da begynner det: Vi stresser og maser, blir forbannet og fortvilet, skuldrene havner nesten under ørene, vi er så morsomme at stemmen nesten er i fistel, og vi terper en masse. Gjerne alt på en gang

Det viktige tror jeg, er at du har det gøy. Syns du det er morsomt, kommer nok hunden din til å synes at det er morsomt. Husk det er lov å le når man trener

Har man kjørt seg fast med en øvelse, så drit i den for en stund. Tren på noe annet, gjerne noe du aldri tror du kommer til å få bruk for, noe som ikke gir deg et forventningspress til deg selv. Lek og ha det gøy.

Ikke tren mer enn ett par minutter og ikke terp, det er dritkjedelig. Både for deg og for hunden "som snart må skjønne denne øvelsen".

Når det gjelder sporkurset: Heldige du Men det virker som du setter store krav til deg selv. Du skriver at du skal samle all motivasjon og energi du kan til det kurset for å holde intensiteten gjennom helgen.

Senk skuldrene og slapp av. Kos deg med hund, læring og nye venner.

Og du.. ved innlæring av utgangsstilling og fri ved fot/lineføring er husvegger og hjørner undervurdert

[Aussieglis]

Jeg vil bare si at jeg har vært der, i noe som føles ut som akkurat samme situasjon. Emma høres ut som hun er veldig lik Dina ettersom du beskriver henne. Jeg lå våken utallige netter og grublet før jeg fikk hjem My, på om jeg kom til å takle henne... Når jeg ikke klarte å lære Emma halvparten av det jeg ville - kom jeg til å klare det med My?

Og historien endte som følger:

My kom i hus, vi begynte "treningen" med en gang, og jeg følte mestring med en gang! Alt jeg hadde prøvd å lære Emma lærte My på 2-3 minutter Hun kunne utgangsstilling som 4,5mnd etter noen få økter med trening, og Emma kan det enda ikke... MEN: nå når jeg trener med Emma har vi det mer morsomt - for jeg har ikke alle kravene og forventingene til henne lengre, de har My tatt over og de passer til My - i motsetning til hvordan det var med Emma. Jeg har nok også utviklet meg en del og blitt flinkere til å belønne riktig, se an hundene mine og legge treningen til rette for dem (og egenskapene deres som er så forskjellige) og antagelig rett og slett blitt en bedre hundetrener... Men i bunn og grunn tror jeg at mye av det som gjør treningen med Emma så mye bedre nå, er mine forventninger og krav til henne rett og slett. De passet ikke sammen til henne.

[Gjest]

Håper dette er noe hun kan like, hvis ikke blir hun bare turkamerat etterhvert, uten krav til lydighet eller spor eller utstilling eller noe som helst.. Bare tusle med muttern på tur... Litt frustrert

Nevermind me asking, men hva er galt med det?

Hva er galt i å ha en turkamerat uten form for KRAV til lydighet, spor eller utstilling - men en turkamerat hvor du gjør de tingene på gøy? Jeg har ikke et eneste KRAV til hunden min, jeg påtvinger henne ikke ting hun synes er kjedelige å gjøre - for det synes jeg også er kjedelige (siden vi ikke får det til). Setter hun seg skjevt når vi leker lydighet på fotballbanen så er det ikke krise, plukker hun ikke alle pinnene i et spontanspor jeg la i skogen så bryr jeg meg virkelig ikke. Det er bare ei bikkje. Hun liker nok å leke lydighet eller leke spor, trenger hun å LIKE å være "kjempegod" i noe? Hun trenger jo ikke nødvendigvis å like å gjøre alt perfekt? Om du skjønner hvor jeg vil? Kanskje hunden din synes det er verdens kuleste ting i verden å bare tusle på tur med deg, snuse litt spor og finne en pinne i enden - eller gå litt fot til fordel for en pinne som blir kastet.... Det kan være skikkelig dog-heaven bare det

Jeg ville tenkt litt på hvilke krav og forespeilinger du har ovenfor hunden, framfor å være hard med deg selv som hundetrener. Hva du vil med henne, hvor du vil med henne og hva HUN har slags muligheter i seg. Man kan lære en hund det meste om man er en god hundetrener, uansett hvilken hunderase det er. Men å få en hund til å gjøre ting perfekt gang på gang slik at du havner i toppen av lydighetsmesterskapene - det krever sin utvelgelse i både rase og linjer...

[SaraS]

Velkommen til terrier-verden!

Skulle til å si det samme

Går jo ann å komme langt med terriere, men som andre sier her så kreves det nok mer tålmodighet. Jeg har dessverre ikke nok tålmodighet til å trene inn avanserte øvelser. Men triks er jo relativt lett å lære en terrier. Korte oppgaver som gir rask belønning. Så jeg tenker at lydighet kan la seg gjøre om man har delmål. Dele opp oppgavene på en måte.

Jeg personlig tenker å trene lydighet når jeg får meg en annen rase, en gang i tiden. Jeg tror heller jeg og Selma skal leke oss litt med agility og triks. Tror vi begge kommer til å kose oss mer med det

[Margrete]

Nevermind me asking, men hva er galt med det?

Støtter! Av og til ønsker jeg meg hunder som jeg bare kan gå tur med uten det fordømte "presset" inne i meg som vil og mener man må trene hund. Jeg liker det da, og derfor har jeg kjøpt den rasen jeg har. Jeg ser ikke problemet med å "bare" ha en turhund. En trenger ikke å henge med på "moten" å trene hund til den stuper, det går an å bare kose seg med hund å! Ja, jeg har inntrykk av at noen føler presset om at trener du hund er du kul, trener du ikke hund er du litt ute...

[Debbie]

Kjenner meg så igjen i det du skriver, selvom jeg ikke har terrier dyr- det er jeg som presser, hun som er lei.

Og jeg er en av de som synes at bikkja ikke har et godt og aktivt liv, hvis en ikke tar kurs, trener lydighet, spor el. Bare tur- det er jo familiehunder det- det har jo ikke jeg. Spørs om jeg ikke må revurdere hundeholdet mitt, legge de høye kriteriene på hylla og bare kose meg med ho- og det svir skikkelig. Derfor blir det nok ikke denne rasen neste gang for meg- jeg vil mer!

[Debbie]

Du kan jo også prøve RUFF LOVE konseptet. Husker jeg kjøpte boken, men likte ikke helt metodene der, men de funker- vet om flere hunder som har fungert etter det har blitt prøvd. Men det kommer jo ann på hva du vil selv da.

[Midas]

Takk for svar. Det trøster litt å høre at flere har opplevd dette. Dina får være som hun er, og jeg har det supergøy med henne. Det er bare at jeg ofte har lagt ansvaret for fremgangen på meg selv, og tenkt at det kommer til å gå like på trynet med tolleren som jeg faktisk har lyst til å få til. Det blir utrolig spennende for meg å få en slik rase, han kommer fra linjer som liker å jobbe, og jeg håper han arver litt av den arbeidslysten. Dina har jo masse glede over å gjøre ting som hun synes er gøy, og da skal hun få gjøre det. Hun er på ingen måte en ulydig hund, så jeg kan være fornøyd med det hun kan, og heller bare holde det ved like. Hun elsker å lære triks og synes spor og agility er supergøy. Det er nok det at jeg stiller så høye krav til meg selv om å få til ting som stresser meg. Hvorfor kommer vi ikke videre, hvorfor blir hun så lei? Får alltid beskjed om å være mer spennende for hunden, men jeg merker jo at uansett om jeg tar salto og slår hjul synes hun jeg er like kjip i slike situasjoner...

Jeg får bare la henne være hund, ikke stille så mange krav, hun får jo masse mosjon og stimuli likevel, så får vi være fornøyd med det

[simira]

Dere som svarer "hva er galt med det?" - kanskje eier har et ønske om å gjøre noe mer enn å luske på tur med kreket?

Jeg skjønner av det siste innlegget ditt at det er lp/lydighet som er kjedelig. Er du kjedeligere der, kanskje?

For det første, tren aldri mer enn 5 minutter om gangen, før du tar pause for enten snusing, lek eller bare avslapping. Gjerne kortere tid, om det er tiden hun henger med. Tren litt triks og agility-øvelser innimellom alle lydighetsøvelsene.

Er det du som trener hunden, eller hun som trener deg? Det kan virke litt som hun har trent deg til å gi veldig mye av deg selv for minimal innsats fra henne. Se litt mer på Learn to Earn-prinsippet! Belønningsutvikling er også viktig her.

Har dere prøvd rally-lydighet? Det er den morsomste måten å trene lydighet på som jeg vet, ihvertfall. Hør om du kan bli med på en kveld eller to med terrierklubben selv om du ikke har gått kurs, jeg er sikker på at det er greit! Det er en god start også selv om man vil trene tradisjonell LP.

Hundetrening er utfordrende, og som noen nevnte over her, du har en rase som ikke er avlet for å samarbeide med mennesker på den måten. Fokuser på det som er gøy, og gjør treningen gøy for dere begge!

Lykke til!

[Huldra]

Bare et lite tips; når jeg trener med Aynï, klarer hun 2-4 repetisjoner før hun kobler ut og synes at andre ting er mer spennende. Det vil si at hun kan trene i ca 2 minutter før hun synes det er kjedelig. Og det medfører at de få repetisjonene jeg får, må jeg ha planlagt så grundig at jeg er 100% sikker på at det blir korrekt - hvis ikke lærer hun jo "feil". Jeg kan ta to-tre økter med henne, dvs at hun kan trene i tilsammen 4-8 minutter hver gang før hun går lei. Det er jo SYKT lite, men jeg vil anbefale deg å prøve å finne ut hvor Dinas grenser går, og jeg tror du vil bli overrasket over hvor lite hun "tåler" før hun blir lei. Hvis hun mister konsentrasjonen og motivasjonen, har du holdt på for lenge. Det er en stor kamel å svelge skal jeg si deg.. Til sammenligning kan jeg trene Tulla i hva som virker uendeligheter, timesvis! Og det er alltid JEG som må ta pause fordi jeg må pønske ut videre trening, ikke fordi hun er lei eller sliten eller umotivert. Tulla holder hele kursdager og langhelger, Aynï holder i 6 minutt liksom.. Gigantisk forskjell, men virkelig noe å være obs på.

Aynï er også veldig giret på leke; hun starter umiddelbart, og hun leker veldig bra. Men med en gang leken er fjernet (uansett hvordan den blir fjernet - tatt vekk, byttet..), så er hun "ferdig" med den - da er den ikke interessant mer. Tar jeg den frem, leker hun igjen med en gang. Men hun jobber ikke for den. Lek er gøy, men hun gidder ikke jobbe altså. Tulla på sin side blir jo motivert for å få meg til å gi henne leken en gang til eller gi henne enda en godis, hun jobber, Aynï leker uten å gi noe mer enn det. Kvaliteten på belønningen virker ikke å ha noe å si for Aynï; hun jobber ikke selv om belønningen er noe hun tilsynelatende setter stor pris på når den er der. Jeg hadde Aynï med på klikkertrenerkurs, og der ble det fortalt meg at det var overhodet ingenting å utsette på mine tekniske treningsferdigheter; jeg belønnet ofte nok, og hadde god nok kvalitet og timing og kriterier, men bikkja jobbet da for søren ikke likevel! Og hun lærte minimalt.. De kunne ikke gi meg tips til hva jeg kunne forbedre, for det var ikke hos meg "problemet" lå. Du kan jo gjerne få noen til å observere dere når dere trener og gi deg tilbakemelding på deg selv som trener før du konkluderer med at det er bikkjas feil, men sjansen er nok stor for at du har terrier, og at det ganske enkelt er derfor det ikke går så fort fremover.

[Midas]

Dina er også sånn at hun synes det er gøy å leke, og jeg har brukt mye lek for å prøve å øke motivasjonen hennes. Den motivasjonen forsvinner med en gang når leken er borte. Hun virkelig veldig lik Aynï. Hun jobber ikke for leken, hun leker med den når den er der liksom. Selv om jeg da bruker en ball med tau hun synes er veldig gøy som hun aldri får leke med på egen hånd... Jeg tror jeg bare legger hele lydighets greia på hylla når det gjelder Dina. Hun har jo god hverdagslydighet, og jeg har rett og slett ikke tålmodighet til å trene henne på ting hun ikke synes er gøy. Og så ser jeg ikke helt poenget med å fortsette å tyne dette, bortsett fra at jeg gjerne skulle klart å tatt bronsjemerket med henne så vi kan gå agility kurs...

[Nirm]

Jeg startet mitt aktive hundeliv med en ganske sta terrierhannhund. Og det er en grunn til at jeg senere har bare hatt hunder fra gruppe 1. Og det er trenbarheten. Likevel så hadde jeg det utrolig mye moro med hannhunden min, og vi konkurrerte litt i lydighet og agility.

Belønninger. Alfa omgega for en hver hund man skal trene. Mens en schäfer gjør hva som helst for å leke 2 sekunder med kongen og en labrador turner gjerne for enn tørrfôrkule, så er sjeldent terriere like enkle å belønne. Bruk fantasien, lekebutikken og matbutikken for hva den er verdt og se om det er noe hunden din virkelig liker. Min terrier trur jeg var lett å belønne i forhold til mange andre (etter hva jeg har observert), da han likte både kamp og jaktleker (og jobbet for de), men jeg klarer ikke å huske at han var noe spesielt matvrak (født 1991, så man glemmer litt på de årene...).

Synsbelønninger fungerer godt for enkelte hunder også...

Terping. Det er som oftest et ikke-område for mange terriere. De synes ikke det er noe festlig å gjøre en ting for 8. gang på rad, selv om de får belønning for det. De er ikke repetisjonssterke overhode. Du får sjeldent kvantitet over treningen da, og må satse på få repetisjoner og korte økter.

Øktene dine må være korte og intensive. Planlegg økter nøye, slik at du veit hva du skal gjøre hele tiden, og ikke stå og lure på om du skal trene ditt eller datt. Bedre med tre små økter i løpet av dagen, enn en lang en (som man ofte kan gjøre på andre hunder). Treningsdagbok er bra uansett hva slags rase man har, men det kan hjelpe deg til å finne noe mønster i når hun er mer ivirig enn andre ganger (hva belønnet du med eksempel da, hvor lang var økta etc). Loggfører du godt på dette, så ser du også framgangen i treninga, eller manglende framgang.

Jeg loggfører bare en øvelse nøye for tiden, siden det er den øvelsen jeg sliter mest med (fremadsending bruks klasse A/B, helt ny for meg). Og jeg ser virkelig nytta av å gjøre dette. Man får en helt annen framgang i øvelsen da, ser når man kan heve kriterier, når man har gått for fort fram etc.

Variasjon. Dette var viktig for min hund. Variere øvelser, belønninger, rekkefølge på ting etc. Man trenger ikke å trene alltid lineføring først. I tillegg til at hovedvekten vår var på de eksplosive øvelsene. Innkallinger, apporter, hopp.

Og om ingenting nytter, så får du starte med agility. Det virker det som om de fleste terriere synes er morsomt.

[simira]

Det er ikke alle som krever bronsemerket for agilitykurs! Har ikke det vi heller... Ellers kan du kanskje prøve å lære henne å jobbe for lek? Det er fullt mulig, men krever litt konstruktiv jobbing.

[Huldra]

Det er ikke alle som krever bronsemerket for agilitykurs! Har ikke det vi heller... Ellers kan du kanskje prøve å lære henne å jobbe for lek? Det er fullt mulig, men krever litt konstruktiv jobbing.

Nå ble jeg nysgjerrig: hvordan kan jeg lære hunden min å jobbe for lek?

[simira]

Nå ble jeg nysgjerrig: hvordan kan jeg lære hunden min å jobbe for lek?

På samme måte som du lærer den alt annet?

Den beste metoden jeg kjenner forutsetter at hunden jobber for mat, siden det er det jeg selv har gjort (bare andre veien, Odin var hyper på lek med uinteressert i mat). Du belønner rett og slett hunden for å velge leken. Leken i en hånd, godbit i den andre. Ta godbiten bak ryggen hvis hunden prøver å ta den. Så snart hunden viser interesse for leken, belønn med godbit. Etterhvert krever du mer og mer entusiasme. Dette var såppas vellykket for oss at jeg en periode hadde en hund som jobbet mye bedre for godbiter enn lek, så jeg måtte gjøre det tilbake andre veien en stund.

[MegaMarie]

Jeg tror det er veldig viktig dette med korte økter og pauser. Og vær steng på å følge det! Ikke bry deg om folk på treningen som sier: "Du kan jo ta en økt til!" Om du sier det er nok, så er det nok!

Jeg har en ganske lettlært rase, men hun er ingen gjeterhund for å si det slik. Hun blir lett sliten og mister motivasjonen. Jeg må ha korte økter og belønne ofte. Det er litt rart når jeg ser på alle andre som trener lenge, venter lenge med belønning, lar de kanskje hente leken også komme tilbake med den før de fortsetter. Så står jeg der, kaster leken, løper lenge rundt etter henne, drar i den, før jeg setter igang og trener litt til også må jeg gi meg Men det er slik hun fungerer. Jeg gleder meg også til den dagen jeg kan få en hund som kan trenes i lengre økter og som ikke blir så fort sliten.

Noen ganger prøver folk på trening også å få meg til å ta en runde til. Men når jeg sier meg ferdig så er jeg ferdig Jeg tror jeg kan nå et stykke med henne, men det er bare min første hund og jeg har mye å lære enda

Det beste min hund vet å gjøre på er nok bare å få være med meg. Gå turer, trene litt trix, agility, lydighet, det er ikke så viktig. Så lenge hun får vært med meg. Så når neste hund kommer i hus blir hun nok bare tur og kose hund

[Huldra]

På samme måte som du lærer den alt annet?

Den beste metoden jeg kjenner forutsetter at hunden jobber for mat, siden det er det jeg selv har gjort (bare andre veien, Odin var hyper på lek med uinteressert i mat). Du belønner rett og slett hunden for å velge leken. Leken i en hånd, godbit i den andre. Ta godbiten bak ryggen hvis hunden prøver å ta den. Så snart hunden viser interesse for leken, belønn med godbit. Etterhvert krever du mer og mer entusiasme. Dette var såppas vellykket for oss at jeg en periode hadde en hund som jobbet mye bedre for godbiter enn lek, så jeg måtte gjøre det tilbake andre veien en stund.

Og hvis lek er det beste hunden vet da? Hvis godbitene ikke holder mål? Hvis hunden har skikkelig god intensitet på leken; den starter raskt, jakter og kamper og henger godt?

[simira]

Og hvis lek er det beste hunden vet da? Hvis godbitene ikke holder mål? Hvis hunden har skikkelig god intensitet på leken; den starter raskt, jakter og kamper og henger godt?

Da beskriver du Odin da han var 8-9 mnd gamme. Da gjør du det motsatt, belønner med lek for å velge godbitene. Å leke "kamp" med maten kan også funke (holde maten så hunden nesten får tak i den, "trekke" maten rundt så hunden må jobbe for å få tak i den, før man gir godbitene.

[Gjest]

Enig i Nirm sitt innlegg

Også vil jeg si at det kan hende du får litt gratishjelp når du får den nye hunden. Hvis du tar med begge på trening; må den ene hunden vente å se på at du trener den andre. Det kan hende det vil få opp motivasjonen til Dina hvis hun ser at du og tolleren har det gøy, og her ligger jeg alene og kjeder meg... Dessuten hjelper det menensket til å huske å ta korte nok økter, siden man kan bytte mellom hundene. (Det er nemlig ikke så lett )

[Midas]

Det er så viktig at jeg ikke tyner henne. Jeg har liksom vært litt redd for å koble av og la henne fåpauser når vi har vært på kurs og sånn. Da er det ofte ganske intensivt. Jeg skal bli flinkere til det, og heller si fra til instruktøren at hun må ta pauser. Jeg tipper hun klarer fire fem min med konsentrasjon før hun trenger pause. Takk for tips og trøst, jeg tror jeg må senke kravene litt til frøken terrier