Gå til innhold
Hundesonen.no

Mops?


Charlotte<3

Recommended Posts

Hei alle sammen :ahappy:

Jeg lurte på om det er noen her som har erfaring med hunderasen mops?

for når jeg skal flytte for meg selv har jeg utrolig lyst på en! men jeg lurte da på om noen kunne fortelle meg litt om denne rasen? er det noen problemer jeg må være oppmerksom på? og er det noe dere likte/liker ekstremt godt med å ha en mops?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann :ahappy:

Erfaring med rasen har jeg i massevis. Mops er en rase som finner på mye rart, det er en rase som ikke krever så altfor mye. Mopsen betegnes ofte som en "enmannshund", da den har lett for å knytte seg veldig til en person. (kanskje den som fôrer og går mest tur :ahappy: ).

Noen mopser kan vise tendenser til mat aggressivitet ovenfor hverandre, dette er noe jeg selv ser på våre mops (min søster og jeg har åtte stk tilsammen) men vi har for det meste greid å trene dette bort.

Det er noe hudproblemer og luftveisproblemer på rasen, samt patella. Her i Norge er det dessverre ingen krav på å helseskjekke mopsen før den går i avl, men om du velger en seriøs oppdretter vil jeg ikke tro dette blir noe problem.

Ellers så er mops en gøyal rase som jeg anbefaler alle som har lyst på en virkelig kosete hund med masse godlyder. (de grynter, snøfter og kan "prate" endel)

Jeg kommer nok alltid til å ha mops i mitt liv, da det er en fantastisk rase som sjarmerer flesteparten veldig lett på en eller annen måte.

Om du virkelig går videre med dette å skaffe deg mops anbefaler jeg deg å gå via : www.mopsen.no eller og PM meg (jeg er med som varameldlem i styret)

Mvh Synnøve :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Heisann :D

Erfaring med rasen har jeg i massevis. Mops er en rase som finner på mye rart, det er en rase som ikke krever så altfor mye. Mopsen betegnes ofte som en "enmannshund", da den har lett for å knytte seg veldig til en person. (kanskje den som fôrer og går mest tur :flowers: ).

Noen mopser kan vise tendenser til mat aggressivitet ovenfor hverandre, dette er noe jeg selv ser på våre mops (min søster og jeg har åtte stk tilsammen) men vi har for det meste greid å trene dette bort.

Det er noe hudproblemer og luftveisproblemer på rasen, samt patella. Her i Norge er det dessverre ingen krav på å helseskjekke mopsen før den går i avl, men om du velger en seriøs oppdretter vil jeg ikke tro dette blir noe problem.

Ellers så er mops en gøyal rase som jeg anbefaler alle som har lyst på en virkelig kosete hund med masse godlyder. (de grynter, snøfter og kan "prate" endel)

Jeg kommer nok alltid til å ha mops i mitt liv, da det er en fantastisk rase som sjarmerer flesteparten veldig lett på en eller annen måte.

Om du virkelig går videre med dette å skaffe deg mops anbefaler jeg deg å gå via : www.mopsen.no eller og PM meg (jeg er med som varameldlem i styret)

Mvh Synnøve :hyper:

Tusen hjertelig for svaret! Flotte tips! da skal jeg se mer p åden linken du ga meg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men det hadde aldri falt meg inn å kalt gryntinga eller snøftinga til mopsen for en "godlyd". Også litt begrunnelse: senest i går hadde klassen min med seg hundene sine på skolen (går hundelinja på Natur), og hun ene har altså en mops. Vi gikk ca 10min bort til en gresslette, satt oss ned der (hundene lå i skyggen) og hadde én innkalling i løpet av en times tid. Så gikk vi 10min tilbake. De neste to skoletimene lå mopsen og gryntet og peste. Eier og venninnene hennes fniste av han, og kalte det noe sånt som nettopp godlyder. :flowers: Dette er visst nok en mops som er i god kondisjon og fint takler en lang tur over fjellet..

Ellers tviler jeg ikke et sekund på at mopsen er en flott rase med en uvanlig sjarmerende personlighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Bestevenninnen min har 2 mopser, begge hannhunder. De har en fantastisk personlighet, det skal ingen ta fra dem. Begge går glimrende overens med alle andre hunder og mennesker. Den gryntinga som blir nevnt vil ikke jeg heller kalle godlyd.. Men det er nok en vanesak. De snorker skikkelig også. Men selv om vi kanskje synes det er forstyrrende, legger ikke eierne merke til det engang. Så man blir vel vant til det.

Men... De sliter veldig når det er varmt. Skal ikke gå mange meterne før de sliter veldig med pusten. Og så er det jo en del sykdommer man må være klar over da. Blant annet hud (neserynken må holdes tørr og ren) og øyne er vel ekstra utsatt.

Men de er absolutt herlige hunder :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT, men det hadde aldri falt meg inn å kalt gryntinga eller snøftinga til mopsen for en "godlyd". Også litt begrunnelse: senest i går hadde klassen min med seg hundene sine på skolen (går hundelinja på Natur), og hun ene har altså en mops. Vi gikk ca 10min bort til en gresslette, satt oss ned der (hundene lå i skyggen) og hadde én innkalling i løpet av en times tid. Så gikk vi 10min tilbake. De neste to skoletimene lå mopsen og gryntet og peste. Eier og venninnene hennes fniste av han, og kalte det noe sånt som nettopp godlyder. :blink: Dette er visst nok en mops som er i god kondisjon og fint takler en lang tur over fjellet..

Ellers tviler jeg ikke et sekund på at mopsen er en flott rase med en uvanlig sjarmerende personlighet.

Nå er denne gryntingen svært varierende fra hund til hund, har selv en mops som grynter, snøfter og peser VELDIG lett,e mens jeg også har hunder som kun lager disse lydene når de er svært oppspilte og boffer og grynter litt.

Så kondisjon og avl spiller litt inn på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har absolutt inntrykket av de aller fleste mopser er trivelige hunder med godt gemytt, men det skal ikke stikkes under et stol at mange sliter med å få puste, spesielt i varmt vær. Jeg har selv vært på tur med en rimelig veltrent mops og fra turens første oppoverbakke hørtes det ut som den hadde et alvorlig astmaanfall som varte hele turen. Det var ille å høre på. Turstien gikk i opp og nedover bakker, noen bratte og noen slake på en fin sommerdag i skogen. Med på turen var det en annen brakykefalisk rase med lengre snute og den hadde ikke pusteproblemer.. Det finnes raser som er friskere, mer funksjonelle og er like søte som mops.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...