Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

Ta kontakt med Per Olav:

Wolfdog

Han kan vel egentlig gi deg best informasjon totalt :lol:

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :)

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :lol:

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Det er vel den Tjekkoslovakiske som er forbudt, og ikke Saarloosen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp trodde det var samme rase, men venninnen min sa akkurat det samme.

Men Per Olav vet kanskje mye om begge rasene?

Sarloos er lov i Norge.. det er bare noen uker siden det lå ett kull ute på finn fra norsk person.

Og ja, kjenner han ikke men har sett mange av diskusjonene hans om tjekkisk og sarloos og han har infoen inne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen i hundeklubben her som har skaffet seg en sånn. Kan svare deg mer når jeg møter den :)

Men utifra det jeg har lest, kan de være litt sky og skeptisk til fremmede bl.a, men som knytter seg fort til flokken sin. Det er vel det jeg vet.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker også dette kullet som var på finn for ikke lenge siden, i Trøndelag mener jeg å huske..? Var innom hjemmesida til oppdretteren da og fant en del info der. Men husker jo selvfølgelig ikke hva de heter da... får være måte på lissåm! :blink::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tror også at Viviere her inne kan være til hjelp.

Saarloos Wolfhound er oppkalt etter den nederlandske tannlegen Leendert Saarloos som startet rasen rundt 1930. Formålet var å lage en ny tjenestehundrase som skulle kunne erstatte schäferhunden og ha en bedre helse enn den. Mer om rasen kan du finne her. Til Norge og kennel Yoi-Inu kom de første Saarloosene rundt 1990. Yoi-Inu sluttet oppdrett rundt år 2003/2004 (?) og idag finns meg bekjent bare en norsk oppdretter. Selv om det reklameres med at rasen er tilnærmet sykdomsfri og raseklubbene er svært opptatte av å forhindre arvelige sykdommer, blir det på ulike rasefora uttrykt bekymring for økende forekomster av bla a PRA . Saarloos wolfhound er kanskje den mest "sky" av ulvehundrasene og lite anvendelig til brukshundsport. Man finner likevel noen "slengere" i ulike brukshundsporter, men rasen blir mest holdt for sitt ulvelike utseende og atferd.

Hold av de to europeiske ulvehundrasene har møtt sterk motbør fra motstandere av ulv i norsk natur og var kanskje hovedgrunnen til at Kennel Yoi-Inu avviklet. Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Ulver som er habituert på mennesker har sitt erfaringsgrunnlag fra å leve i nærområdene våre. I fjor gikk en ulv gjentatte ganger gjennom et boligfelt i Engerdal (?) midt på lyse dagen flere dager etter hverandre utan å la seg affisere av mennesker. Når foreldre er redde for å slippe barna sine på skoleveien fordi ulven er i nærheten og ikke er sky skyldes det at noen ulver har tilpasset seg til å leve nært oss. Når ulver angriper hunder som er i følge med eier eller som står bundet ved trappa til et hus betyr også det at de har vent seg til mennesker. Det har ingen ting å gjøre med vill vs tam. En habituert ulv er like vill som andre ulver. Når det gjelder denne spesielle "Østfold-tispen" ble det vel tidlig bekreftet at det var en svensk "slenger" som hadde parret seg med en svensk løshund og forvillet seg over grensen med valpene sine, noe denne artikkelforfatteren som senere har signalert sin uforbeholdne motstand mot ulv og alt som kan forbindes med ulv, inklusive de to fci-godkjente ulvehundrasene, utmerket godt kjente til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

Her er min 7 mnd gammel. Har hatt flere schæfere opp igjennom årene. fantastisk rase men aldri mer..

Og nei den er ikke ulovlig har papirer fra mattilsynet så alle som sier noe annet har ikke peiling.

Dette er ikke! en førstegangshund må jeg si og heller ikke en hund som passer til alle pga dens personlighet og krav til mosjon/frie områder og løpe på. Den passer ihvertfall ikke inn i en by/stort boligfelt for å si det slik.

Det er hunderase som hører hjemme på landet og ikke må velges bare på grunnlag av utsene.

Og jeg er veldig! glad for at oppdrettere i Europa er strenge på utlevering av slike valper til personer. Fordi den dagen en tulling blir bitt av en slik rase pga feil behanndling, så vil personen ødlegge for alle i norge som synes det er en fantastisk hunderase.

Dette er en tabu belagt rase for mange i norge og det jobbes hyppig i mot enkeltpersoner som har slike hunder.

Selv om det finnes statistikker i hytt og pine av andre raser som også er lovlige i norge og biter oftere og mer enn andre raser.

(Uten å nevne spesifikt for ikke å henge ut noen som helst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hva du skal bruke denne vakre skapningen til?

Hva bruker man en pomeraner eller chihuahua osv til? neida skal ikke være stygg,men du tar poenget :lol:

De fleste skaffer seg hund for selskap og jeg er også en slik person.

men hun skal også brukes til sporing og muligens ettersøk vi får se hvordan hun er i de to aktivitetene først. ellers så blir det mye sykkling og lange turer på fjellet.

men sykklingen og fjellturene som blir lange må man definnitivt vente med til hun er fullvoksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...