Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

Ta kontakt med Per Olav:

Wolfdog

Han kan vel egentlig gi deg best informasjon totalt :lol:

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :)

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :lol:

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Det er vel den Tjekkoslovakiske som er forbudt, og ikke Saarloosen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp trodde det var samme rase, men venninnen min sa akkurat det samme.

Men Per Olav vet kanskje mye om begge rasene?

Sarloos er lov i Norge.. det er bare noen uker siden det lå ett kull ute på finn fra norsk person.

Og ja, kjenner han ikke men har sett mange av diskusjonene hans om tjekkisk og sarloos og han har infoen inne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen i hundeklubben her som har skaffet seg en sånn. Kan svare deg mer når jeg møter den :)

Men utifra det jeg har lest, kan de være litt sky og skeptisk til fremmede bl.a, men som knytter seg fort til flokken sin. Det er vel det jeg vet.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker også dette kullet som var på finn for ikke lenge siden, i Trøndelag mener jeg å huske..? Var innom hjemmesida til oppdretteren da og fant en del info der. Men husker jo selvfølgelig ikke hva de heter da... får være måte på lissåm! :blink::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tror også at Viviere her inne kan være til hjelp.

Saarloos Wolfhound er oppkalt etter den nederlandske tannlegen Leendert Saarloos som startet rasen rundt 1930. Formålet var å lage en ny tjenestehundrase som skulle kunne erstatte schäferhunden og ha en bedre helse enn den. Mer om rasen kan du finne her. Til Norge og kennel Yoi-Inu kom de første Saarloosene rundt 1990. Yoi-Inu sluttet oppdrett rundt år 2003/2004 (?) og idag finns meg bekjent bare en norsk oppdretter. Selv om det reklameres med at rasen er tilnærmet sykdomsfri og raseklubbene er svært opptatte av å forhindre arvelige sykdommer, blir det på ulike rasefora uttrykt bekymring for økende forekomster av bla a PRA . Saarloos wolfhound er kanskje den mest "sky" av ulvehundrasene og lite anvendelig til brukshundsport. Man finner likevel noen "slengere" i ulike brukshundsporter, men rasen blir mest holdt for sitt ulvelike utseende og atferd.

Hold av de to europeiske ulvehundrasene har møtt sterk motbør fra motstandere av ulv i norsk natur og var kanskje hovedgrunnen til at Kennel Yoi-Inu avviklet. Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Ulver som er habituert på mennesker har sitt erfaringsgrunnlag fra å leve i nærområdene våre. I fjor gikk en ulv gjentatte ganger gjennom et boligfelt i Engerdal (?) midt på lyse dagen flere dager etter hverandre utan å la seg affisere av mennesker. Når foreldre er redde for å slippe barna sine på skoleveien fordi ulven er i nærheten og ikke er sky skyldes det at noen ulver har tilpasset seg til å leve nært oss. Når ulver angriper hunder som er i følge med eier eller som står bundet ved trappa til et hus betyr også det at de har vent seg til mennesker. Det har ingen ting å gjøre med vill vs tam. En habituert ulv er like vill som andre ulver. Når det gjelder denne spesielle "Østfold-tispen" ble det vel tidlig bekreftet at det var en svensk "slenger" som hadde parret seg med en svensk løshund og forvillet seg over grensen med valpene sine, noe denne artikkelforfatteren som senere har signalert sin uforbeholdne motstand mot ulv og alt som kan forbindes med ulv, inklusive de to fci-godkjente ulvehundrasene, utmerket godt kjente til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

Her er min 7 mnd gammel. Har hatt flere schæfere opp igjennom årene. fantastisk rase men aldri mer..

Og nei den er ikke ulovlig har papirer fra mattilsynet så alle som sier noe annet har ikke peiling.

Dette er ikke! en førstegangshund må jeg si og heller ikke en hund som passer til alle pga dens personlighet og krav til mosjon/frie områder og løpe på. Den passer ihvertfall ikke inn i en by/stort boligfelt for å si det slik.

Det er hunderase som hører hjemme på landet og ikke må velges bare på grunnlag av utsene.

Og jeg er veldig! glad for at oppdrettere i Europa er strenge på utlevering av slike valper til personer. Fordi den dagen en tulling blir bitt av en slik rase pga feil behanndling, så vil personen ødlegge for alle i norge som synes det er en fantastisk hunderase.

Dette er en tabu belagt rase for mange i norge og det jobbes hyppig i mot enkeltpersoner som har slike hunder.

Selv om det finnes statistikker i hytt og pine av andre raser som også er lovlige i norge og biter oftere og mer enn andre raser.

(Uten å nevne spesifikt for ikke å henge ut noen som helst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hva du skal bruke denne vakre skapningen til?

Hva bruker man en pomeraner eller chihuahua osv til? neida skal ikke være stygg,men du tar poenget :lol:

De fleste skaffer seg hund for selskap og jeg er også en slik person.

men hun skal også brukes til sporing og muligens ettersøk vi får se hvordan hun er i de to aktivitetene først. ellers så blir det mye sykkling og lange turer på fjellet.

men sykklingen og fjellturene som blir lange må man definnitivt vente med til hun er fullvoksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...