Gå til innhold
Hundesonen.no

Saarloos Wolfhound


Gjest

Recommended Posts

Ta kontakt med Per Olav:

Wolfdog

Han kan vel egentlig gi deg best informasjon totalt :lol:

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :)

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Ser ut som at den er forbudt i Norge :lol:

Da blir det vel ikke så lett å gjennomføre den drømmen tror jeg.

Det er vel den Tjekkoslovakiske som er forbudt, og ikke Saarloosen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp trodde det var samme rase, men venninnen min sa akkurat det samme.

Men Per Olav vet kanskje mye om begge rasene?

Sarloos er lov i Norge.. det er bare noen uker siden det lå ett kull ute på finn fra norsk person.

Og ja, kjenner han ikke men har sett mange av diskusjonene hans om tjekkisk og sarloos og han har infoen inne. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen i hundeklubben her som har skaffet seg en sånn. Kan svare deg mer når jeg møter den :)

Men utifra det jeg har lest, kan de være litt sky og skeptisk til fremmede bl.a, men som knytter seg fort til flokken sin. Det er vel det jeg vet.... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker også dette kullet som var på finn for ikke lenge siden, i Trøndelag mener jeg å huske..? Var innom hjemmesida til oppdretteren da og fant en del info der. Men husker jo selvfølgelig ikke hva de heter da... får være måte på lissåm! :blink::P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Tror også at Viviere her inne kan være til hjelp.

Saarloos Wolfhound er oppkalt etter den nederlandske tannlegen Leendert Saarloos som startet rasen rundt 1930. Formålet var å lage en ny tjenestehundrase som skulle kunne erstatte schäferhunden og ha en bedre helse enn den. Mer om rasen kan du finne her. Til Norge og kennel Yoi-Inu kom de første Saarloosene rundt 1990. Yoi-Inu sluttet oppdrett rundt år 2003/2004 (?) og idag finns meg bekjent bare en norsk oppdretter. Selv om det reklameres med at rasen er tilnærmet sykdomsfri og raseklubbene er svært opptatte av å forhindre arvelige sykdommer, blir det på ulike rasefora uttrykt bekymring for økende forekomster av bla a PRA . Saarloos wolfhound er kanskje den mest "sky" av ulvehundrasene og lite anvendelig til brukshundsport. Man finner likevel noen "slengere" i ulike brukshundsporter, men rasen blir mest holdt for sitt ulvelike utseende og atferd.

Hold av de to europeiske ulvehundrasene har møtt sterk motbør fra motstandere av ulv i norsk natur og var kanskje hovedgrunnen til at Kennel Yoi-Inu avviklet. Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et innlegg i ulvedebatten og om oppdretteren av Yoi-Inu finner du her.

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest vivere

Jeg biter meg merke til den siste linjen i det innlegget du linker til :

" Kanskje Østfold ulven da ikke er helt "vill"??…..

Jeg har møtt dyr fra mosse-flokken og de er ikke sky som jeg forbinder ulver med å være, interessant lesning.

Ulver som er habituert på mennesker har sitt erfaringsgrunnlag fra å leve i nærområdene våre. I fjor gikk en ulv gjentatte ganger gjennom et boligfelt i Engerdal (?) midt på lyse dagen flere dager etter hverandre utan å la seg affisere av mennesker. Når foreldre er redde for å slippe barna sine på skoleveien fordi ulven er i nærheten og ikke er sky skyldes det at noen ulver har tilpasset seg til å leve nært oss. Når ulver angriper hunder som er i følge med eier eller som står bundet ved trappa til et hus betyr også det at de har vent seg til mennesker. Det har ingen ting å gjøre med vill vs tam. En habituert ulv er like vill som andre ulver. Når det gjelder denne spesielle "Østfold-tispen" ble det vel tidlig bekreftet at det var en svensk "slenger" som hadde parret seg med en svensk løshund og forvillet seg over grensen med valpene sine, noe denne artikkelforfatteren som senere har signalert sin uforbeholdne motstand mot ulv og alt som kan forbindes med ulv, inklusive de to fci-godkjente ulvehundrasene, utmerket godt kjente til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

post-6451-1276015703,943_thumb.jpg

Her er min 7 mnd gammel. Har hatt flere schæfere opp igjennom årene. fantastisk rase men aldri mer..

Og nei den er ikke ulovlig har papirer fra mattilsynet så alle som sier noe annet har ikke peiling.

Dette er ikke! en førstegangshund må jeg si og heller ikke en hund som passer til alle pga dens personlighet og krav til mosjon/frie områder og løpe på. Den passer ihvertfall ikke inn i en by/stort boligfelt for å si det slik.

Det er hunderase som hører hjemme på landet og ikke må velges bare på grunnlag av utsene.

Og jeg er veldig! glad for at oppdrettere i Europa er strenge på utlevering av slike valper til personer. Fordi den dagen en tulling blir bitt av en slik rase pga feil behanndling, så vil personen ødlegge for alle i norge som synes det er en fantastisk hunderase.

Dette er en tabu belagt rase for mange i norge og det jobbes hyppig i mot enkeltpersoner som har slike hunder.

Selv om det finnes statistikker i hytt og pine av andre raser som også er lovlige i norge og biter oftere og mer enn andre raser.

(Uten å nevne spesifikt for ikke å henge ut noen som helst)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg spørre hva du skal bruke denne vakre skapningen til?

Hva bruker man en pomeraner eller chihuahua osv til? neida skal ikke være stygg,men du tar poenget :lol:

De fleste skaffer seg hund for selskap og jeg er også en slik person.

men hun skal også brukes til sporing og muligens ettersøk vi får se hvordan hun er i de to aktivitetene først. ellers så blir det mye sykkling og lange turer på fjellet.

men sykklingen og fjellturene som blir lange må man definnitivt vente med til hun er fullvoksen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke ment som en "jeg er dum og teit- hva er en hund til" spørsmål heller. Men som diskutert både her og andre steder blir det ofte sagt at det er en rase som virkelig må burkes, og ikke kan sitte inne hele dagen som noen selskapshunder dersverre gjør. Jeg burde vel helle spurt: Skal du bruke hun til noe spessielt? som lydighet/spor/agility.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...