Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk hund


Recommended Posts

Skrevet

Jah, Tufsa mi er en liten bilsyk sak. Hun har spydd i bil og i buss. Har prøvd å ha henne i bur, men det er da hun spyr mest og blir mest stressa! Hun skal helst sitte i fanget mitt, da går det bra med korte turer. "Bra" betyr ingen spying, men hun er helt tydelig veldig stressa hele tiden. Dette blir et problem nå når jeg forhåpentligvis får lappen i løpet av våren. Siden jeg bor alene med henne må det nødvendigvis bli en del bilkjøring. Spesielt siden jeg skal flytte i sommer og mister barnepassere i andre etasje :lol:

På bussen sov hun i armene mine, våkna, satte seg opp og så ut av vinduet i to sekund før *blaaargh* ned i veska mi. Artig. Så nå til å begynne med, før jeg får tatt lappen og blir bileier, så trenger vi reisesyketabletter.

Dessuten er det hyttesesong nå, og 45 min i båt kan bli utfordrende for Tufsa :) For å slippe unødvendig griseri og en frenetisk båteier, så medisinerer vi litt, tenker jeg :D

Men finnes det reisesyketabletter som er reseptfrie? Hvilket merke, og hva med dosering?

Er det noe annet (type kjærringråd) som kan funke?

Skrevet

Jah, Tufsa mi er en liten bilsyk sak. Hun har spydd i bil og i buss. Har prøvd å ha henne i bur, men det er da hun spyr mest og blir mest stressa! Hun skal helst sitte i fanget mitt, da går det bra med korte turer. "Bra" betyr ingen spying, men hun er helt tydelig veldig stressa hele tiden. Dette blir et problem nå når jeg forhåpentligvis får lappen i løpet av våren. Siden jeg bor alene med henne må det nødvendigvis bli en del bilkjøring. Spesielt siden jeg skal flytte i sommer og mister barnepassere i andre etasje :D

På bussen sov hun i armene mine, våkna, satte seg opp og så ut av vinduet i to sekund før *blaaargh* ned i veska mi. Artig. Så nå til å begynne med, før jeg får tatt lappen og blir bileier, så trenger vi reisesyketabletter.

Dessuten er det hyttesesong nå, og 45 min i båt kan bli utfordrende for Tufsa :P For å slippe unødvendig griseri og en frenetisk båteier, så medisinerer vi litt, tenker jeg :D

Men finnes det reisesyketabletter som er reseptfrie? Hvilket merke, og hva med dosering?

Er det noe annet (type kjærringråd) som kan funke?

Hva om hun bare fikk ha et bilbur i bilen, fikk ligge der med bein e.l. uten at du kjørte?? Gjøre bilkjøring til en morsom ting :lol:

Kanskje kjenner du en hund som elsker å kjøre bil, som kan lære henne å slappe av :)

Håper dere finner ut av det :D

Skrevet

Cerenia, som er spesifikt mot kvalme hos hund fåes bare på resept. Og de er ganske svindyre, opp mot 100 kr. for en tablett. Eske med 4 tabletter i. De kan dessuten bare brukes i 2 dager i strekk. Det er vel Postafen av reseptfrie midler som brukes til hund.

Vi har fått følgende råd av en hundevant dyrlege: Ikke "dulle" med hunden. Kjøre korte turer og la turen ende i noe gøy. Forlenge turene etterhvert.

Vi har brukt Cerenia med bra effekt, sammen med DAP spray på et tørkle knyttet rundt hundens hals.

Skrevet

Takk for råd angående reisesyketabletter. Treningsopplegg for bilkjøring har jeg klart, mangler bare lappen og bil.

Har for den saks skyld aldri "dulla" med hunden mens vi kjører bil, hun spydde i bilen hos oppdretter også som veldig ung valp. Etter noen korte og noen lange turer har jeg observert at hun kan roe seg og til og med sove i bilen, men hun blir rett og slett kvalm/bilsyk.

Derfor tabletter fram til jeg har sertifikat og bil, det er rett rundt hjørnet, så medisinering blir kun i en overgangsperiode.

Kanskje jeg prøver DAP også...

Skrevet

Jeg bruker Postafen på Buffy om vi skal kjøre langt/svingete. Hun er 5 år og bilsjuke har ikke vokst av henne, men blitt noe bedre. Jeg har aldri dullet med henne med dette. Tror faktisk ikke man kan trene bort dette i alle tilfeller jeg da... Dette sier jeg litt fordi jeg har sett det på Buffy og litt fordi jeg selv var mye bilsjuk da jeg var lita og jeg har det fremdeles i meg. Kan ikke si så mye om hvorvidt jeg ble dullet med eller behandlet strengt da jeg var lita, men husker godt at jeg klagde på røyk i bilen (på 70-tallet så gjorde man sånn..) og fikk beskjed om at vinduet var oppe så det måtte jeg bare leve med.

Dap er vel ok for hunder som stresser i bil, men er det sammenheng mellom stress og bilsjuke? Buffy stresser ikke (aldri gjort det). Kan liksom ikke kjefte for at hun setter seg opp for å spy heller...

Postafen har jeg forresten fått beskjed om at skal doseres på hund som på voksen person. Så Buffy får en tablett (mener jeg å huske, ikke vært aktuelt på ei stund) og da er hun helt fin! :ahappy:

Skrevet

Jeg bruker Postafen på Buffy om vi skal kjøre langt/svingete. Hun er 5 år og bilsjuke har ikke vokst av henne, men blitt noe bedre. Jeg har aldri dullet med henne med dette. Tror faktisk ikke man kan trene bort dette i alle tilfeller jeg da... Dette sier jeg litt fordi jeg har sett det på Buffy og litt fordi jeg selv var mye bilsjuk da jeg var lita og jeg har det fremdeles i meg. Kan ikke si så mye om hvorvidt jeg ble dullet med eller behandlet strengt da jeg var lita, men husker godt at jeg klagde på røyk i bilen (på 70-tallet så gjorde man sånn..) og fikk beskjed om at vinduet var oppe så det måtte jeg bare leve med.

Dap er vel ok for hunder som stresser i bil, men er det sammenheng mellom stress og bilsjuke? Buffy stresser ikke (aldri gjort det). Kan liksom ikke kjefte for at hun setter seg opp for å spy heller...

Postafen har jeg forresten fått beskjed om at skal doseres på hund som på voksen person. Så Buffy får en tablett (mener jeg å huske, ikke vært aktuelt på ei stund) og da er hun helt fin! :ahappy:

Frøya stresser for det meste også hun, og når jeg går mot en bil (hvis vi får sitte på et sted) så fryser hun og setter alle bena i bremseposisjon! Etter litt lokking og godsnakk, samt det at jeg faktisk sitter i passasjersetet, for jeg kommer så nært, så hopper hun inn selv. Men hun stresser, skjelver og pulsen øker. Dette skal jeg trene bort. Om kvalmen blir bedre eller ikke får vi se på.

Frøya er jo bare ei lita tufsa på knappe 5 kg:/ Må høre med vet før jeg gir henne noe, iallefall..

Skrevet

Frøya stresser for det meste også hun, og når jeg går mot en bil (hvis vi får sitte på et sted) så fryser hun og setter alle bena i bremseposisjon! Etter litt lokking og godsnakk, samt det at jeg faktisk sitter i passasjersetet, for jeg kommer så nært, så hopper hun inn selv. Men hun stresser, skjelver og pulsen øker. Dette skal jeg trene bort. Om kvalmen blir bedre eller ikke får vi se på.

Frøya er jo bare ei lita tufsa på knappe 5 kg:/ Må høre med vet før jeg gir henne noe, iallefall..

Buffy var også bilvegrer ei stund og definitivt ikke noen bilelsker den dag i dag! Tålmodighet og ikke la hunden "vinne" har vært min oppskrift på å få henne til å godta bilkjøring. 5kg er en liten sak så sikkert greit å høre med vet først da ja! :ahappy:

Skrevet

Nå skal eg ikkje utgi meg for og være noen ekspert på området. Hadde litt plager med at Maar også kastet opp mens vi kjørte lengre turer når han var mindre. Løsningen min ble rett og slett og legge eit teppe over buret slik at han kun fekk sjå frem og bak i bilen. Dette gjorde at han ikkje ble sittende og snu på seg for og oppdatere seg om kor han var osv. Han sluttet vertfall og kaste opp etter at teppet kom på plass. Nå er det imidlertid borte men gutten elsker bilen. Kan kjøre på lange turer og han sovner med en gang, kan ligge i bilen i timesvis i buret stille mens eg er og handler, er på jobb eller besøker venner.

Kort og godt. Ta ifra dem muligheten til og oppdatere seg på omgivelsene formye. Dekk til sidene.

p.s kanskje ikkje så smart og fylle buret med godbiter, bein, griseører osv dem første gangene? OG gjerne vente til det har gått noen timer siden siste måltid før en begynner biltrening.

Skrevet

Ask ble bilsyk om vi skulle ut å kjøre litt lengre, svingete turer. Det ga seg når vi passet på at det gikk lang nok tid fra han hadde spist til vi satte han i bilen. :ahappy: Er det mat hun spyr opp vil jeg tro det hjelper å ikke fôre før etter dere har vært ute å kjørt, eventuellt noen timer før.

Skrevet

Takk for tips og råd. Skal lete fram tråden igjen når jeg skal begynne treninga.

Det som er så rart er at ved et par anledninger har Frøya spist rett før biltur, men det er ikke mat som kommer i retur!

Bare gul væske, vil tro det er magesyre?

Det order seg, tenker jeg.

Guest Gråtass
Skrevet

Gammelt kjerringråd som virker mot bilsyke er å gi hunden litt fersk ingefær ca en time før man reiser. Og om turen er lang gi litt påfyll underveis, lufte godt, lite mat og liten plass å ligge på.

Skrevet

MIn hund var også sinnsykt bilsyk... Som i at han stod på fire stive bein og nektet å gå inn i bilen. Når han til slutt kom inn, rant det en elv av sikkel før han så kunne sette prikken over i'en med å kaste opp litt. Verste er at han var helt rolig, ikke noe panikk eller stress...

Jeg dopet han første gangen vi kjørte langt, men konkluderte med at det ble helt feil for både oss og hunden. Når vi skulle til Stange på utstilling (8-9 timer unna) hadde jeg tenkt å la han være hjemme fordi jeg var redd han skulle bli dårlig og få elendige erfaringer på veien. En venninne overtalte meg dog til å slepe han med, da hennes to hunder er rolige og grei i bil. Han fikk ikke mat den dagen vi skulle på tur, og så kjørte vi rett og slett 8 timer til Oslo. Han fikk 3 luftepauser underveis, sov nesten hele veien, og utrolig nok fikset det alt! Nå hopper han inn i bilen, sikler ikke, og i det hele tatt... :)

Med andre ord kan det kanskje "kjøres av de"? Ikke vet jeg, men funket for oss :)

Skrevet

Charpi: Kanskje det hjalp at det var noen andre hunder i bilen også?

jeg har skrevet om min hund og bilsyke i en annen tråd, men kan skrive litt her og. I begynnelsen kjørte jeg bare selv om hun pep, spydde, siklet osv. Jeg prøvde ingefær, faste henne samme dag osv, men det hjalp ikke. Hun ble bare mer og mer stresset og begynte å sikle når vi gikk inn i parkeringshuset. Det jeg gjorde var å ha henne i forsetet slik at jeg kunne belønne ofte når hun la seg ned og slappet av. Begynte når bilen stod i ro, deretter mens jeg kjørte. Etterhvert belønnet jeg sjeldnere, deretter flyttet jeg henne i baksetet og belønnet av og til når hun lå seg ned og var rolig. Nå har vi begynt å trene i bagasjerommet med bilbur (jeg har gruet meg til å begynne med det), og det har gått veldig greit. Da får hun godbiter og ting som tar litt tid å få i seg før vi kjører slik at hun skal bruke litt tid på å spise opp. Feks dorullhylster med godbiter inni som er brettet sammen, eller struper e.l. Det har funket greit for vår, selv om hun fortsatt ikke er en hund som liker godt å kjøre bil. Men enorm forskjell fra tidligere.

Ser ut som det er veldig ulikt hva som funker for hundene, så dere må nok prøve dere litt frem :)

Skrevet

Riesendyret her blir bilsyk om hun har for stor plass i bilen. Henne dytter jeg i en halve postafen om vi skal ut på tur med fremmede biler.

GamleSchnauzeren vår var bilsyk frem til hun ble et år omtrent, da vokste hun det av seg omtrent samtidig som vi kjørte på lang bilferie med henne. Men hun slappet aldri av i bil på de 12 årene vi hadde henne. La seg omtrent aldri ned i bil, satt pal, hele turen, men bilsjuk ble hun ikke etter det første året.

Bilsyke kan komme av veldig mye forskjellig. Jeg sliter med bilsyke etter en nakkeskade for eksempel. Jeg som ikke har vært bilsyk på over 15 år sliter brått med sivngete veier.

Skrevet

Ingefær viste de på Mythbusters faktisk hadde effekt!

Ellers:

Veldig enig med litt tilvending når du får bilen - ligge i bilen uten å kjøre først, deretter ligge i bilen mens motoren går, så kjøre 5 meter og ferdig osv Og man kjører til vanvittig festlige steder.

Problemet med en hund som har vært mye bilsyk er at de begynner å assosiere bil med kvalme og blir automatisk kvalme av den grunn (Kvalme er faktisk noe av det letteste å bli "tillært", lærte jeg da jeg lærte om cellegifter, angst og kvalme i sin tid). Så ny bil - nye assosiasjoner.

Rent fysisk blir man mindre bilsyk hvis man sitter foran. Så sett buret i frontsetet i starten, legg over teppe og så kan du snakke til henne mens du kjører.

Skrevet

Ang dette med kvalme så observerte jeg med min hund at hvis jeg dro henne med meg inn på parkeringshuset etter båndet og løftet henne i bilen så siklet hun mer enn hvis hun ble belønnet for å gå selv og for å hoppe inn i bilen selv. Så min hund ble mer stresset/kvalm av denne teknikken med å bare bestemme at hun skal i bilen - ferdig med det. Vi fikk stor fremgang etter at vi begynte å prøve å roe henne ned med godbiter og la henne tilnærme seg bilen i eget tempo. Kan kanskje være lurt å ha god lufting i bilen også. Hvis dere har bilen i nærheten av huset kan dere begynne å gi alle måltider i bilen, det vil jeg tro er ganske god forsterker for en hund om den er glad i fôret da selvsagt.

Skrevet

Jeg har fått helt noia av å ta med dyret på bussen etter han spydde en gang. han blir ikke stressa eller noe. Han har busset mye og spydd kun en gang, Men er ikke noe festlig og stå å tørke opp oppkast blant masse folk:p Fikk resept på sånne piller av vetten... eske på 5 stk til prisen av snart 600kr....:rolleyes2: Blir veldig dyrt for en busstur på max en halvtime^^ Noe annet godt jeg kan han?

Skrevet

Hunder har ikke utviklet balansenervene helt før de er et år, så for de fleste går dette over av seg selv etter de fyller året. Men utover det så vant ingefærtabletter på Mythbusters, og de jeg kjenner som har prøvd det sier det funker bedre enn Postafen. Også gravide :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...