Gå til innhold
Hundesonen.no

Bilsyk hund


Recommended Posts

Skrevet

Jah, Tufsa mi er en liten bilsyk sak. Hun har spydd i bil og i buss. Har prøvd å ha henne i bur, men det er da hun spyr mest og blir mest stressa! Hun skal helst sitte i fanget mitt, da går det bra med korte turer. "Bra" betyr ingen spying, men hun er helt tydelig veldig stressa hele tiden. Dette blir et problem nå når jeg forhåpentligvis får lappen i løpet av våren. Siden jeg bor alene med henne må det nødvendigvis bli en del bilkjøring. Spesielt siden jeg skal flytte i sommer og mister barnepassere i andre etasje :lol:

På bussen sov hun i armene mine, våkna, satte seg opp og så ut av vinduet i to sekund før *blaaargh* ned i veska mi. Artig. Så nå til å begynne med, før jeg får tatt lappen og blir bileier, så trenger vi reisesyketabletter.

Dessuten er det hyttesesong nå, og 45 min i båt kan bli utfordrende for Tufsa :) For å slippe unødvendig griseri og en frenetisk båteier, så medisinerer vi litt, tenker jeg :D

Men finnes det reisesyketabletter som er reseptfrie? Hvilket merke, og hva med dosering?

Er det noe annet (type kjærringråd) som kan funke?

Skrevet

Jah, Tufsa mi er en liten bilsyk sak. Hun har spydd i bil og i buss. Har prøvd å ha henne i bur, men det er da hun spyr mest og blir mest stressa! Hun skal helst sitte i fanget mitt, da går det bra med korte turer. "Bra" betyr ingen spying, men hun er helt tydelig veldig stressa hele tiden. Dette blir et problem nå når jeg forhåpentligvis får lappen i løpet av våren. Siden jeg bor alene med henne må det nødvendigvis bli en del bilkjøring. Spesielt siden jeg skal flytte i sommer og mister barnepassere i andre etasje :D

På bussen sov hun i armene mine, våkna, satte seg opp og så ut av vinduet i to sekund før *blaaargh* ned i veska mi. Artig. Så nå til å begynne med, før jeg får tatt lappen og blir bileier, så trenger vi reisesyketabletter.

Dessuten er det hyttesesong nå, og 45 min i båt kan bli utfordrende for Tufsa :P For å slippe unødvendig griseri og en frenetisk båteier, så medisinerer vi litt, tenker jeg :D

Men finnes det reisesyketabletter som er reseptfrie? Hvilket merke, og hva med dosering?

Er det noe annet (type kjærringråd) som kan funke?

Hva om hun bare fikk ha et bilbur i bilen, fikk ligge der med bein e.l. uten at du kjørte?? Gjøre bilkjøring til en morsom ting :lol:

Kanskje kjenner du en hund som elsker å kjøre bil, som kan lære henne å slappe av :)

Håper dere finner ut av det :D

Skrevet

Cerenia, som er spesifikt mot kvalme hos hund fåes bare på resept. Og de er ganske svindyre, opp mot 100 kr. for en tablett. Eske med 4 tabletter i. De kan dessuten bare brukes i 2 dager i strekk. Det er vel Postafen av reseptfrie midler som brukes til hund.

Vi har fått følgende råd av en hundevant dyrlege: Ikke "dulle" med hunden. Kjøre korte turer og la turen ende i noe gøy. Forlenge turene etterhvert.

Vi har brukt Cerenia med bra effekt, sammen med DAP spray på et tørkle knyttet rundt hundens hals.

Skrevet

Takk for råd angående reisesyketabletter. Treningsopplegg for bilkjøring har jeg klart, mangler bare lappen og bil.

Har for den saks skyld aldri "dulla" med hunden mens vi kjører bil, hun spydde i bilen hos oppdretter også som veldig ung valp. Etter noen korte og noen lange turer har jeg observert at hun kan roe seg og til og med sove i bilen, men hun blir rett og slett kvalm/bilsyk.

Derfor tabletter fram til jeg har sertifikat og bil, det er rett rundt hjørnet, så medisinering blir kun i en overgangsperiode.

Kanskje jeg prøver DAP også...

Skrevet

Jeg bruker Postafen på Buffy om vi skal kjøre langt/svingete. Hun er 5 år og bilsjuke har ikke vokst av henne, men blitt noe bedre. Jeg har aldri dullet med henne med dette. Tror faktisk ikke man kan trene bort dette i alle tilfeller jeg da... Dette sier jeg litt fordi jeg har sett det på Buffy og litt fordi jeg selv var mye bilsjuk da jeg var lita og jeg har det fremdeles i meg. Kan ikke si så mye om hvorvidt jeg ble dullet med eller behandlet strengt da jeg var lita, men husker godt at jeg klagde på røyk i bilen (på 70-tallet så gjorde man sånn..) og fikk beskjed om at vinduet var oppe så det måtte jeg bare leve med.

Dap er vel ok for hunder som stresser i bil, men er det sammenheng mellom stress og bilsjuke? Buffy stresser ikke (aldri gjort det). Kan liksom ikke kjefte for at hun setter seg opp for å spy heller...

Postafen har jeg forresten fått beskjed om at skal doseres på hund som på voksen person. Så Buffy får en tablett (mener jeg å huske, ikke vært aktuelt på ei stund) og da er hun helt fin! :ahappy:

Skrevet

Jeg bruker Postafen på Buffy om vi skal kjøre langt/svingete. Hun er 5 år og bilsjuke har ikke vokst av henne, men blitt noe bedre. Jeg har aldri dullet med henne med dette. Tror faktisk ikke man kan trene bort dette i alle tilfeller jeg da... Dette sier jeg litt fordi jeg har sett det på Buffy og litt fordi jeg selv var mye bilsjuk da jeg var lita og jeg har det fremdeles i meg. Kan ikke si så mye om hvorvidt jeg ble dullet med eller behandlet strengt da jeg var lita, men husker godt at jeg klagde på røyk i bilen (på 70-tallet så gjorde man sånn..) og fikk beskjed om at vinduet var oppe så det måtte jeg bare leve med.

Dap er vel ok for hunder som stresser i bil, men er det sammenheng mellom stress og bilsjuke? Buffy stresser ikke (aldri gjort det). Kan liksom ikke kjefte for at hun setter seg opp for å spy heller...

Postafen har jeg forresten fått beskjed om at skal doseres på hund som på voksen person. Så Buffy får en tablett (mener jeg å huske, ikke vært aktuelt på ei stund) og da er hun helt fin! :ahappy:

Frøya stresser for det meste også hun, og når jeg går mot en bil (hvis vi får sitte på et sted) så fryser hun og setter alle bena i bremseposisjon! Etter litt lokking og godsnakk, samt det at jeg faktisk sitter i passasjersetet, for jeg kommer så nært, så hopper hun inn selv. Men hun stresser, skjelver og pulsen øker. Dette skal jeg trene bort. Om kvalmen blir bedre eller ikke får vi se på.

Frøya er jo bare ei lita tufsa på knappe 5 kg:/ Må høre med vet før jeg gir henne noe, iallefall..

Skrevet

Frøya stresser for det meste også hun, og når jeg går mot en bil (hvis vi får sitte på et sted) så fryser hun og setter alle bena i bremseposisjon! Etter litt lokking og godsnakk, samt det at jeg faktisk sitter i passasjersetet, for jeg kommer så nært, så hopper hun inn selv. Men hun stresser, skjelver og pulsen øker. Dette skal jeg trene bort. Om kvalmen blir bedre eller ikke får vi se på.

Frøya er jo bare ei lita tufsa på knappe 5 kg:/ Må høre med vet før jeg gir henne noe, iallefall..

Buffy var også bilvegrer ei stund og definitivt ikke noen bilelsker den dag i dag! Tålmodighet og ikke la hunden "vinne" har vært min oppskrift på å få henne til å godta bilkjøring. 5kg er en liten sak så sikkert greit å høre med vet først da ja! :ahappy:

Skrevet

Nå skal eg ikkje utgi meg for og være noen ekspert på området. Hadde litt plager med at Maar også kastet opp mens vi kjørte lengre turer når han var mindre. Løsningen min ble rett og slett og legge eit teppe over buret slik at han kun fekk sjå frem og bak i bilen. Dette gjorde at han ikkje ble sittende og snu på seg for og oppdatere seg om kor han var osv. Han sluttet vertfall og kaste opp etter at teppet kom på plass. Nå er det imidlertid borte men gutten elsker bilen. Kan kjøre på lange turer og han sovner med en gang, kan ligge i bilen i timesvis i buret stille mens eg er og handler, er på jobb eller besøker venner.

Kort og godt. Ta ifra dem muligheten til og oppdatere seg på omgivelsene formye. Dekk til sidene.

p.s kanskje ikkje så smart og fylle buret med godbiter, bein, griseører osv dem første gangene? OG gjerne vente til det har gått noen timer siden siste måltid før en begynner biltrening.

Skrevet

Ask ble bilsyk om vi skulle ut å kjøre litt lengre, svingete turer. Det ga seg når vi passet på at det gikk lang nok tid fra han hadde spist til vi satte han i bilen. :ahappy: Er det mat hun spyr opp vil jeg tro det hjelper å ikke fôre før etter dere har vært ute å kjørt, eventuellt noen timer før.

Skrevet

Takk for tips og råd. Skal lete fram tråden igjen når jeg skal begynne treninga.

Det som er så rart er at ved et par anledninger har Frøya spist rett før biltur, men det er ikke mat som kommer i retur!

Bare gul væske, vil tro det er magesyre?

Det order seg, tenker jeg.

Guest Gråtass
Skrevet

Gammelt kjerringråd som virker mot bilsyke er å gi hunden litt fersk ingefær ca en time før man reiser. Og om turen er lang gi litt påfyll underveis, lufte godt, lite mat og liten plass å ligge på.

Skrevet

MIn hund var også sinnsykt bilsyk... Som i at han stod på fire stive bein og nektet å gå inn i bilen. Når han til slutt kom inn, rant det en elv av sikkel før han så kunne sette prikken over i'en med å kaste opp litt. Verste er at han var helt rolig, ikke noe panikk eller stress...

Jeg dopet han første gangen vi kjørte langt, men konkluderte med at det ble helt feil for både oss og hunden. Når vi skulle til Stange på utstilling (8-9 timer unna) hadde jeg tenkt å la han være hjemme fordi jeg var redd han skulle bli dårlig og få elendige erfaringer på veien. En venninne overtalte meg dog til å slepe han med, da hennes to hunder er rolige og grei i bil. Han fikk ikke mat den dagen vi skulle på tur, og så kjørte vi rett og slett 8 timer til Oslo. Han fikk 3 luftepauser underveis, sov nesten hele veien, og utrolig nok fikset det alt! Nå hopper han inn i bilen, sikler ikke, og i det hele tatt... :)

Med andre ord kan det kanskje "kjøres av de"? Ikke vet jeg, men funket for oss :)

Skrevet

Charpi: Kanskje det hjalp at det var noen andre hunder i bilen også?

jeg har skrevet om min hund og bilsyke i en annen tråd, men kan skrive litt her og. I begynnelsen kjørte jeg bare selv om hun pep, spydde, siklet osv. Jeg prøvde ingefær, faste henne samme dag osv, men det hjalp ikke. Hun ble bare mer og mer stresset og begynte å sikle når vi gikk inn i parkeringshuset. Det jeg gjorde var å ha henne i forsetet slik at jeg kunne belønne ofte når hun la seg ned og slappet av. Begynte når bilen stod i ro, deretter mens jeg kjørte. Etterhvert belønnet jeg sjeldnere, deretter flyttet jeg henne i baksetet og belønnet av og til når hun lå seg ned og var rolig. Nå har vi begynt å trene i bagasjerommet med bilbur (jeg har gruet meg til å begynne med det), og det har gått veldig greit. Da får hun godbiter og ting som tar litt tid å få i seg før vi kjører slik at hun skal bruke litt tid på å spise opp. Feks dorullhylster med godbiter inni som er brettet sammen, eller struper e.l. Det har funket greit for vår, selv om hun fortsatt ikke er en hund som liker godt å kjøre bil. Men enorm forskjell fra tidligere.

Ser ut som det er veldig ulikt hva som funker for hundene, så dere må nok prøve dere litt frem :)

Skrevet

Riesendyret her blir bilsyk om hun har for stor plass i bilen. Henne dytter jeg i en halve postafen om vi skal ut på tur med fremmede biler.

GamleSchnauzeren vår var bilsyk frem til hun ble et år omtrent, da vokste hun det av seg omtrent samtidig som vi kjørte på lang bilferie med henne. Men hun slappet aldri av i bil på de 12 årene vi hadde henne. La seg omtrent aldri ned i bil, satt pal, hele turen, men bilsjuk ble hun ikke etter det første året.

Bilsyke kan komme av veldig mye forskjellig. Jeg sliter med bilsyke etter en nakkeskade for eksempel. Jeg som ikke har vært bilsyk på over 15 år sliter brått med sivngete veier.

Skrevet

Ingefær viste de på Mythbusters faktisk hadde effekt!

Ellers:

Veldig enig med litt tilvending når du får bilen - ligge i bilen uten å kjøre først, deretter ligge i bilen mens motoren går, så kjøre 5 meter og ferdig osv Og man kjører til vanvittig festlige steder.

Problemet med en hund som har vært mye bilsyk er at de begynner å assosiere bil med kvalme og blir automatisk kvalme av den grunn (Kvalme er faktisk noe av det letteste å bli "tillært", lærte jeg da jeg lærte om cellegifter, angst og kvalme i sin tid). Så ny bil - nye assosiasjoner.

Rent fysisk blir man mindre bilsyk hvis man sitter foran. Så sett buret i frontsetet i starten, legg over teppe og så kan du snakke til henne mens du kjører.

Skrevet

Ang dette med kvalme så observerte jeg med min hund at hvis jeg dro henne med meg inn på parkeringshuset etter båndet og løftet henne i bilen så siklet hun mer enn hvis hun ble belønnet for å gå selv og for å hoppe inn i bilen selv. Så min hund ble mer stresset/kvalm av denne teknikken med å bare bestemme at hun skal i bilen - ferdig med det. Vi fikk stor fremgang etter at vi begynte å prøve å roe henne ned med godbiter og la henne tilnærme seg bilen i eget tempo. Kan kanskje være lurt å ha god lufting i bilen også. Hvis dere har bilen i nærheten av huset kan dere begynne å gi alle måltider i bilen, det vil jeg tro er ganske god forsterker for en hund om den er glad i fôret da selvsagt.

Skrevet

Jeg har fått helt noia av å ta med dyret på bussen etter han spydde en gang. han blir ikke stressa eller noe. Han har busset mye og spydd kun en gang, Men er ikke noe festlig og stå å tørke opp oppkast blant masse folk:p Fikk resept på sånne piller av vetten... eske på 5 stk til prisen av snart 600kr....:rolleyes2: Blir veldig dyrt for en busstur på max en halvtime^^ Noe annet godt jeg kan han?

Skrevet

Hunder har ikke utviklet balansenervene helt før de er et år, så for de fleste går dette over av seg selv etter de fyller året. Men utover det så vant ingefærtabletter på Mythbusters, og de jeg kjenner som har prøvd det sier det funker bedre enn Postafen. Også gravide :rolleyes2:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...