Gå til innhold
Hundesonen.no

Tulleliste med forberedende gjøremål før valpen kommer hjem


Lemen

Recommended Posts

Nå håper jeg det er noen soniser som kan hjelpe?

Jeg leter etter en tulleliste med "lure" og forberedende gjøremål i ventetiden før valpen kommer hjem. Jeg husker bare deler av den, men jeg tror den var slik..?

1. Legg sjokoladepudding på ullteppet i stua og tråkk i det dagen etter på.

2. Hell vann foran sengen og tråkk i det med barbente føtter

3. Gå ut i hagen kl 4 på natten og rop tiss tiss.

Osv osv

Noen som husker denne listen? Jeg fikk denne listen da jeg ventet på Sophus og har selvfølgelig rotet den vekk og nå venter venninnen min på sin første egne valp og jeg tenkte hun skulle få slik at hun var godt forberedt før valpen gjør sitt inntog. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Lek apport med våt tennisball...

- Løp barfot ut i snøen for å lukke porten ut mot veien

- Putt hundehår i kaffekoppen

- Slå på fjernkontrollen med en hammer

:D

Nå skulle du ha litt å øve på, husker ikke alle da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

-kaste en varm kopp med te på seg selv (hoppende valp som skal se hva du har)

-motere en nåle sak som biter deg i hver gang stikker noe utenfor dynen når du sover.

-øve på å klatre over strømgjerder uten å få støt for å hente noe på andre siden som spiser/ruller seg i noe riktig godt noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne du tenker på?

- Før du drar på jobb tar du søppelposen, spjerer denne og drar det utover stua og opp i sofaen. Når du kommer hjem skal du være like blid som alltid, selv om du må både rydde og vaske.

- Tøm litt vann på teppet i stua før du legger deg. Kanskje litt sjokoladepudding gjør susen og? Gå over teppet barbeint i mørket når du skal på do om natta.

- Del opp fjernkontrollen i mange biter, og ikke irriter deg over at du må opp og trykke på TVen hver gang du skal bytte kanal.

- Gi husnøklene dine til en hundevenn (som husker valpetida godt) og si "overrask meg". Du skal fortsatt være blid når du kommer hjem.

- Putt dine fineste og dyreste solbriller under puta i sofaen og sett deg på de. Lat som det er valpetenner som har forårsaket det.

- Tenk så på hvordan det er å se valpen sove søtt. Hvordan det er å kose med den i armkroken. Kjenne pusten og føle varmen. Se den vokse opp, utforske verden, logre når du kommer hjem. Og alt det andre er glemt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha, blir gøy med valp om fire uker! Jeg tror jeg skal gjøre alle disse tingene, så både jeg og sambo kan minne oss på hvordan det er å ha en liten piraja i hus :lol: Den siste er jo viktigst da. Det veier opp med de herlige påfunnene og all den gode latteren vi får av småtissene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne lista skrev jeg til klubbladet vårt for mange år siden (2003):

Om du vil forberede deg på å ta i mot din første briardvalp, kan du gjennomføre følgende øvelser for å stå best mulig rustet til din nye tilværelse.

- Før du legger deg om kvelden lager du en liten vanndam nedenfor senga (evt. utenfor soveromsdøra). Dette har du selvfølgelig glemt til neste morgen... Når du tråkker i dammen - og IKKE flyr i flint - har du bestått hovedtesten.

- Stå opp kl 04.30 og gå ut i badekåpa - uansett vær. Stå ute i minimum et kvarter og gjenta: «Flink hund å tisse»...... Denne øvelsen gjentas hver morgen i ca 2 måneder. Husk minst en gang å glemme nøkkelen så døra går i lås bak deg og du må vekke mannen din....

- Når du går på tur - ta med bæsjeposer og plukk opp 2-3 ruker som du finner på hver tur (du kan også bruke kongler eller lignende). Snik deg så inn på en gårdplass og kast dem i en privat søppelkasse og gå uskyldig videre som om ingenting har skjedd.

- Kjøp et par nye sko. Klipp hull i dem og legg dem slik at du kan se dem hver gang du åpner skapdøra..Tren på å lukke skapdøra med et overbærende smil...

- Lån bøker på biblioteket. Riv av bokryggen og tygg på noen av sidene. Lever dem deretter tilbake til biblioteket. Øv på å motta tvilsomme blikk fra bibliotekaren - og betal erstatning med glede.

- Jag katta til nabo’n opp i et tre. Øv på å smile uskyldig og se uvitende ut når han banker på døra og skal ha hjelp til å få den ned...

- Strø litt kvist og barnåler rundt omkring i huset - og ikke støvsug det bort før etter et par-tre dager. Spe gjerne på med litt sand. Om du etter en halv dag irriterer deg, er kanskje ikke briard rasen for deg.

- Legg et tyggebein i senga til gemalen mens han sover - legg merke til reaksjonen når han våkner. Om han rolig kaster beinet på gulvet og sover videre, kan du trygt regne med at han også vil akseptere et hårete monster i senga etterhvert (kommer helt automatisk...).

- Grav opp rosebedet til naboen minst 3 ganger - og se hvor lenge dere forblir venner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...