Hvordan trene bort gladbjeffingen?

[Bambi]

Zaira har blitt veldig flink ihnt til voktbjeffingen hennes ihnt til lyder og osv i gang/fra nabo og osv. Det skjer mindre og mindre, pluss at jeg leser henne bedre og kan ta henne på det før hun rekker å utagere.

Men nå har hun altså begynt å bjeffe av lykke fordi "pappa" kommer hjem, eller fordi en eller annen ukjent nabo sier "Hei søta" elller noe slikt ifra en balkong hvor hun ikke kommer opp til og velger derfor å brummbjeffe fordi hun er så glad (Det er tydelig!)

Men problemet med dette er at jeg vil ikke nekte henne å være glad.. men min samboer kommer hjm altifra 18-03 på natta etter en arbeidsdag og vel det passer seg utrolig dårlig at hun skal bjeffe av lykke da.. (hun løper til døra helt stille og kroppen vrikker rundt av glede og er stille noe sekunder også kommer en høypitchet lykkeboff..)Og det klarer jeg ikke å lese på forhånd desverre..

Tips til hvordan jeg kan dempe henne ihnt til dette? For om jeg snakker til henne da så hører hun ikke fordi hun er så opptatt av at det er noen som kommer hjem eller skal hilse på henne... (Hjelper også lite med ignorering på vei inn over tid..)

Gode råd søkes!

[Carma]

Åh, jeg har også en sånn gledebjeffer! Men han nibjeffer av glede da altså.... Har ingen gode råd, bare sympati! Heldigvis ikke like stort problem her da siden jeg bor alene midt i skogen, men jah...