Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden "bumber" inn i beinet mitt når han skal i utgangsstilling


Barney

Recommended Posts

Nå har bikkja endelig forstått hva utgangstilling er -jeg trenger ikke lenger lokke med armbevegelse o.l. Problemet er at når vi trener innkalling, og han skal komme inn i utgangsstilling så "bumper" han inn i beinet mitt i det han skal snurre rundt, hver eneste gang. Hvordan får jeg det vekk, og er det noe en vil få trekk på i en lydighetskonkurranse?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støting (eller bumping) gir som oftest trekk i konkurranse ja. Det kan hjelpe noen å trene ved at man selv står inntil noe når man trener innkalling, mens andre hjelper det å legge avstandsbelønning bak og løse ut hunden når den setter seg korrekt inn på plass.

Det kan også hjelpe å trene på korte avstander og øke etterhvert. Når hunden støter får den ikke belønning, og man prøver på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva om du tar et skritt bakover eller til siden(mot høyre) i det hunden kommer inn? Jeg prøvde meg hvertfall frem litt med det å ta et skritt tilbake når jeg slet med det samme med en annen hund, og det fungerte faktisk veldig bra. Også blir det litt på det å belønne riktige innkomster. Når hunden har full forståelse for øvelsen kan en jo begynne å holde tilbake belønningene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Støting gir mye trekk i en konkurranseer. Du kan gå et skritt til venstre og frem i det hunden raser mot deg + spenne musklene skikkelig å kanskje stikke kneet litt frem. Da vil hunden støte hardere inn i beinet ditt og forhåpentligvis være litt mer forsiktig neste gang. Det er nok snillest mot hunden å starte med kort avstnd. Når du da går frem og til venstre, mår hunden gå en bue litt "vekk" fra deg for å komme inn på plass.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ingen av de tipsene ovenfor virker så kan du være like slem som meg... Stille deg inntil en vegg, veldig mange bremser ned på grunn av veggen i seg selv, og gjør de ikke det tar man et pent skritt til høre i det de er veldig nært :lol: Etter å ha prøvd alle de andre triksene "i boka" var dette det eneste som fungerte på gutten min. Funker nån andre tips så er jo det bedre :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har en hund som syns støtingen er fantasisk moro. Det er så kult å støte at det ikke spiller noen rolle om han får et kne i brystet eller jeg tar skritt fremover/til siden/bakover. Det eneste som har klart å løse problemet er at jeg har holdt en godbit skjult i venstre hånda som han får ta før han setter seg inn. I starten var det godbit i hånda før hver innsitt, etterhvert skjeldnere og skjeldnere. En dum bieffekt er at han ganske lenge skjekka hånda før han satte seg inn og det gir en ikke så veldig fin innsitt, pluss at jeg med gjevne mellomrom må gå tilbake om han prøver å støte igjen. Nå har jeg endelig fått en fin innsitt, men det er nok en metode som kan få med seg noen dårlige vaner som å sjekke hånda. Men på min hund er det det eneste som har funka, og selv mens jeg hadde skjekkehåndaperioden hvor innsitten ikke var pen, så var det bedre enn å bli bumpa så hardt at jeg mista balansen :D

Men hver gang jeg begynner med en ny øvelse som har med innsitt å gjøre må jeg gjennom samme prosessen. Så nå må jeg igang med å fikse innsitten på budføringa hvis jeg ikke skal skremme bort alle potensielle figuranter :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...