Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden "bumber" inn i beinet mitt når han skal i utgangsstilling


Barney

Recommended Posts

Skrevet

Nå har bikkja endelig forstått hva utgangstilling er -jeg trenger ikke lenger lokke med armbevegelse o.l. Problemet er at når vi trener innkalling, og han skal komme inn i utgangsstilling så "bumper" han inn i beinet mitt i det han skal snurre rundt, hver eneste gang. Hvordan får jeg det vekk, og er det noe en vil få trekk på i en lydighetskonkurranse?

Skrevet

Støting (eller bumping) gir som oftest trekk i konkurranse ja. Det kan hjelpe noen å trene ved at man selv står inntil noe når man trener innkalling, mens andre hjelper det å legge avstandsbelønning bak og løse ut hunden når den setter seg korrekt inn på plass.

Det kan også hjelpe å trene på korte avstander og øke etterhvert. Når hunden støter får den ikke belønning, og man prøver på nytt.

Skrevet

Hva om du tar et skritt bakover eller til siden(mot høyre) i det hunden kommer inn? Jeg prøvde meg hvertfall frem litt med det å ta et skritt tilbake når jeg slet med det samme med en annen hund, og det fungerte faktisk veldig bra. Også blir det litt på det å belønne riktige innkomster. Når hunden har full forståelse for øvelsen kan en jo begynne å holde tilbake belønningene.

Skrevet

Det gjorde Birk og en god stund som unghund.

Vi løste det med at når han kom mot meg og var ca 1-2 meter i fra så tok jeg et steg mot han, og vips problem løst :blink:

Skrevet

Støting gir mye trekk i en konkurranseer. Du kan gå et skritt til venstre og frem i det hunden raser mot deg + spenne musklene skikkelig å kanskje stikke kneet litt frem. Da vil hunden støte hardere inn i beinet ditt og forhåpentligvis være litt mer forsiktig neste gang. Det er nok snillest mot hunden å starte med kort avstnd. Når du da går frem og til venstre, mår hunden gå en bue litt "vekk" fra deg for å komme inn på plass.

Skrevet

Hvis ingen av de tipsene ovenfor virker så kan du være like slem som meg... Stille deg inntil en vegg, veldig mange bremser ned på grunn av veggen i seg selv, og gjør de ikke det tar man et pent skritt til høre i det de er veldig nært :lol: Etter å ha prøvd alle de andre triksene "i boka" var dette det eneste som fungerte på gutten min. Funker nån andre tips så er jo det bedre :lol:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg har en hund som syns støtingen er fantasisk moro. Det er så kult å støte at det ikke spiller noen rolle om han får et kne i brystet eller jeg tar skritt fremover/til siden/bakover. Det eneste som har klart å løse problemet er at jeg har holdt en godbit skjult i venstre hånda som han får ta før han setter seg inn. I starten var det godbit i hånda før hver innsitt, etterhvert skjeldnere og skjeldnere. En dum bieffekt er at han ganske lenge skjekka hånda før han satte seg inn og det gir en ikke så veldig fin innsitt, pluss at jeg med gjevne mellomrom må gå tilbake om han prøver å støte igjen. Nå har jeg endelig fått en fin innsitt, men det er nok en metode som kan få med seg noen dårlige vaner som å sjekke hånda. Men på min hund er det det eneste som har funka, og selv mens jeg hadde skjekkehåndaperioden hvor innsitten ikke var pen, så var det bedre enn å bli bumpa så hardt at jeg mista balansen :D

Men hver gang jeg begynner med en ny øvelse som har med innsitt å gjøre må jeg gjennom samme prosessen. Så nå må jeg igang med å fikse innsitten på budføringa hvis jeg ikke skal skremme bort alle potensielle figuranter :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...