Gå til innhold
Hundesonen.no

Få hunden mer "på" meg.


Wanderlust

Recommended Posts

Visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere spm, men det jeg er ute etter er hvordan en får hunden mer oppmerksom på fører også mellom øvelser. Merker det på trening, og merket det på bronsemerkeprøven - Chilli går gjerne litt rundt og lukter og surrer. Men jeg ønsker at hun skal følge mer med på meg, så hun er klar med en gang, + at jeg slipper å måtte konsentrere meg for mye om henne og passe på at hun ikke "stikker".

Så er dette noe en kan gjøre noe med? Noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere spm, men det jeg er ute etter er hvordan en får hunden mer oppmerksom på fører også mellom øvelser. Merker det på trening, og merket det på bronsemerkeprøven - Chilli går gjerne litt rundt og lukter og surrer. Men jeg ønsker at hun skal følge mer med på meg, så hun er klar med en gang, + at jeg slipper å måtte konsentrere meg for mye om henne og passe på at hun ikke "stikker".

Så er dette noe en kan gjøre noe med? Noen tips?

Hvorfor kan du ikke fokusere 100 % på hunden hele tida ? Det er jo det hundetrening handler om - konsentere seg om hunden og legge til rette for at hunden skal lykkes best mulig. Om hun snuser mye mellom øvelsene, så må DU jobbe for å holde kontakten med henne. I konkurranser så driter du i dommer og dennes skravvel og konsentrerer deg om hunden fullt og helt. Alt annet er uvesentlig. Det er du og hunden - og det er det DU som må sørge for ved å holde kontakten med henne og jobbe for å beholde den. Ikke forvent at hunden skal søke din kontakt dersom du ikke gidder å gjøre jobben din :wub:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når eier mister fokus på hunden (for det er jo det man gjør om man står og prater med dommeren mellom øvelsene og ikke konsentrerer på hunden) så takler hunder det forskjellig. Noen melder seg ut og finner sin egen greie og drive med, mens andre maser på eieren om mer. Jeg ser nesten ikke på dommeren under konkurranse engang, og etter endt øvelse gidder jeg ikke å høre på dommeren, men spør med en gang hvor neste øvelse skal starte. Evt legger jeg hundene ned i dekk, men da må man selvsagt ha trent på det på forhånd for at hunden ikke skal miste motivasjonen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor kan du ikke fokusere 100 % på hunden hele tida ? Det er jo det hundetrening handler om - konsentere seg om hunden og legge til rette for at hunden skal lykkes best mulig. Om hun snuser mye mellom øvelsene, så må DU jobbe for å holde kontakten med henne. I konkurranser så driter du i dommer og dennes skravvel og konsentrerer deg om hunden fullt og helt. Alt annet er uvesentlig. Det er du og hunden - og det er det DU som må sørge for ved å holde kontakten med henne og jobbe for å beholde den. Ikke forvent at hunden skal søke din kontakt dersom du ikke gidder å gjøre jobben din :wub:.

Jeg spurte egentlig fordi jeg ser det støtt og stadig på stevner. Og det må da være mulig å følge med på dommer (jeg syns jo egentlig det er litt interessant også), spes om man er høyere opp i klassene. Så det var derfor jeg lurte da. Dessuten syns jeg også det ser mer ryddig ut.

Så er det noen øvelser som kan styrke dette? Er det noe en bør trene på? Eller kan man bare glemme dette ettersmo bikkja ikke er sånn fra før av?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg spurte egentlig fordi jeg ser det støtt og stadig på stevner. Og det må da være mulig å følge med på dommer (jeg syns jo egentlig det er litt interessant også), spes om man er høyere opp i klassene. Så det var derfor jeg lurte da. Dessuten syns jeg også det ser mer ryddig ut.

Sannsynligvis synes utøverne i de høyere klassene det er totalt uinteressant å høre hva dommeren mener - iallefall dem som er litt mer proffe og har et mål med treningen sin (og dermed konkurransene). De vil sannsynligvis bare fokusere på neste øvelse og er mindre interessert i dommerskravvel. Det er vel helst når man er fersk at det kanskje kan være interessant å vite hva dommeren trekker for, men er man rutinert så vet man stort sett hva som gikk bra og hva som ikke var så bra.

Så er det noen øvelser som kan styrke dette? Er det noe en bør trene på? Eller kan man bare glemme dette ettersmo bikkja ikke er sånn fra før av?

Det er vel bare å trene kontakt - og strekke den ut i tid ? Jeg er dog ganske sikker på at alle som ser ut som om de har kontakt med hunden sin i ringen jobber med den selv om man ikke ser det utenfra. Enkelt kroppspråk som sier "følg meg" eller noe sånt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sannsynligvis synes utøverne i de høyere klassene det er totalt uinteressant å høre hva dommeren mener - iallefall dem som er litt mer proffe og har et mål med treningen sin (og dermed konkurransene). De vil sannsynligvis bare fokusere på neste øvelse og er mindre interessert i dommerskravvel. Det er vel helst når man er fersk at det kanskje kan være interessant å vite hva dommeren trekker for, men er man rutinert så vet man stort sett hva som gikk bra og hva som ikke var så bra.

Det er vel bare å trene kontakt - og strekke den ut i tid ? Jeg er dog ganske sikker på at alle som ser ut som om de har kontakt med hunden sin i ringen jobber med den selv om man ikke ser det utenfra. Enkelt kroppspråk som sier "følg meg" eller noe sånt...

Jeg sier bare hva jeg ser mellom øvelsene. Så om de interessert eller ikke i hva dommer sier, spiller ingen rolle. Jeg er bare opptatt av at det skal se ryddig ut, og se ut som en har kontroll uansett hva.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette kan være et skudd fra meg (og My) ut i det store intet - men vi prøver oss fordiom :blink:

Jeg trooor det kan ha noe for seg å lage rutiner. Trene på rutinene, og lære hunden hva som kan gjøres imellom øvelsene. Men det burde jo ikke være kjipt eller helt målløst - kanskje man legger hunden i dekk og prater litt til den (holder kontakten), kanskje man klør på hunden og prater til den, kanskje man klapper litt og dytter den litt i siden og spør om den er klar osv.

Også tror jeg det er viktig å legge ting litt til rette for hunden. Har man en som snuser mye (som jo jakthunder gjør naturlig) så kan det være lurt å finne på noe som gjør at sjangsen for snusing minker hvis det er det man vil unngå. Jeg f.eks har mest problemer med at hun er veldig oppmerksom på ALT (gjeterhunder skal jo ofte ha oversikten) og da er det bra for meg å holde kontakten, men ikke la henne få for mye tid til å tenke og "føle" på egenhånd - for da kan hun fort finne noe annet å konse på.

Jeg og My har en greie som jeg kommer til å prøve ut imellom øvelsene på konk. Jeg klør på henne, prater til henne og roser henne, forteller henne hvor flink og kul hun er også går hun imellom bena mine og tilbake (fra foran meg) mens hun gnur seg inntil meg som en katt og jeg får henne i kontakt enten foran meg eller på siden. Så passer jeg på å ha kontakt, kanskje jeg "tuller" litt med henne med stemmen eller dulter i fort i henne mens jeg hører om hun er klar... Også går vi til neste øvelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet endel lager transportettapper (altså forflytninger mellom øvelser og snakking med dommer og sånt) til en helt egen øvelse for hunden, der de krever fot og kontakt hele veien, eller lignende. Kanskje det kan være noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora må ligge når jeg prater med instruktøren (jeg har ikke testa det i konkurranse enda, mest fordi jeg ikke har tenkt på det), ellers så bruker jeg en "vær her"-kommando på transporten. Hun har et "ønske" om å få løpe idiot rundt mellom øvelsene, jeg syns ikke at hun trenger å få lov til det :jump: Være her-kommandoen bruker jeg fordi at da er det ikke noe krav om kontakt eller at hun skal holde seg på plass, hun skal bare være innen en viss radius - og den har vi trent på på turer og på treninger og inn og ut av bilen osv, så det er ikke en rein lydighetsøvelse :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik gjorde jeg det med Z:

Vi hadde en "her" kommando, han måtte gå hos meg i transportetappene. Her peppet vi oss litt opp med litt prat og kos. Dette var jo noe vi trente på. Mens vi gikk til neste sted, sa jeg hva vi skulle gjøre. F.eks "innkalling", "søke" ol. Jeg krevde ikke kontakt. Z slet nok med det under jobb han, så vi holdt oss litt unna det, da skulle han få slippe den biten og heller få puste og forberede seg til neste øvelse.

Jeg jobber mer eller mindre ubevist med dette nå når jeg trener både Asti og Juta. Vi flytter oss sammen og når jeg trekker på meg trenetrynet igjen, så sier jeg i fra hva vi skal nå. Juta har valgt selv å gå med kontakt under transportene, og det er helt ok det å :blink: Her er det litt opp til hunden hva den velger, så lenge den går hos meg!

Prate med dommeren gidder jeg ikke rett og slett. Slutt å vas, jeg vet hva som gikk galt. Er det noe spør jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nora må ligge når jeg prater med instruktøren (jeg har ikke testa det i konkurranse enda, mest fordi jeg ikke har tenkt på det), ellers så bruker jeg en "vær her"-kommando på transporten. Hun har et "ønske" om å få løpe idiot rundt mellom øvelsene, jeg syns ikke at hun trenger å få lov til det :lol: Være her-kommandoen bruker jeg fordi at da er det ikke noe krav om kontakt eller at hun skal holde seg på plass, hun skal bare være innen en viss radius - og den har vi trent på på turer og på treninger og inn og ut av bilen osv, så det er ikke en rein lydighetsøvelse :blink:

hørtes enkelt og greit ut, og noe enhver hadde gjort. Men så langt har ikke jeg tenkt :jump: Men høres greit ut å bruke en vær her kommando ja. Og som du trekker frem, når en går kurs - da VIL man gjerne få med seg det instruktøren sier.

(ja, jeg vet det finnes noe som heter bånd også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry OT men..

Prate med dommeren gidder jeg ikke rett og slett. Slutt å vas, jeg vet hva som gikk galt. Er det noe spør jeg.

Det sier alle 'dere flinke.'

Men vet ikke helt hvordan dere får det til i praksis med så pratesjuke dommere :blink::jump:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dommere som holder "foredrag" mellom øvelsene er så trasig! Kan de ikke vente til ekvipasjen er ferdig, hvis de absolutt må kommentere? Jeg har selv en hund som faller ut hvis pausene mellom øvelsene blir for lange. På trening jobber jeg mye med kontakten mellom slagene, går fort til neste startsted, prater og pludrer. Dette gjør jeg på stevner også, så får heller dommeren synes jeg er uhøflig, som ikke hører etter...Dommere skal dømme, ikke drive kurs! Noe av det verste jeg har opplevd, var en dommer som lånte en deltagerhund, for å vise hvordan tingene skulle gjøres!

Det kan være vanskelig nok å holde fokus på et stevne, om ikke dommerne skal gjøre det verre. Hvis noen LPdommere leser denne tråden - skjerp eder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det sier alle 'dere flinke.'

Men vet ikke helt hvordan dere får det til i praksis med så pratesjuke dommere :blink::jump:

Vi bare går fra de, og så får de stå der og skravle for seg selv. :)

Nemlig :lol: Det tar jo litt tid å komme dit, for man er jo en usikker sjel der man står med hunden i bånd fordi den har stukket til eliteringen og tisse på markørene/stukket av med apporter ol og dommere er "guder" og de har man respekt for så da lytter man.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste er nok å finne sin egen greie. Ha flere alternativ i baklommen og test det ut på konkurranse og trening. Så ser du fort hva som passer for dere og hva som ikke gjør. Selv må jeg variere litt. Noen ganger legges hun i dekk mens jeg kommuniserer med dommer (dette er trent på), andre ganger koses hun litt med, andre ganger er hun så gira at hun må sitte på plass mens jeg bare klapper henne såvidt, andre ganger transporteres hun med fri ved foten direkte til neste plass uten at jeg så mye som gidder å se på dommeren.

Min erfaring er at de fleste dommerne forstår om du er av typen som vil lytte og prate, eller bare kjøre fort gjennom. Noen forstår ikke dette, og da er det lov å være litt småfrekk og bryte inn med "hvor skal jeg starte neste øvelse?". Da burde man ta hintet :lol: Stein Feragen er yndlingsdommeren min nettopp fordi han er så flink til dette. Han kan nok prate med øvelsene og komme med råd om man ønsker det, men når jeg har gått for han har jeg vært i min egen lille boble og tiden mellom øvelsene har vært veeldig effektiv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er tydeligvis ikke bare bikkja som har konsentrasjonsproblemer om det er vanskelig at dommeren kommenterer mellom øvelsene :lol:

Ingen som har sagt det er vanskelig? Dommeren må gjerne kommentere h*n, men jeg hører ikke på h'n rett og slett. Det er uinteressant for meg :lol: Jeg er en tøff litta mus jeg a035.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...