Gå til innhold
Hundesonen.no

Voksen tispe gjør fra seg inne


tm00018

Recommended Posts

Skrevet

Vi har ei lita tispe på 2,5 kilo, blanding av Tibetansk Spaniel og Bichon Frisé. Hun blir tre år til sommeren, og er en frisk og glad hund som får mye oppmerksomhet :ahappy:

Vi har nesten hele tiden plagdes med at hun urinerer og gjør fra seg inne. Jeg synes å komme på at vi ikke hadde problemer med dette når hun var valp, hun var stueren. Det har med tiden bare blitt værre. Hun vet godt at hun ikke skal gjøre det, og det skjer som oftest på natten og når vi ikke er hjemme. Men hun kan også urinere godt synlig for oss. Noen ganger er hun på vei til å varsle oss at hun må ut, men rekker det ikke. Hun "tisser seg ut", rett og slett. Hun kan urinere opptil flere ganger. Hun vet nok egentlig at dette skal foregå ute, ikke har hun noen problemer med å gjøre fra seg ute heller. Vi belønner henne når hun gjør fra seg på tur f. eks.

Vi ser tydelig på henne at hun blir "flau" når vi tar henne i det, og da gjemmer hun seg så vi ikke ser henne. Jeg har lest at man ikke skal tørke/vaske opp ugjerningen mens hunden ser på, og heller ikke kjefte. Så dette har vi unngått.

Noen som vet noe om dette, eller har egne erfaringer og som kan hjelpe? Det begynner å bli slitsomt..

Mvh Tanja :)

Skrevet

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Skrevet

Kan alltids sjekke for UVI, men det er jo litt merkelig at hun da bajser inne..?

Mitt forslag er at hun ganske enkelt aldir ble "skikkelig husren". Dessverre. :ahappy:

Skrevet

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

Skrevet

Siden hun gjør begge deler inne kan det virke som hun bare har lagt seg til en skikkelig uvane. Men det er aldri for sent å bli husren. Du får vel bare begynne fra begynnelsen igjen, altså ta henne ut ofte, rose og belønne når hun gjør fra seg ute, stenge for eventuelle yndlingstisseplasser inne osv.

...og vaske med edikk, og lufte godt før du "forventer" at hun kan finne på å gjøre noe sånt.

Ellers vil jeg si at jeg er i samme situasjon selv, og ja - det er forferdelig teit. :) Har ikke noe bedre ord enn det faktisk. Samtidig kan min hund holde seg så lenge det skal være, i over et døgn, men så - helt plutselig "må" hun visstnok bare.. :D Hun er to år da, og jeg må innrømme at jeg strengt tatt har gitt litt opp, og bare "godtatt" at hun er sånn, og at det er grenser for hvor mye jeg gidder å legge i trening av det, når det skjer såpass sjeldent som det gjør, og det i grunnen er såpass lite problematisk som det er. Jeg vet jeg kunne vært flinkere å lufte på kvelden enn det jeg er, men jeg orker ganske enkelt ikke å gå den tiden det tar før hun bestemmer seg for å finne ut at hun skal gjøre det hun skal. Hun er forsåvidt også typen som kan lete etter sted, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg og gå videre, lete, såvidt sette seg ned for så å ombestemme seg, osv osv i flere HUNDRE meter. :D Og da kjenner jeg at jeg blir litt sånn inni meg: :D og det merker hun, og da virker det som om hun i alle fall IKKE gidder å gjøre noe.. :wub: Jeg kan jo også nevne at det sies at små hunder er vanskeligere å få husrene enn store (min er 6,5kg), men jeg "trodde" liksom ikke på det før jeg stod oppi det selv. Hun høres forresten fryktelig liten ut, selv om hun er en mix mellom to små raser?

Skrevet

Vel, så kommer jeg med den andre siden da. Har hatt to hunder jeg virkelig har slitt med å få husrene. Både Rikke og Abby gjemte seg for å gå på do inne. På Rikke fikk jeg bukt med dette da jeg flytta, da var hun nesten 3 år gammel. Da fikk hun en liten hybel å forholde seg til, altså ingen plass å gjemme seg, samt hage og muligheten til å kunne gå på do uten å måtte ha bånd på seg.

På Abby så løste det seg vel aldri helt før hun ble avlivet, men ble betraktelig bedre da jeg byttet fra sele til halsbånd.

Hvorfor mine var slik? Joda, jeg var inne på samme tankegang som dere andre - jeg var en dårlig hundeeier, jeg hadde ikke lært dem det, jeg var ikke ute ofte nok. Men faktum var at begge mine var fysisk syke. :wub: Begge mine hadde ryggproblemer og syringomyelia, som gjorde at halsbånd/sele var vondt og ubehagelig. Så klart de ikke sa i fra at de måtte ut da - det førte jo til at de måtte ha på seg det forhatte båndet... Samme ute, var båndet/halsbåndet/sela feil eller ryggen ekstra vond, så holdt de seg heller så lenge de bare kunne.

Og selv med den erfaringen fra to hunder, så så jeg ikke greia på Kahlo da jeg ikke fikk henne stuerein før hun var 8 mnd og jeg ved en tilfeldighet ba vet. sjekke henne for uvi. Da hadde hun kraftig uvi, noe som gjorde at hun ikke klarte å holde seg, og gikk på antibiotika i nesten to mnd. før den var borte. Vips var hun husrein, gitt. Så mitt tips er vel å sjekke hunden fysisk noen ganger ekstra, så rutiner, og sååå kan man heller slå seg selv i huet med en avis mens man mumler forbannelser over bikkja som ikke skjønner greia.

Skrevet

Hvis det virker som hun ikke klarer å holde seg, kan det være noe galt med urinveiene hennes. At hun gjør fra seg når hun er alene kan være et symptom på seperasjonsangst, stress eller at det rett og slett bare er for lenge for henne alene. Kan du se om det er noen rutiner dere kan endre? For eksempel hvordan er tilgangen til mat? Når på dagen gjør hun fra seg? Hvor ofte? Er det sjekket for UVI?

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Skrevet

Hun har alltid tilgang til mat og vann. Jeg er ikke helt sikker på når på dagen hun gjør fra seg, hun går ut og inn som hun selv vil (har et langt bånd på verandaen som går over et passlig område i hagen) :wub: Hun tisser alltid inne iløpet av natten, selv om det siste vi gjør er å lufte henne. Hun gjør ikke fra seg inne like ofte som hun tisser, så dette kan selvfølgelig være UVI som mange her tror. Vi skal ta og sjekke henne for det :)

Jeg ville fjernet tilgangen til mat, og gitt henne et eller to faste måltider til dagen, og så en tur så hun får gjort fra seg i passende tid etter det. Da får magen hennes litt mer "struktur" på når den faktisk skal tømme seg og ikke.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...