Gå til innhold
Hundesonen.no

Fryktperioden?


bisQuit

Recommended Posts

Det har seg slik at min "lille" Maar på snart 4 mnd har plutselig fått det for seg at og krysse dørstokken mellom stue/gang eller altan/stue er skummelt. Kan sitte på ene siden og småprate/ule fordi han vil være på den andre siden men krysser ikkje selv om eg kan holde verdens beste godbit på andre siden. I går lot eg han stå i nesten 20 minutter før eg gjekk og hjalp han med et forsiktig dytt i baken. Da vart han nermest helt panisk idet han krysset dørstokken og nermest spann på alle 4 bortover parketten til han kom seg under stuebordet.

Tilnermet samme panikk har han også når han skal krysse dem siste 3 trappetrinna opp i 2 etg der han sover om natta. Fryser liksom helt til i beina og står og småprater/uler og venter forjeves.

Halen ligger flat ut når han sitter der. Om eg løfter han opp ligger halen like flatt til vi er komt på "sikker" grunn og da er allt plutselig normalt.

Hørest dette ut som en typisk frykt periode eller er det noe eg kan ha påført gutten?

Når vi går tur osv virker han helt normal.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det høres ut som den såkalte "spøkelsesperioden", som er en periode som kan være ganske "festlig". Og er det den ville jeg bare tatt det med ro, ikke lagd noe stor sak ut av det og heller være litt mer tålmodig. Ikke trøst eller hjelp alt for mye, men ikke press han heller, så skal du se det går seg til etterhvert;) (hvis ikke du vet du har gjort noe som kan ha startet disse "fryktene" da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg gir litt opp jeg, jo mer jeg leser på forskjellig tråder jo mer kjenner jeg meg igjen. Om en slik spøkelseperiode fins i denne alderen, så kan jeg konkludere med at Frost har denne også..i tilegg til "jeg klarer meg meg selv perioden" :icon_redface:

Hun har også plutselig fått det for seg at fremmede trappeoppganger og parkett i nye hus plutselig er skummelt. Selv om hu aldri brøy seg om det når hu var mindre, men vi gjør ikke noe stor sak av det, og det bruker å gå seg til. Mye rart de stakkars små skal igjennom :innocent:

Litt OT da jeg absolutt ikke svarer på tråden din :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...