Usikker valp

[Stripa]

Goldie på 4 mnd er en herlig valp på veldig mange måter, men det er et lite problem at hun er sååå innmari lite glad i andre hunder. Lucas er jo bare kjempe stas, det samme er alle oppdretters hunder når vi er der på besøk, kanskje ikke så rart, hun er jo født og oppvokst der.

Jeg la jo tidlig merke til at hun var usikker rundt andre hunder, og også menensker. Men på grunn av at hun ikke var vaksinert før hun var 3 mnd og at det måtte gå 2 uker etter det igjen, så fikk hun ikke treffe andre hunder. De hun treffer nå er hun veldig usikker på, hun knurrer, bjeffer, flekker tenner og det går så langt at hun ville ha flydd på dem om jeg lot henne gjøre det, selv om den andre hunden er en diger rottis liksom På miljøtreninga satt vi bare å så på de andre hundene, og en akita og dens eier kom litt nære oss, dvs. ca 3 meter. Da klikka det for Goldie, og hun skulle ta den akitaen, hun løp fram båndets lengde, flekka tenner og lagde masse bråk, og da likna hun mer på en løvinne enn en søt lite sheltie.

Mennesker er hun heller ikke såå glad i, men så langt har hun ikke vist noen tendenser til å knurre mot dem. Hun synker sammen, halen er mellom beina og hun skjelver, men etter hvert hvis det menensket gir henne lang nok tid så tør hun opp. Jeg prøver bare å ta henne med til steder der det ferdes masse hunder og menensker, men det jeg lurer på er hva i alle verden skal jeg gjøre når hun utagerer mor andre hunder? Så langt har jeg bare oversett henne, ikke laget noe oppstyr. På miljøtreninga setter vi oss langt unna de andre hundene, og hun får godbiter når hun er stille og sitter og ser på meg. Jeg merker en ørliten bedring, men så fort en hund kommer for nærme så er det på'n igjen. For meg så virker det som om det hele skyldes usikkerhet, ikke ren aggresjon, noe som jeg forøvrig ville a synes var rart på en så ung valp.

Hun har også begynt å knurre og glefse mot Lucas hvis han kommer på fanget når hun ligger der fra før, det samme gjør hun hos oppdretteren hvis det kommer noen andre hunder som også vil ha kos av oss mens hun sitter der fra før. Det jeg da har gjort er å si bestemt nei, og sette henne på gulvet, og la den andre ligge på fanget hvis den vil det.

Burde jeg si nei til henne, eller skal jeg bare fortsette og overse? Har egentig ikke noen erfaring med akurat dette, da Lucas alltid har vært veldig trygg og modig mot andre hunder og mennesker. Han liker heller ikke å dele oss med andre hunder, men er bare litt sjalu og går i mellom, han ville aldri finne på å bokstavelig knurre til den andre hunden, mens hun her virkelig taler i klartekst, og hun er nå bare 4 måneder!

What to do? Noen tanker og/eller forslag?

[Gjest]

Jeg var i litt samme situasjon som deg (eller er egentlig fortsatt) da Linux var liten, og hadde heller ikke erfaring med den typen problemstilling fra før. Hadde hatt noen veldig greie flat'er på forhånd, der evt. problemer var ganske greie og rett fram, mens et slikt problem som du snakker om her er ganske sammensatt. Jeg fant også ut at disse problemene er av en type som det er relativt vanskelig å spørre om råd for, fordi det er vanskelig for andre som ikke kjenner hunden å se den veldig sammensatte situasjonen det egentlig er: i utgangspunktet har man en hund som er veldig usikker, det er punkt en, mens på grunn av det som har man en hund som er "aggressiv", som er et eget problem igjen, men som må behandles med tanke på utgangspunktet. Så stort sett fikk jeg råd om hvordan jeg skulle løse en av de to problemene, men ingen råd om hvordan man skulle løse det når det hang så tett sammen. Det ble derfor jeg som måtte forme min egen metode. Som faktisk har funket, sammen med at Linux har vokst og utviklet seg til å bli tryggere selvsagt.

Jeg tror cluet er på mange måter å BÅDE gi beskjed om at den måten å reagere på ikke er lov, og SAMTIDIG gi trygghet, ikke presse og ikke gjøre henne enda mer utrygg. I praksis har dette for oss bestått i at Linux ved en sånn aggressiv reaksjon mot andre hunder, får beskjed om at det ikke er lov, helt kontant(ikke voldsomt, bare at det skal skje emd en gang) blir tatt ut av situasjonen og dermed verken føler seg mer presset eller mer usikker, men får samtidig beskjed om at man ikke reagerer på den måten. All den friheten han hadde ved å leke med den andre hunden blir tatt vekk på grunn av reaksjonen, men jeg presser han heller ikke til å hilse på hverken hunder eller mennesker.

Jeg har også vært nøye med at han ikke har fått lov til å leke så mye sammen med hunder vi ikke kjenner, og særlig i den perioden han har vært nå (fra 4mnd til 2 år ca). Vi har konsentrert oss om de hundene vi kjenner, og som han er trygg på, slik at han får gode, "riktige" opplevelser med dem, og rett og slett unngår at han får lov til å reagere på feil måte. Når vi møter folk med hunder bare passerer vi, eller hvis man evt prater litt, så lar jeg han ikke hilse. Samtidig har vi gått masse på kurs og utstillinger osv, og bare øvd på at han skal konsentrere seg om meg, jeg sørger for at det aldri skjer noe skummelt, så kan han slappe av.

Jeg kan ikke si at Linux er perfekt på det området enda, men det virker som han slapper bedre av, lar meg ta ansvaret for evt andre hunder han syns er skumle, og han har lært seg etterhvert at det i noen situasjoner heller er lurt å være litt tilbakeholden enn å buse rett på, for det var det han gjorde. Han er ikke lenger på hugget i forhold til alle mulige hunder, både tisper og hanner, nå takler han fint de aller fleste, bortsett fra de hannhundene som er "likest" han selv i mentalitet og personlighet, der blir det noen konflikter noen ganger. Noe av denne utviklingen kommer nok av at han har vokst seg litt til i hodet, mens mye av det er nok fordi vi har vært veldig nøye på det jeg snakket om i begynnelsen; å greie å kombinere det at man gir beskjed om hva som er en feil reaksjon, samtidig som man ikke gjør han mer utrygg ved å reagere sint eller hardhendt.

Kanskje må du være enda mer nøye på avstanden til andre hunder i en periode, overdriv avstanden når du driver med miljøtrening, og minsk heller avstanden ettersom du ser at hun takler det. Tror det er lurt å slappe av litt med det at hun skal hilse på alle, hvis hun har noen kjente hunder som hun kan være sammen med.

Det er jo veldig lurt å ta tak i dette nå, for det er jo problemer som kan eskalere hvis man ikke er klar over dem.

Når det gjelder at hun er redd for mennesker tror jeg man kan følge omtrent samme tankegangen som med hunder. Ikke press henne bort, men heller ikke vis at det lønner seg å knurre i alle sammenhenger. Hvis hun knurrer til et menneske er det sikkert lurt at mennesket stopper, men ikke vis at man er "redd" for knurringen, hvis du skjønner. Man skal ha respekt for de signalene hunden gir, men man må passe på at man ikke "utvikler dem" slik at de brukes hele tiden. Dessuten kan det jo lønne seg med mennesker å skape positive situasjoner med godbiter fra fremmede osv, men ikke press på

Vet ikke om dette hjelper deg noe, men det er noen av de tankene jeg har hatt etter to år med Linux, som har litt av samme problemene.

[Aussieglis]

Dette burde du ikke stresse "for mye" med, men du burde heller ikke bare la det gå sin gang heller, for da blir det antageligvis værre når hun blir eldre og sikrere på seg selv.

Mtp på hunder så tror jeg det kan være lurt å bli kjent med noen hunder som du kan la henne være rundt uten å være bekymret. Godt voksne og trygge hunder rett og slett, som blir å skjønne at valpen din er usikker og kan gi henne hyggelige opplevelser. Og om valpen din gjør utfall mot dem vil det ikke være noe problem heller - for du vet at det er trygge hunder du har henne rundt, og de vet best hvordan man skal oppføre seg mot små usikre valper.

Når hun blir trygg(ere) på slike hunder kan du la henne "møte" flere og flere i samme situasjoner som de første gangene, og bare la henne "være" mens hun finner ut av ting. Ikke dille eller passe så mye på, for da kan du fort gi henne et inntrykk av at hundene virkelig er noe å være skeptisk til.

Mtp på folk burde du la henne ha muligheten til å "manne seg opp" selv og hilse på de menneskene hun tør å hilse på, og ALDRI la folk "tvinge" seg inn på henne når hun er usikker. Når hun har halen imellom beina, skjelver osv. prøver hun å fortelle at hun er livredd - og det burde folk ta hensyn til, og da må du kontrollere folkene slik at hun ikke blir tvunget til å ha med dem å gjøre mot sin vilje. Hun må selv ha lysten og nyskjerrigheten til å kunne gå bort til mennesker - for det er det hun blir å vokse på og lære av.

Goldie har rett og slett funnet ut at verden ikke er så liten og trygg som hun trodde den var, og under de viktige ukene hvor hun ikke kunne møte andre hunder osv. har det nok eskalert litt. Hun har funnet ut at man kan få det skumle til å forsvinne ved å bli "løve-sheltien" og hun har funnet ut at det virker så lenge hun er "skummel" nok. Det er en slags frykt-aggressjon, selv om hun jo ikke er aggressiv. Hun reagerer "aggressivt" pga frykt.

At hun er en sheltie som ofte kan være reserverte kan ha "forsterket" usikkerheten hennes. Det er jo nesten litt "naturlig" for shelties å være reserverte ovenfor fremmede mennesker og kanskje hunder, og når det kommer et "problem" oppå der igjen kan det fort bli slik at de bruker løvetrynet og brølingen for å takle hverdagen.

[Huldra]

Det er jo for sent for deg nå, men i tilfelle andre leser dette, så er det ikke sånn at valper skal holdes borte fra alle andre hunder til de er vaksinert, og to uker etter vaksinen. De har antistoffer i blodet som de har fått via morsmelken, så i praksis er de "vaksinerte gjennom moren" sin. Det betyr at de fint kan møte andre hunder, men selvsagt skal disse være friske (skal de ikke det uansett??). Når jeg har vaksinert valper, har jeg heller aldri holdt de borte fra andre hunder i to uker, det er jo "galskap" - en liten valp skal sosialiseres! Fremdeles gjelder det at de skal møte friske hunder, og man bør nok unngå å hilse mye på hunder som deltar, eller bor med andre hunder som ofte deltar på utstillinger eller i kennelmiljø.

Hvis du holder en liten valp borte fra andre hunder i denne perioden (8uker-14uker), så er det helt klart at den går glipp av masse vesentlig! Utrolig synd at du ikke visste det, men dette er altså skrevet til evt andre som kommer i samme situasjon. Beklager å si det, men da er det ikke rart om valpen blir usikker på andre hunder (sosialiseringsfasen er tross alt praktisk talt over), og du får nok antageligvis en STOR jobb nå i ettertid.. Håper det går seg til! Jeg vil anbefale deg å finne stødige, friske, voksne hunder å sosialisere valpen litt intensivt på; ikke så mange, men to-tre-fire av forskjellig utseende. Prøv å la de møtes og omgås flere ganger i uken de neste ukene, så håper jeg det går seg til og valpen din lærer seg at andre hunder kan være ganske så kule.

[Stripa]

Tusen takk for gode, omfattende svar!

Det er veldig fornuftig det dere skriver, og jeg skal tenke litt på hvodan vi skal angripe dette videre. Allerede nå så har jeg fått med meg ei jeg kjenner til å gå tur med oss med sin shæfertispe. Jeg kjenner ikke tispa så godt, men i følge eier er hun snill. Men uansett, planen er å ikke la de verken hilse eller leke, men bare gå tur rett og slett. Jeg regner med å møte protester fra Goldie, shæfertispa har en eier som har kontroll på henne, så der møter jeg nok ikke problemer. Så får vi se hvordan det går. En så stor rase, selv om hun er snill vil lett under lek kunne skremme en liten sheltie på knapt 4 kilo. Ellers vil jeg fortsette å ta henne med til den lokale hundeklubben, om ikke annet så bare for å se. Videre skal jeg se om jeg klarer å finne en hund som er trygg og flink med valper som hun kan få lov til å leke med, det er bare det at jeg kjenner ingen i området som jeg tror har en hund som egner seg til det. Etter hvert skal vi på vlapekurs, venter bare på oppstart i slutten av mai, men sånn som ting er med henne nå så er det ikke noe vits i å ta henne med på kurs, for hun vil bare utagere og ikke få noe annet ut av det.

Angående det med vaksinering så visste jeg det ikke Huldra, men nå vet jeg det For sent for Goldie, men jeg får sikkert bruk for det en annen gang, og andre som levde i samme tru som meg kan få vite det. Du har helt sikkert rett i det du skriver, men jeg er ikke helt enig at dette er avgjørende i alle tilfeller, noe du får såvidt heller ikke skriver direkte. Jeg gjorde det samme med Lucas som jeg gjør med Goldie nå, og han er helt fin med andre hunder. Men han var også en helt annen type hund når jeg henta han enn det Goldie var. Han var trygheten sjøl, glad og lykkelig og hilste på alt og alle. Hun er mer innadvent, usikker, ikke så tøff og skpetisk. De er født på samme sted, vokst opp i samme miljø, så her vil jeg nok tru at det er geentisk betinget. Eneste forskjellen er at Goldie var enebarn i kullet, men Lucas kommer fra et kull på 6, Aner ikke om dette kanskje kan ha noe å si. Pluss at Lucas bodde hos andre eiere mellom 8 og 10 uker før han kom til meg. Mulig hans forrige eiere lot han hilse på andre i den perioden, det vet jeg rett og slett ikke, men det er klart at dette kan ha hatt noen betydning. Men uansett, fremover kommer jeg nok til å la mine valper være sammen med andre hunder så tidlig som mulig, for dette ser jeg nå er litt slitsomt.

Allerede nå i skrivende stund fik vi en liten test. Naboen fikk besøk av noen med en rottweiler, hundene mine stod i en innhengning foran huset. Jeg hørte bjeff fra begge og gikk ut. Lucas stod med høy hale og boffa, synes vel ikke noe om å dele området med en annen hannhund. Goldie vimsa rundt med en tydelig usikker holdning og bjeffa. Fikk Lucas inn på plass, kommanderte bli, henta Goldie, satte henne ved siden av Lucas, ethvert bjeff ble korrigert med en "hysj-lyd", hun prøvde å komma foran meg men det hindra jeg henne i. Eterhvert så skjønte hun poenget og bare satt der. Da satte jeg meg mellom dem og da ville hun på fanget, hun føler seg vel tryggere der. Jeg lot henne ikke få lov til det, men hun fikk sitte ved siden av meg, og jeg klødde henne litt hardt på brystet, bare som en slags beroligende samtale om at "stol på meg, dette er ikke farlig". Rotweileren og eieren reiste igjen, og da fikk de bagge masse ros for at de satt så pent. Men det er sånne små detaljer som gjør meg litt usikker, skal jeg la henne komme på fanget, skal jeg i det hele tatt klappe henne på den måten. Der og da gikk jeg etter magefølelsen og funderte ikke så mye på hva som er riktig eller ei, jeg vet ikke helt uansett. Hun vil veldig ofte på fanget når ting er skummelt, og jeg er redd for å bygge oppunder det hvis jeg tar henne opp. Men samtidig så kan jeg ikke avvise henne totalt føler jeg, for da er jeg redd for at hun føler seg enda mer alene og utrygg og på den måten i hvert fall ikke får noen oplevelse av at hun blir tryggere. Det skal ikke være enkelt..

[Huldra]

Å, jo - at hun var enebarn kan ha mye å si for hvordan hun er nå! Hadde oppdretter andre kull samtidig som hun kunne leke med? Eller var oppdretter flink å finne valper på samme alder som hun kunne bli kjent med? Å ha en valp som er enebarn er en enorm jobb for oppdretter mtp å finne passende hunder valpen kan sosialiseres på. Men det er jo fint at hun har fått være mye med de andre hundene i huset.

Genetikk kan selvsagt også ha noe å si; hvor frempå en valp er, eller hvor reservert den er. Men det er mye man kan gjøre både ene og andre veien; å dytte en litt reservert valp frem, eller å ødelegge for en frempå valp. Når du ikke vet så mye om de to ukene Lucas var hos andre, så er det veldig vanskelig å si om han generelt er en tryggere type, eller om han ganske enkelt fikk mange gode opplevelser hos de andre.. Det du vet, er at du har litt jobb foran deg nå med Goldie, men det går sikkert bra etterhvert det også.

Jeg ville nok vært veldig forsiktig med å korrigert en 4mnd gammel valp jeg da.. Jeg ville nok heller satset på å belønne positiv og "riktig" atferd når hun ser/er med andre hunder. At hun kan være rolig og se på de uten å tulle; dette gjelder både hjemme og på hundeklubben og ellers. Når du korrigerer en så liten valp, kan du gjøre den enda mer usikker.

Sett fra valpens ståsted: den har møtt få hunder og skjønner ikke helt hva dette er. Den blir kanskje litt redd og usikker på hvordan den skal håndtere situasjonen. Den prøver å bjeffe til andre hunder, og den opplever at når den gjør det, holder andre hunder seg borte. Den opplever også at eier kommer og er sammen med den, men at eier kan være nokså ubehagelig når det er andre hunder i nærheten. Hver gang valpen gir uttrykk for sin frustrasjon/redsel/usikkerhet, reagerer eieren med å bli negativ. Hva tror du valpen lærer? Tror du den lærer at andre hunder er kule og potensielle lekekompiser?

En annen metode sett fra valpens ståsted: den har møtt få hunder og skjønner ikke helt hva dette er. Den blir kanskje litt redd og usikker på hvordan den skal håndtere situasjonen. Den holder seg på avstand fra de andre hundene, og da kommer eier og gir den en godbit og snakker rolig. Noen ganger prøver den å bjeffe til andre hunder, men det skjer ikke så mye da - hundene bryr seg ikke om den, og eier gjør ingenting. Valpen prøver noen ganger å gå mot de andre hundene, og da blir eier veldig glad. Noen ganger kan det hende at den snuser på andre hunder også, og da blir eier kjempeglad. De prøver å gå tur sammen med andre hunder, men eier sørger for å holde god nok avstand til den andre hunden slik at valpen ikke blir redd, og valpen får en glad eier når valpen er rolig og virker uinteressert i den andre hunden, eller kanskje også vennlig mot den andre hunden. Kanskje valpen også lærer seg at den får en godbit hver gang den ser på en annen hund, eller tar et skritt mot en annen hund? Hva tror du valpen lærer? Tror du den lærer at andre hunder er kule og potensielle lekekompiser?

Det er helt greit at du stryker den litt fast på brystet; mange hunder synes det er beroligende. Dette kan du trene på ellers også; å lære hunden din å bli rolig når du stryker den på brystet, og etterhvert vil den bli rolig automatisk når du starter med dette i andre situasjoner.

[Stripa]

Vil bare oppdatere med at i helga var vi på utstilling. Luc og Goldie var i følge med 5 andre hunder, og vi bodde hos en veldig hyggelig dame som også hadde 2, alle sheltier. Lørdag og søndag var vi mange timer på utstilling. Må innrømme at jeg var litt spent på hvordan frøkna skulle takle alt dette, og jeg må si jeg ble veldig overasket, MILDT sagt. Hun løp bort til damen vi bodde hos uten å nøle, hilste på, og løp tilbake. Sånn oppførte hun seg mot alle. Mot de andre hundene var hun helt fantasktisk, høflig og grei. Hun visste rett og slett hvordan man bør oppføre seg. Gikk oer grensen et par ganger der en godt voksen tispe satte henne på plass, hun la seg på rygg, tok imot kjeften, reiste seg opp, ristet seg og ble en erfaring rikere

På utstillingingen trudde jeg at jeg hadde med en annen hund! Litt nervøs og litt spent de første 10 minuttene etter ankomst, etterpå var det greit. Hun løp som en dronning i ringen, dommeren var helt ok og fikk tatt på henne som han/hun ville og tannvisning var helt greit. Det var litt bjeffing mot store hunder av andre raser som kom for nærme, men ikke engstelig bjeffing, men "kom deg vekk fra meg" tøff i trynet bjeffing. Så egentlig skjønner jeg ikke hva jeg var bekymret for, og jeg skjønner heller ikke at jeg nå sitter og skriver om samme hund

Så nå er det bare å fortsette å jobbe med henne, for det er tydelig at damen kan forandre seg Det er også tydelig at det å ha flokken sin rundt seg hjalp henne veldig, og at det å kunne løpe løs uten bånd og bestemme tempoet selv var bedre for henne.

Vi ble forresten BIM begge dager

[Huldra]

Så flott at det ser ut til å ordne seg for dere!