Gå til innhold
Hundesonen.no

Hals vs bringkobbel


Nirm

Recommended Posts

Hva er fordelene og ulempene med bruk av de to meldingsformene? Tenker på rundering som konkurranseform sivilt, så ingen blander inn tjenestehunder... Det er vel nesten ingen nå som har hals som melding i rundering? Er det noen spesiell grunn til det?

Har meldt oss på runderingskurs, men må nesten bestemme meg om jeg skal bytte til bringkobbel eller ikke før kurset. Skal uansett ikke konkurrere i rundering med Vida, så det er jo jeg som skal lære nå. Og kanskje å bytte til bringkobbel vil være det beste da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hals: Hunden slipper å løpe tilbake til fører, men man kan ha problemer med å høre halsingen. Noen sier også det krever mer mentalt av hunden å bli halsende hos figuranten og at det er vanskeligere å lære inn en god hals, det krever sin figurant.

Bringkobbel: Man får tydelig med seg meldingen og om hunden må løpe litt ekstra, så får den bare trimmes litt mer :ahappy: Og det gjelder forsåvidt også eier som må henge på slep i påvisningslinen :ahappy:

Jeg foretrekker bringkobbel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kommer litt an på individet -om du har en hund som er tunghalset men som apporterer alt med liv og lyst så velger du bringkobbel, men om du har en hund som nødig bærer noe som helst men som gjerne halser -da velger du halsmelding.

og om du har en hund som verken halser eller bærer, så går du på agilitykurs heller ... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha ha. Søke er en fin ting liksom. :ahappy: Skal på kurs i Trøndelag i sommer. Det ble litt sånn veldig bråbestemt igår. :ahappy: Jeg som ikke runderer engang.... :blink:

Men jeg har en hund som både halser og bærer med seg det meste. Og som sitter gjerne i mørket alene sammen med figgen og halser. Så jeg har ikke noen slike "sperrer" å ta hensyn til. Så ingen agilitytrening på oss da. :ahappy:

Men jeg tenker egentlig mest på neste hund... Siden jeg har mer planer om å rundere med den...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste tar hels bringkobbel pga når hunden blir sliten på en varm dag så vil halsen bli svakere, eller med større mellomrom (naturlig nok den må jo puste).

Og flere har mistet gode plasseringer på bakgrunn av terreng. Når hunden står å halser på motsatt side av ett fjell eller vinden bærer med seg lyden en annen vei. Da står fører og venter og venter, tilslutt så bryter hunden halsen (har har folk som tiden har gått ut for da hunden ikke har brytt halsen, men ingen har hørt den) eller når den da bryter pga den har ventet lenge så sender fører den ut på andre siden. Da har hunden vært hos fig en gang og forlatt den. Det er trekk grunnlag.

Så ja, de fleste velger bringkobbel pga dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med Jeanette. En annen ting jeg har opplevd er at mange hunder slutter å halse fordi de over tid blir belastet. En hund skal være veldig selvsikker om den synes det er greit å halse på fremmede mennesker i alle varianter langt ut i skogen helt alene over tid. Ofte ser vi hunder som fungerer supert med hals, men som etterhvert har fått en og annen dårlig erfaring som gjør at den velger å melde ut figurantene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...