Gå til innhold
Hundesonen.no

tauleker/knuteleker til valper


Meg

Recommended Posts

Noen her som har synspukter på om det å gi valper tyggeleker av tau vil medføre større sannsynlighet for at de begynner å tygge/bite over tau/bånd? Har ei som har vokst opp med diverse leker, hun biter ikke liner/bånd.

Men noen mente det var dumt å gi dem slike leker nettopp pga faren for å "lære" dem at tau er OK å bite på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har fått mange sånne "tøybein" og hatt det moro med dem. Han har aldri gått løs på andre ting. Jeg tror ikke du skal bekymre deg for det :ahappy: Som du sier, så kan de fint læres opp til hva som kan bites på og ikke. Ser for meg hund som har fått tøybein før, ser en snor eller tau i andre settinger,og tenker: "Hey! Det der er jo sånn som muttern pleier å gi meg. Yey, vi biter den av tvert"! :ahappy: hihi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ofte drakamp med hunden min, med tau etc, men har ikke noen problemer med at han prøver å bite over båndet, han ser forskjellen. Men hender han noen ganger får drakamp som belønning i båndet og, han gir seg den selv på en måte, og jeg lar ham. Men han vet veldig godt forskjellen på bånd og leke ja. Han bet utrolig mye i båndet som valp, fjasebiting liksom, men det la han av seg da, med hjelp fra meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden lekte vi nesten aldri drakamp med, hverken som valp eller da han ble voksen. Inntil han var et år gammel beit og herja han med båndet sitt så det var helt tragisk - til slutt fikk han et sånt bånd der det bare er skinn nærmest hunden og i håndtaket, og kjetting ellers, og da var det ikke så kult å bite på gitt...

Valpen jeg har nå, leker jeg MASSE drakamp med. Det hender han har båndet i kjeften, men det har skjedd maks 5 ganger og han har tydeligvis ingen planer om å kampe med det. Basert på mine erfaringer er det dermed ikke dumt å leke drakamp med en valp :ahappy: Det skal sies at N har bitt over en løpestrengline, men det var nok tannkløa sin skyld - han hadde i alle fall ikke et inderlig ønske om å komme seg løs og rømme, for da lina var bitt over var han ferdig og ville inn :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ett eller annet kommer jo valpen til å tygge på uansett, og da er vel et tau e.l. et bedre alternativ enn teppet, stolen eller skoen.

At dette skal få hunden til å bite mer på båndet enn om den bare har spist sko før, det tviler jeg på. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den eneste hunden jeg har hatt som har klippet bånd og bilseler (som forøvrig er langt dyrere å kjøpe inn enn leiebånd), var Gubbelille, og han hadde ikke et lekent bein i hele kroppen, og har derfor aldri brydd seg filla om tauknuter. Men å stå bundet fast var han lite interessert i, så da bare klipte han båndet og gikk sin vei. Vi kjøpte kjettinghalsbånd, kjettingleiebånd og kjetting til å stå ute i til han..

Jeg har ikke helt tro på at det er en sammenheng mellom kamplek og klipping av bånd. Da burde så å si samtlige hunder jeg kjenner være notoriske båndklippere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...