Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdanning og dyr


Anette

Recommended Posts

Hei

Jeg vet jeg er helt ny her igjen (var medlem en gang for lenge siden:)) men jeg tenkte jeg skulle ta og spørre her angående utdannelse (ca 2 dager igjen og søke på;)).

Jeg ønsker helt innerst inne å jobbe med hunder/dyr på daglig basis. Jeg har alltid drømt om dette fra jeg var liten, og det er en ting jeg tror ville gjort hverdagen min mye bedre enn en jobb innen IT. Problemet er at det er vanskelig å få jobb innen dette om du ikke blir veterinær eller dyrlegeassistent, noe jeg ikke ønsker. Det er heller ikke så mange studier i Norge enda. Jeg har derfor sett på Animal Science with behaviour and welfare i England. Problemet er da i etterkant og få seg en jobb i Norge. Hva slags jobb kan jeg få med det? Jeg vet om jeg hadde blitt i England kunne jeg jobbet på diverse animal shelters med å rehablitere og trene hunder og andre dyr, omplasseringsdyr ol.

Det er det jeg helst kunne ønske å jobbe med hver dag, å rehablitere og arbeide med hunder og andre dyr, er det noen mulighet for det i Norge nå utenom frivillig arbeid?

En annen ting jeg har hatt ekstremt lyst til å jobbe med er å trene førerhunder men det er veldig få stillinger ledig og utrolig mange som søker til det.

Jeg hadde satt pris på alle svar og tilbakemeldinger for sånn ståa er nå så blir det en bachelor innen IT og ha hund på fritiden, men det er ikke helt det jeg ønsker. Annen relativ info: jeg er ferdig på vgs.

På forhånd takk :icon_redface:

ps: usikker om jeg postet i feil subforum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som har gått det studiet du sikter deg innpå, eller det samme, bare det var en master. Hun var ferdig for et år siden ca, og har enda ikke fått jobb. Vet ikke hvor enkelt det er å få jobb i England heller, men som du sier er det litt flere potensielle arbeidsplasser der. Her blir det enten forskning, eller noen av de få dyrehagene som er... Andre "dyrejobber" er det ikke sikkert man får rett og slett fordi man blir overkvalifisert med en master, og de har ikke råd til å lønne deg. Den du hadde sett på var vel en bachelor, så det er mulig det blir enklere da... (Kom på nå at jeg tror en annen venninne av meg gikk akkurat det studiet du har linket til. Hun trivdes veldig dårlig og sluttet etter et halvt år. Tror studiet var litt annerledes enn hun hadde tenkt seg, fordi det starter opp med fag som kanskje ikke føles så relevante og som er relativt tunge. Så man føler kanskje ikke helt at man jobber med dyr før utti studiet en gang. Men sånn er det med det meste nå for tiden... Og det kan jo bli tungt når man i tillegg bor i et fremmed land. )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo dessverre(?) slik at utrolig mange ønsker å jobbe med dyr, og det er ikke alltid så lett å få til. Noen ganger er det lettere å jobbe med noe annet, og beholde dyr som en hobby. Du finner flere tråder med lignende tema hvis du søker.

Om du er interessert i atferd så kan man f.eks. studere biologi med fokus på atferd. De har flere fag ved f.eks. NTNU som går på dyreatferd. Jobbmulighetene er neppe fantastiske, men vet ikke noe mer inngående om det. Biologi har jo ofte med dyr å gjøre, men kan ofte bli teoretisk, og ikke praktisk som f.eks. trening/rehabilitering av dyr er. Har inntrykk av at det er mange som ønsker å jobbe med dette samme som deg, men mulighetene er jo begrenset.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei :)

du kan jo søke deg inn på Ås de har utdanninger innenfor dyr, det har kommet et nytt studium i år som heter terapi dyr, sender deg en lik her

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/er-du-interessert-i-dyr.

Ellers kan du jo kanskje undersøke på hint som er høyskole i Nord- trøndelag de har et eget hunde studieum , sender deg liken her http://www.hint.no/studietilbud/?S_OBJECTID=ABAAAAAMXPGH.

Håper du finner ut av det , lykke til :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...