Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl?


dropsen88

Recommended Posts

Vi har vel i utgangspunkte gått å trodd at det ikke er noe innavl med mopsen vår. For vi hadde ikke goe greie på stamtavle osv når vi kjøpte, fikk vite at det ikke var noe spesielt gale. Men nå i ettertid har vi funnet ut at 4 generasjoner bak er det noe innavl.. Det tilsvarte 1,416 %

Har dette mye å si for oss som vil parre han vekk? Er det veldig mye, og negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes ikke at en innavlsgrad på 1,416% er mye. Min raseklubb anbefaler max 3% som innavlsgrad. Men man må jo se på videre bak hunden også og ikke se seg blindt på akkurat det kullet.

F.eks. vår eldste tispe har en innavlsgrad på ca 1,9% mens begge våre kull (hvor hun er mamma) har grad på 0%. Så jeg synes det er viktig at man ikke ser seg blind å de generasjonene som vises på stamtavla men også videre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ei bikkje med 6% eller 12% innavl (alt etter hvor mange ledd bakover du ser) Så jeg synst ikke det var så mye du hadde på din, men så er kjent at beaglen har en del innavl. Så kanskje det du har på din tilsvarer mye for din rase?

Personlig tror ikke 1% er så mye, men så har ikke jeg mye peiling på slikt. Du får sikkert bedre og mer utfyllende svar av andre. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Nkk snakker om innavlskoeffisienten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har kun samme foreldre, bak foreldrene kan det være helt forskjellige hunder.

Men jeg skjønner ikke noe mer enn det da :blink:

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :blink:

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :P

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

Hvis søsken hadde nøyaktig samme gener, så ville jo alle sett like ut :lol:

Gener

Ja, det er et av livets store mysterier det der! :blink: Hvorfor er jeg og min søster så ulike? Men hvordan VET man hvor stor del felles gener man får? Kunne man ikke fått tilfeldig mengde likt...? Men er det sånn at helsøsken har 50% like gener da...? *klø seg litt mer i hodet* Vil da min halvsøster og jeg ha 25%...? Og ville det blitt like mye om jeg og min bror fikk et barn (hmmm... dette ble skikkelig creepy når det ikke ble hunder lengre... *grøsse*)?

Okei, ser selv at jeg spør dumt her (men liker ikke å skjønne... :aww: ), men jeg er altså syk og har dumhetsalibi! Nemmli'! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

:whistle:

Joda, men de vises i prosenttallet 12,5 som besteforeldrene gir på begge sidene (innavlsgraden). Æsj, jeg aner ikke helt hvordan det skal forklares, så dreven er jeg ikke på det. Tulip syns jeg oppklarer mye med % slektskap og nedarving. Mitt svar ble i det hele tatt litt forvirrende, for klart det er de samme hundene bak, men det er det som vises i 12,5. Forklaringen min ble diktert ut fra hvordan innavlen blir markert i dogweb, og da ble det ikke så oppklarende som jeg først tenkte. :blink: Og innavlsgraden blir forskjellig ut fra hvor mange generasjoner man går ut fra.

Det er ikke så enkelt å forstå (og enda vanskeligere å forklare syns jeg :aww: ).

Har du forresten tittet i kompendiet som det er lagt link til? Der forklares det ganske greit. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Innavlskoeffesient er som jeg skrev innavlsgraden til individet. Slektskap er hvor mye i slekt to individer er. Innavlskoeffesienten er halvparten av slektskapet til individets foreldre. Dvs. helsøsken har 50% slektskap. Pares to slike har de slektskap på 50%, og avkommet får da innavlskoeffesient på 25.

Innavlskoeffesienten halveres per generasjon. Så er det ingen generasjon mellom individene man parer (dvs avkom på forelder og mellom helsøsken) er tallet 25. Er det en generasjon mellom individene man parer (dvs avkom tilbake på besteforelder, onkel/tante eller mellom halvsøsken) er tallet 12.5 osv. Er det innavl i flere ledd i stammen summeres de så tallet kan bli ganske stort. F.eks ved linjeavl.

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket på linken som ligger over her. Veldig kompliserte greier dette! Og skjønner hvorfor det er viktig å kikke langt bak i linjene før man velger hvilke hunder som skal parres... Tror ikke hjernen min greier å forstå alt dette i kveld gitt, vil IKKE ta på meg å regne ut innavlsgrad på noe som helst! :whistle: Begynte plutselig å lure på hvor stor innavlsgrad det er på meg selv... min ex var min tremenning på ene siden og min firemenning på andre siden. Sannsynligvis bra det ble slutt.... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Hund x2 og y2 pares (ergo er de ikke av samme kjønn) og da vil avkom få 25% på innavlskoffesient.

Om en hannhund, som er sønn av hund "A", bli paret med en kullsøster av hund "A", så vil koffesienten bli 12,5%. Dette kan dere se om dere søker på hunden med regnr 15018/97 inne på DogWeb. Der er mor og farfar kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe god forklaring*

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Så klarte har hunden med 0 i et slikt dobbel innavl i "gave" fra foreldrene! Den har fått et utvalg av positive eller negative oppsamlede gener i dobbelt dose, og det er slett ikke sikkert at dette er verdt å avle videre på ! Man må se på hva partneren også bringer med seg, har den de samme genene (lengre bak)vil valpene få en høyere innavlsprosent enn hva de fleste tror, da de bare sjekker 5-6 gen bakover. Om den derimot parres med en hund som ikke finnes i slekt på 15-20 gen, så vil heteroseandelen være lik en "hvilken som helst hund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er enkelt, men vanskelig! Og jeg tar forbehold om at jeg ikke har sovet på et døgn. :whistle:

Man får halvparten av genene sine fra mor, og halvparten fra far. Men hvilke man får fra mor og hvilke man får fra far er jo helt tilfeldig, med mindre man er eneggede tvillinger (da har man fått alle de samme genene - men disse cellene skal jo også dele seg, og der kan det faktisk oppstå forskjeller, for å komplisere det hele).

Altså, to helsøsken/kullsøsken kan i teorien ha alt fra 0 til 100% like gener (kanskje fikk din søster , stastistisk sett ca. 50. Alle celler har 46 kromosomer, men kjønnsceller har 23, bare et halvt genpar. Kanskje din søster fikk en halvpart fra hver forelder, men du fikk "den andre halvparten"? Nå fungerer jo ikke verden sånn, og det er vel en slags statistisk umulighet, men der er forklaringen.

Se her, så blir du kanskje klokere: http://www.thetech.org/genetics/ask.php?id=138

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Det er ikke jeg enig i, fordi vi snakker raseavl der genene i utgangspunktet har felles opphav. I dag er de aller fleste raser svært homogene og har veldig like gener, og en eventuell opphopning av dårlige gener i en hund på grunn av innavl gir større risiko for avkommene.

La oss ta et tenkt eksempel. Norsk nakenhund (som naturligvis ikke finnes) er en selskapshundrase som har hatt en del matadoravl og linjeavl og i realiteten ikke har en veldig bred avslbase (veldig sant for mange raser).

Hos norsk nakenhund så finnes blant annet sykdom X, som er utrivelig men ikke dødelig, og den debuterer sent. Den er ikke så veldig vanlig heller. Det finnes ingen gentest og man kan ikke vite om en hund er syk før den faktisk blir det. Sykdommen er recessiv, men man vet ikke helt om den er polygen (flere involverte gener).

Man tar hund A, som er frisk som en fisk, og parrer den med hund B (kull C), som også er frisk som en fisk. A og B er nært beslektet og er begge bærere av sykdom X uten at noen vet det. Man parrer også B med faren til A (kull D) . I disse to kullene er alle tilsynelatende friske, eller man har ihvertfall ikke fått høre noe annet, men så er jo hundene enda unge og et par valpekjøpere har man ikke hørt noe fra.

I virkeligheten er halvparten bærere av sykdomsgenet for X og en fjerdedel av dem har dobbelt opp og kan bli syke (de vil også produsere kun bærere).

Så parrer man en hund fra kull D med faren til B (altså en besteforelder) og innen dette kullet fyller fem år har tre av de seks valpene fått sykdom X.

Men såklart, innen kull D er fem år har allerede to av dem gått i avl, og de var jo friske, så da var det ikke noe problem, sant? Dessuten ble jo disse paret med ubeslektede linjer, så de syke genene har jo på magisk vis forsvunnet? Nei. Man aner ingenting om hvem i kull D som har hvilke gener og så lenge man snakker om raseavl så vet man heller ikke om "utavlen" har de samme defekte genene.

Dessuten er ikke utavl utavl så lenge man snakker om så få generasjoner der hundene lengre bakover er de samme, kanskje har defekten vært tilstede i genene fra starten av, men ikke vært noe problem hittil (det kan være så enkelt som at noen få av de opprinnelige dyrene hadde defekten og man har klart å holde linjene forholdsvis separate).

Dette er jo nettopp årsaken til at man "linjeavler", man forsøker faktisk å gjøre genene så like som overhodet mulig (og dermed luker man ut en hel masse gener) for å kunne forutsi hvordan valpene blir. Det kan man bare gjøre dersom foreldrene har de samme genene for hårlag, farger, pelslengde, pelsstruktur, lengde, høyde, snuteform, osv. Ulempen er at de også har en god del av de samme defekte genene (alle individer har defekte gener) og dermed får vi sykdommer som følger raser. Ved å innavle videre på individer som allerede ER svært like skrumper genbasen til ingenting og man må ta det man får.

Jeg er veldig, veldig imot innavl (eller linjeavl som det så pent kalles). Det er en grusom sannhet at en del raser er avlet inn i et hjørne og ikke kan komme ut igjen uten svært bevisste og ansvarlige oppdrettere og/eller utkrysninger. Når bortimot alle individene i en rase har samme genfeil, så blir hele begrepet om "utparing" en ren fantasi.

Jeg har også etterhvert kommet til den konklusjonen at svært bevisste og ansvarlige oppdrettere er i fåtall og står ganske alene når de først finnes - "ingen" har sykdom på sine linjer og det er alltid noen andre sin skyld (eier man tispa så er det hannen, eier man hannen så er det tispa, eller så ble man ikke informert i tide, eller eller).

Av og til får jeg lyst til å kjøpe meg en F1-blanding (altså rene foreldre av forskjellig rase) av to totalt ubeslektede raser (for jo - det ER mindre sannsynlig at de har de samme recessive defektene fordi de IKKE har samme genbase - HD og allergier er sannsynligvis et par av unntakene). :blink:

Når jeg så er ferdig med denne avhandlingen - nei, en innavlsprosent på 1 er ikke noe å bli skjelven av. Vi er nå engang i den situasjonen at "alle" linjeavler bare littegrann (de skal selvsagt avle ut igjen, men så gjør jo alle det samme og gjerne med de mest populære hannene), og da følger det med på kjøpet.

Innavlsprosenten i seg selv sier i utgangspunktet ikke så mye, spørsmålet er genbasen i sin helhet og HVA det er man har doblet (og det vet man jo ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Argyros! Du får sagt det jeg har inni hodet mitt du :blink:

Og da er du enig med meg i at et individ som har 0 i innavlsprosent slett ikke trenger å være et egnet avlsindivid om hver av forelder har 25 ?

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :aww:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :whistle:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :blink:

Jepp, da er vi så enige så enige :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...