Gå til innhold
Hundesonen.no

Innavl?


dropsen88

Recommended Posts

Vi har vel i utgangspunkte gått å trodd at det ikke er noe innavl med mopsen vår. For vi hadde ikke goe greie på stamtavle osv når vi kjøpte, fikk vite at det ikke var noe spesielt gale. Men nå i ettertid har vi funnet ut at 4 generasjoner bak er det noe innavl.. Det tilsvarte 1,416 %

Har dette mye å si for oss som vil parre han vekk? Er det veldig mye, og negativt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Jeg synes ikke at en innavlsgrad på 1,416% er mye. Min raseklubb anbefaler max 3% som innavlsgrad. Men man må jo se på videre bak hunden også og ikke se seg blindt på akkurat det kullet.

F.eks. vår eldste tispe har en innavlsgrad på ca 1,9% mens begge våre kull (hvor hun er mamma) har grad på 0%. Så jeg synes det er viktig at man ikke ser seg blind å de generasjonene som vises på stamtavla men også videre bakover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv ei bikkje med 6% eller 12% innavl (alt etter hvor mange ledd bakover du ser) Så jeg synst ikke det var så mye du hadde på din, men så er kjent at beaglen har en del innavl. Så kanskje det du har på din tilsvarer mye for din rase?

Personlig tror ikke 1% er så mye, men så har ikke jeg mye peiling på slikt. Du får sikkert bedre og mer utfyllende svar av andre. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Jeg vet ikke om det er foreldredyras slektskap eller innavlskoeffesienten NKK snakker om? Noen som vet?

Nkk snakker om innavlskoeffisienten. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har kun samme foreldre, bak foreldrene kan det være helt forskjellige hunder.

Men jeg skjønner ikke noe mer enn det da :blink:

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, har ikke foreldrene de samme foreldrene da...?? Neeeeh, jeg skjønner ikke enda jeg... :whistle:

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :blink:

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke med mindre foreldrene også er søsken. :P

Kullsøsken blir brukt i avl, de har samme foreldre. Men, bak foreldrene kan det være helt ulike hunder som det ble sagt. Min hannhund har en innavlkoeffisient på 1,184 på 5 generasjoner. Han og ev kullsøster ville fått innavlsgrad på 25,391 på 5 generasjoner. Faren og moren gir 12,5 hver. Bak der igjen er det en tipp-tipp oldemor som er felles. Hun gir 0,391 (er å finne 4 ganger som tipp-tipp oldemor). Ellers er det helt ulike hunder bak foreldrene til dette kullet.

Og hvilke gener som nedarves varierer jo fra hund til hund i kullet, de får jo ikke de nøyaktig samme genene.

Edit: la til litt. Vet ikke om det ble mer forståelig nå?

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

Hvis søsken hadde nøyaktig samme gener, så ville jo alle sett like ut :lol:

Gener

Ja, det er et av livets store mysterier det der! :blink: Hvorfor er jeg og min søster så ulike? Men hvordan VET man hvor stor del felles gener man får? Kunne man ikke fått tilfeldig mengde likt...? Men er det sånn at helsøsken har 50% like gener da...? *klø seg litt mer i hodet* Vil da min halvsøster og jeg ha 25%...? Og ville det blitt like mye om jeg og min bror fikk et barn (hmmm... dette ble skikkelig creepy når det ikke ble hunder lengre... *grøsse*)?

Okei, ser selv at jeg spør dumt her (men liker ikke å skjønne... :aww: ), men jeg er altså syk og har dumhetsalibi! Nemmli'! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kullsøsken har 50% slektskap, så innavlskoeffesienten blir 25 (innavlsgraden på avkommet).

Sitter her og klør meg litt i hodet og prøver å forstå tallene deres her. Beklager om jeg spør skikkelig dumt her (er litt syk så om det er superteit så kommer jeg til å skylde på det! *advare* :whistle: ), men kan noen forklare meg hvordan denne innavlsgraden regnes ut? Kullsøsken vil vel komme fra nøyaktig samme genpol, burde ikke denne være 100% da? Og hva er forskjellen på slektskap og inavlskoeffisient?

Om helsøsken fikk barn og disse fikk barn igjen og disse barn igjen osv (det er da man ender opp med "ting" fra Wrong turn og sånt! :blink: ), vil da denne innavlsgraden forandres eller forbli den samme, siden alt i utgangspkt kom fra samme gener?

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mejaaaeeei... ehe... tror jeg er tungnem! Hva hvis de HAR det da, altså samme foreldre. Om man parrer helsøsken så vil jo disse ha nøyaktig samme foreldre. Besteforeldrene vil jo også være de samme, samme med oldeforeldre osv bakover. Nødvendigvis. Er ikke disse valpene fullstendig i slekt med hverandre? Har de bare 50% samme genpol selv om de kom ut samme sted, samtidig...? Hva om disse to helsøsknene ble parret, ville avkommet også ha like mye gener til felles eller ville det vannes ut likevel?

:whistle:

Joda, men de vises i prosenttallet 12,5 som besteforeldrene gir på begge sidene (innavlsgraden). Æsj, jeg aner ikke helt hvordan det skal forklares, så dreven er jeg ikke på det. Tulip syns jeg oppklarer mye med % slektskap og nedarving. Mitt svar ble i det hele tatt litt forvirrende, for klart det er de samme hundene bak, men det er det som vises i 12,5. Forklaringen min ble diktert ut fra hvordan innavlen blir markert i dogweb, og da ble det ikke så oppklarende som jeg først tenkte. :blink: Og innavlsgraden blir forskjellig ut fra hvor mange generasjoner man går ut fra.

Det er ikke så enkelt å forstå (og enda vanskeligere å forklare syns jeg :aww: ).

Har du forresten tittet i kompendiet som det er lagt link til? Der forklares det ganske greit. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Innavlskoeffesient er som jeg skrev innavlsgraden til individet. Slektskap er hvor mye i slekt to individer er. Innavlskoeffesienten er halvparten av slektskapet til individets foreldre. Dvs. helsøsken har 50% slektskap. Pares to slike har de slektskap på 50%, og avkommet får da innavlskoeffesient på 25.

Innavlskoeffesienten halveres per generasjon. Så er det ingen generasjon mellom individene man parer (dvs avkom på forelder og mellom helsøsken) er tallet 25. Er det en generasjon mellom individene man parer (dvs avkom tilbake på besteforelder, onkel/tante eller mellom halvsøsken) er tallet 12.5 osv. Er det innavl i flere ledd i stammen summeres de så tallet kan bli ganske stort. F.eks ved linjeavl.

Søsken har 50% slektskap, dvs de har halvt om halvt av gener fra begge foreldrene. Men ikke nøyaktig de SAMME genene. Derfor vil de da få en innavlsprosent på 25 % . Om man parrer disse søsknenes avkom med hverandre igjen, vil selvsagt innavlsprosenten øke, for de får dobbelt opp av den samme genpoolen igjen. Og slik fortsetter det til det blir en innavlsdepresjon og hundene blir sterile eller valpenen rett og slett dør i mors liv. Det er derfor det er så viktig å se lengst mulig bakover i en stamtavle når man sjekker for innavl, for to hunder med innavlsprosent på 25 hver kan få avkom med 0 DERSOM de ikke har en eneste hund felles i stamtavla BAKOVER! Og er denne valpen med 0 da verdt å avle videre på? Den har da dobbelt sett med innavl i "gave" fra foreldrene, selv om dens egen prosent er 0..

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kikket på linken som ligger over her. Veldig kompliserte greier dette! Og skjønner hvorfor det er viktig å kikke langt bak i linjene før man velger hvilke hunder som skal parres... Tror ikke hjernen min greier å forstå alt dette i kveld gitt, vil IKKE ta på meg å regne ut innavlsgrad på noe som helst! :whistle: Begynte plutselig å lure på hvor stor innavlsgrad det er på meg selv... min ex var min tremenning på ene siden og min firemenning på andre siden. Sannsynligvis bra det ble slutt.... :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Litt følelsen av at dette var en dårlig dag å forstå sånt på, men.... Mamma x1 og pappa y1 er ikke i slekt(0% felles gener og 0% innavlsgrad?) og får to barn x2 og y2 . Disse er helsøsken og får 50% samme gener (rett meg om jeg har misforstått her). Om x2 og y2 får barn, får de da 50% eller 25% (eller noe annet?) samme gener? Og jeg skjønner at innavlsprosenten skulle øke, men jeg skjønner ikke hvorfor den er 25 hos mine x og y2...? Om jeg er håpløst dum her så be meg gå og legge meg så skal jeg prøve igjen i morgen... :whistle:

Hund x2 og y2 pares (ergo er de ikke av samme kjønn) og da vil avkom få 25% på innavlskoffesient.

Om en hannhund, som er sønn av hund "A", bli paret med en kullsøster av hund "A", så vil koffesienten bli 12,5%. Dette kan dere se om dere søker på hunden med regnr 15018/97 inne på DogWeb. Der er mor og farfar kullsøsken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe god forklaring*

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Så klarte har hunden med 0 i et slikt dobbel innavl i "gave" fra foreldrene! Den har fått et utvalg av positive eller negative oppsamlede gener i dobbelt dose, og det er slett ikke sikkert at dette er verdt å avle videre på ! Man må se på hva partneren også bringer med seg, har den de samme genene (lengre bak)vil valpene få en høyere innavlsprosent enn hva de fleste tror, da de bare sjekker 5-6 gen bakover. Om den derimot parres med en hund som ikke finnes i slekt på 15-20 gen, så vil heteroseandelen være lik en "hvilken som helst hund"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er enkelt, men vanskelig! Og jeg tar forbehold om at jeg ikke har sovet på et døgn. :whistle:

Man får halvparten av genene sine fra mor, og halvparten fra far. Men hvilke man får fra mor og hvilke man får fra far er jo helt tilfeldig, med mindre man er eneggede tvillinger (da har man fått alle de samme genene - men disse cellene skal jo også dele seg, og der kan det faktisk oppstå forskjeller, for å komplisere det hele).

Altså, to helsøsken/kullsøsken kan i teorien ha alt fra 0 til 100% like gener (kanskje fikk din søster , stastistisk sett ca. 50. Alle celler har 46 kromosomer, men kjønnsceller har 23, bare et halvt genpar. Kanskje din søster fikk en halvpart fra hver forelder, men du fikk "den andre halvparten"? Nå fungerer jo ikke verden sånn, og det er vel en slags statistisk umulighet, men der er forklaringen.

Se her, så blir du kanskje klokere: http://www.thetech.org/genetics/ask.php?id=138

Her er jeg absolutt ikke enig. 0 i innavl er akkurat det, 0 i innavl. Individet har da like høy heteroseandel som "hvilken som helst hund", og har absolutt ingen "doble gener i gave fra foreldrene". Siden hundens foreldre ikke er beskeltet gir de sammen akkurat det samme til sine valper som en hvilken som helst paring mellom to ikke-innavlede hunder. Brytes innavlsgraden til 0, så blir alle negative effekter av innavlen (og samtidig alle de positive eventuelt..) borte.

Det er ikke jeg enig i, fordi vi snakker raseavl der genene i utgangspunktet har felles opphav. I dag er de aller fleste raser svært homogene og har veldig like gener, og en eventuell opphopning av dårlige gener i en hund på grunn av innavl gir større risiko for avkommene.

La oss ta et tenkt eksempel. Norsk nakenhund (som naturligvis ikke finnes) er en selskapshundrase som har hatt en del matadoravl og linjeavl og i realiteten ikke har en veldig bred avslbase (veldig sant for mange raser).

Hos norsk nakenhund så finnes blant annet sykdom X, som er utrivelig men ikke dødelig, og den debuterer sent. Den er ikke så veldig vanlig heller. Det finnes ingen gentest og man kan ikke vite om en hund er syk før den faktisk blir det. Sykdommen er recessiv, men man vet ikke helt om den er polygen (flere involverte gener).

Man tar hund A, som er frisk som en fisk, og parrer den med hund B (kull C), som også er frisk som en fisk. A og B er nært beslektet og er begge bærere av sykdom X uten at noen vet det. Man parrer også B med faren til A (kull D) . I disse to kullene er alle tilsynelatende friske, eller man har ihvertfall ikke fått høre noe annet, men så er jo hundene enda unge og et par valpekjøpere har man ikke hørt noe fra.

I virkeligheten er halvparten bærere av sykdomsgenet for X og en fjerdedel av dem har dobbelt opp og kan bli syke (de vil også produsere kun bærere).

Så parrer man en hund fra kull D med faren til B (altså en besteforelder) og innen dette kullet fyller fem år har tre av de seks valpene fått sykdom X.

Men såklart, innen kull D er fem år har allerede to av dem gått i avl, og de var jo friske, så da var det ikke noe problem, sant? Dessuten ble jo disse paret med ubeslektede linjer, så de syke genene har jo på magisk vis forsvunnet? Nei. Man aner ingenting om hvem i kull D som har hvilke gener og så lenge man snakker om raseavl så vet man heller ikke om "utavlen" har de samme defekte genene.

Dessuten er ikke utavl utavl så lenge man snakker om så få generasjoner der hundene lengre bakover er de samme, kanskje har defekten vært tilstede i genene fra starten av, men ikke vært noe problem hittil (det kan være så enkelt som at noen få av de opprinnelige dyrene hadde defekten og man har klart å holde linjene forholdsvis separate).

Dette er jo nettopp årsaken til at man "linjeavler", man forsøker faktisk å gjøre genene så like som overhodet mulig (og dermed luker man ut en hel masse gener) for å kunne forutsi hvordan valpene blir. Det kan man bare gjøre dersom foreldrene har de samme genene for hårlag, farger, pelslengde, pelsstruktur, lengde, høyde, snuteform, osv. Ulempen er at de også har en god del av de samme defekte genene (alle individer har defekte gener) og dermed får vi sykdommer som følger raser. Ved å innavle videre på individer som allerede ER svært like skrumper genbasen til ingenting og man må ta det man får.

Jeg er veldig, veldig imot innavl (eller linjeavl som det så pent kalles). Det er en grusom sannhet at en del raser er avlet inn i et hjørne og ikke kan komme ut igjen uten svært bevisste og ansvarlige oppdrettere og/eller utkrysninger. Når bortimot alle individene i en rase har samme genfeil, så blir hele begrepet om "utparing" en ren fantasi.

Jeg har også etterhvert kommet til den konklusjonen at svært bevisste og ansvarlige oppdrettere er i fåtall og står ganske alene når de først finnes - "ingen" har sykdom på sine linjer og det er alltid noen andre sin skyld (eier man tispa så er det hannen, eier man hannen så er det tispa, eller så ble man ikke informert i tide, eller eller).

Av og til får jeg lyst til å kjøpe meg en F1-blanding (altså rene foreldre av forskjellig rase) av to totalt ubeslektede raser (for jo - det ER mindre sannsynlig at de har de samme recessive defektene fordi de IKKE har samme genbase - HD og allergier er sannsynligvis et par av unntakene). :blink:

Når jeg så er ferdig med denne avhandlingen - nei, en innavlsprosent på 1 er ikke noe å bli skjelven av. Vi er nå engang i den situasjonen at "alle" linjeavler bare littegrann (de skal selvsagt avle ut igjen, men så gjør jo alle det samme og gjerne med de mest populære hannene), og da følger det med på kjøpet.

Innavlsprosenten i seg selv sier i utgangspunktet ikke så mye, spørsmålet er genbasen i sin helhet og HVA det er man har doblet (og det vet man jo ikke).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle: Argyros! Du får sagt det jeg har inni hodet mitt du :blink:

Og da er du enig med meg i at et individ som har 0 i innavlsprosent slett ikke trenger å være et egnet avlsindivid om hver av forelder har 25 ?

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :aww:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var godt det ga mening, sier jeg bare. :whistle:

Du mener at foreldrene har 25 men avkommet har 0? Nei, sånt er aldri positivt i min verden. Det sier nemlig noe om avlspolitikken til de som har forvaltet avlen bakover, og som nevnt så er jeg anti-innavl. :blink:

Jepp, da er vi så enige så enige :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...