Lurer på litt forskjellig i grunn...

[Stine Pernille]

Plutselig dukket det opp mange spørsmål i forbindelse med ny valp... Så om det er noen som har noen lure tips og triks, og gjerne gode svar og logiske løsninger, setter jeg pris på det

Først og fremst: utrolig spennende å ha valp igjen, og de første dagene har gått som en lek i grunn. Ace blir nok litt tilsidesatt, men forsøker å la han få lov først og holder litt kontroll på at han ikke føler seg utenfor. However.. han er begynt å bli litt for vaktsom når vi er ute. Står vi i ro et sted, om valpen skal på do, og det kommer et menneske mot oss, finner han på å brumme og bjeffe. Det får han ikke lov til og jeg avleder og roser for ok oppførsel. Hvorfor gjør han dette? Er det sånn at han blir mer vaktsom når man har en liten og forsvarsløs i flokken? Hva gjør jeg for å få dette vekk?

Neste er: hvor mye blir for mye for en valp på 10 uker? Altså, hun får være med på det meste som skjer gjennom dagen. I helgen har vi vært både på landet, innom agility kurs og masse sosialisering på mennesker og hunder. Hun slapper godt av i bilen, og sovner fort og føler seg trygg der. Prøver å begrense meg, slik at hun får hvile godt ut mellom hver ting som skjer. Men føler likevel vi gjør veldig mye forskjellig i løpet av dagen. Så hvor mye er for mye? Hun kubber når vi kommer hjem, men er påan igjen etter en liten oppladning. I kveld var det mye overskuddsenergi, så vi måtte ut og rase litt fra oss. Kunne dette også vært fordi hun var overtrøtt, eller takler hun rett og slett tempoet på dagene?

Har merket de siste dagene at hun sjelver fælt på ene frambeinet. Akkurat som det er overbelastet eller en sitter litt for skevt og det begynner å riste ukontrollert. Er det fordi hun er sliten eller fordi hun sitter og belaster det feil?

Siste problem er at hun elsker å løpe etter katten. Siden den dumme katten vår er så supersosial, skal jo hun være hvor vi er, når vi er ute. Plagsom katt med andre ord. Og siden Lumi synes det er knall å jage katten, gjør hun dette når hun får sjans. Dermed blir det til å hive på bånd hver gang vi går ut, siden jeg er redd for hvor katten løper og valpen følger etter uansett hva. Så nå må jeg ha ekstra haukeøyne på hvor den dumme katten er også til enhver tid, så valpen ikke får øye på henne. Nå skal det være sagt at vi får gjerdet inn hagen om en ukes tid, og jeg trenger ikke bekymre meg fullt så mye for å slippe valpen ut i hagen. Men til den tid, fortsette med å ikke la valpen løpe galning etter katten? Inne tar hun også helt av, om hun får sjansen. Da hiver jeg bare katten vekk eller ut. Noe annet jeg kunne gjort for å få vekk dette?

Tar i mot alle tips med takk

[Stripa]

Har ikke tid til å skrive så mye nå, men ville bare si at jeg ikke synes katten din fortjener tittelen "dum" fordi den er sosial Og å hive katten ut når det er valpen som gjør noe gærn't synes jeg også er urettferdig mot katten. Men dette var veldig OT, jeg beklager det, men synes jeg måtte tale litt for katten din

Jeg har også katt, jeg har også valp som løper etter den og bjeffer, men jeg løser det med å dele huset i katte- og hundesoner. Bruker sånne grinder fra Biltema som katen lett hopper over, men ikke valpen. Da får begge være i fred. Katten er jo trossalt et familiemedlem den også.

Lykke til med valpen din

[Pim]

Jeg kan ikke svare på alt, for jeg er fersk valpeeier sjøl, men syns du høres mye mer fornuftig og rolig ut enn det jeg var da min lille var 10 uker gammel Når det gjelder katten, ville jeg latt den få en sjanse til å forsvare seg mot valpen innendørs, og, som Stripa sier, gi den muligheten til å komme seg unna selv når den syns det blir for mye. Hvis den er vant med hunder og du er temmelig sikker på at den ikke vil klikke helt i vinkel på valpen, selvsagt. Det er bedre med en hund som har fått litt vondt på snuten en gang, og derfor har respekt for katter, enn en som stadig speider etter et katteskinn å løpe etter, fordi den ikke har erfart anna enn at å løpe etter pusen er gøy! Må bare påpeke at det om katten kun er synsing fra min side. Jeg har ikke katt, men min forrige bisk vokste opp med katt til nabo, og da lot jeg ham få bittelitt juling av pusen. Et dask med poten var nok, etterpå var kattepusen kjeeeedelig, hilsen K; og man kunne heller ikke helt stole på de herre kaninene og andre dyr i omtrentlig kattestørrelse

Men, akkurat det med skjelvinga kan jeg svare ordentlig på. N skjelver også mye; spesielt i forbeina, men noen ganger også i bakbeina. Skjelvinga er der like mye nå ved 4 mnd, som den var ved 10 uker. Den forklaringa jeg har fått av øvrigheten, er rett og slett at det er fordi muskelmassen hans øker så fort! Vokseskjelving, altså. Det er masse muskler som skal utvikles, veldig fort, og da blir det krøll for nervene som begynner å rykke og nappe i alle retninger og lage generelt tivoli. Det er som en ekstrem versjon av voksesmerter, liksom. Den kan nok komme når bisken er litt sliten og derfor er litt slappere i musklene, men det trenger ikke å bety at valpisen er utslitt, så bare slapp av og la henne riste i vei

[LeneG]

Jeg støtter Nansen's forslag her. La katten få forsvare seg inne (under oppsyn ) Sperr også av ett friområde for katten. Her hadde vi grind opp til andre etasje så kattene fikk være der i fred hvis de ville.

Hunden får fort respekt for katten hvis den først har fått seg en kilevink men det løser ikke alltid problemet med at den løper etter katten ute.

Da har kattene en tendens til å løpe uansett og da jager selvfølgelig hunden dem.

[Stine Pernille]

Takk for svar

Min lille forsvarsløse katt er veldig snill med hunder. Og valpen får nok ikke juling av henne innendørs. Ute er jo det en annen sak; katten stikker av. Men hun kan også sitte rolig og fredelig å se på valpen. Så hun er ikke redd på noen måte. Inne har hun full mulighet til å komme seg vekk fra valpen, men hun gidder bare ikke. Hun sitter under spisebordet og bare ser på den dumme valpen som bjeffer mot henne. De siste dagene har dog valpen vært roligere med pus. Så satse på katten blir uinteressant etterhvert

Godt å høre at skjelvingen ikke er noe alvorlig. Blir jo litt bekymret, må vite