Gå til innhold
Hundesonen.no

Hverdagsfrustrasjoner


gretea

Recommended Posts

Nå har lillegull begynt å nærme seg ett år, og jeg lar meg stadig forundre over diverse hunderelatert både fra andre hundeeiere, oss selv og ikke minst vesle Chuck. Da han var liten valp fikk vi jo selvsagt mange "velmente" råd og hint fra mer erfarne hundeeiere ute på tur. Det kunne dreie seg om faktisk gode tips vi har tatt med oss videre, til typen "du må ikke finne på å belønne med godis for da lærer ikke hunden seg respekt. Jeg ville aldri belønnet sønnen min med en sjokoladeplate hver gang han hørte på meg, så hvorfor skulle jeg belønne hunden min med hundegodis" etc (akkurat denne situasjonen var litt interessant, for like etter denne kommentaren skulle vi kalle inn hundene etter frislipp sammen, og Chuck kom med en gang, mens hans hund nektet å komme, og tydelig unngikk å komme på innkalling.) Samme person mente at sele på valp var forkastelig for da kunne man jo aldri rykke til og straffe dersom hunden ikke hørte etter o.O

Nå er som sagt lillegull nesten ett år, og ser mer voksen ut i utseende, men har fortsatt veldig valpeoppførsel. Nå må vi virkelig begynne å plukke av han unykker som han har fått lære av hyggelige fremmede, som at det er greit å hoppe på mennesker ute på tur og lignende. "Jamenn, det er jo bare koselig at han er så glad å vil si hei, så det gjør ikke noe om han hopper". Det er jaggu ikke like koselig for fremmede å få en sølete gjørmegutt på 15 kilo hoppende på seg, som et lite pelstroll på 4 kilo :wub:

De siste ukers frustrasjoner går på fremmede som kommer med (i mine øyne) ubegrunnet kjeft og urettmessige kommentarer. Som for eksempel midt i forrige uke da vi var ute på tur. Samboeren min gikk inn på Prix for å handle, og imens var jeg og Chuck imellom noen boligblokker like ved Prix og lekte, slik at vi kunne følge med på når sambo kom ut. Vi lekte med snøballer, og Chuck var i band og hadde full fokus på meg og snøballene, og la ikke merke til hverken barn eller voksne som gikk forbi. Så bæsjet Chuck, og jeg plukket selvfølgelig opp bæsjen som jeg alltid gjør, og begynte å gå mot Prix igjen, med bæsjeposen dinglende i handa. Utenfor ene boligblokka sto det så tre eldre damer og pratet, og da vi kom nærmere hevet den ene dama stemmen akkurat høyt nok til at vi skulle høre det. "At folk aldri kan respektere at det ikke er lov med hund i dette borettslaget, og at det heller ikke er lov å lufte hund på borettslagets eiendom. Det står nemlig i husreglene", i tillegg slengte hun kommentarer om hvor fælt det var med hundebøsj overalt. Vi bor ikke i disse blokkene, og det er ingen skilt noen steder om at det ikke er tillatt med hund. I tillegg ser vi jevnlig hund både på området, og som kommer ut og inn av blokkene, så vi har aldri tenkt på at det ikke skulle være lov. Vi er også veldig pliktoppfyllende hundeeiere som alltid plukker opp hver en minste bæsj, så jeg kjente jeg ble ganske så provosert over disse kommentarene, og kanskje især over måten de ble sagt, sånn i forbifarten til venninnene liksom, i stedet for å komme til meg direkte og si hva hun mente.

Neste situasjon var for ett par dager siden. Da gikk vi i nærområdet der vi bor. Vi skulle opp en smal, trang og bratt bakke, der det knapt er plass for både ett menneske og en bil ved siden hverandre. Halvveis oppe i bakken midt i en sving så jeg en bil rygge ut av en garasje, så for å være hyggelig og gjøre ting enklere og tryggere både for meg, Chuck og bilen tar jeg Chuck med meg inn til nærmeste port, og venter på at bilen skal kjøre ut. Til normalt ville jeg bedt Chuck sitte for at han skulle forholde seg rolig og ha fokus på meg, men i dette tilfellet stoppet bilen utenfor garasjen, og en dame kom ut, så vi begynte å gå videre. Da kommer dama i full fart mot meg og glefser at "Hun ville venligst ha seg frabedt at jeg lot hunden min gjøre fra seg på porten hennes". Jeg ble rimelig sjokkert siden det ikke hadde vært vår intensjon i det hele tatt, og viser henne en full bæsjepose jeg hadde i handa, og fortalte at han har alt gjort alt slikt så det trengte hun ikke å bekymre seg for, samt at vi alltid plukker opp bæsjen hans. Hun ble litt spak, men et kvart sekund etterpå så fortsatte hun med at han da heller ikke får lov å tisse på snøen ved huset eller porten hennes siden det da blir så stygge gule flekker, og det går jo ikke bort. På dette tidspunktet var jeg bare helt stum av hvor utrolig uhøflig folk kan være, og hva folk kan få seg til å si, så jeg bare holdt kjeft, og gikk videre uten å gi henne så mye som et blikk.

Hva i alle dager gjør man med slike folk? Disse to eksemplene er ikke unike på noe slags vis, vi merker jo at enkelte helt klart ikke synes noe om hunder, og det er jo helt greit det, men det handler litt om på hvilken måte man formidler det. Disse to var spesielle på den måten at jeg følte jeg ble angrepet urettmessig, når jeg tydelig ikke hadde gjort noe galt, jeg ble bare angrepet ut ifra andre folks fordommer.

En annen situasjon som er litt vanskelig er at det bor en hund ett par hus ned i gata som Chuck er enormt begeistret for. Denne hunden er titt og ofte ute i hagen alene, noe som i og for seg er greit. Problemet er bare at hun er minst like begeistret for Chuck som han er for henne, så hver gang vi skal gå forbi der og hun er ute så er det klynking og piping fra de begge, og hun hopper både opp på gjerdet og prøver å krype under for å komme til han, og han drar enormt i båndet for å komme til henne. Det er bare et spørsmål om tid før jeg har en ekstra hund etter meg ut på tur. Chuck har fått lov tidligere å komme inn i hagen hennes for å leke, men jeg synes ikke jeg bare kan slippe han inn der når ikke hennes eiere er tilstede. Noen ganger har vi prøvd å vente litt på avstand for å se om de kommer ut når de hører henne, men stort sett ikke. I disse situasjonene lukker Chuck ørene sine fullstendig, og nekter å komme med oss, han er bare fokusert på henne, og hverken ord eller godbiter eller kjeft hjelper, så vi ender til slutt med å omtrent bare dra han etter oss som en våt melsekk. Noen tips til motivasjon for å få han med videre og unngå så stort fokus på henne?

Dette ble en ganske så lang avhandling, men følte bare jeg måtte få ut litt frustrasjon. Takk til de av dere som har giddet lese hele veggen min av tekst her :blink:

(og oppdaget i min frustrasjon at jeg har postet innen feil kategori, men finner ikke ut av hvordan jeg flytter innlegget over i en annen kategori :))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sure mennesker finnes overalt og de har gjerne noe å klage på i alle sammenhenger! Ikke så mye å gjøre med disse, men de blir ofte gode historier da iallefall! :wub: Tror vi alle har blitt kjeftet på for ting vi ikke har gjort (eller ting vi har gjort også, men da blir det liksom noe annet... :blink: ) og der og da reagerer man jo gjerne med å bli lei seg/sjokkert/stum/stressa etc, etterpå er det ikke så mye annet å gjøre enn å blåse ut frustrasjon (her inne er et flott sted! :) ) og gå videre i livet. Vi vet jo heller ikke bakgrunnen for disse menneskenes reaksjoner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blæ... folk altså! Sånne folk er ikke koselige uansett tror jeg, enten man har hund eller ikke, finnes en rase kjerringer som bare er ute etter å lage kvalm ut av hver minste filleting.

Det som er irriterende, for min del iallefall, at jeg mister munn og mæle når ukjente er frekke mot meg, og bare beklager meg og går, og etterpå kommer jeg på alt jeg skulle sagt. Jeg har bestemt meg for å begynne å ta igjen, og sette folk på plass om de er urettmessig ufine mot meg, ikke **** om jeg gidder å legge meg langflat lenger for ting jeg ikke gjør galt, det å ha hund er da ikke en forbrytelse!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flesteparten av folk vi møter er heldigvis hyggelige og greie, men noen surpomper må det da være innimellom. Jeg har ingen problemer med å ta hensyn til de som har hundefrykt og sier dette, eller om noen av andre grunner ønsker at vi skal holde oss litt på avstand når vi er ute på tur, så lenge dette formidles på en høflig måte. Det er de som mener at vi som hundeeiere må gå særdeles varsomt overalt, og allerhelst ikke bevege oss utenfor egen eiendom, og knapt nok det, som irriterer meg. Til normalt pleier jeg enten å overse eller svare på en overhøflig måte til de som er ufine. Erfaring viser at det har bedre effekt enn å kjefte tilbake. Chuck er vel forsåvidt bedre på å takle alle slags mennesker bedre enn meg uansett. Han har en holdning til alle vi møter, både mennesker og dyr, som er udelt positiv. Hver dag er ett nytt eventyr for han, og hver ny hund er hans nyste bestevenn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Jeg bor nemlig der, og det stemmer ikke at det er forbudt med hund der.

I reglene står det riktignok at lufting er forbudt,

men hvis uhell skjer skal det plukkes opp.

Og med lufting mener de å la hunden gjøre fra seg

(de som har skrevet reglene tror tydeligvis at

det er eneste grunnen til at man tar med hunder ut).

Og hvordan det er meningen at folk utenfor borettslaget skal

vite om reglene aner jeg ikke. Det er jo ganske mange som bruker butikken her,

og det finnes ikke noe skilting..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hvor i Rælingen du bor, men var det på Løvenstad du handlet?

Ja, vi bor på Løvenstad og er titt og ofte innom Prix og handler, og da er som oftest Chuck med for å få luftet seg litt samtidig. Har heldigivs bare møtt på en sånn sur dame der, men dersom jeg møter flere av den arten kan jeg nå slå i bordet med at jeg faktisk vet husreglene der :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt enig med deg Gretea!

En ting som har begynt å irritere meg er enkelte katteeiere.

Fikk kjeft av en nabo en dag, da Nala hadde vert slem og stukket av, og jaget katten deres. Bøyer meg selvsagt i støvet, da dette faktisk var min feil.

Men når deres katt er i MIN hage, hvor MIN hund går løs, er dette faktisk IKKE MIN feil!

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

*Litt frustrasjon her også* :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

glemmer ikke da det kom en kar INN på tunet her, og klaget over at bikkja mi da løp etter han og bjeffet, for det var jo båndtvang...

bikkjene løp ikke ut av gården de, men det må jo være lov å bjeffe når det kommer "inntrengere"

fyren skulle på sopptur og kom gående på veien bak låven, noe bikkjene bruker fint å akseptere, dvs de bjeffer, men de gjør ikke noe mer enn det. Han kom inn på tunet i fullt kamoantrekk, nytt og dyrt, (trenger jeg si at bilen hans er bærumregistert? ^^) og skjelte meg ut fordi rådyrLAMMENE kom jo til å ta skade av at bikkjene mine var løse.

Nå har det aldri vært noen rådyr oppe på tunet hos oss da, men det spilte visst ingen rolle...

edit: må jo dessuten legge til at det den gangen var det bare to dager igjen av båndtvangen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle nesten vert båndtvang på katter spør du meg. De pisser og driter overalt.

Vi plukker hvertfall opp driten etter oss...

Trappa vår lukter konstant kattepiss, og man må være varsom med hvor man trår for å unngå kattebæsj. Upraktisk og ubehagelig i aller høyeste grad. Iallefall siden da Chuck synes kattebæsj er fryktelig spennende, og gjerne vil spise den ;)

Kanskje det finnes noe som dette for katter? Pooptrap

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...