Gå til innhold
Hundesonen.no

Å besøke hannhunden ved parring


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på den første gangen Bella ble parret.

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Jepp, det gjorde jeg.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Jeg overnattet hjemme hos hannhundeieren i nesten en uke.

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Det gikk veldig bra, var veldig koselig. :blink: Jeg kjente henne litt fra før, men kun gjennom div. utstillinger, ikke noe mer "personlig" enn det.

Bodde hannen langt unna?

Rundt 40-50 mil tror jeg det er?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Ja, hun hadde 3 andre tisper hjemme, alle var selvfølgelig til stede under oppholdet. :) Gikk veldig bra det, alle hundene gikk bra overens.

Andre gangen Bella ble parret så sto hun akkurat den helgen både jeg og hannhundeier skulle på samme utstilling. Så jeg kjørte ned til hannhundeier og parret på fredag, før jeg kjørte videre til der jeg skulle overnatte i forbindelse med utstillingen. Så parret vi enda en gang etter vi var ferdige i ringen på søndag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :)

Vi reiste til hannhunden, som bodde ca 90 mil unna. Overnattet i campinghytte noen mil fra hannhunden, og ble hentet/levert av de, fikk tilbud om å låne bilen deres. Jeg kjente de ikke fra før, men fant tonen fort med begge to. Vi hadde mye til felles og mye å snakke om, og var på ca samme alder. De hadde ingen andre hunder, men en katt. Så lenge Tulla ikke så katten gikk det bra.. :blink:

Oppdretteren til hannhunden kom også på besøk, siden hun bodde rett i nærheten. Fikk hilse på hennes hunder, men de og min tispe hilste ikke. Det skulle de visstnok ikke gjøre pga løpetiden, og at Tulla skulle bli trygg. Parringene fant sted i hagen til hannhundeier, begge hundene var løse, og løp og lekte seg endel først. Den siste dagen jeg var der, var jeg der nesten hele dagen (12 timer) fordi jeg skulle reise med tog om kvelden. Fikk god tid til å bli kjent, skrive under på kontrakter og prate, spise og se på bilder sammen. Det var utrolig hyggelige folk, skikkelig trivelig, og vi reiser gjerne og besøker de hvis vi av en eller annen grunn er i området. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at tispeeier oppsøker hannhundeier. Det er tispeeier som ønsker kull, og som skal ha utgiftene ved parringsturen. En kan selvfølgelig få bragt hannhunden til seg, men det er da for tispeeiers kostnad.

Mange mener også at hannhund presterer bedre på hjemmebane, men alle utstillings- og parkeringsplassparringene motbeviser jo det - det er nok individuelt. Så det viktigste argumentet er nok at tispeeier skal ha all hazzle med parring - be seg fri fra jobb, etc.

Når hannhunden har bodd nærme nok, har vi kjørt fram og tilbake.

Når hannhunden har bodd for langt unna, har vi overnatting på campingplass/hotell. Dels fordi en ikke vil trenge seg på hannhundeier, det er hannhunden en vil bruke i avl, ikke en god venn - så ofte kjenner en ikke hannhundeier. Dels fordi det kan være greit for både tispe og hannhund å få ro fra hverandre, så de kan få slappet av og ladet opp til ny parring. Dels fordi det er mest praktisk, så hannhundeier kan dra på jobb og få gjort sine ting. Også videre. På siste parringsferden vår hadde jeg med laptop og jobbet fra hotellrommet. Jeg følte at jeg la nok beslag på hannhundeier som det var, så det føltes "lettende" å kunne trekke seg tilbake på rommet - og det var ikke noe galt med menneskene, tvert imot.

Noen ganger har hannhundeier hatt andre hunder, andre ganger ikke. Har de hatt andre hunder, har de vært i huset, men ikke til stede ved selve parringen.

En gang var det faktisk nyttig at hannhundeier hadde to hanner, da han vi ville bruke ikke ville parre. Men ved å ta ut den andre hannen fikk vi bekreftet at det var riktig dag, det var bare hannen som var sjenert eller uinteressert eller noe.

Hannhundene har vært fra 2 til 200 mil unna. Avstand er en uviktig faktor i avlsarbeidet vårt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg tispe, men bare for å vise at det ikke alltid er slik så parret ikke hannhunden min hjemme hos oss før 9 parring (4 kull) av praktiske årsaker. F.eks første kullet hans var hos hans egen oppdretter, avstanden var ikke lang for oss (25min), han var ganske kjent/trygg på hennes bosted. Andre gangen kom løpetiden på en förtispe rett før oppdretter skulle på utenlandsferie (veldig uflaks med tidspunktet). Da samarbeidet jeg med förvert og vi møttes på halveien sånn cirka. Så vi har kun parret hjemme hos egen oppdretter, som var oppdretter til tispa og hannen. Andre gangen hadde jeg aldri hilst på/møtt forverten før, hun hadde ingen erfaring med parring, jeg hadde lite - men det gikk greit. Parringen ordnet seg og kommunikasjonen var grei. Tror det skal mye til at kommunikasjonen ikke går bra, man har jo samme interesse og samme rase - da har man jo en del felles bare der :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mest vanlig at tispa reiser til hanhunden. Men jeg har reist med hanhunden til ei tispe. Tok fly, ble hentet av tispeeier på flyplassen. Vi kom hjem til henne og så skulle vi la hundene bli kjent. Det gikk sånn ca 30 sek fra vi kom inn døra før de hang fast. Var der i et par dager tror jeg og de parret vel en tre ganger. Dette var en trygg hanhund og ei erfaren tispe så det gikk knirkefritt. Tispeeier betalte omkostningene ved reise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Ja, ved begge kullene våre dro vi til hannhundeieren.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

I Finland så bodde vi på et motell ikke langt unna hannhunden (Åland er ikke all verdens stor :blink: ). Da dro både Sambo, Junior og jeg over.

I Nederland så bodde jeg og Amy hos hannhundeieren (sambo og Junior var hjemme, vi tok fly).

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Jeg har "for vane" å ha kontakt med hannhundeieren i lengre tid innen paringer, liker ikke "hastverk" med å finne riktig hannhund. Så jeg "kjente" begge eierne innen vi møttes. Og vi hadde trivelige dager både på Åland og i Nederland.

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Nope.

Bodde hannen langt unna?

Åland/Finland og i Nederland.

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

På Åland var det ei tispe i huset også, og hun gikk kjempefint sammen med hannhunden og Amy, men vi hadde henne ikke i nærheten når hundene paret.

I Nederland var det kun hannhunden og ingen andre hunder i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco fikk tispebesøk for et par uker siden, de bor i Arvika i Sverige og det tar vel en 3-4 timer kjøring hit. Jeg kjenner tispeeieren litt fra før da vi har møttes på utstillinger o.l og det synes jeg var veldig greit når det var første gangen for både meg og han! (hahaha) De kjørte frem og tilbake begge dager. Hun nevnte såvidt om det kanskje var mulig å få han med tilbake til Sverige 1-2 dager, men jeg sa nei til det. Jeg ville jo gjerne være tilstede under parringene og litt sånt :blink:

Jeg hadde en valp på 11 uker hjemme (nå 13 uker) og hun var selvfølgelig ikke tilstede under parringene.

Når jeg selv forhåpentligvis skal dra på frierferd med fremtidige tisper i mitt oppdrett så tror jeg nok at jeg alltid vil dra til hannhund og ta inn på hotell/camping e.l. Det er mest behagelig for meg og sikkert også for hannhundeier :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...