Gå til innhold
Hundesonen.no

Å besøke hannhunden ved parring


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på den første gangen Bella ble parret.

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Jepp, det gjorde jeg.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Jeg overnattet hjemme hos hannhundeieren i nesten en uke.

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Det gikk veldig bra, var veldig koselig. :blink: Jeg kjente henne litt fra før, men kun gjennom div. utstillinger, ikke noe mer "personlig" enn det.

Bodde hannen langt unna?

Rundt 40-50 mil tror jeg det er?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Ja, hun hadde 3 andre tisper hjemme, alle var selvfølgelig til stede under oppholdet. :) Gikk veldig bra det, alle hundene gikk bra overens.

Andre gangen Bella ble parret så sto hun akkurat den helgen både jeg og hannhundeier skulle på samme utstilling. Så jeg kjørte ned til hannhundeier og parret på fredag, før jeg kjørte videre til der jeg skulle overnatte i forbindelse med utstillingen. Så parret vi enda en gang etter vi var ferdige i ringen på søndag. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurte litt på hvordan dere med tisper har gjort det i forbindelse med parringer.

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Bodde hannen langt unna?

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

Spennende å høre erfaringene :)

Vi reiste til hannhunden, som bodde ca 90 mil unna. Overnattet i campinghytte noen mil fra hannhunden, og ble hentet/levert av de, fikk tilbud om å låne bilen deres. Jeg kjente de ikke fra før, men fant tonen fort med begge to. Vi hadde mye til felles og mye å snakke om, og var på ca samme alder. De hadde ingen andre hunder, men en katt. Så lenge Tulla ikke så katten gikk det bra.. :blink:

Oppdretteren til hannhunden kom også på besøk, siden hun bodde rett i nærheten. Fikk hilse på hennes hunder, men de og min tispe hilste ikke. Det skulle de visstnok ikke gjøre pga løpetiden, og at Tulla skulle bli trygg. Parringene fant sted i hagen til hannhundeier, begge hundene var løse, og løp og lekte seg endel først. Den siste dagen jeg var der, var jeg der nesten hele dagen (12 timer) fordi jeg skulle reise med tog om kvelden. Fikk god tid til å bli kjent, skrive under på kontrakter og prate, spise og se på bilder sammen. Det var utrolig hyggelige folk, skikkelig trivelig, og vi reiser gjerne og besøker de hvis vi av en eller annen grunn er i området. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vanligste er at tispeeier oppsøker hannhundeier. Det er tispeeier som ønsker kull, og som skal ha utgiftene ved parringsturen. En kan selvfølgelig få bragt hannhunden til seg, men det er da for tispeeiers kostnad.

Mange mener også at hannhund presterer bedre på hjemmebane, men alle utstillings- og parkeringsplassparringene motbeviser jo det - det er nok individuelt. Så det viktigste argumentet er nok at tispeeier skal ha all hazzle med parring - be seg fri fra jobb, etc.

Når hannhunden har bodd nærme nok, har vi kjørt fram og tilbake.

Når hannhunden har bodd for langt unna, har vi overnatting på campingplass/hotell. Dels fordi en ikke vil trenge seg på hannhundeier, det er hannhunden en vil bruke i avl, ikke en god venn - så ofte kjenner en ikke hannhundeier. Dels fordi det kan være greit for både tispe og hannhund å få ro fra hverandre, så de kan få slappet av og ladet opp til ny parring. Dels fordi det er mest praktisk, så hannhundeier kan dra på jobb og få gjort sine ting. Også videre. På siste parringsferden vår hadde jeg med laptop og jobbet fra hotellrommet. Jeg følte at jeg la nok beslag på hannhundeier som det var, så det føltes "lettende" å kunne trekke seg tilbake på rommet - og det var ikke noe galt med menneskene, tvert imot.

Noen ganger har hannhundeier hatt andre hunder, andre ganger ikke. Har de hatt andre hunder, har de vært i huset, men ikke til stede ved selve parringen.

En gang var det faktisk nyttig at hannhundeier hadde to hanner, da han vi ville bruke ikke ville parre. Men ved å ta ut den andre hannen fikk vi bekreftet at det var riktig dag, det var bare hannen som var sjenert eller uinteressert eller noe.

Hannhundene har vært fra 2 til 200 mil unna. Avstand er en uviktig faktor i avlsarbeidet vårt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg tispe, men bare for å vise at det ikke alltid er slik så parret ikke hannhunden min hjemme hos oss før 9 parring (4 kull) av praktiske årsaker. F.eks første kullet hans var hos hans egen oppdretter, avstanden var ikke lang for oss (25min), han var ganske kjent/trygg på hennes bosted. Andre gangen kom løpetiden på en förtispe rett før oppdretter skulle på utenlandsferie (veldig uflaks med tidspunktet). Da samarbeidet jeg med förvert og vi møttes på halveien sånn cirka. Så vi har kun parret hjemme hos egen oppdretter, som var oppdretter til tispa og hannen. Andre gangen hadde jeg aldri hilst på/møtt forverten før, hun hadde ingen erfaring med parring, jeg hadde lite - men det gikk greit. Parringen ordnet seg og kommunikasjonen var grei. Tror det skal mye til at kommunikasjonen ikke går bra, man har jo samme interesse og samme rase - da har man jo en del felles bare der :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mest vanlig at tispa reiser til hanhunden. Men jeg har reist med hanhunden til ei tispe. Tok fly, ble hentet av tispeeier på flyplassen. Vi kom hjem til henne og så skulle vi la hundene bli kjent. Det gikk sånn ca 30 sek fra vi kom inn døra før de hang fast. Var der i et par dager tror jeg og de parret vel en tre ganger. Dette var en trygg hanhund og ei erfaren tispe så det gikk knirkefritt. Tispeeier betalte omkostningene ved reise.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Har dere reist hjem til de som eier hannen?

Ja, ved begge kullene våre dro vi til hannhundeieren.

Overnattet eller bodd på hytte/hotell?

I Finland så bodde vi på et motell ikke langt unna hannhunden (Åland er ikke all verdens stor :blink: ). Da dro både Sambo, Junior og jeg over.

I Nederland så bodde jeg og Amy hos hannhundeieren (sambo og Junior var hjemme, vi tok fly).

Dere som overnattet, hvordan opplevde dere det? Kjente dere folkene fra før?

Jeg har "for vane" å ha kontakt med hannhundeieren i lengre tid innen paringer, liker ikke "hastverk" med å finne riktig hannhund. Så jeg "kjente" begge eierne innen vi møttes. Og vi hadde trivelige dager både på Åland og i Nederland.

Har eieren og hannen kommet til deg? Overnattet eller en dagstur?

Nope.

Bodde hannen langt unna?

Åland/Finland og i Nederland.

Hadde hannhund eieren andre hunder i hjemmet? Og hvordan fungerte det? Var de tilstedet under besøket?

På Åland var det ei tispe i huset også, og hun gikk kjempefint sammen med hannhunden og Amy, men vi hadde henne ikke i nærheten når hundene paret.

I Nederland var det kun hannhunden og ingen andre hunder i hjemmet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marco fikk tispebesøk for et par uker siden, de bor i Arvika i Sverige og det tar vel en 3-4 timer kjøring hit. Jeg kjenner tispeeieren litt fra før da vi har møttes på utstillinger o.l og det synes jeg var veldig greit når det var første gangen for både meg og han! (hahaha) De kjørte frem og tilbake begge dager. Hun nevnte såvidt om det kanskje var mulig å få han med tilbake til Sverige 1-2 dager, men jeg sa nei til det. Jeg ville jo gjerne være tilstede under parringene og litt sånt :blink:

Jeg hadde en valp på 11 uker hjemme (nå 13 uker) og hun var selvfølgelig ikke tilstede under parringene.

Når jeg selv forhåpentligvis skal dra på frierferd med fremtidige tisper i mitt oppdrett så tror jeg nok at jeg alltid vil dra til hannhund og ta inn på hotell/camping e.l. Det er mest behagelig for meg og sikkert også for hannhundeier :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...