Gå til innhold
Hundesonen.no

4 månaders omplacering


panthern

Recommended Posts

Hej!

Igår hämtade vi hem vår valp (blandras mellan kelpie och bc, tjuvparning, jättemysiga föräldrar) som har hunnit bli 4 månader. Han har bott 2 månader hemma hos sina föräldrar, en månad hos sin förra ägare och sen hos kenneln igen.

* Saken är den att när vi har han lös så sticker han iväg och skäller på olika saker och då går det itne att få stopp på han vad vi än försöker (ropar, leksaker, springer åt andra hållet). Detta sker ganska ofta- papperskorgar, snöhögar, bilar mm mm. Just bilarna skrämmer ju såklart oss, har hört om bc's som jagar dom, går det att få stopp på?

* Han lyfter också på benet när han kissar och juckar på sin hundkorg, han kan väll itne vara könsmogen redan?

Någon som har några tips om hur vi ska hantera han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Någon som har några tips om hur vi ska hantera han?

Man kan jo forsøke :ahappy:

Han slår meg som en stresset liten gutt. Nå svarer jeg på det siste først; prøv å finn på noe rolig (stille) innendørs. Fyll en flaske med maten hans, kjøp en kong og stapp den med pølser eller leverpostei, sleng ut pølser på en plen. La han bruke hodet sitt. Det kommer til å roe han ned en god del. Har du barn, så prøv å få de til å finne på stille ting, slik som under, kontakt og dekk, sammen med deg. Så de også forstår at de ikke skal herje han opp, det er jo tross alt kjempeartig med valp i huset.

At han løfter på beinet får du ikke gjort så mye med, men min lille på 13 uker gjør det samme. Det er slettes ikke elegant, men han gjør det *ler* Så jeg tror ikke det er noe å bekymre seg for :) Noen venter til de blir kjønnsmodne, andre igjen begynner tidlig, mens noen begynner aldri.

Så det første;

Resten av atferdene hans, som bjeffing og løping mot ting, er nokså enkel og litt kjedlig. Ta på bånd på tider dere ikke orker å jobbe med det, og bruk langline når dere skal jobbe med det. Han skal søke kontakt om det er noe han er usikker på. For det er stort sett det som trigger boffingen og busingen hans. Men altså, langline så han ikke får dratt så langt avgårde. Derfra kan dere jobbe med innkallingen. Nå ville jeg ha jobbet en del inne med dette først, så han skjønner greia uten for mye forstyrrende elementer rundt han. Belønn for kontakt og at han kommer til dere. Bruk godis som han elsker, ost, pølser, kjøttbiter, leverbiter (lag selv) osv. Tusle ut med det i langline og test om det virker. Ute hadde jeg startet med at han tar kontakt i vanlig bånd og belønner dette. Ikke korrigerer usikkerheten hans, da vil dere bare forsterke den. Så om han er låst i noe, så ville jeg nok nappet litt i linen (ikke hardt, men mykt, for å minne han på at det er noen bak) Jeg ville også ha jobbet inn en dekk som gjelder selv om verden går under. Dette kan du også jobbe med inne, det må gjøre moro fra starten av, ta det med ut når du ser at du kan legge han på kjøkkenet, mens du er i motsatt ende av rommet. Ta det med ut i hagen, osv. Ute kan du godt bruke ball, som du kaster over hodet på han. Får du dette til, kan du bryte gjennom det meste. Han skal ligge selv om du kommer inntil og knepper på båndet. Dette kan komme til nytte ang biler, men du bør ikke prøve dette før du kan kaste en ball og legge han med ryggen til deg, der det er masse forstyrrelser. Kan du det, så kan du prøve på biler.

Med andre kortere ord; bånd til vanlig, langline til jobbing ute, trene inne på kontakt og dekk, rolige oppgaver inne. Lykke til, og du kommer sikkert til å få flere råd :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm fick det ikke till att byta överskrift på ämnet nu men jag ska tänka på det till nästa gång. Hade han ute i långlina igår och det blev otroligt misslyckat- en massa stress å han ville bita på bandet och busa...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...