Gå til innhold
Hundesonen.no

Levi Husky Park


Heidihj

Recommended Posts

I februar var jeg på skoletur til Levi i Nord-Finland. Jeg og noen fler tok i den sammenhengen oss en tur til Levi Husky Park for å se på kennelen og hilse på den legendariske hundekjøreren Reijo.

Det som møtte oss når vi kom inn var mye mer enn vi hadde forventa! Reijo har gått over fra huskyhunder til å kjøre huskyulver og reine ulver. Synet som møter oss er store ulvelignende hunder som står på kjetting. De fleste var sky, og var veldig skeptiske til oss som kom for å se. Vi skal være her bare en time, og vi får en av kennelhjelperne til å vise oss hundene og han forteller om huskyene. De fleste av de de har på kennelen er det ulveblod i. De fleste er 50 % eller 25 % ulv, men de hadde også flere 75 % ulv også 2 reine ulver.

Disse kjører de altså turister med, og vi fikk beskjed om at noen blir lånt ut til løp.

Jeg og ei til (AneBergen her på sonen) fikk lov til å bli igjen når de andre fra skolen ble henta med buss. Vi gikk rundt og hilste på hundene og fikk snakka litt mer med kennelhjelperen. Reijo kan ikke noe annet enn Finsk, så han smilte vi bare til.

Hundene var mindre skeptiske til oss når vi bare var to, så vi fikk hilst ordentlig på. De var fremdeles skye og skvettende, så både jeg og Ane dro derifra med små rifter i hendene etter ulvetenner (og nei, det var ikke lekebiting!).

Det var en flott opplevelse å få se disse flotte hundene, og for hundekjørere og polarhund interesserte var det ett flott møte! Vi fikk til og med spørsmål om vi ville kjøpe en valp som vi kunne ha med hjem til Norge. Vi måtte desverre avslå og forklare at hybrider ikke var lov i Norge.

Handleren fortalte noe jeg har fundert litt på. Han sa at noen av ulveblandingene ble lånt ut til hundekjørere til løp. I år skulle noen av dem være med på Yukon Quest. Det jeg lurer på er om noen vet om det er lov å stille med ulveblandinger? Jeg trodde ikke det var lov å stille med de i store hundeløp som det. Jeg har prøvd å søke, men finner ikke noe svar på det. De jeg har snakka med er også usikkre.

IMG_3818.jpg

En vakker hund! (50% ulv)

Flere bilder fra besøket kan sees på hjemmesiden min.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Jeg er helt enig. Det er bare trist, egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ikke bevege meg inn på det etiske aspektet ved denne saken, men vil takke for et meget interesant innlegg, samt flotte bilder.

Edit: Det må iallefall ha vært en flott opplevelse. Hvordan fungerte ulvene/ hybridene som kjørehunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Spennende!

Ang. det med bitingen og at de var skvetne. Min observasjon, mulig jeg tar feil, er at ulv og ulvehybrider har mye tydeligere språk enn våre rene tamhunder, samt at de responderer mye tydeligere til vår påvirkning. Denne skvettenheten er resultat av dette, og dyrene blir ikke like skvetne når de behandles kyndig (dvs av folk som ikke sender ut rare signaler som de aller fleste mennesker i dag gjør). Våre tamhunder er mye mindre følsomme for disse rare signalene, og blir derfor ikke like skvetne. Småbitingen er også en del av deres tydelige språk, de snakker også med tennene. Bitingen er ikke gjort for å skade, men for å markere noe. Ofte tar de hånden din i munnen mens de brummer. Ikke glefsing og biting altså, men en litt uvant markering.

Dette er hva jeg har tenkt rundt dette, det lille jeg har sett av videoer av ulv/ulvekrysninger. Jeg synes det virker utrolig spennende å få studere slike hunder/ulver nærmere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan prøve å svare så godt jeg kan om det jeg har lært. Jeg ble litt fasinert av tanken på å bruke ulveblod i huskyer, så jeg har prøvd å undersøke litt.

Klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg syns om å blande inn ulv i hund (eller hund i ulv for den del), men jeg heller mest mot at jeg ikke syns noe om det egentlig. Klarer ikke helt å finne gode argumenter for å gjøre det, og i alle fall ikke for å holde rene ulver i kjetting på den måten der, det er bare tragisk. At ulvehundene og ulvene er så skvettne og sky at de biter sier vel litt om hvordan de har det med seg selv.... :rolleyes2:

Jeg skjønner godt tankegangen din. Det er godt det ikke er lov i Norge, men skal prøve å forklare tankegangen bak å avle inn ulv.

Ulven er blitt innblanda i trekkhunder i mange år i Nord-Amerika, også i Nord-Europa. Grunnen til det er nettopp deres flokkegenskaper og tydelige språk. En hundekjører har jo somoftest mange hunder, en stor flokk av huskyer. I dag er det alaskan husky som er det vanligste, og en av grunnene til at de er så poppulære hos hundekjører er også deres gode evner til å fungere i flott. Hunder som grønnlandshund og malamuten har ikke de samme evnene til å fungere godt i en flokk. I en flokk med disse store polarhundene blir det gjerne endel slossing og knuffing hundene imellom. Før så var det disse store polarhundene som var de som ble brukt mest til hundekjøring. Deres trekkegenskaper var veldig viktige grunnet deres styrke, tjukke pels og utholdenhet. Det at hundene var såpass tøffe med hverandre var en stor ulempe og ba på problemer for hundekjørerne. Derfor ble det attraktivt med ulvenblod. Ulven gjorde flokkene trykkere og språket og komunikasjonen mellom dem ble bedre.

Denne gamle kunnskapen om å blande inn ulv var populært også på 70 og 80 tallet, også hundekjørere i Norge og resten av Nord-Europa brukte disse. Dagens trekkhunder kan altså ha ulv i sine linjer, men det ble jo slutt på dette når det kom forbud mot ulveblandinger.

Det vi fikk høre var at ulver var vanlig å blande inn i Finland, og at det var vanskelig å finne trekkhunder uten ulveblod i årene. Syns dette hørtes litt merkelig ut, men det var det han jeg prata med i Finland sa.

Ulvene i Levi gikk i store hundegårder, med andre hunder. Flokkomunikasjonen var utrolig å observere. De hadde en tydelig rangordning, mye mer enn i de hundegårdene vi har med bare hunder. Når vi slipper alle huskyene på kennelen i Alta er komunikasjonen god, men ikke i nærheten av det den var i Levi. Tror etologiinteresserte ville ha lært utrolig mye av å observere ulvene og ulveblandingene.

De som stod på kjetting var de som hadde 50% ulv eller mindre i seg. Disse hadde en lang kjetting, lengere enn de fleste hundekjørere har til huskyene sine i dag. Men det at de står på kjetting ser jeg ikke på noe problem ettersom de får mye aktivitet. De trenes jo dagelig med spanntrening, og får kilometer i beina.

Grunnen til bitinga vil jeg tro var den måten de komuniserer på.De markerer på en helt annen måte enn de hundene vi er vant med. Forskjellene på deres oppførsel og adferd var stor! Om jeg hadde hatt mulighet til å tilbringe mer tid med disse hundene hadde jeg gjort det! Det er helt utrolig å se og få innpå seg.

Jeg skal ikke bevege meg inn på det etiske aspektet ved denne saken, men vil takke for et meget interesant innlegg, samt flotte bilder.

Edit: Det må iallefall ha vært en flott opplevelse. Hvordan fungerte ulvene/ hybridene som kjørehunder?

Ulvene og hybridene er ikke de beste trekkhundene. De er ikke raske, og kan absolutt ikke måle seg med dagens trekkhunder. De er tyngre og ikke på langt når så smidige. Fordelen med ulvene/hybridene er nok bare det jeg skriver om flokkegenskaper. Det er ikke no tull i rekkene på ett ulvespann! De er sterke da, så de egner seg godt for tung last.

Spennende!

Ang. det med bitingen og at de var skvetne. Min observasjon, mulig jeg tar feil, er at ulv og ulvehybrider har mye tydeligere språk enn våre rene tamhunder, samt at de responderer mye tydeligere til vår påvirkning. Denne skvettenheten er resultat av dette, og dyrene blir ikke like skvetne når de behandles kyndig (dvs av folk som ikke sender ut rare signaler som de aller fleste mennesker i dag gjør). Våre tamhunder er mye mindre følsomme for disse rare signalene, og blir derfor ikke like skvetne. Småbitingen er også en del av deres tydelige språk, de snakker også med tennene. Bitingen er ikke gjort for å skade, men for å markere noe. Ofte tar de hånden din i munnen mens de brummer. Ikke glefsing og biting altså, men en litt uvant markering.

Dette er hva jeg har tenkt rundt dette, det lille jeg har sett av videoer av ulv/ulvekrysninger. Jeg synes det virker utrolig spennende å få studere slike hunder/ulver nærmere!

Dette er det jeg har tenkt også. Markeringsbehovet er høyt, men ikke på hverandre innad i hundegården. Markeringa ble også utført av yngre hunde som ikke var den trygge lederen i flokken. De voksne og dominerende var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Vi gikk fordi en gård med unghunder som var 75%, det var der jeg fikk flenge i fingeren. Det som skjedde der var at jeg satt meg ned på huk ved buret. Jeg så ikke på hundene, og prøvde ikke å være truende på noen måte. Det de gjør er å ta labbene ut gjennom nettingen. Jeg er litt uoppmerksom et øyeblikk, og de fikk røska til seg hånda mi og fikk lurt tenna inn gjennom nettinga. Jeg trakk hånda fort tilbake, men ikke fort nok. Rifta var veldig liten, men det fikk meg til å tenke litt.

Spennende møte var det ihvertfall!

Dette ble litt langt, men det er så spennende! :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan prøve å svare så godt jeg kan om det jeg har lært. Jeg ble litt fasinert av tanken på å bruke ulveblod i huskyer, så jeg har prøvd å undersøke litt.

Jeg skjønner godt tankegangen din. Det er godt det ikke er lov i Norge, men skal prøve å forklare tankegangen bak å avle inn ulv.

Ulven er blitt innblanda i trekkhunder i mange år i Nord-Amerika, også i Nord-Europa. Grunnen til det er nettopp deres flokkegenskaper og tydelige språk. En hundekjører har jo somoftest mange hunder, en stor flokk av huskyer. I dag er det alaskan husky som er det vanligste, og en av grunnene til at de er så poppulære hos hundekjører er også deres gode evner til å fungere i flott. Hunder som grønnlandshund og malamuten har ikke de samme evnene til å fungere godt i en flokk. I en flokk med disse store polarhundene blir det gjerne endel slossing og knuffing hundene imellom. Før så var det disse store polarhundene som var de som ble brukt mest til hundekjøring. Deres trekkegenskaper var veldig viktige grunnet deres styrke, tjukke pels og utholdenhet. Det at hundene var såpass tøffe med hverandre var en stor ulempe og ba på problemer for hundekjørerne. Derfor ble det attraktivt med ulvenblod. Ulven gjorde flokkene trykkere og språket og komunikasjonen mellom dem ble bedre.

Denne gamle kunnskapen om å blande inn ulv var populært også på 70 og 80 tallet, også hundekjørere i Norge og resten av Nord-Europa brukte disse. Dagens trekkhunder kan altså ha ulv i sine linjer, men det ble jo slutt på dette når det kom forbud mot ulveblandinger.

Det vi fikk høre var at ulver var vanlig å blande inn i Finland, og at det var vanskelig å finne trekkhunder uten ulveblod i årene. Syns dette hørtes litt merkelig ut, men det var det han jeg prata med i Finland sa.

Ulvene i Levi gikk i store hundegårder, med andre hunder. Flokkomunikasjonen var utrolig å observere. De hadde en tydelig rangordning, mye mer enn i de hundegårdene vi har med bare hunder. Når vi slipper alle huskyene på kennelen i Alta er komunikasjonen god, men ikke i nærheten av det den var i Levi. Tror etologiinteresserte ville ha lært utrolig mye av å observere ulvene og ulveblandingene.

De som stod på kjetting var de som hadde 50% ulv eller mindre i seg. Disse hadde en lang kjetting, lengere enn de fleste hundekjørere har til huskyene sine i dag. Men det at de står på kjetting ser jeg ikke på noe problem ettersom de får mye aktivitet. De trenes jo dagelig med spanntrening, og får kilometer i beina.

Grunnen til bitinga vil jeg tro var den måten de komuniserer på.De markerer på en helt annen måte enn de hundene vi er vant med. Forskjellene på deres oppførsel og adferd var stor! Om jeg hadde hatt mulighet til å tilbringe mer tid med disse hundene hadde jeg gjort det! Det er helt utrolig å se og få innpå seg.

Ulvene og hybridene er ikke de beste trekkhundene. De er ikke raske, og kan absolutt ikke måle seg med dagens trekkhunder. De er tyngre og ikke på langt når så smidige. Fordelen med ulvene/hybridene er nok bare det jeg skriver om flokkegenskaper. Det er ikke no tull i rekkene på ett ulvespann! De er sterke da, så de egner seg godt for tung last.

Dette er det jeg har tenkt også. Markeringsbehovet er høyt, men ikke på hverandre innad i hundegården. Markeringa ble også utført av yngre hunde som ikke var den trygge lederen i flokken. De voksne og dominerende var mye roligere og greiere å ha med å gjøre. Vi gikk fordi en gård med unghunder som var 75%, det var der jeg fikk flenge i fingeren. Det som skjedde der var at jeg satt meg ned på huk ved buret. Jeg så ikke på hundene, og prøvde ikke å være truende på noen måte. Det de gjør er å ta labbene ut gjennom nettingen. Jeg er litt uoppmerksom et øyeblikk, og de fikk røska til seg hånda mi og fikk lurt tenna inn gjennom nettinga. Jeg trakk hånda fort tilbake, men ikke fort nok. Rifta var veldig liten, men det fikk meg til å tenke litt.

Spennende møte var det ihvertfall!

Dette ble litt langt, men det er så spennende! :ahappy:

JEG har hørt at det å avle inn ulv i trekkhunder ikke er lurt. Fordi man får aldri en ulveblanding til å gi 100 %. De ser rett og slett ikke poenget med å bare "løpe rundt uten mål og mening". Vet noen bruker saarlos og tsu til trekk, men det er jo noe annet. ingen konkurrerer på høyt nivå md tsu eller saarlos heller (så vidt jeg vet)

var innom hjemmesiden til kennelen (http://www.polarspeed.fi ) i følge siden driver de med renrasede siberians, men med ulver på kennelen. Kjøring med renrasede siberian huskys står det. (med "moviewolfs" hva nå det skal bety)

De hundene som det stod var utlånt til løp var rene siberians

ulveblandinger blir som regel sky. trist å ha en skokk med ulvehunder som ikke er sosiale, men som lever i frykt. Og det sies som sagt at de ikke trekker særlig bra heller. Så hva er poenget med slike blandinger??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

JEG har hørt at det å avle inn ulv i trekkhunder ikke er lurt. Fordi man får aldri en ulveblanding til å gi 100 %. De ser rett og slett ikke poenget med å bare "løpe rundt uten mål og mening". Vet noen bruker saarlos og tsu til trekk, men det er jo noe annet. ingen konkurrerer på høyt nivå md tsu eller saarlos heller (så vidt jeg vet)

var innom hjemmesiden til kennelen (http://www.polarspeed.fi ) i følge siden driver de med renrasede siberians, men med ulver på kennelen. Kjøring med renrasede siberian huskys står det. (med "moviewolfs" hva nå det skal bety)

De hundene som det stod var utlånt til løp var rene siberians

ulveblandinger blir som regel sky. trist å ha en skokk med ulvehunder som ikke er sosiale, men som lever i frykt. Og det sies som sagt at de ikke trekker særlig bra heller. Så hva er poenget med slike blandinger??

Om det er bare de reine få siberianene som blir lånt ut til løp skjønner jeg saken mye bedre, men de som de fortalte om blei lånt ut var ihvertfall ulveblandinger. Kan være han kennelmannen bomma.

Moviewolfs betyr at ulvene er blitt lånt ut til å spille i spillefilmer. De kjører med ulver der. Det så vi selv. At de bare reklamerer for siberian husky er veldig rart, for de anonsene som stod i den lokale avisa var at de kjørte med ulver. Han vi prata med kaldte ulvebalndingene huskyer selv om de var 50% ulv. De hadde kun 2 ulv som var reine ulver, men de fleste i kennelen hadde ulveblod.

Du har nok rett i at de ikke er noen gode trekkhunder. Det er det vi fikk høre også. Det var ikke for trekkens skyld de ble innavla, men for flokkadferden. De var gjevnt over riemlig sky ja, men noen (særlig den ene ulven) var veldig kjærlige, men det var fåtallet desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det er bare de reine få siberianene som blir lånt ut til løp skjønner jeg saken mye bedre, men de som de fortalte om blei lånt ut var ihvertfall ulveblandinger. Kan være han kennelmannen bomma.

Moviewolfs betyr at ulvene er blitt lånt ut til å spille i spillefilmer. De kjører med ulver der. Det så vi selv. At de bare reklamerer for siberian husky er veldig rart, for de anonsene som stod i den lokale avisa var at de kjørte med ulver. Han vi prata med kaldte ulvebalndingene huskyer selv om de var 50% ulv. De hadde kun 2 ulv som var reine ulver, men de fleste i kennelen hadde ulveblod.

Du har nok rett i at de ikke er noen gode trekkhunder. Det er det vi fikk høre også. Det var ikke for trekkens skyld de ble innavla, men for flokkadferden. De var gjevnt over riemlig sky ja, men noen (særlig den ene ulven) var veldig kjærlige, men det var fåtallet desverre.

Rart at de trenger ulveblandinger for å få flokkatferd. Siberians er jo kjent for nettopp det gode språket og god evne til flokkliv. Men sikkert spennende å se og hilse på ulver og ulveblandinger ja :ahappy: akkurat det skulle jeg gjerne gjort. så bildene på siden din- fine!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er litt rart når de har SH ja. Skulle gjerne ha snakka med Reijo og hørt med han om hvorfor han har det der. Skulle tro at grunnen til at han har det i dag er turisme. Spennende å se ihvertfall :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...