Gå til innhold
Hundesonen.no

Når man skal passe på andres hunder


ipadda

Recommended Posts

Vi passer jo endel hunder igjennom året. Som oppdretter føler vi at vi må stille opp for valpe kjøperene våre innimellom.

Men nå er jeg egentlig ganske drittlei. På de to årene jeg har vært her, så har vi ikke hatt fri fra andre sine hunder NOEN ferier.

I tillegg er det nesten ingen som betaler for seg. Det er mega sjeldent at de overhodet sender med fôr engang...

Så da kommer spørsmålet. Om dere hadde passet hunder jevnlig (nesten hver ferie) , hadde dere da tatt betaling for det? Dette er folk som aldri hadde passet hund hvis vi hadde spurt om en gjenngjeld på tjenesten..

Virker nesten som folk tror vi egentlig er "pliktet" til å passe hundene - fordi de har kjøpt hund av oss..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Det kommer helt an på. Som oppdretter ville jeg nok passet hunder fra eget oppdrett, men det forutsetter at det passer slik så klart og det hadde nok vært så som så med aktivivsering(kun et minimum). For synes jeg de kan ta med selv med mindre jeg hadde sagt noe annet, det blir jo faktisk en utgift for den som passer og det blir jo feil. Evt dyrlege osv under oppholde skulle de også fått stått for selv, med mindre jeg hadde gjort en grov tabbe. Utover det så hadde jeg nok ikke tatt noe for det, men det kommer kanskje litt an på hvor ofte de kommer og hvor mange som vil ha pass. Har noen kommet til høstferie, juleferie, vinterferie, påskeferie, sommerferie osv så hadde jeg nok vurdert en liten avgift ja, men kanskje litt mindre enn en kennel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså. Jeg mener ikke at vi skal ta like mye som en kennel. Men vi er tross alt ingen kennel, og det koster oss faktisk ekstra i fôr når vi har hunder inne til alle tider som ikke får medsendt fôr.

Problemet er at de fleste tar det som en selvfølge at vi skal passe deres hunder. Det var til og med noen som spurte om vi ikke kunne ha med oss en ekstra hund til World dog show fordi de skulle på ferie akkurat da og hadde "satset" på at vi kunne passe hunden.

Når vi har 12 hunder hjemme selv, så sier det seg egentlig at vi kanskje har nok med de vi har? Om vi i tillegg får inn hunder som jokker på tispene, markerer inne, bjeffer til alle døgnets tider osv, så blir det veldig slitsomt.

Jeg har ikke sovet skikkelig på 5 døgn jeg... fordi vi har en hannhund her som bare skriker, bjeffer, vokter, markerer, osv.

Som oppdretter så plikter du faktisk ikke til å passe hunder i tide og utide. Og det irriterer meg at folk safer på oss, uten å spørre på forhånd om det faktisk passer å ha hunden de ukene i sommerferien osv.

Dere andre som driver oppdrett, tar dere inn hunder i tide og utide?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje du burde sette litt klarere grenser? Det er jo dessverre slik at det er lett og ta snille folk for gitt. Selv om man er oppdretter så er det lov og si til folk at man ikke vil passe uoppdragne og høylytte hunder, eller at de får ta med mat selv eller betale for det foret du bruker i den perioden. Eller at dere skal bort og har nok med deres egne hunder!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ta betalt, såklart.

Da er det en jobb dere gjør - valpekjøperen må betale for tjenesten og det tror jeg ikke noen vil "stusse" på engang. Mine gjør ikke det, og jeg sier klart ifra at jeg passer de så gjerne hvis det passer for meg (prøver å unngå å ha 3 ekstrahunder når man skal på utst. i Danmark, liksom..), og tar betalt for det også.

En kennel koster nå 200-250,- pr døgn, eller?

Tar man ca halvparten føles det ikke såååå ille å sitte med den hunden i alle fall. For korte opphold (en helg i ny og ne) tar jeg ikke noe, da.

Heller ikke hvis jeg maser meg til å få låne med hunden på utstillinger, vil ha den hjemme for å trene den, selvsagt.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og oppdretteren til Blondie har et veldig godt forhold, og er mere venninner å regnes.. Nå har jo Blondie vært forhund, så vi har hatt mye med hverandre å gjøre oppover. Hun er som regel grei å passer Blondie om jeg skal bort, men jeg ville da aldri i livet KREVE dette! :D Passer det ikke, så passer det ikke.. Og för er en selvfølge å sende med, også litt griseører og snacks..Jeg har aldri betalt henne (men har aldri vært borte mange dagene heller) men jeg kjøper med en vinflaske eller noe til henne som takk :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syntes ikke dere skal passe så mange at det blir slitsomt for dere.

Om noen spør en sjelden gang, er det sikkert noe helt annet - enn sånn som nå at dere passer noen i ett sett.

Jeg tror også hundene har det bedre enten på kennel eller hos noen andre, enn hos dere hvis det bare blir problemer og dere ser på passhunden som en møkkabikkje..utifra hva du skrev i akkurat nå tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Selvsagt tar man betalt! Nå er ikke jeg hundeoppdretter, men knainoppdretter, og har da en del feriepass av kaniner solgt fra mitt oppdrett. Har f.eks nå to kaniner her på påskeferie. Men de får ikke benytte seg av dette gratis. Det koster, men ikke like stiv pris som på en kennel/pensjonat. Det er en service jeg yter, det er jo en veldig enkel løsning for kanineierne, men jeg har jo både utgifter på disse kaninene mens de er her, samt at det tar ekstra tid. Så jeg vil ha dekket utgiftene og ha litt for arbeidet.

Det er likevel en service som kjøperne setter pris på, da de vet at kaninene har det bra her, jeg har nok kunnskap til å påse at de har det bra, og de slipper smittefare og risiko det er å sette dyret på et pensjonat de ikke kjenner.

Jeg ville mene det samme når det gjaldt hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg hadde tatt betalt om summen av hundepass ble såpass stor - forutsatt at vi ikke hadde en fungerende "bytteordning" som ga også meg "fri" ca. like ofte som de jeg hjalp.

Man sender med fôr og bæsjeposer osv. Folk blir gjerne frekke hvis man er "for snill" de første gangene, for da tenker de jo at du syns det er helt greit. Så da er det bare å forklare den nye ordningen på en fornuftig måte.

Det går nok bra til slutt! :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tilbød meg å betale da oppdrette passet knøttis en uke for meg. Hun nektet både det og at jeg skulle sende med mat, så da kjøpte jeg noen fine skinnhalsbånd til alle hundene hennes som takk for hjelpa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har snakket en del om dette med oppdretter i det siste.. Hun passer gjerne hunder fra sitt oppdrett så lenge det passer. Og jeg vet at jeg gjerne kan sette Bridie og Gry der om vi skal på reise, men for meg er det da en selvfølge å sende med mat til hundene, og kjøpe et eller annet som takk for hjelpen.

MEN, det må jo selvfølgelig også passe for henne.

Men, så har man jo selvfølgelig de som ikke skjønner at hunden spiser når den ikke er hjemme osv da. Og det er vel fler som har brent seg på dette, og som kanskje ikke helt vil være hyggelig å ta på seg sånn lenger. Men tja, jeg vet ikke jeg.

Det er jo ålreit at en oppdretter kan ta på seg å passe hunden, men man burde jo ikke akkurat se på det som noen selvfølge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppdretter har passet Demi for meg en gang og hun sier hun gjerne kan gjøre det igjen.

Jeg hadde aldri regnet med at oppdretter skulle passe hunden min for meg. Trodde hun hadde nok med sine egne men det er selvfølgelig deilig å sende hunden ett sted man vet den har det godt.

Jeg tilbød meg å betale men det ville hun ikke vite av så jeg sendte med for og kjøpte masse Anton Berg sjokolade fra taxfree'en :aww:

Jeg synes ikke det virker som du RTL synes det er noe ålreit å passe disse hundene du passer så da er det vel greiere å si nei. For hundene sin skyld også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke missforstå meg. Hundene får selvsagt tur - kos - mat og det de trenger selv om jeg ikke akkurat er glad for at de er der.

Men det enkleste for oss, som tross alt noen ganger skal ha hunden her i både 2 og 3 uker, er hvis hunden ikke har så forferdelig mye bagasje med seg. Og at den faktisk kan gå sammen med de andre hundene. Vår flokk er veldig fleksible og har ingen problemer med å ønske en ny hund velkommen, hannhund eller tispe spiller ingen rolle. Men det er klart det blir bråk hvis denne hunden jokker på de andre tispene, ypper seg til det ytterste med hannhundene, plager livet av Lillemor (pleier å være standard..) eller hvis de vokter sånn at hvis et menneske TENKER på å gå utføre gjerdet så er det full alarm.

Jeg sier ikke at våre egne ikke kan finne på å bjeffe, men der kan jeg korrigere, og vett akkurat hvordan jeg skal "ta" de.

Det hjelper liksom lite å si nei, hvis hunden er blottet øre anyway.

Problemet mitt, er at jeg ikke har noe akutt behov for å passe hunder som er så slitsomme at jeg ikke sover på 4-5 dager. Jeg har ikke akutt behov for å tørke piss hele tiden, eller lufte hundene regelmessig når alt vi har å eier er gjort opp til hundene, slik at de skal ha det best mulig. Jeg synes det er slitsomt å feks: måtte ta inn alle hundene, fordi den ene hunden bruker 50 minutter på å drite, fordi hun er vandt til at hvis det regner så kan hun jo drite på en matte i stuen :rolleyes2: Her finnes det ingen dritematte... og hundene SKAL gjøre ifra seg ute, så enkelt er det med den saken, liksom.

Det finnes mange hunder vi gladelig passer på, uten noen form for problemer. Men dette er hunder med oppdragelsen innabords. Som vet at det ikke er lov å gå på do inne, og som ikke har noe markeringsbehov i en flokk hvor den automatisk vil falle nederst i rangstigen.

U see my point?

Vi passer hunder, og vi passer dem gratis. Men det går en grense, liksom :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg passer hunder,noe de fleste her inne sikkert har fått med seg.Det aller viktigste da er at de fungerer sammen med resten av gjengen,krangel i "flokken" gidder jeg ikke.

Går det ikke greit på første forsøk får de ikke komme tilbake,alle som er her har med egen mat.Da er det minst mulighet for at eier får tilbake en hund med diare,jeg spør alltid om det er noe de IKKE tåler av hundegodis.

De jeg har ekstra jobb med(markerer inne,kan ikke være alene uten meg,osv.)tar jeg hundre kroner døgnet for... Det synes eierne det er verdt,og for flere av eierne kommer tilvenning til katt som et stort pluss :):P

Hundene som er her lever sammen med oss hele døgnet,er så klart med på tur og sover på soverommet.

Gjenpass spør jeg aldri om...sette bort fem katter kommer liksom ikke på tale :rolleyes2:

Nå er jeg ikke oppdretter av noe som helst da :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Then you let these people know. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske forbanna om noen hadde sagt ja til å passe hunden min, men kaller den en møkkabikkje over et forum. Man skal ikke ta på seg mer ansvar enn man selv klarer å takle.

Nå var det vel egentlig ikke det tråden handlet om. Jeg lurte på om det var frekkt å kreve litt i betaling for å passe - når det blir opp til flere ganger i året?

Jeg har heller aldri snakket spesifikt om en hund, men nevner dilemmaer som gjør at vi ønsker å ta oss litt betalt for jobben vi tross alt gjør :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Then you let these people know. Jeg tror faktisk jeg hadde blitt ganske forbanna om noen hadde sagt ja til å passe hunden min, men kaller den en møkkabikkje over et forum. Man skal ikke ta på seg mer ansvar enn man selv klarer å takle.

What she said...

Jeg har selv passet hund som jeg etterhvert syns var mer pes enn glede - og måtte til slutt si nei da de spurte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å betale for fôringsutgifter er da en selvfølge i min verden. Enten ved at man sender med mat til hundene, eller man betaler litt og den som passer hundene fôrer fra eget "lager".

Selv om man har drettet opp hundene, og stiller opp for valpekjøpere, så trenger dere ikke å sponse oppholdet med fôr etc.

I tillegg synes jeg dere burde vært litt mer ærlig ovenfor enkelte av valpeeieren. Om hundene irriterer dere såpass, så ville jeg som hundeeier ville vite dette, slik at jeg kunne ha funnet noen andre som kunne ha passet den faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå var det vel egentlig ikke det tråden handlet om. Jeg lurte på om det var frekkt å kreve litt i betaling for å passe - når det blir opp til flere ganger i året?

Jeg har heller aldri snakket spesifikt om en hund, men nevner dilemmaer som gjør at vi ønsker å ta oss litt betalt for jobben vi tross alt gjør

Tror egentlig du besvarte spørsmålet ditt selv, jeg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor takker dere ja da? Jeg hadde reagert veldig om noen som passet mine hunder egentlig ikke ville, men gikk og irriterte seg over meg. Oppdretteren min har passet Tia en gang, dersom de hadde hatt mange hunder inne da og Tia bare hadde vært til stress, så hadde jeg hatt lyst til å få vite det slik at jeg kunne hatt hunden min et annet sted. Jeg vil heller ikke være et irritasjonsmoment :rolleyes2: Jeg har heller ikke alltid gitt penger for pass, men tatt med gave og tilbytt pass tilbake og mulighet til å gjengjelde tjenesten. Fôr sender jeg selvsagt med, men det hender faktisk at man glemmer slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke spurt oppdretter om dette, da det blir for langt unna til at det fungerer (Skåne). Jeg ville selvsakt sendt med fôr og annet nødvendig.

Tilbydt meg å betale, hvis ikke de vil ha, så kjøpe med en gave og tilby pass igjen :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg en passefamilie til Gubben. De ønsker selv å ha en hund på besøk innimellom, og far i huset er godt vant med amstaffer og kunne ikke tenkt seg annen rase. Bla derfor har de ikke egen hund. Jeg betaler de ikke, men sender alltid med mer enn nok fôr og godis. De voksne får en flaske vin i ny og ne og barna får jule- og bursdagsgave av meg. Kun èn gang har jeg spurt de om de kan passe Gubben, ellers tar de kontakt når de vil ha ham.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lurer på om jeg kan sammenligne dere med oppdretteren til Aynï, jeg.. bortsett fra at hun faktisk driver et hundepensjonat da, så det blir jo litt annerledes. Slik hun gjør det i alle fall: hunder som er på fôr passes gratis. Hunder som er solgt, må betale, men de betaler endel mindre enn pensjonathunder. Fôrverthunder bor inne (i all hovedsak i alle fall), andre hunder bor i pensjonatet. Problemet hennes har vel vært at fôrverthunder (som hun har ganske mange av) bare blir "dumpet" hos henne, og at de tror hun er villig til å ta imot de i hytt og pine; ergo litt samme problem som dere. I tillegg tar de heller ikke alltid med seg fôr. Løsningen: prøv å forklar, prøv å si hvordan hunden har det (den trives nok ikke når den står og hyler sånn, eller føler behov for å forsvare ting ovenfor såpass mange andre hunder, dette bør eier skjønne), begrens ting: si fra når dere ikke kan, når det passer dårlig, når de gir beskjed for seint osv. Jeg kan tenke meg at som oppdretter av såpass mange hunder, så blir det mange å passe, og dere har jo ikke engang en kennel å avlaste dere med dersom det skulle bli for ille.. Og så en siste ting som kanskje er minst like viktig: gi beskjed om dette skriftlig til nye valpekjøpere! :rolleyes2: Skriv det på en hyggelig måte selvsagt, at dere kan være behjelpelige med pass, men at de må avtale dette i god tid, ta med mat, osv, og kanskje at det bør være i mer "krisesituasjoner"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...