Gå til innhold
Hundesonen.no

spøkelser


Flipp

Recommended Posts

Skrevet

Vi bor i et hus fra 1850, på en gård med røtter fra før svartedøden, og her spøker det. "alle" som er innom her merker det. for eksempel en gang ungene lekte veldig voldsomt og ikke ville gi seg når jeg ba dem så plutselig skvatt de fra hverandre med sjokkerte utrop: mamma, det var noen som kløp! Resten av kvelden satt Peik og stirret inn i kroken der guttene ble kløpet...

Og ofte kan vi se hundene eller kattene sitte og følge noe med øynene som vi ikke ser, logre litt eller brått legge seg som om de får en kommando.

-jeg har forøvrig en venninne som bor tilsvarende til som oss, der har de hørt strenge rop av "NEI!" fra andre etasje når bikkjene maser, og bikkjene som brått tier stille...

Er det noen flere som bor i hus der det bor folk som ikke er synlig, og hvordan reagerer bikkjene deres?

bikkjene mine virker som om de trives med det...

Skrevet

Hjelpes :wub: Jeg hadde flytta fortere enn svint :whistle:

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Skrevet

Kjempespennende synes jeg! Og det virker ikke som om "spøkelsene" har negative energier så da er det vel ikke så ille. Og jeg tror dyr kan se andre ting vi ikke ser, helt klart. Og det er nok derfor de reagerer som de gjør :whistle:

Men å hele tiden ha "folk" i huset er litt småekkelt å tenke på må jeg innrømme. Hehehe..

Skrevet

hvorfor det? er ingen negative energier på gården, det bare bor "litt mange" her... Vi har en gammel dame som passer på hestene ute på låven også, de dukker opp med fletter i manen i ny og ne, dekken blir tatt av, (og da er det snakk om at den mest nervøse hesten som på den tiden bare jeg klarte å skifte dekken på hadde på et fleecedekken under et annet dekken, og jeg gikk og tenkte på at jeg burde ta det av, men var skrekkelig forkjølet og gruet med til å gå ut, da jeg kom ut lå dekkenet på bakken, hesten hadde på seg det ytterste dekkenet, med alle spenner lukket, og her er 1,5 km til nærmeste nabo...)

Jeg trives med våre usynlige samboere, de passer på dyr og mennesker her!

Men er det ingen som har noe annet å si enn hjelp?

Kjente en gang en litt merkelig men veldig sjarmerende cavalier. Han "så" et eller annet på soverommet til X'n flere ganger, men jeg så aldri noenting. Han var litt skvetten av seg og ikke den tøffeste hunden i gata, så reaksjonen passet igrunn veldig godt til han. Ellers har jeg ingen sånne opplevelser, men veldig spennende å lese om dine! :whistle:

Skrevet

Har merka at Ask av og til kan sitte helt i ro og følge noe med øynene, men her i huset spøker det ikke... Så vidt jeg vet da... :whistle: Men litt ekkelt er det jo, og litt spennende!

Ei venninne av meg var en gang ute og gikk tur med hunden sin, og gikk innom en gammel husmannsplass, hvor huset er åpent for alle. Det sies at det spøker der. Da de skulle gå inn, stritta bikkja i mot, og nekta å bli med inn. Gjett om de var raske og gå derifra da...

Skrevet

husker forøvrig et hus på en campingplass vi var på da jeg var liten, der var det et hus med veldig mange negative energier. Der var det punkter i stuen der flere hunder nektet å gå. både min hund og hunden til venninnen min gik rundt det området...

Det var litt ekkelt.

Og der gikk dører og vinduer opp og igjen på egenhånd. Slike steder liker jeg ikke. Mye bedre å bo her, med bare hyggelige samboere!

Skrevet

Bodde i kjellern på en gammel sveitservilla jeg - der var det "noe mer". Hendte Aro kjefta på spøkelser jeg ikke hørte - og Abby hadde en periode at hver gang vi kom inn fra tur så løp hun bjeffende ned i stua. :whistle: Men stort sett så lot de seg ikke affisere av ting som ikke eksistere ramlet i gulvet, musikken som skrudde seg av og på og skygger i speilet. Men jeg brydde meg aldri noe særlig om det, så har nok mye med det å gjøre.

Skrevet

På tur her om dagen gikk vi forbi en plass hvor noen hadde lagt ned roser og et brev. Hera rygget unna og sto på god avstand mens jeg kikket på brevet. Hun pleier vanligvis å være nysgjerrig, men det kan jo være at hun var skeptisk til alle blomstene :whistle:

Et par dager senere fikk jeg vite at ei jente hadde tatt livet av seg der.... veldig tragisk.

Jeg sier ikke at det kan ha spøket der, men når noe så fælt har skjedd tror jeg det kan være vonde energier igjen der som følsomme dyr kjenner. Spesielt også siden det ikke var så lenge siden det skjedde.

Skrevet

Dette var spennende! Jeg elsker gamle hus, og misunner deg det huset du har fra 1850. Håper jeg får meg et gammelt, koselig hus en gang.

Og det at det "er noen der" synes jeg er interessant, og spennende. Godt du ikke føler det ubehagelig. Det virker som om dere kan være der sammen i harmoni alle sammen, hvem de nå er :whistle:

Skrevet

I leiligheten hvor jeg bor går det igjen en person eller to. Er kun vennlige sjeler hos meg også :whistle:

Hundene reagerer så som så, de kan ligge i sofaen og spesielt Frida (valpen min) snur seg ikke over dønn på rygg før noen tar henne på magen.. men så plutselig kan hun rulle seg rundt og lage koselyder som om noen står og tar på henne. Boris derimot er mer skeptisk.

Jeg har en mellomgang mellom kjøkkenet og stuen, hvor jeg har ett speil. Her har jeg opplevd å kjenne at noen tar meg på skulderen. Ikke ekkelt, bare ett "bekreftende" trykk og varme. Skal nevnes at dette er ett av Frida sine favorittsteder å sove på også.

Så mine hunder reagerer forskjellig, den ene er mer skeptisk enn den andre. Men så er det jo også to forskjellige som går igjen, er det de vi tror det er så er den ene dyrevennlig og den andre mener at dyr hører til ute.

Har også opplevd at jeg har funnet lange grå hår også sittemerker i sofaen.

Skrevet

Hmm, jeg har nok ikke opplevd noe merkelig med dyrene tror jeg. Og vet ikke helt hvordan jeg ville reagert om det viste seg at det spøkte rundt meg.

Er litt usikker nå da. Om det er noe HER i huset :whistle: men det har nok en naturlig forklaring tenker jeg. Det er bare det at den ene matskåla til kattene er søkk vekk. Metallskål, så ingen har spist den :D

Der jeg bodde før trodde jeg en periode at det spøkte. At tidligere eier gikk igjen. Buffy kunne stå midt på gulvet, bare se ut i lufta og knurre stygt til NOE.

Første gangen det skjedde kastet jeg meg i bilen og reiste :D Ja, jeg er pysete jeg.

Andre gangen det skjedde hadde jeg typen på besøk, da stakk vi begge to :D Men tredje gangen innså jeg at jeg ikke kunne rømme på denne måten, så jeg begynte å se ut av vinduene med lommelykt....

Der stod det to elger under 1 meter fra stuevindu mitt. Det var nok DEM Buffy hadde knurret på tenker jeg :wub:

Ellers mistenker jeg at Buffy har vist seg hos meg et par ganger etter hennes død.. Eller, for meg engang, og for Bridie engang. Bridie fikk iallefall IKKE lov å ligge på hennes sted i leiligheten min! Hun la seg ned, og spratt opp igjen som om noen skulle bitt henne flere ganger. Til hun flyttet seg vekk fra Buffy sin plass... Da fikk hun ligge i fred.

Ellers har jeg vel ikke opplevd noe som kan ha med spøkelser å gjøre. Annet enn spøkelsene på funksjonsanalysen! :) Buffy likte ikke dem :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Men hva gjør man om det ikke går? Og hvor lenge prøver man å få det til å funke? 
    • Det er veldig individuelt. Jeg har aldri hatt noe problem med hundene og sjelden kattene, men tok til oss en voksen omplasseringskatt som gikk etter hundene og angrep dem, han ble levert tilbake. Har tatt til meg både kattunger og voksene katter, men aldri prøvd med "ikke kattevante" voksene hunder. Har hatt Sheltie (gjeterhund) og aldri hatt noe problem, men har du hund med høyere gjeterinstinkter kan det bli problemer.  Noen ganger går det sånn også. Passhund (Jämthund) og ny ungkatt.  
    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...