Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som rømmer hvis vi åpner ytterdøra!


ramonama

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en islandsk fårehund på 3 år. Vi bor i landlige omgivelser og slipper våre to hunder ut.

Shira på 3 år har en tendens til å springe i 120 ut av ytterdøra når vi åpner den, bjeffer og løper. Dette gjør hun hver gang. Før vi kjøpte henne sprang hun og mange andre hunder i en stor innhenging og bjeffa slik som de ville. Da hun kom til oss 4 mnd var det også sauer i innhenging i nabohuset som hun rømte og jaga. Kan noe av dette være årsaken til at hun blir vill når vi slipper henne ut? Hvordan kan vi trene på dette?

Har nå begynt å trene klikkertrening og innkalling. Vi trener med langline og uten. Da rømmer hun ikke, så lenge hun ikke legger merke til rådyr eller noe.

Skal vi trene med langline når vi slipper henne ut døra? Hun springer ganske fort, og har mange ganger fått en kraftig sleng i nakken når båndet bremser farten.

Noen tips?:icon_confused:

Skrevet

Hvis hun springer så fort ut i bånd og halsbånd som du sier, ville jeg ihvertfall tatt på henne en sele sånn at hun ikke feilbelaster nakken til skade pga ivrigheret :icon_confused:

Skrevet

Kan det hjelpe å lære hunden at den ikke får gå ut av døren før den har fått klarsignal? Mine må sitte og bli, og får ikke gå ut av hverken ytterdør eller bilen før de har fått beskjed. Den ene av de var verdensmester i å hive seg ut døra med en gang den ble åpnet, og dette har hjulpet 100% på han. Han har skjønt at han må vente. Måten jeg gjorde det på var å ikke åpne døren før de satt, så åpnet jeg døren, og prøvde de å gå ut lukket jeg bare døren, og de skjønte poenget etter bare ett par repetisjoner. Kanskje du kan få noen tips i denne videoen også http://www.youtube.com/user/pamelamarxsen#p/u/19/ZQLEdnztAFw :icon_confused:

Skrevet

Hej!

Jag har själv haft det problemet med min hund som är en 2årig chow chow hanne.

Han har inte alltid bott hos mig, i sitt tidigare hem fick han lov att göra precis som han ville vilket gav mig en hel del att öva honom i.

Så fort ytterdörren öppnades så pressade han sig fram och hoppade iväg :angry:

Det jag gjort för att försöka träna bort det är för det första; Inte låta honom gå ut före mig, han måste vänta tills jag säger varsågod. Men då har jag honom i koppel. Så går jag med honom på en promenad, springer och leker så att han får utlopp för sin energi. Det gör att när vi kommer tillbaks hem igen är han ganska trött :angry: DÅ är det perfekt att öva.

Då gör jag samma sak som när jag ska ut, jag går in först och han får komma in när jag säger varsågod. Men jag stänger inte dörren, låter dörren stå öppen. Så tar jag av honom halsbandet och låtsas som ingenting ;) Är lugn och gör upp en bild i huvudet hur jag vill att Leo ska göra :icon_confused: Då blir det ofta så. Så när Leo lägger sig ner å slappar av, först brukar han lägga sig precis vid dörröppningen och titta ut. Men sen när han tröttnar och lägger sig någon annanstans då går jag och stänger dörren.

Det har funkat bra för mig, hoppas att det funkar för dig också :) Tror nyckeln är att träna på det när hunden är lugn och har fått vara ute och rasa av sig först så att man inte har en sånn här: :wub: som står och trycker vid dörren hihi. Lycka till :angry:

Skrevet

Her kan det kanskje være på sin plass at du går først ut døra med hunden i bånd bak deg? Også får du heller slippe henne løs/i langline når du/dere er kommet ut. Kan også være greit og vente med og gå igjennom døra til hun er rolig. da belønner du rolig adferd istede for stress/oppspilthet og det er større sjanse for at hun tar med seg litt av denne roen ut :icon_confused:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • For meg er det ingenting galt i å lage en ny rase i og for seg, så lenge det gjøres fornuftig, men hvorfor noen vil velge en langhåret, krøllete hund som potensielt har underull er for meg uforståelig. I tillegg har man jo utfordringer som at det sjelden er individer fra "øverste hylle" som.brukes i avl, selv om de har individer som kanskje er fri selv mtp helse osv, så betyr det ikke at linjene de kommer fra og den totale genetiske pakken de nedarver videre til sine avkom er gode. Det er veldig få med puddel eller retriever som vil selge til doodle oppdrettere eller låne ut hannhund til avl. Så bare der blir det jo vanskelig å opprette en sunn og frisk genpool med nøye utvalgte individer kontra individer som er andre sortering eller fra oppdrettere som tar lett på avl. Men hovedproblemet tror jeg nok er som simira nevnte at det er så mange løgner og lovnader som rett og slett lurer folk. Særlig mtp at dette var et legitimt prosjekt som ble skrinlagt fordi de faktisk ikke greide å nå målene sine.  Men om dere vil ha røytefri hund, hvorfor ser dere da på blanding som definitivt kan røyte? Er det golden/labrador feks i opprinnelsen så kan det i aller høyeste grad komme hunder med underull.  Ulla røyter av. Og ull som røyter av kombinert med krællepels som ikke røyter av er en perfekt oppskrift på floker og problemer.    Personlig ser jeg ikke hva man skal få fra en doodle som man ikke kan få i en renraset hunderase annet enn potensielle problemer. Og det sier jeg til tross for at jeg også er helt enig i at mange som avler rasehunder innenfor nkk og raseklubbens retningslinjer absolutt ikke nødvendigvis gjør en særlig god jobb.. forskjellen er at det er enklere å finne statistikk og informasjon, ikke bare på individ, men på hele linjer i bredde også. Samt at egenskaper, både mentalt og fysisk (som feks pels og væremåte) er langt mer forutsigbart. 
    • Jeg har hørt begge deler om cobberdog angående gemytt. Og nå er det en stund siden jeg drev aktivt med hund, men de instruktørene jeg kjenner (jeg drev aktivt med hundesport, var selv dommer, og gikk mye kurs) hadde mange doodler inne med mye problemadferd. Husk også at de du ofte møter ute og kan hilse på er de søte og greie - de som er et mareritt å ha med ut og rundt går ofte turer på tider og steder der det er mindre folk og hunder. Slik ser du rett og slett ikke de mest problematiske. Det er sant at flere av vannhundrasene har hatt sine problemer. Lagotto er nok den jeg i hovedsak ville droppet pga. det, jeg har tilogmed hatt en oppdretter som advarte meg mot å skaffe det på den tiden. Med de andre varierer det, men hvis man er nøye med oppdretter så ville jeg ikke vært så bekymret. Jeg er selv veldig tilhenger av puddel, og det er mye bra der ute! Hva er grunnen til at du ikke vurderer f.eks. cocker spaniel? Den er absolutt ikke røytefri, men det vil jeg si også er det eneste som ikke matcher de samme kriteriene som cobberdogen. De har jo også sine helseproblemer, så man må være nøye på linjer, men det er jo en mulighet man ikke har på cobberdogen, og de genene finnes jo der også.
    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...